Gard Realf Sandaker-Nielsen

Alder: 5
  RSS

Om Gard Realf

Teolog og på 2. plass på Åpen folkekirkes liste til kirkevalget i Oslo bispedømme. Jobber som kommunikasjonsdirektør. Også på bystyrelista til Oslo Arbeiderpartiet. Engasjert i kirke og samfunn og arbeider for at kirken skal slutte å diskriminere.

Følgere

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund (HEF), Trond Enger, er i VL 6. februar ikke overraskende uenig med Åpen folkekirke i at kirkevalget skal være samtidig med offentlige valg. Koblingen mellom allmenne valg og kirkevalg sikrer at alle medlemmer kan ha innflytelse i valg og at demokratiet i folkekirken kan styrkes ytterligere. Det betyr åpenbart lite for HEF, som heller kopierer argumentasjonen fra et konservativt mindretall for å fronte sin sak.

Det er spesielt to sider ved innlegget jeg ønsker å kommentere.


For det første underslår Enger at Den norske kirke har en helt annen regulering og forventning fra statens side enn andre tro og livssynssamfunn. I Grunnloven står det at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke» og i forslaget til ny trossamfunnslov står det at formålet med bestemmelsene i kapittel 3 er å legge til rette for at Den norske kirke forblir en landsdekkende og demokratisk evangelisk-luthersk folkekirke. Staten vil altså at Den norske kirke både skal være en landsdekkende og demokratisk folkekirke. Ingen andre tro- og livssynssamfunn i Norge har samme krav. Det er selvsagt lov til å være uenig i disse formuleringene. Men når det slås fast at kirken skal være både demokratisk og landsdekkende, må det faktisk bety noe for nivået på finansieringen og for andre sider av reguleringen. Det er bakgrunnen for at Åpen folkekirke mener at graden av demokrati ikke er noe som kun er opp til Den norske kirke selv å definere minstestandardene for. Koblingen mellom allmenne valg og kirkevalg sikrer at alle medlemmer kan ha innflytelse i valg og at kirkedemokratiet kan styrkes ytterligere.


For det andre bruker Enger professor ved NLA og mangeårig kirkepolitiker Egil Morland og biskop i Bjørgvin Halvor Nordhaug som sannhetsvitner på at han og HEF har rett i at kirkevalg på valgdagen er en ubegrunnet forskjellsbehandling av Den norske kirke. Det er uenighet om når kirkevalget bør gjennomføres i kirken, men et stort flertall på Kirkemøtet har ment at dagens ordning er viktig for at et sårbart kirkedemokrati skal bli utviklet videre. En holdning vi i Åpen folkekirke har merket oss, er at flere tar til orde for at det er kun de som faktisk er på gudstjeneste, som skal ha mulighet til å stemme. Medlemmer som ikke er i kirken like hyppig skal ikke bestemme hvem som skal være kirkeledere. Sist dette var praksis, var valgdeltakelsen veldig lav. Så her slår mer konservative kristne og HEF seg sammen til kamp mot de folkekirkekristne. Gjennom hele kirkevalgkampen hadde HEF store annonser hvor de oppfordret alle som hadde fått valgkort til å benytte sjansen til å melde seg ut av kirken. Folk flest er ikke kristne, selv om de er medlemmer av Den norske kirke, er mantraet. Åpen folkekirke har en annen innstilling. Vi har aldri oppfordret noen om å melde seg ut av HEF, selv om de kanskje innerst inne egentlig tror på Gud. Men vi er tydelig på at alle skal være velkommen i Den norske kirke. Og vi ønsker at alle medlemmer skal ha innflytelse på hvem som styrer kirken. Vi ønsker ikke å sette merkelapper på medlemmer.


Med 3,7 millioner medlemmer sier det seg selv at det må legges til rette for valg på en annen måte enn om vi var et kirkesamfunn eller en organisasjon med under 100 000 medlemmer. Men om andre tro- og livssynssamfunn ønsker å koble valget av deres tillitsvalgte til den offentlige valgdagen, har heller ikke Åpen folkekirke noe imot det.

Gå til innlegget

Åpen folkekirke mener det er nødvendig at kirkevalget fortsatt skal være samtidig med offentlige valg. Regjeringens forslag om fristilling vil kunne svekke kirkedemokratiet.

Før påske skal Stortinget etter planen vedta ny lov om tro- og livssynssamfunn. Åpen folkekirke er glad for at statsråd Ropstad og regjeringen har lyttet til Den norske kirkes ønske om å videreføre dagens delte finansiering mellom stat og kommune, i tillegg til at en sikrer økt likebehandling av alle tro- og livssynssamfunn. Vi er derimot ikke fornøyde med at kirkevalget foreslås fristilt fra offentlige valg.

I 2008 ble alle partiene på Stortinget enige om det såkalte kirkeforliket. Den statlige delen av den norske kirke ble fristilt. Forutsetningen fra Stortingets side var krystallklar: demokratiet i Den norske kirke skulle styrkes. Grunnlovsendringene ble endelig vedtatt i 2012. Vi synes derfor det ville vært underlig at Stortinget først vedtar en demokratireform som premiss for avviklingen av statskirken, og så når dette er gjennomført, skulle fjerne den den viktigste enkeltfaktoren i loven for å få til økt demokrati.

Vi mener det er viktig at kirkevalget i framtiden ikke blir for de spesielt interesserte, som det var tidligere, men faktisk er for alle medlemmene i folkekirken. Når 70 % av landets innbyggere er medlemmer av Den norske kirke, er det en god og praktisk ordning at kirkevalget gjennomføres samtidig med og i nærheten av offentlige valg. Det er neppe noen tvil om at uten en lovfesting, vil det være krevende å få kommunene til å stille lokaler til disposisjon for kirkevalget. For det er kun lov som kan forplikte kommunene, ikke vedtak i Kirkemøtet.

Åpen folkekirke vil jobbe for at demokratiet i folkekirken styrkes og at medlemmenes mulighet til innflytelse øker. Vi har bidratt til at det er blitt direkte valg av alle kandidater til kirkemøtet og mener at det må legges til rette for at alle medlemmer kan få stemme. Det er flere som ønsker å gå tilbake til ordningen med at det er menighetsrådene som skal velge bispedømmeråd og kirkemøte, eller at valget skal være rett etter en gudstjeneste på søndag.

Vi har nettopp lagt bak oss et kirkevalg, hvor vi dessverre opplevde at andelen som stemte sank fra 16,7 fra 2015 til under 13 prosent. Det er for alt for dårlig og setter kirkedemokratiet på prøve. Åpen folkekirke lover at vi skal arbeide utrettelig for å videreutvikle det kirkelige demokratiet framover og bidra til å øke oppmerksomheten om viktigheten av kirkevalget. Med fortsatt flertall blant de direkte valgte medlemmene i Kirkemøtet, har vi stort håp om at vi skal få endret og forbedret valgordningen og valggjennomføringen til neste valg i 2023. Kirken skal altså gjøre sin del av jobben og bygge opp demokratiet. Samtidig trenger vi politikere som ikke abdiserer når lovregulering er nødvendig. Derfor håper vi Stortinget tar sin del av ansvaret og sørger for at det fortsatt blir lovfestet at kirkevalg skal gjennomføres samtidig med og i nærheten av offentlige valg.

Helt til slutt vil vi ta påpeke en annen side ved lovforslaget. Når det nå foreslås at Den norske kirke ikke lenger skal være omfattet av blant annet forvaltningslov og offentlighetslova, betyr det at innsynet i kirkens virksomhet blir mindre. Både Åpen folkekirke og Kirkemøtet har ønsket en sterkere offentligrettslig regulering for å sikre at offentligheten skal kunne ha tillit til forvaltningen og styringen av kirken.

Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke

Gå til innlegget

Husk på unge skeive, KRIK!

Publisert 7 måneder siden

Det er ekstra viktig at KRIK inkluderer LHBT+ på en god måte, fordi idretten som samfunnsarena ikke har kommet like langt som kirka i arbeidet med å inkludere seksuelle minoriteter. Derfor håper vi at KRIK på helgens generalforsamling aktivt velger å inkludere LHBT+ på alle nivåer i organisasjonen.

I 2017 vedtok Kirkemøtet for Den norske kirke en vigselsliturgi som skal kunne brukes av alle par, uavhengig om du er mann, kvinne eller trans, homo eller hetero. Dermed kunne også par av samme kjønn gifte seg for Vårherres åsyn og i menneskers nærvær. Det var en stor dag for mange av oss som i lang tid har jobbet for at kjærligheten mellom to av samme kjønn skulle anerkjennes på lik linje med kjærligheten mellom en mann og en kvinne. Samtidig anerkjente et stort flertall at begge syn på ekteskapet har teologisk begrunnelse og kan komme til uttrykk i forkynnelse, undervisning og i praksis, ved at en prest kan følge samvittigheten sin. Vi prøvde altså ikke å stemme hverandre ut, men fant formuleringer flest mulig kunne leve med. For oss i Åpen folkekirke var det viktig at ingen skulle presses ut, når Den norske kirke åpnet ekteskapet for alle.

Husk på de skeive og unge

Den norske kirke har levd med uenighet om LHBT+-personers prestetjeneste og mulighet til å gifte seg i kirken i flere tiår. Det er over 40 år siden Åpen kirkegruppe for lesbiske og homofile ble dannet av modige folk som våget å være ærlige om hvem de var. Siden den gang har holdningene endret seg og kunnskapsnivået har økt. I mange miljøer har det vært jobbet godt teologisk og sakte men sikkert har ansatte i kirken stått fram og vært åpne om legningen sin. Nå ser vi at spørsmålet drøftes i frikirker og kirkelige organisasjoner. Også i KRIK.

Til helgen er det generalforsamling, Til alle dere som er til stede der: Husk på alle de skeive og unge medlemmene i KRIK når dere står på talerstolen. Det er livet deres dere mener noe om. Det er ingen sak. KRIK har blitt spesielt viktige som en kristen idrettsorganisasjon, som når mange­ som ikke føler seg hjemme i annet kristent ungdomsarbeid. Mange unge, nettopp i «KRIK-alder» strever – ikke minst med sin seksuelle identitet. At KRIK inkluderer LHBT+ på en god måte er derfor ekstra viktig, fordi idretten som samfunnsarena ikke har kommet like langt som kirka i arbeidet med å inkludere seksuelle minoriteter. KRIK har med andre ord muligheten til å være en trygg, kristen arena for unge som ofte har erfaring med å måtte skjule sin legning.

Gå lenger enn forslaget

Vi i Åpen folkekirke oppfordrer KRIK til å gå lenger enn forslaget til vedtak legger opp til: Vi oppfordrer til å vedta at alle lederposisjoner og stillinger i organisasjonen er åpne for homofile i partnerskap og ekteskap. At seksuell identitet er ikke avgjørende for hvem organisasjonen gir tillit og ansvar. Vi oppfordrer til å vise i vedtak og praksis at hvis alle har samme umistelige verdi, må det være rom for alle til å være seg selv. Vi oppfordrer dere til å være med å inkludere unge mennesker som av ulike grunner opplever utenforskap.

Den norske kirke samarbeider mange steder med KRIK, blant annet om konfirmantopplegg. Da må de ikke møte holdninger som problematiserer om LHBT+-personer skal kunne være ledere. Det rammer unge skeive hardt.

KRIK bør klare det

Vi håper derfor KRIK nå aktivt velger å inkludere LHBT+ på alle nivåer i organisasjonen, samtidig som en kan anerkjenne at det finnes ulike teologiske syn på ekteskapet og samliv mellom to av samme kjønn. Når Den norske kirke klarer det som kirkesamfunn, bør KRIK kunne klare det som en kristen ungdomsorganisasjon. Så husk på alle de skeive og unge medlemmene i KRIK når dere står på talerstolen. Det er livet deres dere mener noe om.

Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke og Oslo bispedømmeråd

Gå til innlegget

Åpen folkekirke står på vedtakene vi har gjort, og står fast på at det er rom for å være uenige i synet på ekteskapet. Samtidig vil vi fortsette å jobbe for at kirken skal slutte å forskjellsbehandle ved tilsettinger.

Petter Olsen går i innlegget “Det nødeløse demokratiet” på verdidebatt langt i å påstå at det rommet vi i Åpen folkekirke var med på å skape gjennom liturgivedtakene i 2016 og 2017 i realiteten ikke finnes. Jeg kan betrygge alle som måtte være usikre: Vi i Åpen folkekirke står på de vedtakene vi har vært med på. Det betyr at det i Den norske kirke er helt legitimt å lære og forkynne et ekteskapssyn hvor kun mann og kvinne inngår. Samtidig vier kirken alle par som ønsker det, helt uavhengig av hva slags kjønn partnerne måtte ha. Jeg er fortsatt glad for at vedtakene samlet en så stor andel av Kirkemøtet. Det var viktig for oss, siden vi vet hvordan det er å være i mindretall og inntil nylig opplevde at synet vårt ikke ble anerkjent. 

Det at vi gir rom for uenigheten, betyr derimot ikke at vi ikke vil fortsette å jobbe for en kirke og menigheter som ikke diskriminerer ved ansettelser og som fullt ut anerkjenner og inkluderer lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Vi vil at alle tilsettingsorgan i Den norske kirke kun skal tilsette på bakgrunn av kvalifikasjoner og egnethet for stillingen, ikke hvem søkerne er gift med eller bor sammen med. Det betyr at vi også vil bruke innflytelsen medlemmene i kirken på nytt har gitt oss til å prøve å få det til å bli en realitet. 

At vi jobber for primærstandpunktet vårt, betyr derfor ikke at vi ikke anerkjenner uenigheten og vil forsvare retten til å mene og forkynne at ekteskapet kun er for mann og kvinne. Jeg er enig i at dette ikke er så lett, men hvem har sagt at slike spørsmål skal være enkle. Vi må fortsette å tro på at evangeliet, kirken og oppdraget vi har fått i fellesskap er større enn uenigheten vår.

Gå til innlegget

Vi i Åpen folkekirke har i valgkampen blitt utfordret på hva slags organisering av Den norske kirke vi vil gå for. Jeg forstår godt ønsket, men må svare at vi heldigvis for kirken ikke har bestemt oss. For ingen av oss har foreløpig løsningen.

Diskusjonen om kirkeordning har splittet kirken i flere leire de siste årene, og det har til dels vært veldig steile fronter. Mellom ansattegrupper, råd og arbeidsgiverlinjer har mistillit, snarere enn tillit, preget forholdet. Nå må vi komme videre og skape en organisasjon som de fleste har tro på kan være bra, som faktisk henger sammen og som vil være mer effektiv. Prosessen til nå har vist med all muligtydelighet at det å gå inn i veivalgene med konklusjonen klar og peke på en av dagens arbeidsgiverlinjer ikke fører frem. Man må tenke helhetlig og lytte. I denne saken er prosessen en viktig del av den fremtidige løsningen.

I april skrotet Kirkemøtet vedtaket fra 2016 og bad Kirkerådet om å forsere arbeidet og finne fram til en permanent løsning som vil samle arbeidsgiveransvaret og bidra til at organisasjonen henger bedre sammen. I juni besluttet Kirkerådet å utrede en modell som tar utgangspunkt i prostiet som den sentrale enheten. Det kan være et lovende valg, for de fleste prostier kan være store nok til å håndtere arbeidsgiveransvarer, samtidig som ansvaret flyttes nærmere menigheten enn det som er tilfellet med bispedømmerådet er i dag. Utredningen som kommer skal også inneholde uttegning av organisasjon og økonomiske konsekvenser og slik gi grunnlag for en informert beslutning.

I arbeidet med å bygge en ny organisasjon for kirken, må fokus være kirkens oppgaver. Kirkens oppgave er alltid å forkynne evangeliet og være kirke for sin tid på sitt sted. Også arbeidsgiverorganisering skal bidra best mulig til det. Da må vi sørge for kompetent faglig ledelse og lokalt kunne være utviklings- og endringsdyktige. For oss er det noen prinsipper som er viktige å holde fast på. Vi må (blant annet) få til at mer av ressursene kan brukes ¬lokalt i ¬soknet, at kirken kan opptre som en god og enhetlig arbeidsgiver og at vi kan få til en samlet, strategisk utvikling av kirken som kobler lokalt, regionalt og ¬nasjonalt nivå på en god måte.

I Oslo bispedømme, hvor jeg er bispedømmerådsleder, har vi gjort et arbeid med å utrede en modell for enhetlig ledelse. Det har vært et utfordrende arbeid, både for prosjektgruppa og styringsgruppa. Vi har ikke landet på noe modell og rådene er ikke enige i hva som bør velges. Det er heller ikke så viktig, nå når Kirkerådet har forsert den nasjonale prosessen. Men det prosessen har vist, er at når vi snakker sammen og blir litt kjent, forstår vi også mer av hvordan vi ser verden og hvilke utfordringer vi står overfor. I tillegg har vi fått belyst hvor de store utfordringene ligger. Vi trenger en skikkelig diskusjon om ledelse i kirken, lokalt, regionalt og nasjonalt. Hva betyr ledelse i kirken, sammenliknet med andre typer organisasjoner? Hvordan ruster vi menighetene best mulig til å gjøre jobben med å vekke og nære til kristent liv? Hvordan organiserer vi stabene, slik at alle ansatte har rom for å gjøre en god jobb og blir fulgt opp skikkelig? Hvordan sikrer vi demokratisk legitimitet til de ulike organene? Og hvordan sikrer vi biskopens tilsyn og tydelige rolle i kirken? Og hva er den gode balansen mellom lokal forankring og helhetskirkelige vurderinger?

Foreløpig har Åpen folkekirkes tillitsvalgte vært like uenig som resten av kirken om hva som er de beste løsningene. Nå har jeg håp om at vi skal komme forbi denne uenigheten. Nå må vi bygge tillit til hverandre, og sammen skape en organisasjon som varer. Da er det en forutsetning at denne tar hensyn til hele kirken - begge dagens arbeidsgiverlinjer.

Jeg tror altså at det er veldig positivt at vi i Åpen folkekirke ikke har bestemt oss. For nå trenger vi mange ulike perspektiver, erfaringer og solid kunnskap for å lykkes med å lage en kirkeorganisasjonen som vil fungere for hele kirken. Den jobben skal vi i Åpen folkekirke gjøre sammen med resten av kirke¬demokratiet, ansatte og frivillige. Kjepphestenes tid er altså forbi. Framover er det det konstruktive og pragmatiske som gjelder. Jeg har tro på at vi kjapt skal komme dit.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
5 dager siden / 2771 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
28 dager siden / 1884 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
2 dager siden / 1278 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
8 dager siden / 1002 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
30 dager siden / 687 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
3 dager siden / 620 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere