Gard Realf Sandaker-Nielsen

Alder: 3
  RSS

Om Gard Realf

Teolog og på 2. plass på Åpen folkekirkes liste til kirkevalget i Oslo bispedømme. Jobber som kommunikasjonsdirektør. Også på bystyrelista til Oslo Arbeiderpartiet. Engasjert i kirke og samfunn og arbeider for at kirken skal slutte å diskriminere.

Følgere

Arbeidet for en åpen og fordomsfri folkekirke fortsetter

Publisert 4 dager siden - 1184 visninger

”Hvordan jobber Åpen folkekirke for å gjøre vår egen kirke fri for homofobi?” spør Anne-Marith Rasmussen i et leserinnlegg i Vårt Land 7. juni. Hun lurer på om vi tror jobben er gjort og vi kanskje tror at pride-stemningen gjennomsyrer hele kirken. Åpen folkekirke kan berolige Rasmussen med at vi fortsatt har full trykk på arbeidet for LHBT+ i Den norske kirke.

Det er gledelig at Rasmussen i sitt leserinnlegg påpeker at kirken nå har tatt en selvfølgelig plass på Pride. Det har vært viktig for Åpen folkekirke at kirken er tydelig til stede på en festival som feirer mangfold, kampen for menneskerettigheter og menneskeverd. Ikke minst er nærværet viktig for å anerkjenne at også personer med LHBT+-identitet og kjærlighet mellom to av samme kjønn er skapt av Gud og har sin selvfølgelige plass i kirken.


Det var en stor seier at vi fikk på plass en vigselsliturgi som gjør at alle kan gifte seg i Den norske kirke. Samtidig er vi klar over at vi ikke er i mål. For fortsatt er det bispedømmer og menigheter i Den norske kirke hvor det er utfordrende å være LHBT+ og hvor en ikke får jobb om en har en partner av samme kjønn. Derfor vedtok vi på årsmøtet vårt i mars at arbeidet for full likestilling og likebehandling av LHBT+ på alle nivåer i Den norske kirke må fortsette. Kompetanseheving om LHBT+, kjønn og seksualitet blant kirkens ansatte og frivillige, er et av tiltakene som det er avgjørende å arbeide systematisk med framover. Når alle fra konfirmantlederen, daglig leder og diakonen, til sognepresten og biskopen får et felles språk og en kompetanse rundt LHBT+-relaterte spørsmål, vil kirken i større grad kunne være tilgjengelig og inkluderende i sitt arbeid og vesen.


Åpen folkekirke skal fortsette arbeidet for at alle med LHBT+-identitet skal oppleve Den norske kirke som et godt fellesskap med stor takhøyde og som en god arbeidsgiver. Neste år er det kirkevalg igjen. For å kunne fortsette dette viktige arbeidet som vi er godt i gang med, er vi avhengig av fornyet tillit på valgdagen.


Gard Sandaker-Nielsen
leder av Åpen folkekirke

Trykket i Vårt Land 13. juli 2018.

Gå til innlegget

Et levende kirkedemokrati trenger alternativer

Publisert 3 måneder siden - 511 visninger

Kirkemøtet skal denne uka bestemme hvordan Kirkevalget i 2019 skal gjennomføres. For Åpen folkekirkes del er det avgjørende at velgernes behov står i sentrum. Vi mener at valget bør organiseres som et valg mellom lister som har ett eller annet meningsfellesskap, i tråd med Kirkerådets forslag.

En videreutvikling av demokratiet i Den norske kirke forutsetter at det legges opp til at det skal stille flere lister til valg. At Åpen folkekirke stilte lister i 9 av 11 bispedømmer bidro i 2015 til en viktig vitalisering av debatten og tydeliggjorde motsetningene og valgmulighetene. Dette gjorde at det ble lettere for medlemmene å bestemme seg og finne ut hvem de ønsket å stemme på. Det stemmer ikke at Åpen folkekirke har bidratt til splittelse, slik noen hevder. Nei, vi har synliggjort uenigheter som har vært reelle i kirken i lange tider.

 

Kombinasjonen fra valget i 2015, hvor en liste (Åpen folkekirkes), hvor alle hadde gitt sin tilslutning til et felles valgprogram, og en annen (nominasjonskomiteeens) hvor det ikke forelå noe felles program, var problematisk. En slik kombinasjon må unngås i fremtiden. Fra alminnelige valg er velgerne vant til at de som står på en liste, har en felles forpliktelse på et valgprogram. Det kan dermed sjekkes i etterkant om de har holdt det de har lovet. På nominasjonskomiteens liste derimot, er det ingen annen fellesnevner enn at alle er kirkemedlemmer og at de er foreslått og har sagt ja til å stille til valg. Det offentlige ordskiftet ble komplisert ved at den ene listen inneholdt personer med ulike standpunkter til valgets hovedtema. Personer som sto på denne listen, men som var enige med Åpen folkekirke, kunne fremstå som motstandere av likekjønnet vigsel, fordi de sto på liste sammen med motstandere. Det asymmetriske forholdet mellom de to listene var derfor en utfordring, både for velgerne og for dem som stilte til valg.

 

Åpen folkekirke har ambisjon om å stille til valg i alle bispedømmer i 2019. Det betyr at det vil foreligge minst én liste i alle bispedømmer. Dersom det ved listefristen bare er fremmet én liste, bør det settes inn tiltak for å mobilisere en eller flere andre lister. Det bør derimot ikke være asymmetri mellom hvordan listene er satt sammen. Det betyr at det ikke bør utformes en bred nominasjonsliste. En mulighet som vil ivareta dette hensynet, vil være at det nedsettes en komité som får i oppdrag å forsøke å bringe fram en liste med en annen kirkepolitisk profil enn den ene som er innlevert. Et slikt initiativ kan, som kirkerådet nå har foreslått, komme fra bispedømmerådet.

 

Åpen folkekirke har grunnleggende tro på demokratiet og at personer og grupperinger som ikke er enige med oss, vil posisjonere seg slik at de også kan bli innvalgt i de styrende organer til Den norske kirke. Når det er sagt, er det viktig at Den norske kirke får til mekanismer som sikrer og oppmuntrer til at det skal være flere lister som stiller til valg. Et levende demokrati forutsetter flere alternativer å velge mellom. Det mener vi KRs forslag ivaretar på en god måte.

 

Noe som også taler mot ordningen med en bredt sammensatt liste fra nominasjonskomiteen som vi kjenner den, er at den kan utvikle seg til å bli en tydeligere motsats til Åpen folkekirkes liste. Om så skjer, vil det bli vanskelig å få noen som sympatiserer med Åpen folkekirke til å stille til valg på nominasjonskomiteens liste. I 2015 ble slike kandidater noen steder valgt inn på nominasjonskomiteenes lister, men mobiliseringen for motstandere av likekjønnet vigsel kandidater gjorde det vanskeligere for dem å få oppmerksomhet og bli valgt. Disse kandidatene var dessuten med på å sikre listestemmer og få innvalgt kandidater som kanskje sto for noe helt annet en det velgeren ønsket å stemme på. Om denne antakelsen skulle slå til i 2019, vil nominasjonskomiteens liste utvikle seg til å bli en mer homogen gruppe kandidater, stikk i strid med intensjonen med en bredt sammensatt liste. Da vil denne listen også fremstå som en mer direkte konkurrent til Åpen folkekirke. Dette er et perspektiv som bør tillegges vekt.

 

En annen utfordring med de to listene i 2015, var at nominasjonskomiteen mange steder ble fremstilt som menighetenes liste, eller den kirkelige lista. Det bidrar til å svekke legitimiteten til andre lister, noe som er svært negativt. For det er jo ikke slik at folkene på Åpen folkekirkes lister ikke er aktive i menighetene. Det vil derfor for framtida, uansett hva slags ordning en skulle falle ned på, være viktig å sikre at alle lister omtales og fremstilles som like kirkelige og like offisielle.

Det er velgernes mulighet til å gjøre gode og opplyste valg. Lister gjør det enklere for velgerne, og det må være et overordnet mål, og helt i tråd med demokratireformen.

Som sluttpunkt vil jeg gjenta: Lister kommer som et RESULTAT av uenigheten som har preget kirken i flere kirkepolitiske spørsmål i mange år. Åpen folkekirke har bidratt til å bringe debatten og de gruppedannelser som har eksistert i mange år ut i det åpne rom. Det mener vi kirken tjent med.


Gard Sandaker-Nielsen
leder av Åpen folkekirke

Gå til innlegget

Et nytt rom for uenighet – også i praksis

Publisert 9 måneder siden - 1471 visninger

Frimodig kirke, ved Vidar Mæland Bakke og Sofie Braut, ønsker på Verdidebatt 12. september svar fra ledelsen i Åpen folkekirke på "om det er mulig å arrangere møter som en selv ønsker". Selvfølgelig kan en det. Åpen folkekirke bedriver verken kirketukt eller meningssensur.

 

Kirkemøtet i januar var historisk. Først og fremst åpnet Den norske kirke ekteskapet for alle og gav også likekjønnede par mulighet til å forplikte seg og få samlivet velsignet av Gud. Det var også historisk at over ¾ av Kirkemøtets medlemmer stemte for vedtaket som åpnet opp for det. Dette vedtaket anerkjenner samtidig at uenigheten i synet på ekteskapet ikke er kirkesplittende, at prester kan selv velge om de ønsker å vie likelønnene par, og at begge syn kan «gis rom og komme til uttrykk i kirkens liturgiske ordninger, undervisning og forkynnelse.»

2017 ble året hvor det også i praksis ble anerkjent at det er to teologisk begrunnende syn på ekteskapet i Den norske kirke. Fram til nå har Den norske kirke kun lært og praktisert at ekteskapet har vært for mann og kvinne. Fra å ha ett offisielt syn på ekteskapet, har vi nå to.

31 medlemmer av kirkemøtet stemte for at Kirkemøtet ikke skulle vedta den nye liturgien. Disse 31 ønsket at det fortsatt skulle være ett offisielt syn på ekteskapet i Den norske kirke og ville ikke gi flertallet rom til å følge samvittigheten sin og likebehandle par som ønsker å gifte seg i kirken. De mente at det nye flertallets syn på ekteskapet verken er legitimt eller bibelsk. Dette ville de at Den norske kirke igjen skulle slå fast, selv om et samlet bispemøte mente det motsatte.

Åpen folkekirke anerkjenner en uenighet det ikke ser ut som mange i Frimodig kirke og deres meningsfeller anerkjenner. Ikke sjelden blir vi omtalt som ubibelske og vranglærere. Styreleder i Frimodig kirke, Svein Granerud, skriver for eksempel i Dagen 26. september: «De som bærer ansvaret for at vår kirke kan velsigne en samlivsform som Guds ord sier nei til, bør vi omslutte med forbønn og utfordre til ny gjennomgang av sine argumenter.» Frimodig kirke slår altså enkelt fast at vi sier ja til noe Gud sier nei til. Hvor stor vilje har da Frimodig kirke til å prøve sine egne argumenter? Hvor stort ønske har de for at vi skal prøve å forstå hverandre, leve og be sammen, knele ved samme nattverdbord og lovsynge Gud i samme kirkerom? Omtalen av flertallet i kirkemøtet og en stor del av ansatte og kirkemedlemmer, skaper i alle fall ikke rom for god dialog og et godt samliv.

Selv om vi i Åpen folkekirke anerkjenner uenigheten, betyr ikke det at vi lar være å kritisere og debattere hva mangel på anerkjennelse av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) og deres kjærlighet betyr i praksis. Dessuten er det et mangfold blant Åpen folkekirkes tillitsvalgte, medlemmer og velgere. For mange kostet det mye, nesten for mye, å stemme for å gi en så tydelig anerkjennelse til dem som ikke ønsker å vie likekjønnede par. Noen vil derfor reagere sterkere og bruke større overskrifter i debatten enn andre. Det er helt naturlig, og noe vi skal leve godt med. For kirkemøtevedtaket betyr heldigvis ikke at det er slutt på debattene, utfordringene og samtalene om disse spørsmålene.

Det er ikke lett å leve med uenighet i så fundamentale spørsmål som synet på ekteskapet, samliv, LHBT og deres evne til å elske. Den norske kirke har kommet et godt stykke på vei med kirkemøtevedtaket fra januar, men vi må fortsatt øve oss i å lytte, prøve å forstå hvorfor vi mener og tenker som vi gjør, og hva meningene og utsagnene våre gjør med den andre. Årene som kommer vil vise om vi lykkes. Selv om enkelte vil fortsette å bruke tid på det vi mener er diskriminering og utestengelse, vil vi i Åpen folkekirke gjøre alt vi kan for at Den norske kirke også i framtiden skal være en folkekirke som kan romme oss alle.

Gard Sandaker-Nielsen
leder i Åpen folkekirke

Gå til innlegget

Vårt Lands bekymring for kirkedemokratiet

Publisert rundt 1 år siden - 464 visninger

Vårt Land uttrykker på lederplass 20. juni skepsis til den demokratiske utviklingen innenfor Den norske kirke. Ja, det kan virke som om redaktøren nå synes det begynner å bli for mye demokrati i kirka. Åpen folkekirke deler ikke denne frykten, og er grunnleggende optimistiske når det gjelder mulighetene til å få på plass enda mer demokratiske valgordninger enn dem vi allerede har.

I vårt høringssvar til Kirkerådets «forslag til nye regler for valg av menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøtet» har vi understreket betydningen av å få på plass gode ordninger som stimulerer til at det stilles flere selvstendige lister allerede ved kirkevalget i 2019. Det mener vi er en forutsetning for en videreutvikling av demokratiet i Den norske kirke. Da Åpen folkekirke stilte lister i 9 av 11 bispedømmer i 2015, vitaliserte dette debatten og tydeliggjorde motsetningene og valgmulighetene for kirkemedlemmene.

Kombinasjonen av en selvstendig liste (Åpen folkekirkes) hvor alle hadde gitt sin tilslutning til et felles valgprogram, og en annen (nominasjonskomitéens) hvor det ikke forelå noe felles program, var imidlertid problematisk. I alminnelige valg er kandidatene forpliktet på et valgprogram, og velgerne kan i etterkant sjekke om de holder det de har lovet. I kirkevalgkampen 2015 ble det offentlige ordskiftet uryddig ved at nominasjonskomitéens liste inneholdt personer med ulike standpunkter til valgets hovedtema. Det asymmetriske utgangspunktet til de to listene bør derfor unngås ved framtidige kirkevalg.

Åpen folkekirke har en tydelig ambisjon om å stille til valg i alle bispedømmer i 2019. Dette betyr at det vil foreligge minst én liste i alle bispedømmer. Åpen folkekirke har grunnleggende tro på demokratiet og at personer og grupperinger som ikke er enige med oss, vil posisjonere seg slik at de også kan bli innvalgt i de styrende organer til Den norske kirke. Dersom det ved fristen for å stille lister likevel bare er fremmet én liste i et bispedømme, må det settes inn tiltak for å mobilisere en annen liste. Dette kan løses ved at det nedsettes en komité som får i oppdrag å bringe fram en liste med en annen kirkepolitisk profil enn den ene som er innlevert. Et slikt initiativ kan komme fra valgstyret, eller bispedømmerådet. Et levende demokrati forutsetter flere tydelige alternativer å velge mellom.

Vårt Land ser ut til å bygge mye av sin demokratiskepsis på at førsteamanuensis ved Det teologiske menighetsfakultet, Lars Laird Iversen, tror det i framtida vil bli en kamp om definisjonen av folkekirken, også i Norge. Eksemplet som holdes fram er Sverige, der de politiske partiene er tungt inne i det kirkelige demokratiet.

Åpen folkekirke er ikke redd for en levende diskusjon om folkekirken, navnet og formålet med organisasjonen vår forplikter oss derimot på å bidra til en kontinuerlig samtale om dette. Vi tror imidlertid det sitter svært langt inne for de politiske partiene å komme tungt på banen i den norske kirkevalgkampen. Skulle det likevel komme sterke motkrefter til vårt ønske om å skape en stadig mer åpen og inkluderende folkekirke, er alle tjent med at dette skjer i en synlig og åpen kirkevalgkamp med selvstendige lister. Det er det som er demokrati Vårt Land, også innenfor Den norske kirke.

Gard Sandaker-Nielsen
leder av Åpen folkekirke

Gå til innlegget

Ingen bispekampanje fra Åpen folkekirke

Publisert rundt 1 år siden - 1763 visninger

Lørdag skrev Vårt Land om en undersøkelse vi har gjennomført for å kartlegge folks generelle kjennskap til biskoper i Den norske kirke. Den kom i stand etter initiativ fra noen medlemmer, og styret i Åpen folkekirke syntes det var et godt spørsmål det var verdt å stille. Dessuten setter vi pris på engasjerte medlemmer og konstruktive bidrag. Vi jobber utrettelig for at kirken skal være en bred og åpen folkekirke, og det er relevant å vite om kirkeledelsen er kjent blant folk flest.

Undersøkelsen har ingenting å gjøre med det forestående valget av biskop i Oslo, siden den faktisk spør om folk kjenner navnet på dagens biskoper. Vårt Land velger likevel, tilsynelatende helt bevisst, å skape et feilaktig inntrykk om at undersøkelsen dreier seg om hvem av kandidatene i Oslo som er best kjent, og spekulerer i at ÅF skulle ha en egen favoritt og driver kampanje i det skjulte. Prosessen må ikke bli preget av mistenksomhet og spekulasjoner det ikke er grunnlag for. For å være overtydelig: Det er mange flotte kandidater til å bli ny biskop i Oslo. Åpen folkekirke har ingen egen kandidat eller favoritt. 

 

I samme sak uttaler dekan Aud Tønnesen på TF i samme sak at hun ”synes Åpen folkekirke må være åpen og operere i det åpne”. Det er nettopp det vi gjør. På torsdag arrangerte regionlaget i Oslo et åpent møte hvor alle kunne møte de fem kandidatene til å bli biskop i Oslo. Vi diskuterer framtidige regler for kirkevalg og for bispeutnevninger i det offentlige rom og inviterer til debattmøter. I tillegg har vi årsmøter hvor alle medlemmene kan komme med sine meninger, ros og kritikk som de ønsker. Beskyldningene om at prosessene foregår i lukkede rom, oppleves ganske urimelige, når vi nettopp har lagt vekt på å bidra til at dette foregår så åpent som mulig.

  

Biskopene er blant de aller viktigste stemmene kirken har i offentligheten, og det er derfor viktig å få biskoper som kan fylle denne rollen på en god måte. Det er vi sikker på at flere av bispekandidatene i Oslo kan. Derfor ønsker vi dem lykke til i den forestående avstemmingen og oppfordrer alle stemmeberettige til å stemme på den kandidaten de ønsker å se som Oslos nye biskop.

 
Gard Sandaker-Nielsen

leder i Åpen folkekirke

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Hakk i plata hos Krf
26 minutter siden / 539 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Tolstojs spørsmål: Er livet meningsløst?
34 minutter siden / 624 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Tolstojs spørsmål: Er livet meningsløst?
rundt 1 time siden / 624 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 7810 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 7810 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Hakk i plata hos Krf
rundt 2 timer siden / 539 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 7 timer siden / 7810 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 7 timer siden / 7810 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 7 timer siden / 7810 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 7 timer siden / 7810 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 8 timer siden / 7810 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 8 timer siden / 7810 visninger
Les flere