Jostein Sandsmark

Alder: 83
  RSS

Om Jostein

Pensjonert adjunkt på Geilo. Les først debattsidene i VL og Dagen.
Fødd 1936

Følgere

Homolegning - medfødt?

Publisert rundt 15 timer siden

I den pågåande debatten i media om det skal vera lov å driva reorienteringsterapi blir det meint og sagt mykje underleg. 

Annette Trettebergstuen er den fremste til å hevda at slik terapi er forkasteleg og viser til alle ulykkelege som slit med å finna sin kjønnslege identitet – og som i møte med eit slikt tiltak – tek det drastiske steget: Gjer sjølvmord.

Med  dette som bakteppe er det underleg at ho – i den nyutgjevne boka si ivrar for at fleire må koma ut or skapet og «velja» homofili – all den tid dei homofile seiest å vera ei undertrykt gruppe!

Det verkar også inkonsekvent at ungar heilt nede på barnesteget skal leita etter sin legning, etter som den skal vera fastlagd frå fødselen av, og ein ikkje kan endra sin «medfødde legning».

Men homofili er visst ikkje medfødt likevel – viser det seg. Sjølv etter fleire tiår med intens leiting har ingen funne noko gen som tyder på at legningen er innbakt i eins kroppslege habitus. Homofilidragninga må ha kome til på eit seinare tidspunkt etter miljøpåverknad.

Psykoanalysen, hjå oss representert ved Johs Irgens Strømme og Henry Andersen har i ulike publikasjonar og ved terapipraksis kome fram til ein plausibel grunn og forklaring på utviklinga av homofili. I boka KUNSTEN Å LEVE (1985) gjer dei greie for korleis draumane våre avdekkar psykoiden (undermedvitet) – dei gøymde og lite tilgjengelege prosessane som  rører seg djupt nede i menneskesinnet. Men denne kunnskapen ser ut til å vera   tidd i hel –  fordi det ikkje passar med homofilaktivistane sin agenda og forklaring.

Kort referert frå terapien hans skjer prosessen i psyken vår – i draumane våre,  ein kommunikasjon mellom sinn og sans - at vårt sjelsliv blir avdekka dersom me greier å tolka meldingane. Då kan ein bli fri tankevanskar, nevroser og sjelelege villfaringar og plager.

Eit døme på Strømmes tyding av draumar er han som har sex med ein samkjønna – og det var tilfredsstillande og positivt utløysande. Vedkomande vaknar opp og lurer på om han er homofil/lesbisk.  Men tolkingsbodskapen er noko heilt anna – sitat frå boka:

  «Homoseksualitet oppstår når for eksempel  en mann har dårlig kontakt med sine mannlige egenskaper. Han er kanskje både unnselig og usikker, noe som skaper sjelelige spenninger og gjør ham ulykkelig. Men psykoiden prøver å bryte ned hemningene som gjør ham slik, og sender ut sitt direktiv:  Få tak i mannen og elsk ham. Symbolikken er enkel: Kast all usikkerhet over bord, gi pokker, vær deg selv – trygg og god.  Men hva gjør vedkommende dersom han ikke forstår billedspråket? Han tar direktivet bokstavelig og går ut og finner en annen mann han kan elske. Resultatet kaller vi homoseksualitet.

   Psykoidens krav til den homoseksuelle mann er: Søk mannen i deg selv. Kravet til den lesbiske kvinne er det samme: Søk kvinnen i deg selv. Men den homoseksuelle forstår ikke dette og leter etter en mann eller en annen kvinne. Homoseksualitet blir således et surrogat for det vi alle søker: Kjærlighet til oss selv.

  Ofte begynner  homoseksualitet med mistolkninger og drømmer. En kvinne drømmer kanskje at hun elsker en annen kvinne og har stor glede av det. Når hun våkner, tror hun at det er et tegn på at hun er lesbisk. De fleste av mine elever har homoseksuelle drømmer eller tanker i løpet av undervisningen, og felles for dem alle er at de skammer seg over det. Jeg føler det gjerne som en milepæl blir passert når en elev tør komme med en homoseksuell drøm eller forteller at han er redd for at han er homoseksuell, eller for å bli det. ……..

   Det er hverken «stygt» eller «galt» å være homoseksuell. Homoseksualitet er et biopositivt krav fra psykoiden, men kravet tas bokstavelig. Homoseksualitet er altså ingen sykdom – den har ikke biologiske årsaker. Dersom den homoseksuelle forstår symbolikken, vil trangen til seksuell omgang med eget kjønn bli svakere og etter hvert forsvinne».   ………..

 Vedrørande reorienteringsterapi skriv Strømme: «På samme måte som heteroseksuelle har de homoseksuelle stor nytte av sin seksualitet, og det er derfor få som aktivt prøver å fri seg fra den. Gjennom sin seksualitet holder den homofile angsten i sjakk, får avspenning og gir seg selv kjærlighet. Men det er vanligvis lett å få en vellykket biopsykologisk undervisning med en homoseksuell som ønsker å bli heteroseksuell. Vanligvis har vedkommende ikke vanskeligheter med å forstå at trangen til å elske sitt eget kjønn bare er symbolsk for kravet om å elske seg selv.»

 Det er forståeleg at denne kunnskapen er halden nede når han passar så dårleg med homoaktivistane sin agenda. Nå er det PRIDE som er in. Det skal liksom vera så stort å vera homofil. Det er både ein ressurs og eit talent. Anita Bekkemellem sa i si tid at det var synd at bygdene vart tappa for talenta sine når dei homofile måtte søkja til større miljø for å leva ut sin legning.

Men kva er så stort med å ha ein uvanleg seksualitet? Var det ikkje like rimeleg at eg som heterofil går i tog og utbasunerer min gode og heilt nødvendige seksuelle legning? Det er noko som ikkje rimar her.


Gå til innlegget

Einøygd syn om «Palestina»

Publisert 1 dag siden

Det var eit svært einøygd syn Anndi L. Jakobsen gjer seg til talskvinne for i innlegget «Okkupasjonen som endrar landet» i Vårt Land den 5. november. Påstandane om israelsk valdsferd mot palestinarane er ikkje truverdig dokumenterte,  - og oftast når slik valdsferd vert granska, syner det seg at israelarane var i sin gode rett og hadde lovleg grunn når stygge motaksjonar vert iverksette.

Jakobsen nemner at for to år sidan vart ei brannbombe kasta inn i eit hus og fire personar vart drepne. Ille. Men kva med alle dei hundretals ballongar lasta med faklar og brannbomber som daglegdags vert sleppte inn over Sør-Israel i vestavinden og har sett fyr på tusenvis av mål med beiteland og uhausta åkrar? Og alle dei hundretals av livsfarlege rakettar som er skotne ut frå Gaza inn over Israel – med både dødsoffer og store materielle skadar?

Jakobsen nemner to gonger «Palestina» som om det var ein stat med det namnet. Men det er ei tendensiøs forfalsking – for det finst ingen stat som heiter Palestina. Derimot skjer desse hendingane i Judea, innanfor grensene til den internasjonalt aksepterte staten Israel, – og Judea har vore namnet i tusenvis av år, - og som betyr «landet åt jødane».

«- i eit Jerusalem som det nesten ikkje er kristne att», skriv Jakobsen. Heilt usant. Tvert om. Jerusalem og Israel er einaste områda der kristne i er i aukande tal – og den einaste plassen i Midtausten der kristne er trygge.

Gå til innlegget

Kunsten å leve

Publisert 16 dager siden

I disse dager er det å finne seg selv, – bli en bevisst person med integritet, - en personlighet en kan vedstå seg og kunne leve med – å bli klar over sin egen kjønnsidentitet, – er noe mange unge og noen voksne strever hardt med.

For noen er strevet så intenst at det går på livet løs, – det vitner sosiale medier om, og allmenne medier er oppfylt av.

Derfor er det underlig at en ytterst aktuell og lettfattelig bok om dette temaet skulle være helt bortglemt.  Boken heter Kunsten å leve  og er nettopp så omfattende og enkel som tittelen  anviser.

Stoffet –  tankene bak tekstene – stammer fra dr. Johs Irgens Strømme  - den første praktiserende psykoterapeut i Norge – og er ført i pennen av hans elev og medarbeider Henry Andersen.

Boken er en innføring i psykoanalysens ide og begrepsverden og en nøkkel til løsning på mange av de nervøse psykosomatiske lidelser som folk – unge og eldre – strever med.

Spesielt legger en merke til en årsak til homoseksualitet som jeg aldri har funnet omtalt noe annet sted. Den er så plausibel og enkel at en kan undres over at den ikke er blitt funnet og gjort kjent i vår tid med all den forskning og leting som er gjort på dette området.

Boken vil være et funn for alle unge som er i identitetskrise, - for ungdomsledere som er i kontakt med unge mennesker på søk etter seg selv, sin identitet, sitt jeg, – og for mange voksne som lider av manglende fred og sinnsro, -  til å finne en sunn sjelsbalanse.

Gå til innlegget

KVINNAS PLASS?

Publisert 28 dager siden

I frå stunda då to livsfrø sameinast og blir eitt har dette gryande menneskevesenet ein sterk ibuande trong etter liv og vokster – til å bli fullbore og fødd inn i verda.

I ein augneblink møter ei morscelle ei farscelle og blir eit foster.

Frå då av viser det nye livsfrøet ein livsvilje som synleggjer seg ved ein stadig vokster, og stilar mot ein fødsel ut or sitt vokstermiljø – ein nøye tilpassa voksterarena – i ei liv-mor midt inne i kvinnekroppen.

Men også etter at livslina – navlestrengen – er broten er fosteret heilt avhengig av morsorganismen og morsomsorga. Næringsproduksjonen og opptaket er nøye styrt av hormoner og instinkt. Alt kan vera til hinder for ein sunn og trygg yngelutvikling; – det er ørlite som skal til for å skipla den gode, sunne og normale framvoksteren frå foster til fullbore barn  - til nyfødd  - til vaksent individ frikopla frå morsomsorg og eit oppvekstmiljø i form av ein heim.

Men i dei fleste tilfelle går alt etter naturens orden – tilmed i det ville dyreriket der alt må skje etter naturgivne instinkt og styringsmekanismer.

«Liverts under» er eit mykje bruka uttrykk, og det er verkeleg litt av eit under at alt går vel;  ja, det er eit mirakel i samsvar med ei oppskrift som å ha sitt opphav utanfor menneskeleg fatteevne og medverknad.

Kva er kvinnas rolle og posisjon i denne prosessen, dette livsunderet? Det er HOVUDROLLA, som gjer at om alle involverte personar og miljøfaktorar sviktar eller uteblir, kan likevel morsindividet bera fram fosteret, føda det til verda, næra og verna avkommet mot alle dei farar og ulykker som kan oppstå og ala barnet opp i eit utviklande heim-miljø til eit fullvakse menneske – ein frittståande person med eigen integritet.

At dette er det største og viktigaste oppdraget som kan gjevast på jord må vel vera innlysande. Difor vil alle framstøytar som nedvurderer denne rolla vera usanne – grunna på falske føresetnader. Og husmorrolla, - karakterisert som eit tilbakesteg, - ei nedvurdert verksemd, - «eit tilbake til kjøkenbenken» - vera ytterst falsk.

Alle heimbyggjande aktivitetar er grunnleggjande verdfulle og naudsynte for ein sunn framvokster av det nye livet, den nye generasjonen. Feministane sine åtak på og nedvurdering av kvinnekjønnsrollene er misforstått og øydeleggjande  - og eit døme på sanninga i ordtaket: «Kvinne er kvinne verst».

Dei ideologiske kreftene som promoterer at alle kvinner skal ut i arbeid –«bort frå kjøkenbenken», er på villspor og til skade for samfunnet.

Er ein open for verknaden, som etter kvart blir synlege av denne politikken, er det mykje å finna: Menneske med ein ulykkeleg barndom, med mentale handikap, med rusproblem, identitetsproblem og psykiske kasus.

Med alt dette som bakteppe er vår abortpraksis meir enn underleg. Her skal det vera heilt greitt og tilrådeleg av mange grunnar å tyna den livsfrukt som er i mogning. Om det kan seiast å vera umenneskeleg, så er det i alle fall ikkje dyrisk. Det finst ikkje parallellar frå dyreriket der mordyret prøver å drepa sitt eige avkom. Tvert om. I heile dyreverda er det stadig døme på eit yngelvern som er både rørande og forunderleg. Med livet som innsats fostrar og vernar dyr og fuglar sitt avkom og ofrar seg heilt for yngelet.

Laksen forlet sitt gode liv i storhavet og søkjer seg tilbake til si klekkings-elv tusen mil borte. Han sluttar å ta seg næring, finn seg ein make og døyr etter å ha gytt og sikra framveksten av ein ny generasjon.

Etter at knelarhannen har nådd sitt livs høgdepunkt og får høve til å para seg med ei hoe – et ho han opp for å få protein i seg til å leggja levedyktige egg.

Eit kvinneleg tilbaketog til  «kjøkenbenken» og ei oppgradering av den forkjetra  husmorrolla i heimen – den mest krevjande, givande og viktige i samfunnet – ville vera eit langt steg framover.

La oss ikkje støtta politiske fraksjonar og parti som har ein slik agenda.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere