Gard Realf Sandaker-Nielsen

Alder: 4
  RSS

Om Gard Realf

Teolog og på 2. plass på Åpen folkekirkes liste til kirkevalget i Oslo bispedømme. Jobber som kommunikasjonsdirektør. Også på bystyrelista til Oslo Arbeiderpartiet. Engasjert i kirke og samfunn og arbeider for at kirken skal slutte å diskriminere.

Følgere

Åpen folkekirke faller ikke LHBT i ryggen

Publisert over 2 år siden

Det er feil å hevde at ved å utnevne Ivar Braut som ny biskop har en “falt alle LHBT-ere i ryggen”.

Halvor Moxnes skriver i VL 14. desember at Åpen folkekirkes (ÅF) representanter i Kirkerådet (KR) som stemte på Ivar Braut som ny biskop i Stavanger har ”sviktet plattformen de var valgt på (…) og har falt i ryggen alle LHBT-personer som lenge har følt seg sviktet av kirken, og som nå med rette hadde grunn til å vente at deres situasjon skulle bli trygget.” Det er ikke korrekt.

Hvem som stemte på hvilken kandidat er unntatt offentlighet ifølge tilsettingsreglementet i Den norske kirke, så jeg vil svare som leder av organisasjonen de er valgt inn for. 

 

Jeg forstår at både Moxnes og andre er skuffet over utnevnelsen. Som Moxnes, tok mange det for gitt at ÅFs representanter i Kirkerådet skulle støtte Torstein Lalim. Han var også min foretrukne kandidat. Men vi må akseptere og respektere at flertallet av Kirkerådet og flere av Åpen folkekirkes representanter har gjort en helhetlig vurdering og konkludert annerledes. De har valgt den biskopen de mener er den Stavanger trenger nå. 

ÅF gikk til valg på å skape en rausere og mer mangfoldig kirke. Vi har vært tydelige på at det skal være lov å være uenige om teologiske spørsmål. Det betyr at vi også må kunne støtte eller tilsette folk som ikke følger ÅFs plattform. I bispedømmerådene vil vi også være med på å tilsette prester og proster med en annen profil enn vår. I valgene på kirkemøtet støttet ÅF-folk også kandidater med annen profil, blant andre nettopp Ivar Braut.

 

Samtidig må det være hovedregelen at ÅF bidrar til at bispekandidater med vår teologiske profil blir valgt. Det er slik vi får videreutviklet Den norske kirke som en åpen folkekirke. Ved denne utnevnelsen var Åpen folkekirkes representanter uenige om hva som var riktig. Organisasjonen vår står i en spenning og det har vi gjort helt siden starten. Dette er selvsagt utfordrende, men det ville vært overraskende hvis alle tenkte likt. I så stor grad som mulig skal vi opptre og oppleves som én samstemt Åpen folkekirke. Men noen ganger vil det ikke det mulig. For vi er en demokratisk organisasjon, og hver enkelt representant har ansvar for å finne ut hva den tenker er riktig å gjøre. Det må en komme fram i dialog med styret og resten av Åpen folkekirke, med bispedømmet en kommer fra, samt med kirken og samfunnet forøvrig.

 

Selv om han ikke var min eller mange ÅF-eres favoritt, tror jeg Ivar Braut kan bli en god biskop i Den norske kirke. Han har beveget seg langt i sitt forhold til LHBTere og har sagt at forpliktende samliv mellom to av samme kjønn lar seg forene med kristen tro. Dessuten var han en av dem som jobbet sammen med Åpen folkekirke for å få så stort flertall for vigselsvedtaket på Kirkemøtet (KM) i april. Han vil kunne bidra til å dempe motstand mot KM-vedtaket. Derfor er det feil av Moxnes å hevde at ved å utnevne han som ny biskop har en “falt alle LHBT-ere i ryggen”.

 

Det stemmer at det en begrenset periode vil være et flertall mot vigsel av likekjønnede par i bispemøtet (BM). Men alle biskopene stemte faktisk for vigselsvedtaket på KM i april, og et enstemmig bispemøte har ingen merknader til forslaget som skal behandles på KM i januar. Alle biskopene anerkjenner dermed at det skal vedtas en liturgi som gjør at lesbiske og homofile endelig skal få forplikte seg og feire kjærligheten sin i sin lokale kirke. At Braut, som også stemte for at det skal utarbeides ny vigselsliturgi, nå blir biskop, endrer ingen ting for realiseringen av ny liturgi. Om det mot formodning likevel skulle vise seg å bli uenighet mellom KM og BM, er det av avgjørende forholdstallet i læresaker i BM dessuten 2/3, ikke alminnelig flertall, jfr. KMs forretningsorden § 2-4.

 

Bispemøtets sammensetning er selvsagt viktig, og for å sikre utviklingen av Den norske kirke som en åpen folkekirke både må og vil det framover selvsagt utnevnes biskoper som står på Åpen folkekirkes plattform. Den muligheten får vi allerede i 2017.

 

Åpen folkekirke deler Halvor Moxnes´ sterke engasjement for LHBT i Den norske kirke, og kommer framover til å løfte forståelsen for og kunnskapen om kjønn og seksualitet i hele kirken. Vi kan love at arbeidet mot diskriminering vil fortsette med full styrke i årene som kommer. Resultatene av det arbeidet ønsker vi å bli målt på når denne valgperioden er over i 2019.

 

Av Gard Sandaker-Nielsen, leder av Åpen folkekirke

 

Gå til innlegget

Det er bekymringsfullt dersom stillingene faller bort uten at Den norske kirke har en strategi på hvordan ivareta dette feltet på en god måte.

Jeg er glad og takknemlig for Erik Hillestads lange innsats for både kirken og kulturen. Hans og Kirkelig kulturverksteds bidrag til Den norske kirke kan vanskelig overvurderes. Når han så i Vårt Land 15. august utfordrer Åpen folkekirke er det grunn til å lytte. Han spør hvor dypt kulturengasjementet vårt egentlig stikker.

Den norske kirkes økonomi er under press, og vi må framover organisere oss klokt og være nøye med at penger brukes til å være kirke. For Åpen folkekirke er kunst og kultur en integrert del av kirke­forståelsen. Vi vet godt at når kirken skal være nettopp en åpen folkekirke, er kulturarbeidet svært viktig. Dette arbeidet må styrkes heller enn å reduseres. Kulturrådgiverne har i flere bispedømmer bidratt til at kirken er blitt en vesentlig aktør og arena på kunst- og kulturfeltet, Utredningen «Kunsten å være kirke» ble vedtatt på Kirkemøtet i 2005, og dette dokumentet danner fortsatt det formelle og reelle grunnlaget for kirkens kulturarbeid. Spørsmålet er om kirken i stor nok grad har tatt konsekvensen av sitt eget vedtak.

Kunsten er viktig i det å skape tilhørighet til kirken hos svært mange mennesker. Kirken er den nest største kulturaktøren i landet, bare slått av samfunnshusene. Kunstpraksis i kirker og andre gudshus er en avgjørende ressurs i et flerkulturelt samfunn. Kulturkirkene er ett eksempel, som på nye måter bidrar til en bevisstgjøring om folkekirkens kulturelle mangfold.

Det ble gjennomført et stort løft for både kulturen og kirken med etableringen av regionale kulturrådgivere, i kjølvannet av «Kunsten å være kirke».

Det er bekymringsfullt dersom stillingene faller bort uten at Den norske kirke har en strategi på hvordan ivareta dette feltet på en god måte. Åpen folkekirke ser på kunst og kultur som helt sentralt i folkekirken og vi vil være med å tenke videre og finne gode løsninger på hvordan vi best kan styrke dette arbeidet i en tid hvor det samtidig blir behov for å bruke ressursene mer effektivt.

Gå til innlegget

Vi er åpne om teologi, Kvalbein

Publisert over 3 år siden

Jon Kvalbein spør (Vårt Land 14. mars) om Åpen folkekirkes teologi. Dette er enkelt å svare på. Vi er en organisasjon innen Den norske kirke og bygger således på denne kirkens bekjennelser. Det betyr at også Confessio Augustana (CA) inngår. Samtidig er det klart at CA er et dokument som er blitt til i sin tid og som må tolkes på sin historiske grunn.

Kvalbein tar feil når han skriver at vigsel av likekjønnede var Åpen folke­kirkes eneste sak under valget. Om det var tilfelle, hadde vi ikke trengt en plattform. Han har rett i at dette er en viktig sak for oss, men den er mer en konsekvens av hvordan vi mener at kirken er og bør være, hva et ekteskap er og hva det betyr å være mennesker skapt av Gud. Om han faktisk har lest plattformen, som ligger åpent på nettsiden vår, burde han fått med seg dette.

Plattformens uttrykk om alle døpte, er grunnleggende og står fast, da ingen av oss kan vurdere et annet menneskes stand i eller utenfor nåden. Vi trenger dessuten alle den daglige omvendelse. Ingen av oss har fått blankofullmakt til verken å dele ut frelse, eller å holde den tilbake. Det er det heldigvis kun Gud som kan.

Uenig. Når det er sagt: Kvalbein legger til grunn sin tolkning av CA og kirkens bekjennelse, en tolkning som langt fra alle vil være enig i at er korrekt. Hans forståelse trer også frem i lyset mot slutten hvor han framholder at han mener Åpen folkekirke handler mot Guds vilje og det sjette bud.

Den norske kirke, som mange ­andre kirker, er uenig i hvordan en vurderer kjærlighet mellom to av samme kjønn. Åpen folkekirke bygger på det grunnlag som flertallet i utredningen om samliv gav i 2013, og som flertallet i bispemøtet sluttet seg til. Et ­enstemmig bispemøte aksepterte i 2015 at det innføres en liturgi for vigsel av likekjønnede par. Åpen folkekirke står derfor på trygg grunn når vi går inn for en slik vigsel.
Troskap. Etter januar neste år vil vi forhåpentligvis også i kirken kunne feire lesbiske og homofiles forpliktelse og løfte om troskap overfor hverandre. Med det vedtaket vil Den norske kirke fremdeles stå på bekjennelsens grunn.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 18.3.2016

Gå til innlegget

Åpen folkekirke er ikke for diskriminering

Publisert over 3 år siden

Ideelt sett skulle vi ønsket oss én liturgi med mange valgmuligheter. Men det har bispemøtet allerede satt en stopper for i denne omgangen.

Kjære Hanne Stenvaag. Åpen folke­kirke ble etablert for å skape­ endring i kirken, blant annet for å få slutt på den uverdige forskjellsbehandlingen av mennesker og kjærlighet i Den norske kirke. Vår viktigste kampsak er fortsatt at alle par som ønsker å gifte seg i kirken skal få lov til det. Det er leit at du nå melder deg ut av Åpen folkekirke med begrunnelsen at vi nå støtter diskriminering av likekjønnede par (Vårt Land 10. februar). Vi mener at vi etter årsmøtet frem­deles jobber mot diskriminering.

LES OGSÅ HELGE SIMONNES: Skuffelse etter kirkevalg

Vi deler din utålmodighet i kampen for en kirke som ikke gjør forskjell på folk. Det er grunnen til at vi har brukt så utrolig­ mye tid og krefter de siste årene for at det skal bli en realitet.

Dette iherdige arbeidet kan vi love at vi kommer til å fortsette med. Valg­resultatet i høst ble en klar melding til oss, og hele Den norske kirke, om å sørge for å få gjennomført dette.

Åpen folkekirke mener at kjønnspolariteten ikke konstituerer ­ekteskapet. Derfor må vi også få en ekteskapsliturgi som kan brukes av alle. Åpen folkekirke mener dessuten at det må være selvsagt at kirken ikke lager liturgier som er ment for noen, men ikke for alle.

Det vi nok er uenige om, er om det kan oppfattes som diskriminerende at det «gamle» synet på ekteskapet fortsatt skal ha et uttrykk i kirkens praksis. Ideelt sett skulle vi ønsket oss én liturgi med mange valgmuligheter. Men det har bispemøtet allerede satt en stopper for i denne omgangen.

Ved å åpne opp for at dagens liturgi fortsatt kan brukes av de som ønsker det, kommer vi de som er uenige med oss i møte, samtidig som vi sørger for at det lages en ny liturgi som kan brukes av alle par. Vi får på plass en ny liturgi som gjør slutt på diskrimineringen.

Bispemøtet har gjennom sitt vedtak lagt premissene for hvilke ordninger det nå vil være mulig å få vedtatt på Kirkemøtet. Dette er en realitet vi forholder oss til. Det utenkelige ville være å svare på høstens kirkevalg med ikke å komme fram til en ordning. Det ville ikke vært å ta valgresultatet på alvor om Åpen folkekirke fastholdt én liturgi, dersom det ender med at saken igjen treneres i lengre tid.

Du spør oss i innlegget ditt hvor mye diskriminering Åpen folkekirke er for. Det er enkelt å svare på: Åpen folkekirke er ikke for diskriminering i det hele tatt. Det har vi vært tydelige på hele veien. Åpen folkekirke har lovet å få på plass en ny liturgi som også omfatter likekjønnede par. Det løftet skal vi holde.

Allerede om ett år regner vi med at de første parene av samme kjønn vil kunne forplikte seg og feire kjærligheten sin i sin lokale kirke.

Først publisert i Vårt Land 17.2.2016

LES MER: Jan Ove Ulstein skriver: «Einskap og krenking i debatten om vigselsliturgi»

LES Halvor Moxnes sitt svar til Jan Ove Ulstein: Direkte krenkende

LES JAN OVE ULSTEIN: To liturgiar for éi kyrkje?

LES MER: Halvor Moxnes skriver «Jeg angrer min stemmegivning om ny vigslesliturgi»

Gå til innlegget

Det handler om menneskers liv

Publisert nesten 4 år siden

Erling Birkedal, førstekandidat på nominasjonskomiteeens liste til bispedømmerådsvalget i Borg, oppfordrer oss alle til å bruke innestemmen i «samlivsdebatten» i VL 17. august.

Han skriver blant annet at det er uheldig å bruke begreper somdiskriminering og «å gjøre forskjell på folk». Jeg mener at den pågående debatten er bra og tydeliggjør forskjeller som allerede har vært i Den norske kirke lenge. 

Jeg forstår at det kan være vanskelig å bli anklaget for å diskriminere. Jeg har opplevd å bli diskriminert. Mitt liv, min tro og min kjærlighet har av mange i kirken ikke blitt ansett som god nok for Gud. Fremdeles er det slik mange steder, og lesbiske, homofile, bifile og transpersoner opplever stadig å bli steng ute av både menigheten og familien sin. Mennesker tar fremdeles livet sitt på grunn av at de ikke klarer å elske seg selv som den de er. Disse historiene må få lov til å lyde, selv om det kan oppfattes som utestemmer. 

Jeg tror at Gud gleder seg like mye over at to menn finner hverandre og vil leve i et forpliktende samliv, som at en mann og en kvinne gjør det. Dette synet er nå heldigvis legitimt i Den norske kirke. Men: Prester må fremdeles avvise to menn eller to kvinner som søker kirken med sin kjærlighet og vil forplikte seg til hverandre. En mann og en kvinne blir derimot møtt med kirkelig begeistring, ofte selv med flere skilsmisser i bagasjen. Om ikke det er forskjellsbehandling, vet ikke jeg. 

Den norske kirke har levd med denne uenigheten lenge. Jeg er bekymret for troen til folka dette gjelder. Jeg er bekymret for hva det gjør med gudstroen og selvbildet til lesbiske og homofile nok en gang få kjærligheten sin stemplet som B-kjærlighet. Den bekymringen er vi mange om deler.

Gard Sandaker-Nielsen, andrekandidat på Åpen folkekirkes liste ved kirkevalget i Oslo bispedømme

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 3214 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
24 dager siden / 2410 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
26 dager siden / 2345 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
12 dager siden / 2333 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1794 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
9 dager siden / 1614 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
25 dager siden / 1480 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
6 dager siden / 1381 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere