Jostein Sandsmark

Alder: 82
  RSS

Om Jostein

Pensjonert adjunkt på Geilo. Les først debattsidene i VL og Dagen.
Fødd 1936

Følgere

Selvvalgt død- selvvalgt abort

Publisert 4 dager siden

Krf har tidligere tatt avstand fra regjeringssamarbeid med Frp på grunn av partiets menneskesyn - som kan gå inn for selvvalgt dødshjelp.

Men hva er mest umenneskelig  -  å ta en selvvalgt død – eller ta livet av sitt eget avkom?

Ved aktiv dødshjelp er det snakk om å avslutte eget liv – kanskje et langt liv som er blitt trøblete, smertefullt og meningsløst og til bry for omgivelsene.

Kan tåles. 

Ved fosteravliving i tråd med abortloven - som Krf har levd med i tiår og sluttet å kjempe mot – der et friskt, nærslektet menneskebarn med hele livet og alle mulighetene foran seg skal bli drept – det kan tåles!

Ved dødshjelp er subjekt og objekt i handlingen stort sett samme individ. Her kan en med rette snakke om et «selv».  Ved «selvbestemt abort» derimot blir det andre selvet, fjernet og destruert uten å ha kommet til orde.

Her er det ett selv som har overkjørt det andre (+ det tredje: far til barnet).

Faren burde også være involvert;  han som har bidratt med halvparten av fosterets genmateriale. 

For sent. 

Kvinners rett til å "bestemme over egen kropp"  burde ha gjort seg gjeldende før det ble snakk om det andre og tredje selvet i saken. Nå er det for sent.

Kan aktiv dødshjelp være uttrykk for et dårligere menneskesyn en det som kommer til syne ved praktiseringen av gjeldende abortlov?  Når det er ett «selv» som brutalt overkjøres – et forsvarsløst, sårbart individ av nærmeste slekt – et lite menneskebarn som skulle ha hele livet foran seg  -  en stor og verdifull ressurs – byggesteinen i samfunnet!

 Ligger Krf’s menneskesyn på et annet nivå enn Frp's?

Gå til innlegget

Forkynnande retorikk

Publisert 12 dager siden

Bibeltruskap og bibelforståing

Eg vil lansera eit nytt begrep: Forkynnande retorikk. Det kan vera med å byggja ned motsetnadane mellom bibellesarar som vil vera bibeltru – og som kjem i konflikt med andre som vil det same, - men som kjem til ein heilt annan slutning.

Forkynnande retorikk går på å kunna skilja ut det som skal takast bokstaveleg og det som er uttrykt i bilettale – i metaforar og aforismer som er meint til oppvakning, omvending og oppbygging.

Uttrykk som «logande sverd», «vreides vin», «evig eld», «røyk som stig opp i all æve» - er ikkje meir bokstaveleg meint enn at den «evige» svovelelden over Sodoma er slokna for fleire tusen år sidan, og at den «usløkkjande» helveteselden i Hinnoms dal har brent ut for lenge sidan.

Skal me ta ordet i Op 14,10: «… han skal drikka av Guds vreidesvin,  som er skjenkt ublanda i hans harmes skål »  bokstaveleg?   Ser me for oss at Gud svingar opp med karaffel og flaske og skjenkjer i glasskåler eller stettglas til kvar og ein som har hatt dyrets merke på seg? Neppe. Men kvifor må me ta resten av utsegna bokstaveleg når det står: «Røyken frå pinsla deira stig opp i all æve, og dei har ikkje ro natt eller dag…».   Spesielt når me veit at det ikkje skal vera natt og dag lenger, - etter at tida er endt?

 «Logande sverd» . - Hadde denne teksten vore skriven i dag, ville vel meir tidsmessige våpen blitt nemnt: «Knatrande Kalashnikov» og  kulesprutande maskingevær?

Og når endetidsskildringane omtalar «eldsjøen» som det mest definitive utslettingsmiddelet, så er det vel meir rimeleg å tru at Gud vil bruka ei moderne og tidsmessig hydrogenbombe der alt liv og stoff fordampar i eit einaste lysglimt?

«Så lenge det er tid» er eit bibelsk uttrykk som fortel oss at ein gong er det slutt på netter- og dagetal. Like fullt står metaforen «natt og dag»  like attmed ordet: «Det skal ikkje vera dag og natt lenger – for Gud skal vera lys…»

Etter Den Siste Dag er dei sæle gått inn til Paradis i dei Evige Salar til eit liv i Guds nærleik. Dei usæle er gått inn i det Evige Mørker til eit Inkjetilvere som var før alt vart skapt.  Til den totale utsletting.

Me som lever nå, i Tidsdimensjonen, har ikkje termar for tidløyse  og den nye dimensjonen:  Æva. Men då må me ikkje setja namn på den nye «tida» - og bruka utgådde termar som: «Ei lang tid som aldri tek slutt».  Det blir berre misvisande og fører til villfaring. Og det er det som har skjedd.

Me flokar det heile til med ikkje å skilja mellom Tida og Æva, tidsdimensjonen og Guds dimensjon/evigheita, - straff og evig pine, – ei heller er me flinke til å skilja mellom «forkynnande retorikk»: - preiker og åtvaringar/ forkynning med bruk av gjengse fyndord, ordspel  og sterke overdrivingar som «bjelke i auga» -  og bokstaveleg, konkret skildring av ting og tilhøve.

Dette gjer seg gjeldande ikkje minst når det omhandler Jesu liding. Straffa for vår vantru og avvising av Gud er ikkje fysisk pine knytt til eld og svovel, men ei mental/åndeleg kvide. 

Paulus definerer det så klårt i det lite påakta ordet i 2. Tess 1,9: «Straffa deira skal vera ei evig fortaping borte frå Herrens åsyn og frå hans herlegdom og makt.»

 Ikkje eitt ord om fysisk pine og helvetes eld. Og det klåre dømet er Jesu eiga lidingssoge: Han klagar seg i døds-angsten i Getsemane, før Golgata,-  men seier ingenting for gjennomspikra hender og føter på krossen.  Det han ynkar seg over då, er den same straffa som sidan skal henda alle dei ugudelege:  Å bli skild frå Gud og hans nærvere.  

Jesus sette ord på det med klageropet:  «Min Gud, min Gud kvifor har du forlate meg!».  Det var det ulidelege, – helvetet.

 

Gå til innlegget

Populisme = demokrati

Publisert rundt 2 måneder siden

Vårt Lands innlegg "Kongens oppfordring"

Vårt Lands innlegg «Kongens oppfordring»  avdekkar ei tenkning og haldning som det er grunn til å setja spørsmålsteikn ved.

VL får seg til å seia: «Nå skal vi ikke tillegge våre politiske motstandere dårligere egenskaper enn vi har selv ………… den framvoksende populismen har som fremste virkemiddel å skape motsetninger mellom grupper».  (fordi dei utfordrar det etablerte – den styrande eliten, byråkratane - til ei endring av sin ufolkelege politikk?)

«Populist» er ein av dei verste merkelappane ein kan hengja på sin politiske meiningsmotstandar. Men ved å koma med ei slik utsegn plasserer ein seg i ein lite tiltalande posisjon. For når ein brukar populisme som skjellsord eller nedsetjande karakteristikk av personar eller folkegruppper  - fordømer ein seg sjølv  - eller syner at ein ikkje forstår kva ordet betyr.

Wikipedia definerer: Populister uttrykker mistillit til det eksisterende politiske system eller den politiske eliten – og lovpriser «folk flest» sin sunne fornuft».

Denne fana stiller eg meg så gjerne under, for dette er ekte demokrati.

Historisk er det populistane som har endra politikken til det betre.

Eit uttrykk for populisme er Sveits tradisjon med folkeavstemmingar.  Spør folket!

Store Norske Leksikon nemner andre karakteristikkar: «Populistene er for en bærekraftig miljøpolitikk – er i mot byråkratisering og sentralisering»

Er ikkje dette ein flott attest å få – og Senterpartiet sitt heiderlege varemerke?

Kva står i motsetnad til populisme?

Elitisme, byråkrati, globalisme – materialisert ved dei minst demokratiske politiske systema me har over oss: EU og FN. Ingen av dei uttrykkjer og fremjar folkemeiningane.  

 EU er to gonger avvist i folkeavstemming her hjå oss. Og den logringa for EU og FN som dei styrande i Noreg har praktisert i alle år er ei udemokratisk, ufolkeleg snik-EU-fisering som ingen ekte demokrat  kan vera bekjent av.

Gå til innlegget

Mest leste

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere