Geir Arne Solum

Alder: 45
  RSS

Om Geir Arne

Sokneprest i Skånland, Nord-Hålogaland

Følgere

Eier ikke gravfersbyråene skam?

Publisert 3 måneder siden

På NRK-radio i morges, 22.2.19, på radioandaktens plass, handlet det om dyre gravferder og om såkalte «enklere løsninger» som flere byråer nå tilbyr for å gjøre gravferdene billigere.

Det er selvfølgelig flott at bransjen selv tar grep for å redusere utgiftene ved gravferd, for disse kostnadene har sannelig virkelig tatt av.

Men om det er rett slik som NRK legger det fram, må noen virkelig si i fra at her er det total mangel på edruelighet i gravferdsbyråenes grådighet!

Minneordene. 

To konkrete muligheter for en enklere og dermed billigere løsning på gravferd var ifølge NRK en seremoni uten minneord og/eller uten musikk – eller eventuelt helt uten seremoni.

Minneordene i en kirkelig gravferd er det jeg som prest som forbereder og holder – og jeg og alle mine kolleger gjør det selvfølgelig uten ekstrakostnader for de etterlatte. Jeg håper virkelig ikke det finnes gravferdsbyråer som tar seg betalt for at jeg holder minneord! På dette punktet tror jeg likevel det må være NRK som har misforstått og gitt saken en uriktig vinkling.

Det samme med musikken. Kirkens dyktige musikere har også sin lønn og det er en del av jobben deres å spille i begravelser. Gravferdsbyråene kan selvsagt ikke ta seg betalt for dette!

Uten seremoni. 

Eller helt uten seremoni? Igjen – den kirkelige seremonien er det kirkens folk som tar seg av. At gravferdsbyråene setter en femsifret prislapp på seremonien er ikke noe annet enn skammelig. Rett nok har de noen økte utgifter på transport av kista siden den skal innom kirka, og det går med to-tre arbeidstimer ekstra. Men de må kunne vise litt edruelighet. Og når det er over 10.000,- å spare ved å droppe kirka, så blir det helt helt feil.

Gå til innlegget

Vår mørke, vestlige påskefeiring?

Publisert rundt 1 år siden

I sin ingress til reportasjen om ortodoks påskefeiring (28/3) hevder VLs Erling Rimehaug at vår vestlige påskefeiring er "mørk, preget av kors, blod og død, av synd og soning." Hvor i all verden feirer Rimehaug egentlig påske?

Om Rimehaugs påsketradisjon er å gå bare på langfredagsgudstjeneste - og aldri på påskedag, kan jeg selvsagt skjønne at han har fått dette inntrykket. Jeg regner imidlertid med at Rimehaug er bedre kjent med norsk påskefeiring enn som så. Hvor har han så dette fra - at vi norske kristne er noen hengehoder som graver oss ned i langfredagens mørke og aldri kommer ordentlig fram til oppstandelsens glede?

Dette er likevel ikke noen ny påstand, jeg har hørt den før i litt forskjellig innpakning. Men er den sann? Er det noen som kjenner seg igjen? Mørk påskefeiring???

I morgen skal jeg holde langfredagsgudstjeneste. Og ja, der blir det både kors, blod og død. Og synd og soning. Men det stopper jo ikke der. Påskefeiringens høydepunkt er så klart oppstandelsen. Da får gleden bryte fram av mørket. Slik Gud skapte Lyset den første skapelsesdag, lar Lyset bryte fram fra mørket, slik bryter Verdens Lys, Jesus Kristus, mørkets og dødens makt denne første dag i uken.

I de kirkene jeg er prest, så blir det i hvert fall påskefest. Både 1. og 2. påskedag. Og det blir tydelig påskefeiring med mye glede i hvert fall enda to søndager. Og jeg kan ikke tenke meg at det er så veldig annerledes i verken andre menigheter i DnK eller i frikirkesamfunnene.

Å hevde at vestlig påskefeiring er mørk, må være skivebom!

Gå til innlegget

Urimelig om prester og kjøregodtgjørelse

Publisert rundt 3 år siden

For de fleste byprester vil departementets nye ordning knapt bety noe som helst, men når du har tre, fem eller kanskje over 20 mil til den aktuelle kirken, må alle og enhver skjønne at dette er urimelig.

I noen timer trodde jeg helt ærlig at Vårt Land hadde trykket aprilspøken sin noen dager for tidlig når de fredag 18. mars skriver om prester som mister deler av sin kjøregodtgjørelse. Men det er altså tilfellet – departementet har funnet ut at for å gi prestene mer like vilkår i forhold til andre arbeidstakere, må det strammes inn.

Vi skal ikke lenger få godtgjørelse når vi kjører til dagens første oppdrag, og heller ikke hjem fra det siste. (Og en skal heller ikke regne arbeidstid.) Med andre ord blir det for eksempel ingen kjøregodtgjørelse til søndagens gudstjeneste uansett avstand.

For det første så gir en slik ny ordning utslag som blir fullstendig urimelig for oss prester i distriktet. For de fleste byprester vil det knapt bety noe som helst, men når du har tre, fem eller kanskje over 20 mil til den aktuelle­ kirken, må alle og enhver skjønne at dette er urimelig.

Prestene er nå ansatt med hele prostiet­ som tjenestedistrikt. Det betyr­ at enhver prest kan påregne å bli satt til å gjøre tjeneste hvor som helst i prostiet­ ved behov.

Vi har altså hele prostiet som oppmøtested og må nå forvente at vi skal kjøre med egen privatbil 40-50 mil (på samme dag!) uten å få en krone i kjøregodtgjørelse, samt at vi bare kan regne om lag to timer som arbeidstid mens vi i virkeligheten har vært borte hele dagen, ja, kanskje 10-12 timer enkelte­ steder i Finnmark.

Og kostgodtgjørelse kan en selvfølgelig­ ikke kreve – for en har jo bare vært på jobb i to timer … Forklar det den som kan.

For det andre er argumentasjonen til departementet helt bak mål. De forklarer det som en følge av at boplikten er tatt bort. Men det har etter min mening absolutt ingenting med saken å gjøre. Det er mange år siden det ble presisert at reisegodtgjørelse ikke gis fra boligen, men fra kontoret/oppmøtested, selv om det var boplikt og enkelte således fikk en ufrivillig lang jobbreise. Prestens kontor må selvsagt være utgangspunktet for reisegodtgjørelsen – boplikt eller ikke.

Det andre argumentet til departe-
mentet er virkelig håpløst. «Ved at prestenes arbeidssituasjon nå blir mer lik det som gjelder for andre arbeidstakere­, er det også grunnlag for å endre …»

Men da må jeg spørre: Hvilke andre­ arbeidsgrupper har arbeidsområder på størrelse med våre prosti – og forventes å bruke privatbil til et utall ulike frammøtesteder uten å få kjøregodtgjørelse?

For noen dreier det seg om mange tusen kilometer i året. Jeg lurer virkelig på hvilke andre­ arbeidstakere­ departementet her sikter­ til. Det blir for eksempel litt underlig når presten nå blir den eneste tilsatte i kirken som ikke får kjøregodt-
gjørelse til gudstjeneste, mens kantor og kirketjener får det med største selvfølgelighet.

Nå står det riktignok at arbeids-
giver kan gi reisetilskudd utover hoved-
bestemmelsen, men denne vil i så fall være skattepliktig, og vil en arbeidsgiver i en presset økonomisk situasjon være sjenerøs med dette om han ikke må? Og reisen vil fortsatt være å anse som fritid og gir heller ingen kostgodtgjørelse.

Nei, her må departementet tenke seg om en gang til. Hvis formålet er å spare penger fordi vi kjører for mye, så gi oss heller noen retningslinjer for hvordan vi skal begrense kjøringen. Men sånn som departementet nå legger fram den nye ordningen, henger det faktisk ikke på greip!

Først publisert i Vårt Land 22.3.2016

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
5 dager siden / 4744 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
16 dager siden / 4730 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
5 dager siden / 2474 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
21 dager siden / 2294 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
19 dager siden / 1771 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
6 dager siden / 1706 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
18 dager siden / 1494 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
11 dager siden / 1323 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
10 dager siden / 1287 visninger
Kristne som lar seg bruke
av
Vårt Land
6 dager siden / 1113 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere