Gard Realf Sandaker-Nielsen

Alder: 4
  RSS

Om Gard Realf

Teolog og på 2. plass på Åpen folkekirkes liste til kirkevalget i Oslo bispedømme. Jobber som kommunikasjonsdirektør. Også på bystyrelista til Oslo Arbeiderpartiet. Engasjert i kirke og samfunn og arbeider for at kirken skal slutte å diskriminere.

Følgere

Snart skal Stavanger få ny biskop. Mange har nå rangert kandidatene og gitt gode råd om hvem de mener skal inneha denne sentrale posisjonen i folkekirken vår. Nå er det opp til Kirkerådet å bestemme.

Åpen folkekirke i Stavanger er klare i sin tale. De mener domprost Anne Lise Ådnøy vil bli den beste biskopen for hele befolkningen i Stavanger bispedømme. Jeg støtter dem i den vurderingen. I henne tror jeg Stavanger kan få en biskop som folk relaterer seg til, som forkynner evangeliet på en måte som folk flest forstår og som åpner kirkerommet for enda flere. Hun har også gode, brobyggende egenskaper som er viktig for å lykkes som biskop, ikke minst i Stavanger bispedømme. Jeg tror hun kan bidra til å styrke kirken som fellesskap, samt styrke kirkens plass og rolle i samfunnet.

Alle de tre kandidatene er solide, men jeg håper valget faller på domprost Ådnøy. For ordens skyld vil jeg understreke at alle kirkerådets medlemmer sitter på et større beslutningsgrunnlag enn oss andre og skal selv avgjøre hvilken kandidat som er best egnet. Jeg ønsker dem lykke til med et viktig og vanskelig valg.

Gard Sandaker-Nielsen

leder i Åpen folkekirke

Gå til innlegget

Gå inn i din tid

Publisert 10 måneder siden

En digital kirke kan selvsagt ikke erstatte den fysiske kirken. Men er vi kirke i flere kanaler, kan vi få enda flere møter og nå mennesker vi ellers ikke når.

Hver uke arrangerer Den norske kirke flere enn tusen gudstjenester over hele landet. Hundretusener av mennesker opplever fellesskapet og evangeliet i kirken hver uke, men vi kan nå ut til mange flere. Da må vi ta i bruk nye kanaler. Vi må engasjere ansatte og løfte fram profiler som kan skape synlighet og begeistring.

Systematisere. 

Den norske kirke har tusenvis av flotte medarbeidere som gjør en uvurderlig jobb for å skape gode lokalsamfunn. Den personlige kontakten de har med folk, er grunnlaget for folkekirken. Mange av dem er dyktige formidlere. Men vi må bli bedre til å systematisere kommunikasjonen og satse aktivt for å spre kunnskap og forkynnelse i nye kanaler. Når folks bruk av teknologi endres og nye kanaler tas i bruk, må kirken også ta i bruk nye kanaler. Vi må være tilstede der folk er. Og historiene som fortelles, må tas vare på.

Hver eneste uke holdes det, som allerede nevnt, godt over tusen gudstjenester i Den norske kirke. Det betyr at det holdes over tusen prekener og mange av bønnene er nyskrevet og tilpasset dagen. I tillegg holdes det mange kreative andakter, bibeltimer og undervisningsopplegg. Hvor blir de av, utover at de blir hørt og kanskje tatt imot av de som er tilstede? Her må det være stort potensial til å lage en digital plattform for å kunne nå en større del av befolkningen.

Ut i nye kanaler. 

Mange har ikke lenger basiskunnskap om Bibelen og hva kristen tro er for noe. Vi bør derfor ta trosopplæringen ut i nye kanaler for å nå enda flere. Vi må ta større ansvar for å formidle gudstjenester og relevant, engasjerende forkynnelse i egne kanaler. Kanskje er Snapchat eller en aktuell Youtube-kanal for Den norske kirke en mulighet for å nå den yngre delen av befolkningen? Facebook live kan være en annen aktuell plattform.

Skal dette lykkes, må det satses. Kanskje det på sikt bør bygges en redaksjon som produserer og sprer eget innhold? Jo, en slik satsing vil kreve ressurser og profesjonalitet. Men i Den norske kirke er det veldig mange, både ansatte og frivillige, som både er gode til å kommunisere, gjennom ord, bilder, lyd og video, og som i tillegg har gode tekniske ferdigheter. Kanskje noen kunne bidratt til en slik satsing som en del av jobben?

For noen ansatte baner virkelig vei og bruker sosiale medier til å formidle evangeliet, bidrar til viktige debatter og på en fin måte formidler hva det betyr å ha en jobb i kirken. Det er flott og noe jeg vil oppfordre flere til å gjøre. For vi trenger synlige prester, diakoner, kateketer, kirkemusikere og frivillige som har lyst til å fronte seg og tjenesten i offentligheten. Som våger å vise andre sider av seg selv og ta opp utfordrende og tabubelagte spørsmål. Et godt eksempel er svenske feministpastoren Esther Kazens profil på Instagram, som har over 20.000 følgere.

Viktig å synliggjøre. 

Å få fram engasjerte ansatte i sosiale medier er i tillegg en flott måte å vise mangfoldet som preger kirken. Vi som er kirkefolk er folk flest og det er viktig å synliggjøre. Kanskje kan økt synlighet bidra til å øke rekrutteringen til kirkelige stillinger? Dessuten tror jeg det kan bidra til å bygge ned terskelen for at folk skal kalle seg kristne og søke og bruke kirken.

Jeg tror vi har en utfordring med å få fortalt om alt det flotte som skjer i alle landets kirker. Mange er preget av gamle fordommer og tror at kirken verken er aktuell eller relevant. Å følge ferden til bloggen til Kirke-Kjersti rundt omkring i kirkene i Oslo har vært lærerik. Hennes fortelling om å bli positivt overrasket og se at kirken og kirkefolk ikke var som hun hadde trodd, tror jeg kan være til inspirasjon.

En digital kirke kan selvsagt ikke erstatte den fysiske kirken og alle de personlige møtene som skjer hver eneste dag. Men er vi kirke i flere kanaler, kan vi få enda flere møter og nå mennesker vi ellers ikke når. For der folk er, må også kirken være.

Trykket i Vårt Land 13 september 2018.

Gå til innlegget

KRIK bør også tåle uenighet

Publisert 11 måneder siden

Husk på alle de skeive og unge medlemmene i KRIK når dere står på talerstolen. Det er livet deres dere mener noe om.

På ny blir homofilt- og lesbisk samliv en kampsak i en kirkelig organisasjon. Denne gangen er det KRIK som er arenaen. Jeg vil oppfordre debattantene som nå ruster seg for generalforsamlingen 8. september om å huske på at for mange av oss er det ikke snakk om en sak, men selve livet.

For halvannet år siden vedtok Kirkemøtet i Den norske kirke en vigselsliturgi som kan brukes av alle, uavhengig om du er mann, kvinne eller trans, homo eller hetero. Det var en stor dag for mange av oss som i lang tid har jobbet for at kjærligheten mellom to av samme kjønn skulle anerkjennes på lik linje med kjærligheten mellom en mann og en kvinne. Samtidig anerkjente et stort flertall at begge syn på ekteskapet har teologisk begrunnelse og kan komme til utrykk i forkynnelse, undervisning og i praksis, ved at en prest kan følge samvittigheten sin. Vi prøvde altså ikke å stemme hverandre ut, men fant formuleringer flest mulig kunne leve med. For oss i Åpen folkekirke var det viktig at ingen skulle presses ut, når Den norske kirke åpnet ekteskapet for alle.

Det er over 40 år siden Åpen kirkegruppe­ for lesbiske og homofile ble dannet av ­modige folk som våget å være ærlige om hvem de var. Siden den gang har holdning­ene endret seg og kunnskapsnivået har økt. I mange miljøer har det vært jobbet godt teologisk og sakte men sikkert har ansatte i kirken stått fram og vært åpne om legningen sin. De har tilført verdifull kompetanse og beriket fellesskapet. Men fremdeles er homo et av de mest brukte skjellsordene i skolegården. LHBT+ er overrepresentert på mange negative statistikker og for mange er det et veldig tøft å ta steget ut av skapet. Noen kommer ikke ut i det hele tatt.

KRIK har blitt spesielt viktige som en kristen idrettsorganisasjon, som når mange­ som ikke føler seg hjemme i ­annet kristent ungdomsarbeid. At KRIK inkluderer LHBT+ på en god måte er derfor ­ekstra viktig, fordi idretten som samfunnsarena ikke har kommet like langt som kirka­ i ­arbeidet med å inkludere seksuelle ­minoriteter. KRIK har med andre ord muligheten til å være en trygg, kristen arena for unge som ofte har erfaring med å måtte skjule sin legning.

Vi håper derfor KRIK nå aktivt velger å ­inkludere LHBT+ på alle nivåer i organisasjonen, samtidig som en kan anerkjenne­ at det finnes ulike teologiske syn på ­ekteskapet og likekjønnet samliv. Når Den norske kirke klarer det som kirkesamfunn, bør KRIK kunne klare det som en kristen ungdomsorganisasjon. Og helt til slutt: Husk på alle de skeive og unge medlemmene i KRIK når dere står på talerstolen. Det er livet deres dere mener noe om.

Gå til innlegget

”Hvordan jobber Åpen folkekirke for å gjøre vår egen kirke fri for homofobi?” spør Anne-Marith Rasmussen i et leserinnlegg i Vårt Land 7. juni. Hun lurer på om vi tror jobben er gjort og vi kanskje tror at pride-stemningen gjennomsyrer hele kirken. Åpen folkekirke kan berolige Rasmussen med at vi fortsatt har full trykk på arbeidet for LHBT+ i Den norske kirke.

Det er gledelig at Rasmussen i sitt leserinnlegg påpeker at kirken nå har tatt en selvfølgelig plass på Pride. Det har vært viktig for Åpen folkekirke at kirken er tydelig til stede på en festival som feirer mangfold, kampen for menneskerettigheter og menneskeverd. Ikke minst er nærværet viktig for å anerkjenne at også personer med LHBT+-identitet og kjærlighet mellom to av samme kjønn er skapt av Gud og har sin selvfølgelige plass i kirken.


Det var en stor seier at vi fikk på plass en vigselsliturgi som gjør at alle kan gifte seg i Den norske kirke. Samtidig er vi klar over at vi ikke er i mål. For fortsatt er det bispedømmer og menigheter i Den norske kirke hvor det er utfordrende å være LHBT+ og hvor en ikke får jobb om en har en partner av samme kjønn. Derfor vedtok vi på årsmøtet vårt i mars at arbeidet for full likestilling og likebehandling av LHBT+ på alle nivåer i Den norske kirke må fortsette. Kompetanseheving om LHBT+, kjønn og seksualitet blant kirkens ansatte og frivillige, er et av tiltakene som det er avgjørende å arbeide systematisk med framover. Når alle fra konfirmantlederen, daglig leder og diakonen, til sognepresten og biskopen får et felles språk og en kompetanse rundt LHBT+-relaterte spørsmål, vil kirken i større grad kunne være tilgjengelig og inkluderende i sitt arbeid og vesen.


Åpen folkekirke skal fortsette arbeidet for at alle med LHBT+-identitet skal oppleve Den norske kirke som et godt fellesskap med stor takhøyde og som en god arbeidsgiver. Neste år er det kirkevalg igjen. For å kunne fortsette dette viktige arbeidet som vi er godt i gang med, er vi avhengig av fornyet tillit på valgdagen.


Gard Sandaker-Nielsen
leder av Åpen folkekirke

Trykket i Vårt Land 13. juli 2018.

Gå til innlegget

Kirkemøtet skal denne uka bestemme hvordan Kirkevalget i 2019 skal gjennomføres. For Åpen folkekirkes del er det avgjørende at velgernes behov står i sentrum. Vi mener at valget bør organiseres som et valg mellom lister som har ett eller annet meningsfellesskap, i tråd med Kirkerådets forslag.

En videreutvikling av demokratiet i Den norske kirke forutsetter at det legges opp til at det skal stille flere lister til valg. At Åpen folkekirke stilte lister i 9 av 11 bispedømmer bidro i 2015 til en viktig vitalisering av debatten og tydeliggjorde motsetningene og valgmulighetene. Dette gjorde at det ble lettere for medlemmene å bestemme seg og finne ut hvem de ønsket å stemme på. Det stemmer ikke at Åpen folkekirke har bidratt til splittelse, slik noen hevder. Nei, vi har synliggjort uenigheter som har vært reelle i kirken i lange tider.

 

Kombinasjonen fra valget i 2015, hvor en liste (Åpen folkekirkes), hvor alle hadde gitt sin tilslutning til et felles valgprogram, og en annen (nominasjonskomiteeens) hvor det ikke forelå noe felles program, var problematisk. En slik kombinasjon må unngås i fremtiden. Fra alminnelige valg er velgerne vant til at de som står på en liste, har en felles forpliktelse på et valgprogram. Det kan dermed sjekkes i etterkant om de har holdt det de har lovet. På nominasjonskomiteens liste derimot, er det ingen annen fellesnevner enn at alle er kirkemedlemmer og at de er foreslått og har sagt ja til å stille til valg. Det offentlige ordskiftet ble komplisert ved at den ene listen inneholdt personer med ulike standpunkter til valgets hovedtema. Personer som sto på denne listen, men som var enige med Åpen folkekirke, kunne fremstå som motstandere av likekjønnet vigsel, fordi de sto på liste sammen med motstandere. Det asymmetriske forholdet mellom de to listene var derfor en utfordring, både for velgerne og for dem som stilte til valg.

 

Åpen folkekirke har ambisjon om å stille til valg i alle bispedømmer i 2019. Det betyr at det vil foreligge minst én liste i alle bispedømmer. Dersom det ved listefristen bare er fremmet én liste, bør det settes inn tiltak for å mobilisere en eller flere andre lister. Det bør derimot ikke være asymmetri mellom hvordan listene er satt sammen. Det betyr at det ikke bør utformes en bred nominasjonsliste. En mulighet som vil ivareta dette hensynet, vil være at det nedsettes en komité som får i oppdrag å forsøke å bringe fram en liste med en annen kirkepolitisk profil enn den ene som er innlevert. Et slikt initiativ kan, som kirkerådet nå har foreslått, komme fra bispedømmerådet.

 

Åpen folkekirke har grunnleggende tro på demokratiet og at personer og grupperinger som ikke er enige med oss, vil posisjonere seg slik at de også kan bli innvalgt i de styrende organer til Den norske kirke. Når det er sagt, er det viktig at Den norske kirke får til mekanismer som sikrer og oppmuntrer til at det skal være flere lister som stiller til valg. Et levende demokrati forutsetter flere alternativer å velge mellom. Det mener vi KRs forslag ivaretar på en god måte.

 

Noe som også taler mot ordningen med en bredt sammensatt liste fra nominasjonskomiteen som vi kjenner den, er at den kan utvikle seg til å bli en tydeligere motsats til Åpen folkekirkes liste. Om så skjer, vil det bli vanskelig å få noen som sympatiserer med Åpen folkekirke til å stille til valg på nominasjonskomiteens liste. I 2015 ble slike kandidater noen steder valgt inn på nominasjonskomiteenes lister, men mobiliseringen for motstandere av likekjønnet vigsel kandidater gjorde det vanskeligere for dem å få oppmerksomhet og bli valgt. Disse kandidatene var dessuten med på å sikre listestemmer og få innvalgt kandidater som kanskje sto for noe helt annet en det velgeren ønsket å stemme på. Om denne antakelsen skulle slå til i 2019, vil nominasjonskomiteens liste utvikle seg til å bli en mer homogen gruppe kandidater, stikk i strid med intensjonen med en bredt sammensatt liste. Da vil denne listen også fremstå som en mer direkte konkurrent til Åpen folkekirke. Dette er et perspektiv som bør tillegges vekt.

 

En annen utfordring med de to listene i 2015, var at nominasjonskomiteen mange steder ble fremstilt som menighetenes liste, eller den kirkelige lista. Det bidrar til å svekke legitimiteten til andre lister, noe som er svært negativt. For det er jo ikke slik at folkene på Åpen folkekirkes lister ikke er aktive i menighetene. Det vil derfor for framtida, uansett hva slags ordning en skulle falle ned på, være viktig å sikre at alle lister omtales og fremstilles som like kirkelige og like offisielle.

Det er velgernes mulighet til å gjøre gode og opplyste valg. Lister gjør det enklere for velgerne, og det må være et overordnet mål, og helt i tråd med demokratireformen.

Som sluttpunkt vil jeg gjenta: Lister kommer som et RESULTAT av uenigheten som har preget kirken i flere kirkepolitiske spørsmål i mange år. Åpen folkekirke har bidratt til å bringe debatten og de gruppedannelser som har eksistert i mange år ut i det åpne rom. Det mener vi kirken tjent med.


Gard Sandaker-Nielsen
leder av Åpen folkekirke

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
25 dager siden / 8356 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
26 dager siden / 6312 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 6037 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
20 dager siden / 3363 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
15 dager siden / 2637 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
23 dager siden / 2164 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
11 dager siden / 1973 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
9 dager siden / 1730 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
13 dager siden / 1713 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
9 dager siden / 1567 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere