Jostein Sandsmark

Alder: 84
  RSS

Om Jostein

Pensjonert adjunkt på Geilo. Les først debattsidene i VL og Dagen.
Fødd 1936

Følgere

- Er biskop Kari Veiteberg kristen?

Publisert 11 dager siden

I VL av 19.6. har Halvor Moxnes ein utførleg kommentar til ordskiftet mellom biskop Kari Veiteberg og Espen Ottosen på podkast.Debattleiar frå VL spør direkte: «Vurderer du Kari Veiteberg som kristen?»Halvor Moxnes problematiserer og forkastar Ottosen 7-ledda, dobbeltkommuniserande svar og er ikkje nøgd med noko anna enn: «Ja, sjølvsagt».

Eg vil dra fram to bibelord som set ord på kven som er kristen eller ei ikkje, kven som blir frelst, - eller går fortapt.

1 Kor 3,12 – 15: «Om nokon byggjer på denne grunnvollen (Jesus Kristus) med gull, sølv – tre eller halm, - skal det prøvast i eld. Om verket brenn opp, må han lida tapet. Sjølv skal han verta frelst, men så som gjennom eld.»

Her er det rom for mykje dårleg teologi, range meiningar og mykje uforstand, men sjølv skal personen bli frelst -  som gjennom ein reinsande eld.

2 Peters brev 2,1 -  blir sjeldan teke fram i forkynning og debatt, og det er skjønleg kvifor. Peter skriv om falske profetar som fører rang lære - og mange vil dra kjensel på slike i dag. Han syner til Sodoma og Gomorra med si seksuelle åtferd og kallar det «kjøtslyst» og «used». Er det nokon som ikkje ser slik praksis i dag, - og at sjelehyrdingar støttar slikt?  Domen for dette er som for Sodoma: Fortaping.


Gå til innlegget

Jesu pine

Publisert 3 måneder siden

Helvete oppstår der Gud ikke er.

Jesu fysiske pine med pisking og korsfestelse var ikke annerledes og verre enn det som har skjedd på jorden til alle tider, - inkvisisjonen, Holocaust, Kinas forfølging av kristne etc.

Men den psykiske smerte, den mentale lidelse som Jesus hele tiden var utsatt for er umulig å måle. Han ble avvist, baksnakket, hånet og mistrodd. Det toppet seg i Getsemane der han kastet seg langflat i grusen i dødsangst. Stresset var så intens at svetten dryppet som blodsdråper på jorden. I sin menneskelighet kunne han ikke vite hvordan det ville gå, -  og han ba inderlig å slippe å tømme smertens beger – men underordnet sin Faders vilje og plan. Gud sa nei, og det var ikke til å bære. Da måtte Gud sende en engel til han for å styrke ham så han overlevde og kunne fullføre verket.

Men verst var det på Golgata da han fikk smake Helvetes gru: Å bli Gudsforlatt. Han ble utestengt fra sin Fars nærvær  – og ropte i ulidelig smerte og angst: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Da hadde han nådd bunnen, lidd helvetes kval for vår skyld. Nå var han ferdig med soningsverket og kunne gå det siste skritt: La seg oppsluke døden. Han ropte ut at oppdraget var utført – bøyde hodet og oppgav sitt liv og ånd  –  som gikk tilbake til Gud som hadde gitt det.

Gud skaper ikke Helvetet. Det oppstår når de fortapte sjeler ser Guds velde, rikdom, prakt og storhet – og «alle knær må bøye seg og gi Gud ære». Da ser de hva de med sin frie vilje ga avkall på da de trosset Guds bud og gode vilje og henga seg til det onde.  – De ser verdien av Livsånden og evigheten i et sønneforhold til den Allmektige. De blir grepet av dødsangsten og føler smerten ved å se den endelige fortapelsen i øynene. De får tilmålt sin rettferdige straff for sin synd – for deretter å bli kastet i Ildsjøen til den endelige utslettelse: Den annen død. Legemet og sjel blir ødelagt, og de må oppgi  ånden/livet/bevisstheten, - som går tilbake til Ham som lånte dem ut.

De frelste kan gå inn til sin Fars herlighet og glede seg i søskenflokken av hans barn, i Storebrors selskap til et liv på Den nye jord, -  i Guds dimensjon: Evigheten. 

«Tenk for en jubel, ja, tenk for en jubel….!»   «Oh, when the saints go marching in….!”

Dette budskapet er det vi må bringe ut til hele den ufrelste verden! 

Gå til innlegget

Mangfold

Publisert 4 måneder siden

Sist søndag var alle kirker stengt, og vi lyttet til radiogudstjenesten fra Lørenskog kirke.

I kirkebønnen var flere tidligere ledd og temaer sløyfet, men ett nytt emne ble poengtert: MANGFOLD.

Mangfold blir oppfattet som et honnørord, – men da må gjerne et annet honnørord vike,  nemlig begrepet ENHET.

Men bønnen er allerede positivt besvart, for et stort mangfold synliggjøres hos oss ved at ca 800 000 nordmenn blant oss har innvandrerbakgrunn. Det må nødvendigvis sette sitt preg på samfunnet på mange områder. Et fargerikt fellesskap, multikultur og mangfold fordrer en viss integrering og assimilering. Dette har gått langsomt, og mangfoldet har vært unødig merkbart.

Assimilering vil si at innflyttere søker å innordne seg – å gå opp i det samfunnet de bor i. Integrering vil innebære at de innordner seg i samsvar med landets lover – men kan beholde sine skikker og særpreg i levemåte. Myndighetene bebreider seg selv at de ikke har vært flinke nok. Mangfoldet har vært unødig tydelig, og assimileringen har vært usynlig.

At mangfoldet har blitt en del av våre liv kan merkes ved alle de nyord som nå er dagligdagse over alt. Nye ord og begreper som for kort tid siden var sjeldne og fremmede, er nå dagligdagse: Kebab, hijab, halal, burka, id og fitr blir brukt og forstått av alle.  Norsk statsborger fra Østlandet er benevnelsen på en innvandrer fra Syria eller Afghanistan som er siktet for noe kriminelt.

Det er registrert 219 moskeer i Osloområdet og 18 i Drammen. Muslimske menigheter får et statlig tilskudd på 187 millioner årlig. Samtidig er det foreslått å legge ned 9 kirker i Oslo.

De 800 000 nordmenn med innvandrerbakgrunn blant oss har gjerne en annen kleskode enn den lusekofte- og anorakk-kulturen som rådet før blant etniske nordmenn. Bybildet og kollektivtransporten er preget av fremmedspråk, ikke-fargerike gevanter, - og fremmedartede ansikter blant etniske nordmenn er dagligdags.

Fra Sverige har vi fått en ny betegnelse på denne endringen; den kalles:  BERIKELSE. Muligens, men det som er et faktum er at overgangen fra Enhetskultur til Multikultur har gitt oss enorme utgifter; anslagsvis 250 milliarder årlig i form av store utfordringer som asylbehandling, bosetting, helsetilbud, integrering, levebrød, språkopplæring, barnehager, skoletilbud med assimilering av de fremmedspråklige, parallellsamfunn, øket kriminalitet med gatevold, ran og bilbranner.

En sterk verdiforringing av visse boligstrøk med fraflytting er en realitet. Det er segregering i stedet for integrering/assimilering. Det har vært er en enorm uttelling på kommunenes sosialbudsjetter, og en økonomisk belastning ved den store økningen i antallet «navere».

Er det dette som menes med MANGFOLD, - som er så viktig og verdifull at det må tas inn i kirkebønnen?

Er det så sikkert at dette er et gode som vi skal be Gud berike oss med?

Gå til innlegget

Klimaengasjementet - miljø og kvinnesak

Publisert 4 måneder siden

Med alt det fokus på klima og dei mange milliardar som er sett inn i dette føretaket, – med dei tusental av høgt gasjerte forskarar og byråkratar, – kjem ein i tvil: Kan det vera rett målstyring?  Er innsatsen i samsvar med siktemålet? Blir det eit rimeleg utbytte, eller går det meste til byråkrati, feilsatsing og svinn?

 2007 vart Al Gore og FN’s Klimapanel tildelt Nobels Fredspris. Men hadde dei gjort dei mest fredsfremjande tiltaka i verda i 2007?  

Al Gore spådde at store endringar snarleg ville skje kringom i verda. Mellom anna forkynte han med tyngd at Kilimanjaro ville bli snøfri i 2010. Det er ti år sidan – og har ikkje slått til, og det er så måteleg med oppfyllinga av andre varsla klimaendringar.  At dei kanskje ikkje er menneskeskapte heller, har fått lite merksemd.

Tragikomisk var det då polklima-safarien med dei mange klimaaktivistane om bord til Ishavet for å sjå på nedsmeltinga og det isfrie polhavet  – enda med at skipet sette seg fast i isen!

IPCC – FN’s Klimapanel fekk ved pristildelinga ein umåteleg stor vørnad og tiltru. Statane kappast om å yta milliardar til det dei set i verk av planar og tiltak for å nå heilage klimamål. Men står resultatet i rimeleg forhold til innsatsen?

Når uautoriserte røyster tek til å kvitra om at dersom heile desse enorme føretaka er basert på CO2 utslepp – og at dei bevisleg berre kan ha ein mikroskopisk innverknad – då må desse røystene teiast i hel. For dei undergrev tiltrua til heile dette mega-engasjementet, og satsinga blir avslørt som bortkasta tiltak og ei pengeøyding utan sidestykke. Det har vore ei feilsatsing utan måte i verdsmålestokk.

Klimasaka lånte alvor, kraft og engasjement frå miljøproblematikken – og genererte merksemd og midlar til sine eigne kostesame prosjekt med forsvinnande liten miljøgevinst, men ofte til skade og ulempe for nærmiljø og folks kvardag.

Me saknar milliardinnsats mot dei største miljø-øydeleggjarane lokalt og globalt, nemleg:

Krigden verste miljø- og velferds-dreparen  av alle.  Avskoging.  Forørkning.  Forsøpling av naturen. Utrydding av dyrearter. Straumsløsing.  Kloakkutslepp.  Store CO2-utslepp frå oversjøisk båttrafikk. Plastforureining.  Spillvatn.  Vegsalting.  Bilbrannar.

Og dertil dei smertelege miljø-øydingar på det menneskelege plan som: Flykningmillionane. Fattigdom.  Terror.  Slaveri.  Trusforfylging.  Gatekriminalitet.  

Nærmiljøet for millionar av undertrykte kvinner:  Abort av jentefoster. Omskjering av jenter. Barneekteskap. Tvangsgifting.  Kvinnemishandling.  Æresdrap.

 

Lista er lang og behova enorme. Betre hadde det vore om det vart skote inn nokre tusen milliardar mot miljøskadinga av dei som i dag går til eit tvilsamt IPCC og deira storstilte tiltak – sjølv om det ikkje vil vanka fredsprisar og andre utmerkingar.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
15 dager siden / 1448 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
25 dager siden / 1284 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
29 dager siden / 1278 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
1 dag siden / 762 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
5 dager siden / 739 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
24 dager siden / 546 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere