Jostein Sandsmark

Alder: 81
  RSS

Om Jostein

Pensjonert adjunkt på Geilo. Les først debattsidene i VL og Dagen.
Fødd 1936

Følgere

Livets to utgangar og Jesu definisjon av fortapinga.

Publisert 5 dager siden - 956 visninger

Det er strid og usemje om livets to utgangar. Den gode er det lite dissens om – og altfor lite fokus på. Fortapinga er det derimot fleire meiningar om. Kyrkjelæra vår etter Augustana forkynner: «…men dei ugudelege og djevlane skal han fordøma til å pinast utan ende….» Bibelomsetjingane brukar ord som: «…skal pinast i all æve….. i den evige eld….i elden som aldri sloknar».

 Men eit lite påakta ord står hos Lukas 13,28 der Jesus definerer  kva helvetes pine går ut på: «Og de skal gråta og skjera tenner når de får sjå Abraham og Isak og Jakob og alle profetane i Guds rike, men de sjølve er kasta utanfor».

 Ikkje eitt ord om eld og svovel, evig pine, - pine i all æve. Jesus peikar på konsekvensen av fortapinga: Ei utestenging frå all himmelsk herlegdom.

 Bibelen skriv om fortaping: Gå glipp av; missa Livet, – ikkje ei utmaling av fysisk pine i eit brennande helvete, - men ein åndeleg tortur når feilvalet går opp for dei vantru.

 Men me er blitt opplærde til å tru at fortapinga skal vera ein fysisk tortur «til evig tid» i eit flammehav i «all æve», sjølv om dette strir mot all forstand, – når me veit at tida er endt på «den siste dag.»

 Jesus brukar ikkje nemninga helvete i det heile – han snakkar om Gehenna – og det var ikkje nokon oppsamlingsplass, men Jerusalems  avfallsdynge – ein plass for destruksjon, – der røyken frå ulmebrannen steig opp natt og dag – «til evig tid» og «der elden aldri sloknar».

                  (men i dag er det likevel ingen eld og røyk der)

 Å byta ut denne neminga, Gehenna,  med ordet helvete i våre bibelomsetjingar er så misvisande som råd er. «Helvetet» i vår tid er eit vulgært bannord med opphav frå heidenske  torturfantasiar – og som ikkje har noko belegg frå skriftmaterialet.

 «Eld» i bibelsk terminologi går ikkje på brenning og seigpining, men på reinsing og utsletting. Og det var nettopp det som skjedde på Jerusalems søppelplass, Gehenna. Der vart skrotet destruert; kadaver og smitteberande avfall, lik av brotsmenn, kasta til den evige, fortærande eld. Det var elden som var evig – ikkje avfallet. Det brann opp.

 I Jesu formaning er det ikkje snakk om fysisk pine, men den intense gru som kjem over dei fortapte når dei ser kva deira val i livet har ført til: Dei har vraka all himmelsk prakt og herlegdom i byte med pina i det å bli kasta ut som avfall og bli destruert – bli tilinkjesgjort for tid og æve!

     (men dette vert av somme framstilt som «Luksuriøs fortapelse»!)

 Dette synet på fortapinga av all himmelsk glede viser eit falskt og fattig syn på det evige livet i Paradis, Himmelen. Det er som å seia «pytt pytt» til det mest attraktive og storslegne som nokon gong har vore tilbydd manneætta, - og som har vore Guds plan og tanke med oss frå æva av.

Det får ikkje hjelpa kva omsetjarar, pavar, tradisjonar og Augustana vil ha oss til å tru. Det dannar eit falskt gudsbilete med resulterer i fråfall for mange, – som kunne ha blitt vunne for himmelriket.

 

Gå til innlegget

Ole Hallesbys radiotale i 1953

Publisert 8 dager siden - 2302 visninger

Velmeint, - men villeiande forkynning av ein viktig bodskap.

Striden og etterdønningane har ennå ikkje lagt seg, men pregar tankebiletet både hjå truande og vantruande.

Talen kan bås-setjast som forkynnande retorikk med eit klårt sikte: "Vend om i tide!"

Teologisk held ikkje talen mål. Ingen stuper rett til helvetet ved dødsfall. Himmelen er ikkje ferdig til innflytting, – (me har i alle fall ikkje fått melding om at romma er klargjorde).

Helvetet er heller ikkje klart. Det oppstår  hos dei ugudelege når dei erkjenner kva dei har forlist, og etter domen ser den himmelske sæla – og dei sjølve med gråt og gru vert kasta utanfor i mørkret.

Dei som døyr, både gudelege og ugudelege «går ut av tida» og kjem til Dødsriket. Der skal dei bli i forvaring til tidenes slutt, til domen: Til evig liv, eller til den endelege fortapinga i den andre Død.

 Alt dette burde teologiprofessoren vita, men valde ei anna vinkling.

Me ser det same i mange tekstavsnitt i Bibelen. Der talast det om å «pinast natt og dag i all æve» - endå dette skal skje etter «den siste dag»;  og tida er avslutta, og Guds ævedimensjon er innført - der det korkje er natt eller dag lenger.

Men her er det brukt språkblomster og retoriske knep for å få fram den altoverskyggjande bodskapen: «Vend om i tide og få ein plass i det himmelske Paradis!»

 Mennesket er merkeleg irrasjonelt og ser ut til å reagera meir adekvat på pisk enn gulrot.

Så forkynnarane  (og bibelomsetjarane) tek eit val: – skræmsler eller lokkemat.

Det er uråd å setja i tabell – vinning eller tap.  Helvetesangst har nok skræmt nokre inn til Guds Rike, men verre er det å anslå alle dei som tok skrekken av ei kyrkjelære som skildrar ein fæl gud som straffar med dei verste pinsler som tenkjast kan for alle dei som ikkje vil omvenda seg frå seg sjølv.

Biletet av ein demonisk gud set også skilje mellom Han og Sonen Jesus  - endå dei er eitt, utan misforhold.

 Ei anna misforståing i same toneart er å fokusera så sterkt på helvetespinslene – sjølv om dei er fantasiar henta frå heidenskap og vantru – at det å forfekta den bibelske bodskapen om forspilling av evig liv med fortaping av den himmelske sæla og total utsletting  - blir kararkterisert som «Luksuriøs fortapelse» !

Men med slike tankar er det ikkje den bibelske fortapinga av det høgste gode i det himmelske Paradiset, det evige Livet som er i fokus, men ei usann, forførisk, villeiande, sataninspirert løgn – at Gud er ein vondsinna despot!

Jesus hadde ikkje helvetesfokus. Han formante, oppfordra og bad om at alle måtte venda om – for å vinna sæla i Paradiset. Som også Paulus poengterer: «Guds godleik tvingar deg til omvending!»

Men desse tankane må ikkje få oss til å tru på ein godsleg gud som "sikkert vil makta å få alle frelst inn i himmelen til slutt - han er jo allmektig!"

Eller som Bjørn Eidsvåg flåsete uttala på Nrk: "Til helvete med helvetet!"

Lettbeinte og usanne utsegner er berre villeiande.

Gå til innlegget

MØRKRET, DØDEN OG DET VONDE - GUD, LJOSET OG LIVET

Publisert 15 dager siden - 2459 visninger

 

Før Gud skapte alt var det ingenting. Det var mørkt, og Mørkret er Ingenting. Gud fordreiv det mørke Kaos då han skapte det ordna Kosmos.

Dei vantru skuldar Gud for for å ha skapt Satan og det Vonde. Men det Vonde skapest i ein fri atmosfære når me gjer våre vonde val. Det Vonde er ikkje der før det blir valt av oss. Djevelen vart skapt som den vakre Lucifer – som fall i synd og vart Satan.

 Gud er ljos og opphav til alt liv. Utan ljos, - inkje liv. Mennesket vart til i Guds bilete med eit sjølvstende som gav det menneskeverd. Det vart skapt med eigenvilje og fridom til å gjera val. Gud hadde inga glede i robotar utan gudsbilete i seg.

 Menneska vart åtvara mot å søkja kunnskap om det vonde – ein kunnskap dei ikkje hadde behov for, – dei hadde så langt berre røynsle med det gode. Men mennesket fekk besøk av den Vonde, den falne Lucifer – som alt hadde falle i synd ved å søkja sjølv å vera gud, – og han lokka med at dei ved å eta kunnskapsfrukt ville  «bli som Gud». Dei let seg lokka, fall og måtte ta konsekvensen:  Å døy.

Men Gud hadde ein frelsesplan for den falne menneskeætta. Dei som ville la seg frelsa frå døden – avstanden til Gud – kunne unngå  fortapinga av det tiltenkte Paradiset og sleppa straffa ved å motta Jesu forsoningsverk.  

Dei vantru skulle også få fylgja sitt evige val – døden. Faderen respekterer sin skapnings gudsbilete og integritet (Jfr faren som tillet den yngste sonen å fylgja sitt forsett: dra frå faderhuset, - til undergangen)

Dei som ikkje fylgde Frelsaren i hans oppfordring til omvending, vart verande i døden.

Alt det vonde i verda og himmelrommet får smaka konsekvensen av sitt dødsval: Evig fortaping. Fortaping av kva? Motstykket til Den evige Død: Det Evige Livet.

 Arenaen for det det himmelske tilveret er ennå ikkje klart. Tømmermannssonen har i snart 2000 år drive med innreiingsarbeid i «dei mange rom». Helvetet er heller ikkje klart. Det oppstår for dei usæle når dei på domens dag ser kva dei kunne ha fått, - men som dei valde bort. Ole Hallesbys berykta radiotale var både uvisleg og ubibelsk. Ingen reiser rett til himmel eller helvete etter døden. Det er i Dødsriket dei hamnar – i forvaring inntil oppstoda og domen. Radiotalen utløyste ein lang  teologisk krangel – til stor skade. Ein professor i teologi burde vita betre.

 

Dei truande kjem ikkje for domen, men slepper forbi inn til sæla, Paradiset, og blir tekne i mot i Guds faderarmar.

Dei fortapte opplever fortapelsens gru – innser sitt feilval:  sin eigenvilje framfor Guds – og går den andre Død i møte, - det definitive/evige skiljet mellom Liv og Død – Ljos og Mørke.

Dei blir saman med alt av ureint, syndig og vondt kasta i den avsluttande eld – Eldsjøen.

Alt, kropp og sjel brenn ut «på ein dag», og Gud dreg tilbake sin Ande som har vore i skapningen til låns i Tida.

Nå er Tida slutt og Guds ævedimensjon overtek. Gud som er Ljoset og Livet samlar alle i dei himmelske salar til jubel og lovsong.

Dette er det dei enkle bedehusfolka har sunge om: «Han skal åpne Perleporten, - så at jeg får komme inn!» - og det dei ulærde negerslavane har sett for seg: «Oh, When the Saints go Marching in – to be in that number!»  Dei har sett det, - og skal få oppleva det snart.

 Det  evige Mørkret, som rådde før skapinga, det uskapte Ingenting, blir tilbake. Alt som var i tida blir sletta i brannen i Eldsjøen. «Det gamle er borte» - «skal ikkje finnast meir» - « borte som ein draum om natta» ….. Då vil alle dei usæle bli tilbakeført til det same tome tilveret der dei heller ikkje fanst før skapinga , - vera i den same inkjetilstanden  som dei var i før dei vart til, - i det evige Ingenting, - Mørket.  «Gud gøymer ikkje på det vonde».

For å kunna  «pinast utan ende»  trengst det tid, stad, liv, medvit og kjensler. Men ingenting av dette kan overleva og vera til etter den andre Død. Då er det Mørkret som rår: Ingenting.

Gå til innlegget

Vil verden bedras?

Publisert rundt 1 måned siden - 1167 visninger

-Verden vil bedras.   Vil  verden bedras?

Spørsmålet leder tanken mot begrepet:  Det irrasjonelle mennesket – mennesker med uforståelig adferd. Premisset for et slikt syn er jo at en tar for gitt at mennesket ønsker det gode for seg – og gjerne for alle andre.

 I Menneskerettighetserkæringen heter det at enhver har rett til å strebe etter lykken. Og dersom en respekterer menneskets integritet og selvbestemmelsesrett, -  må en la folk velge sin egen vei selv om det medfører selvskading og undergang.

Det gamle norske ordtaket sier det slik: «Alt mannen gjer er for å vinna lukka, - sjølv når han går bort og hengjer seg». 

 Men spørsmålet reiser seg: Hvorfor lar verden seg bedra og erobre av åndsretninger som fascismen, nazismen eller kommunismen? Nokså tidlig burde de åpenbare sporene skremme:  Millioner av døde, enda flere med med tap av rettigheter og velferd – en kjølstripe av smerte og ulykke for mennesker i umålelige mengder.

 Det siste hundreåret har gitt oss fascimen, kommunismen og nazismen - den siste med tillegg av økt antisemittisme. Disse ismene er i hovedsak bekjempet, men slett ikke nedkjempet og langt fra utryddet.

Men uforståelig er at disse ismene har kunnet vokse fram hos oss i opplyste, fornuftsstyrte stater befolket med siviliserte politikere og samfunnsledere.

 Og disse destruktive åndsretningene har ikke kommet over oss som uavvendelige naturfenomener - tsunamier, jordskjelv eller vulkanutbrudd, - men som menneskeskapte tilstander, godt hjulpet av idealistiske, ressurssterke personer – som bevisst har kjempet fram disse ødeleggende folkeulykkene.

 Vidkun Quisling var en toppbegavet ener som reiste til Tyskland og inviterte Hitlers nazisme til Norge. Men han var ikke alene. Vi ønsker å tro at «alle» nordmenn var jøssinger og sto Hitler i mot. Men Quisling hadde en hær (hird) av gode nordmenn i sitt Nasjonal Samling, rekruttert fra alle samfunnslag.  Vi fikk nazi-lensmenn, -politi, -prester, -lærere og allskens embetsfolk.

For ikke alle i politiet, statsadministrasjonen, lærerstanden eller kirken sto opp mot naziveldet – selv om de ikke ble medlemmer av Rinnanbanden.

Vi liker heltehistorier og dyrker Hjemmefronten, Gutta på skauen, og fangeflokken på Grini og Kirkenes, - men unnfallenheten, feigheten hos politikerne og støtten til okkupasjonsmakten var skammelig utbredt.

 Men hva har vært holdningen til den kommunistiske svøpe som etterlot seg 80 millioner døde og et utall av ulykkelige skjebner i en lang rekke land? Hadde vi ikke en stor flokk begavede personer som hyllet Sovjet, DDR og Albania?  AKP-ml var en idealistisk, høyrøstet flokk med religiøs glød for sine røde ideal.

 Det er lett å være etterpåklok og se det absurde i å støtte disse skrekkregimene, men er vi bedre i dag?  «Den blir ikke klok av skade som ikke var klok fra før» - sier et visdomsord: Det gjelder for fullt hos oss i dag. Vi har kvittet oss med og redusert ulykken etter nazismen og kommuniståket, men nye ismer trenger seg på og er i ferd med å infiltrere land og samfunn.  Og som i tidligere tider; de fleste er blinde for farene, og mot all rasjonalitet ønsker dette velkommen.

 

I dag er det globalismen som har overtatt – og den er en døråpner for islam som gjør sitt inntog blant oss i skremmende tempo. Ytterst få ser farene med globaliseringen, og den har fått innpass og erobret de fleste støttepunkter og styrer og regulerer oss på alle felt i vårt dagligliv. Hvilke områder hos oss er ikke styrt, regulert og dominert av FN, EU, NATO, KV (Kirkenes Verdensråd) og Vatikanet? Og alle disse organene er positive til den verste religion som kan bys: Islam.

 Islamismen har sneket seg inn på oss og har ikke møtt nevneverdig motstand fra noe hold. Statsforvaltningen, media, alle etater, akademia, politiske partier, kvinneorganisasjoner og kirken har idealisert dette hedenskapet og ønsket det velkommen – til tross for at selv den mildeste, friserte utgaven åpenbart er uforenlig med vårt demokrati, rettsvesen og samfunnsstruktur. Dens grunnbok, Koranen, med sitt dystre straff og helvetesfokus sidestilles med Bibelen, - og  «Gud og Allah er den samme»,  får vi vite.

 Her er det åpenbart det irrasjonelle mennesket som viser seg: En brutal, primitiv, hedensk religion, -  som gjør alle stater der den har dominans til dysfunksjonelle, tilbakestående nasjoner, - og alle sine undersåtter til ufrie borgere, - den blir omfavnet og gis innpass overalt.

Hvorfor lærer ikke menneskene av historien? Hvorfor går de med åpne øyne inn i trengselstidene som er på vei?

               Hvor kommer disse åndsretningene fra? 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Glem Oslo-avtalene!
av
Roald Øye
rundt 1 time siden / 33 visninger
0 kommentarer
Hammeren eller en kopp te?
av
Håkon Hovda
rundt 4 timer siden / 88 visninger
3 kommentarer
Kvinner i svart
av
Rebecca Solevåg
rundt 8 timer siden / 196 visninger
2 kommentarer
Det keiserens er
av
Vårt Land
rundt 8 timer siden / 87 visninger
1 kommentarer
Vi er alle misjonærer
av
Arne Borge
rundt 8 timer siden / 129 visninger
0 kommentarer
Ikke berettiget forbud
av
Torunn Arntsen Sajjad
rundt 18 timer siden / 501 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Tore Danielsen kommenterte på
Siden det er Tore, så er det IKKE greit
13 minutter siden / 168 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
14 minutter siden / 3025 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hammeren eller en kopp te?
19 minutter siden / 88 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Det keiserens er
21 minutter siden / 87 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
23 minutter siden / 3025 visninger
Håkon Hovda kommenterte på
Hammeren eller en kopp te?
26 minutter siden / 88 visninger
Alf Gjøsund kommenterte på
Siden det er Tore, så er det IKKE greit
38 minutter siden / 168 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hammeren eller en kopp te?
rundt 1 time siden / 88 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 3025 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 3025 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 1 time siden / 3025 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Siden det er Tore, så er det IKKE greit
rundt 1 time siden / 168 visninger
Les flere