Geir Bent Lorentzen

Alder:
  RSS

Om Geir Bent

Mann på noen og seksti med siv.ing.utdannelse. Skeptiker.

Følgere

Hvilke kriterier legger man til grunn for troverdighet i vurderingen av egne og andres påstander i innlegg og argumenter som fremføres på verdidebatt.no?

Min holdning er at det er få ting her i tilværelsen vi kan være absolutt sikre på - kanksje bortsett fra enkle dagligdagse hendelser, som f. eks. at jeg tok et glass vin sammen med min kone i går, og utsagn innen formallogikk, inkludert matematikk. Områdene for absolutte sannheter er altså etter min mening ganske begrensede.

Noe annet er det med teorier, hypoteser og modeller for for tilstander og sammenhenger (mellom faktiske observasjoner) rundt oss - i naturen og i universet. Disse (teoriene, hypotesene og modellene) er i utgangspunktet ikke sanne eller usanne, men i stedet mer eller mindre troverdige. Det betyr at vi ikke trenger å sverge på at noe er absolutt sant eller usant, men kan si at de observasjonene vi gjør stemmer mer eller mindre godt med den og den teorien, hypotesen, modellen etc.

Så til spørsmålene mine til deltakerne her på verdidebatt.no

Gjennom de siste tre-fire århundrene har vi innen fysikk, kjemi, biologi, astronomi, etc. utviklet gode, ja i enkelte tilfeller ekstremt gode, modeller for fenomener vi observerer i oss og rundt oss. Gjennom tenkning og spekulasjoner, eksperimenter og observasjoner, utveksling av ideer og data har vi utviklet gode teorier og modeller på en rekke områder. Gode modeller er stadig gjort enda bedre og i noen tilfeller har gode og tilforlatelige modeller blitt erstattet av nye og mer grunnleggende modeller, f. eks. slik det skjedde da Einsteins relativitetsteori erstattet Newtons oppfatninger om tid og rom.

Det jeg så tenker på, før jeg eventuelt involverer meg i debattene på verdidebatt.no, er at det ville være avklarende sånn på forhånd å få belyst hvilke kriterier deltakerne her på verdidebatt.no anvender når man skal skille mellom det som man kan anse som sant eller som en velbegrunnet teori eller hypotese, og det som man ikke kan feste lit til, i hvert fall ikke som den endelige sannhet.

La oss f.eks. ta troen troen eller hypotesen om at det er mulig å drive onde ånder av en menneskekropp. Etter det jeg skjønner, mener noen øyensynligvis at dette er fullt ut mulig, mens andre, tilsynelatende i hvert fall, avviser dette som overtro og/eller en lite aktverdig metode til å hjelpe medmennesker som sliter med tunge problemer.

Hvilke kriterier er det som anvendes for å avgjøre slike spørsmål, f. eks. om det er mulig eller ikke å drive ut onde ånder av en menneskekropp? Er det noen enighet om disse kriteriene?

Kan det tenkes at det finnes fakta eller observasjoner som gjør at man finner det nødvendig å revurdere sine oppfatninger og antakelser? Hva kjennetegner i så fall slike fakta og observasjoner?

Hvor utbredt er evnen og viljen til å endre standpunkt når fakta eller argumenter, som falsifiserer rådende antagelser og forestillinger, legges frem eller kommer til syne?

For egen del mener jeg at for at vi skal kunne oppfatte en teori eller modell som holdbar eller troverdig, så må det i det minste må være rimelig sammenheng eller overensstemmelse mellom det en anser som holdbare påstander (på den ene siden) og (på den andre siden) hovedlinjene i den kunnskap og erkjennelse som er utviklet gjennom de siste århundrene innen naturvitenskapene (inkludert logikk og matematikk). Dernest så bør det vel være slik at en holdbar teori eller antakelse i det minste må bære i seg postulater, som i det minste i prinsippet kan testes og som derigjennom enten kan bekrefte eller avkrefte teorien eller antakelsen, jfr Karl Popper.

Noen som tar utfordringen?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere