Geir Hongrø

Alder:
  RSS

Om Geir

Sosialdemokrat og sekulær humanist. Kompromissløs motstander av alle former for fremmedskepsis og alle former for politisk og religiøs ekstremisme.

Følgere

Kronikk/leserinnlegg vs..reportasjer

Publisert rundt 1 år siden

Del fjaksen i kurs i kildekritikk/lkildehåndtering. Til bruk for enkelte i kommentarfeltene. Fordi de trenger det, og fordi de ikke hører på råd om å finne igjen samfunnsfagsboka fra skolen og slå det opp der.

I dagens lille kurs i kildehåndtering er vi idag kommet til forskjellen på kommentar og reportasje, siden mange sliter med å forstå forskjellen.

Vi starter med en kommentar, eller et leserinnlegg. En kommentar er i sin natur en subjektiv meningsytring. Selv om det KAN være fagfolk som rett og slett korrigerer feiloppfatninger (evt. innsendere som sprer propaganda og fake news) vil en kronikk som oftest ikke utgjøre seg for å være fakta, men meninger.

Hvem sine meninger? Dersom kronikken er skrevet av en av avisas egne ansatte, for ikke å si merket med "Leder", kan man regne med at det er avisas egne meninger. Men en kronikk kan også være et leserinnlegg som gir uttrykk for meninger avisa ikke står inne for, og i noen tilfeller også virkelighetsoppfatninger avisa absolutt ikke står inne for. En avis kan allikevel dele et leserinnlegg den selv er uenig i på Facebooksiden sin, enten fordi det er godt skrevet eller tett og slett for å generere klikk og $$$$.

Så er det en reportasje da. Med mindre avisen har en klart definert politisk slagside vil en reportasje ha som mål å få frem fakta på en så objektiv måte som mulig. Dersom det dreier seg om kontroversielle emner vil avisen ha et mål om å presentere flere syn, i hvert fall med mindre de eneste som er uenige er åpenbare tullinger. Om de f.eks. presenterer en politikers syn er det naturlig å hente inn en politiker fra andre siden til å presentere motsatt syn.  

Selv om reportasjer har som mål å være objektive og presentere fakta kan vinklingen allikevel være inspirert av journalistens - eller deskens - syn. Jo mer opptatt et medium er av å ha en "alternativ" politisk vinkling, jo mindre objektivt vil det mediet vinkle sine saker. Det gjelder alle politiske fløyer.


Så det er altså forskjellen. Mange sliter med å se den.

Gå til innlegget

Begrepene sionisme og antisemittisme brukes mye av mange i Midt-Østen-debatten, men av og til får man en følelse av at de som bruker dem bruker dem mest for å slå den motsatte parten i hodet med, uten egentlig å forstå hva det innebærer.

Dette innlegget kommer trolig til å provosere noen av de mest ytterliggående på begge sider, jeg kommer nemlig til å skrive ting her som både de mest fanatiske palestinavennene og de mest fanatiske israelvennene vil ha problemer med å akseptere siden det rokker ved hele deres ståsted, men jeg mener det er viktig å nyansere. Her skal jeg derfor se litt på hva disse tingene egentlig er, hva som er hva og ikke, og i hvilken grad noe kan være problematisk også dersom det ikke nødvendigvis passer inn i båsen. 

Jeg kunne startet med antisemittisme, men starter for ordens skyld å starte med sionismebegrepet. Ifølge Store Norske Leksikon er sionismen en ideologi som handler om det jødiske folks ønske om å vende tilbake til Israel. Moderne sionisme oppsto på slutten av 1800-tallet som et svar på økende antisemittisme i Europa og et ønske om Israel som en trygg havn. 

Til å begynne med jobbet sionismen faktisk i samarbeid med muslimene som styrte landet. I motsetning til hva enkelte kanskje måtte tro var det nemlig mindre antisemittisme blant muslimer den gangen enn blant europeere, og de følte seg derfor tryggere i Palestina-regionen, som var deres opprinnelige hjemland, enn i Europa.  

Da det Osmanske riket gikk i oppløsning tidlig i 1. verdenskrig ble landet okkupert av britene og franskmennene. Akkurat Palestina ble besittet av britene, som begynte å snakke om å tilby landet som et hjemland for jødene. Det var nok ikke bare edle motiver for dette. Antisemittismen sto stadig sterkt i Europa, og det var mange antisemitter som tenkte som så at å gi jødene Israel kunne være en grei måte å bli kvitt dem på - selv Hitler vurderte faktisk å støtte dette i en periode før han fant ut at "Endlösung" måtte til. Men det ble nå i hvert fall nevnt som en mulighet uten at så mye skjedde. 

I kjølvannet av dette oppsto nok også en oppsplitting av sionister som fremdeles forvirrer mange "antisionister". Mens sionister flest jobbet diplomatisk for å oppnå sitt ønske om et Israel var det nemlig noen mer aggressive sionister som fant ut at de ville benytte seg av terror og voldelig kamp for å oppnå sitt mål. Disse terroristene, Irgun, startet senere Likud som er dagens regjeringsparti i Israel, og som altså står for en ganske aggressiv og ekspansiv form for sionisme uten at det er riktig om man tror den formen er den eneste sionismen.

Hva er så antisemittisme? I hovedsak retter antisemittismen seg mot jøder som folk, og kritikk mot Israel eller Israels oppførsel kan faktisk ikke under noen som helst omstendighet kalles antisemittisme. Blant en del av de mest fanatiske Israel-supporterne fremstilles det av og til slik at hvis man ikke støtter Israels myndigheters versjon av hva som skal til av brutalitet og okkupasjon for å sikre landets trygghet så er man antisemitt. Det er naturligvis en misbruk av begrepet, og bidrar til å utvanne det. Antisemittisme retter seg mot jøder som folk, ikke mot Israel som stat. Og selv motstand mot sionismen som ideologi er strengt tatt ikke antisemittisme uavhengig av om den evt. retter seg mot de aller fleste jøder i verden i praksis. 

Men er det da umulig å se for seg at noe er antisemittisme med mindre man generelt går til angrep på jøder som folk? Ikke helst, og jeg mener det er særlig to eksempler på det motsatte. Det ene er den såkalte Christian Identity-retningen, som baserer seg på en snurrig idè om at dagens jøder er "falske" og at de ekte jødene er utvandret og idag bor i Nord-Europa, altså at vi "ariere" er Guds utvalgte folk og de egentlige jødene, som idag har konvertert til kristendommen i henhold til Guds vilje.  Dette er en ganske sær retning, og jeg synes derfor den andre formen for kamuflert antisemittisme er viktigere å bruke plass på:

Dette handler om folk som fastslår at de er antisionister, ikke antisemitter, men som i realiteten tror på de samme konspirasjonsteoriene om "sionister" som om jøder. Dvs. at verden i skjult styres av et ond og sammensverget nettverk av sionister (ofte skrevet med z - "zionister") som bedriver masse kokkelimonke og søker makt, særlig i bankvesenet, media, farmasiindustrien og Hollywood. Denne formen for konspirasjonsteorier om "zionister" er så lik gamle konspirasjonsteorier om jøder, kjent bl.a. fra Sions Vises Protokoller, har så mange likhetstrekk med antisemittismen at selv om de ikke angriper jøder som folk direkte så må det faktisk betraktes som antisemittisme. 

Et element av antisemittisme er det nok også i den grad man gjør jøder utenfor Israel ansvarlige for Israels overgrep. Dette er nok dessverre utbredt blant en del muslimer, men det må legges til at på samme måte er også islamofobi utbredt blant jøder. Altså et hat mellom folk som kanskje har mer med en pågående konflikt å gjøre enn med dypereliggende rasistiske fordommer, men som allikevel får preg av rasisme (rasismebegrepet her brukt i en moderne forstand, slik Cora Alexa Døving og Sindre Bangstad definerer det i sin "Hva er Rasisme?"), slik kanskje også nordmenns tildels irasjonelle hat mot tyskere som folk på 40-50-tallet nok kunne ha. 

Men sånn bort sett fra dette mener jeg ikke at antisionisme som sådan kan kalles antisemittisme, fordi det ikke rammer jøder som folk. Allikevel er det problematisk, og det skal jeg gjøre litt rede for her. Sionismen handler jo i realiteten om jødenes rett til å ha sitt eget land, og slik det ble gjort i 1948 så er det faktisk relativt internasjonal anerkjennelse for at det landet er Israel. Man kan ha en diskusjon om hva slags grenser det landet skal ha og hva slags metoder Israel har rett til å bruke for å forsvare de grensene, men det som faktisk ble gjort i 1948 ligger såpass fast at det ikke lar seg reversere idag. 

Så vil antisionistene bemerke at sionismen er jo i praksis å anse som en rasistisk apartheidideologi. Dette fordi jødisk kultur og religion er gitt en helt spesiell rolle i Israel, og fordi jøder har spesielle privilegier når det gjelder innvandring til landet som andre folkeslag ikke har.  
`
Dette er litt riktig og litt feil. Litt riktig fordi, jo, de har faktisk et poeng. Det ville ikke sett noe særlig ålreit ut hvis f.eks. såkalte etniske nordmenn hadde blitt gitt liknende rettigheter i den norske grunnloven. Samtidig er det jo et faktum at når alle naboene er muslimer så skal det ikke veldig stor fantasi for å tenke seg at det skal relativt lite til at om ikke jøder har spesielle rettigheter så vil etter hvert muslimer komme i flertall, og da vil faktisk ikke lenger Israel være jødisk. Dessuten er en viktig forskjell mellom Sør-Afrika under Apartheidregimet og Israel under sionismen at religiøse minoriteter i Israel har faktisk borgerrettigheter og stemmerett. Både muslimer og kristne bosatt i Israel har borgerrettigheter med full stemmerett og ytringsfrihet. Det hadde ikke de svarte (som til og med var i overveldende flertall) i Sør-Afrika. 

Når jeg nå har nevnt det vil sikkert noen trekke frem de okkuperte områdene, som idag er i et vakuum der Israel nekter å anerkjenne dem som selvstendige stater men samtidig heller ikke betrakter innbyggerne som israelske borgere. Derfor mener jeg nok at de som sammenlikner med apartheidregimet har et poeng om man begrenser seg til kun de okkuperte områdene. I tillegg er det jo en kjensgjerning at det ene regjeringspartiet Yisrael Beitenu også ønsker å innføre apartheidliknende lover i det ordinære Israel, noe de heldigvis ikke får flertall for. 
 

Men hva betyr da egentlig det å være imot sionisme? Jo, det betyr i praksis at man ikke ønsker at jødene skal ha et eget land. Man ønsker fremdeles at jødene skal leve som en spredt minoritet rundt omkring, uten noe eget land som er deres. 
Man kan diskutere om det som ble gjort i 1948 (og for den saks skyld 1916) var noe lurt. Selv heller jeg veldig i retning av at det kanskje ikke var det, og at ting kanskje ville vært bedre om man f.eks. hadde gitt jødene en del av det da okkuperte Tyskland etter 1945. Men det som ble gjort ble nå gjort, og om man kunne diskutere det den gangen begynner det å bli i overkant lenge siden det ble gjort til at man kan gjøre om på det nå. Jødene har rett til Israel, de har rett til et sionistisk Israel, og anerkjennelsen og aksepten av det er faktisk en viktig nøkkel til fred i regionen.  

I tillegg kan det være verdt å merke seg at er man imot sionisme så er man i realiteten imot noe som et temmelig overveldende flertall av dagens jøder identifiserer seg med og støtter. Joda, det finnes noen få jøder som ikke er sionister. Noen få ortodokse som fremdeles venter på Messias, og kanskje en og annen radikal amerikaner og europeer av jødisk opprinnelse som har sett seg så lei på Israels overgrep at de rett og slett avviser hele idèen om Israel. Men disse er veldig få i det store og det hele. Angriper man sionister som sådan skal man være klar over at man angriper de aller, aller, aller flest jøder. 

Så hva er egentlig konklusjonene? Jeg har vært innom mye her, så jeg skal bare forsøksvis konkludere i noen strekpunkter

- Kritikk mot Israel og Israels politikk er aldri i seg selv antisemittisme, men om man begynner å bebreide jøder andre steder i verden for hva Israel gjør, da nærmer det seg faktisk det

- Antisemittisme handler som hovedregel om hat og konspirasjonsteorier om jøder som folk, men dersom man tillegger "zionister" de samme negative egenskapene og konspirasjonsteoriene som man tradisjonelt har tillagt jøder må man også kunne definere det som en form for antisemittisme. 

- Antisionisme er i og for seg ikke antisemittisme, men om man blankt avfeier sionismen som sådan skal man være klar over at man både avskyr de aller fleste jøders ideologi, og at man dessuten nekter jødene rett til å ha sitt eget land. Det er ikke helt greit det heller.

- Feil har muligens blitt begått opp gjennom historien, men det er grenser for hvor lenge man kan påpeke de feilene som en begrunnelse for å gjøre om noe som har vært en realitet lenge. Ergo er det for sent å være imot Israels rett til eksistens som en jødisk stat - man får nøye seg med å diskutere grensene og adferden.

Forhåpentligvis litt balansert, men samtidig sikkert egnet til å provosere de mest kompromissløse på begge sider. Vel bekomme....

Gå til innlegget

Debattips for konspirasjonsteoretikere

Publisert nesten 7 år siden

Å være konspirasjonsteoretiker er ikke enkelt på nett. Du vil sannsynligvis bli beskyldt for å være ekstremist, psykisk syk, ha paranoide vrangforestillinger og det som verre er. Men du vet jo at du har rett. Her er derfor noen debattips.

Vær eksklusiv

Husk at du tilhører en liten eksklusiv gruppe som har sett lyset. Alle andre er bare en saueflokk som dilter etter det de blir fortalt, og som er naive og totalt mangler kritisk sans.

Husk: Du har alltid rett.

Uansett hvor gode argumenter motparten har så er det uinteressant. For det er jo du som har rett. Og det vil helt sikkert komme for en dag. En vakker dag vil alle innse at det faktisk var sant at øgler fra Mars styrer jorda i all hemmelighet og forgifter alle meningsmotstandere mens de skaper den ene katastrofen eller den andre gjennom falsk-flagg-operasjoner. Det er bare et tidsspørsmål. All fornuft taler kanskje imot, men fornuften er naiv, og det er du som vet sannheten.

Avvis meningsmotstandernes kilder

Dine meningsmotstandere vil sannsynligvis vise til anerkjente forskere eller medier når de møter dine argumenter. Men dette kan enkelt å greit avvises, ettersom mainstreammedia og forskningen jo er en del av den store konspirasjonen, og derfor ikke har noen verdi som kilder

Avvis autoritet

Det å være autoritet betyr at man er en del av makten, og er man en del av makten vil man ha interesse av å skjule hva som virkelig foregår. Alle autoriteter av alle slag er en del av den store konspirasjonen, derfor kan man trygt avvise alle autoriteter. Man må gjerne ha skryte på seg å ha "studert", men da fortrinnsvis på nettet. Studerer man ved et anerkjent lærested vil man nemlig ha blitt utsatt for en hjernevaskingsprosess av eliten.

Spør, ikke svar

Om du antyder at akkurat det du tror er sant vil du fort få det samme forklaringsproblemet som dem som dilter etter makta. Nekt derfor konsekvent for at du mener eller tror noe som helst. Kall deg "sannhetssøker" uten å være hundre prosent sikker på noe som helst annet enn at alt vi blir fortalt er løgn. Sammenlikn gjerne deg selv med Sokrates, om han roterer i grava er isåfall irrelevant.

Finn din rolle og markér noen grenser. Husk offerrollen

Fordi om du nekter for at Al Qaida sto bak 11. september eller er brennsikker på at vaksiner ikke virker og kun er lureri fra Big Pharma, så betyr det naturligvis ikke nødvendigvis at du tror verden styres av øgler eller at Holocaust ikke fant sted. Vær meget indignert når noen sammenlikner dine konspirasjonsteorier med andres konspirasjonsteorier. For dine teorier er jo sanne og viktige, og det er for all del bare avsporing fra de som ikke liker fokus på makta å sette deg i bås med de andre.

"Don't Mention The Jews!"

Inspirert av "Don't mention the war" fra "Fawlty Towers". Joda, visst er jødene noen fæle, maktsyke og sleipe folk som jobber for verdensherredømme i all hemmelighet. Det står jo i Sions Vises Protokoller, så da  det jo være sant.
MEN.... Det er ikke stuerent å si denslags p.g.a. 2. verdenskrig. Kall dem derfor "zionister" i stedet, og trekk gjerne frem noen få jøder som ikke er "zionister" mens det også er en del som ikke er jøder som er "zionister". På den måten får du pakket inn ditt hat mot jøder slik at du slipper brunskvetting. Tror du.

Kjenn Youtube University og bloggosfæren

Nærmest en hvilken som helst slags konspirasjonsteori kan underbygges med ett eller annet som en eller annen har skrevet på nett. Følg med på samfunnskritiske bloggere av alle slag, såfremt de ikke har noen relevant faglig ekspertise med mainstreampreg, og bruk videoer fra Youtube som bekreftelse på det du hevder

Windows Moviemaker er din venn

Finnes det ingen linker som bekrefter dine teorier på nettet så lag en slik link selv. Med Windows Moviemaker kan hvem som helst la presumtivt troverdige "videobevis" på en hvilken som helst påstand. Og legger man den ut på Youtube har man jo plutselig et bevis. Evt. kan du skrive en artikkel i din egen blogg og linke til den som "dokumentasjon", det er vanlig blant konspirasjonsteoretikere på nett.

Ekstremister i alle land: Foren eder!

Nei, du trenger ikke å være enig i at alle "negre" er apekatter, at alle "kuffar" fortjener å dø av selvmordsbomber eller at verden trenger en blodig revolusjon og Proletariatets diktatur for at arbeiderne skal få eierskap over produksjonsmidlene. Men ekstremister er enige med deg om én ting, og det er at de folkevalgte er nazister og fascister og diktatorer som ikke har noen som helst rett til å utøve makt. Dere har alle hatet mot myndighetene til felles, og det er mange "liker" på Facebook å hente fra folk som deler det hatet uten nødvendigvis å dele så mange andre mål med dere. Husk at Jens Stoltenbergs og Barrack Obamas fiender kan være dine venner.

Følger du disse tipsene så vil det gå deg godt, og du vil oppleve at folk er enige med deg. Folk flest? Ånei, Eliten? Så absolutt ikke? Men, konspirasjonsteoretikere og andre ekstremister vil trykke deg til sitt bryst. Og det er vel viktigst?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
21 dager siden / 5509 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
19 dager siden / 3738 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
21 dager siden / 1327 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1217 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
6 dager siden / 1169 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
16 dager siden / 1080 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
5 dager siden / 1077 visninger
Den eneste du skal og kan omvende, er deg selv
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 999 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere