Gard Realf Sandaker-Nielsen

Alder: 2
  RSS

Om Gard Realf

Teolog og på 2. plass på Åpen folkekirkes liste til kirkevalget i Oslo bispedømme. Jobber som kommunikasjonsdirektør. Også på bystyrelista til Oslo Arbeiderpartiet. Engasjert i kirke og samfunn og arbeider for at kirken skal slutte å diskriminere.

Følgere

Et nytt rom for uenighet – også i praksis

Publisert 5 dager siden - 1357 visninger

Frimodig kirke, ved Vidar Mæland Bakke og Sofie Braut, ønsker på Verdidebatt 12. september svar fra ledelsen i Åpen folkekirke på "om det er mulig å arrangere møter som en selv ønsker". Selvfølgelig kan en det. Åpen folkekirke bedriver verken kirketukt eller meningssensur.

 

Kirkemøtet i januar var historisk. Først og fremst åpnet Den norske kirke ekteskapet for alle og gav også likekjønnede par mulighet til å forplikte seg og få samlivet velsignet av Gud. Det var også historisk at over ¾ av Kirkemøtets medlemmer stemte for vedtaket som åpnet opp for det. Dette vedtaket anerkjenner samtidig at uenigheten i synet på ekteskapet ikke er kirkesplittende, at prester kan selv velge om de ønsker å vie likelønnene par, og at begge syn kan «gis rom og komme til uttrykk i kirkens liturgiske ordninger, undervisning og forkynnelse.»

2017 ble året hvor det også i praksis ble anerkjent at det er to teologisk begrunnende syn på ekteskapet i Den norske kirke. Fram til nå har Den norske kirke kun lært og praktisert at ekteskapet har vært for mann og kvinne. Fra å ha ett offisielt syn på ekteskapet, har vi nå to.

31 medlemmer av kirkemøtet stemte for at Kirkemøtet ikke skulle vedta den nye liturgien. Disse 31 ønsket at det fortsatt skulle være ett offisielt syn på ekteskapet i Den norske kirke og ville ikke gi flertallet rom til å følge samvittigheten sin og likebehandle par som ønsker å gifte seg i kirken. De mente at det nye flertallets syn på ekteskapet verken er legitimt eller bibelsk. Dette ville de at Den norske kirke igjen skulle slå fast, selv om et samlet bispemøte mente det motsatte.

Åpen folkekirke anerkjenner en uenighet det ikke ser ut som mange i Frimodig kirke og deres meningsfeller anerkjenner. Ikke sjelden blir vi omtalt som ubibelske og vranglærere. Styreleder i Frimodig kirke, Svein Granerud, skriver for eksempel i Dagen 26. september: «De som bærer ansvaret for at vår kirke kan velsigne en samlivsform som Guds ord sier nei til, bør vi omslutte med forbønn og utfordre til ny gjennomgang av sine argumenter.» Frimodig kirke slår altså enkelt fast at vi sier ja til noe Gud sier nei til. Hvor stor vilje har da Frimodig kirke til å prøve sine egne argumenter? Hvor stort ønske har de for at vi skal prøve å forstå hverandre, leve og be sammen, knele ved samme nattverdbord og lovsynge Gud i samme kirkerom? Omtalen av flertallet i kirkemøtet og en stor del av ansatte og kirkemedlemmer, skaper i alle fall ikke rom for god dialog og et godt samliv.

Selv om vi i Åpen folkekirke anerkjenner uenigheten, betyr ikke det at vi lar være å kritisere og debattere hva mangel på anerkjennelse av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) og deres kjærlighet betyr i praksis. Dessuten er det et mangfold blant Åpen folkekirkes tillitsvalgte, medlemmer og velgere. For mange kostet det mye, nesten for mye, å stemme for å gi en så tydelig anerkjennelse til dem som ikke ønsker å vie likekjønnede par. Noen vil derfor reagere sterkere og bruke større overskrifter i debatten enn andre. Det er helt naturlig, og noe vi skal leve godt med. For kirkemøtevedtaket betyr heldigvis ikke at det er slutt på debattene, utfordringene og samtalene om disse spørsmålene.

Det er ikke lett å leve med uenighet i så fundamentale spørsmål som synet på ekteskapet, samliv, LHBT og deres evne til å elske. Den norske kirke har kommet et godt stykke på vei med kirkemøtevedtaket fra januar, men vi må fortsatt øve oss i å lytte, prøve å forstå hvorfor vi mener og tenker som vi gjør, og hva meningene og utsagnene våre gjør med den andre. Årene som kommer vil vise om vi lykkes. Selv om enkelte vil fortsette å bruke tid på det vi mener er diskriminering og utestengelse, vil vi i Åpen folkekirke gjøre alt vi kan for at Den norske kirke også i framtiden skal være en folkekirke som kan romme oss alle.

Gard Sandaker-Nielsen
leder i Åpen folkekirke

Gå til innlegget

Vårt Lands bekymring for kirkedemokratiet

Publisert 4 måneder siden - 453 visninger

Vårt Land uttrykker på lederplass 20. juni skepsis til den demokratiske utviklingen innenfor Den norske kirke. Ja, det kan virke som om redaktøren nå synes det begynner å bli for mye demokrati i kirka. Åpen folkekirke deler ikke denne frykten, og er grunnleggende optimistiske når det gjelder mulighetene til å få på plass enda mer demokratiske valgordninger enn dem vi allerede har.

I vårt høringssvar til Kirkerådets «forslag til nye regler for valg av menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøtet» har vi understreket betydningen av å få på plass gode ordninger som stimulerer til at det stilles flere selvstendige lister allerede ved kirkevalget i 2019. Det mener vi er en forutsetning for en videreutvikling av demokratiet i Den norske kirke. Da Åpen folkekirke stilte lister i 9 av 11 bispedømmer i 2015, vitaliserte dette debatten og tydeliggjorde motsetningene og valgmulighetene for kirkemedlemmene.

Kombinasjonen av en selvstendig liste (Åpen folkekirkes) hvor alle hadde gitt sin tilslutning til et felles valgprogram, og en annen (nominasjonskomitéens) hvor det ikke forelå noe felles program, var imidlertid problematisk. I alminnelige valg er kandidatene forpliktet på et valgprogram, og velgerne kan i etterkant sjekke om de holder det de har lovet. I kirkevalgkampen 2015 ble det offentlige ordskiftet uryddig ved at nominasjonskomitéens liste inneholdt personer med ulike standpunkter til valgets hovedtema. Det asymmetriske utgangspunktet til de to listene bør derfor unngås ved framtidige kirkevalg.

Åpen folkekirke har en tydelig ambisjon om å stille til valg i alle bispedømmer i 2019. Dette betyr at det vil foreligge minst én liste i alle bispedømmer. Åpen folkekirke har grunnleggende tro på demokratiet og at personer og grupperinger som ikke er enige med oss, vil posisjonere seg slik at de også kan bli innvalgt i de styrende organer til Den norske kirke. Dersom det ved fristen for å stille lister likevel bare er fremmet én liste i et bispedømme, må det settes inn tiltak for å mobilisere en annen liste. Dette kan løses ved at det nedsettes en komité som får i oppdrag å bringe fram en liste med en annen kirkepolitisk profil enn den ene som er innlevert. Et slikt initiativ kan komme fra valgstyret, eller bispedømmerådet. Et levende demokrati forutsetter flere tydelige alternativer å velge mellom.

Vårt Land ser ut til å bygge mye av sin demokratiskepsis på at førsteamanuensis ved Det teologiske menighetsfakultet, Lars Laird Iversen, tror det i framtida vil bli en kamp om definisjonen av folkekirken, også i Norge. Eksemplet som holdes fram er Sverige, der de politiske partiene er tungt inne i det kirkelige demokratiet.

Åpen folkekirke er ikke redd for en levende diskusjon om folkekirken, navnet og formålet med organisasjonen vår forplikter oss derimot på å bidra til en kontinuerlig samtale om dette. Vi tror imidlertid det sitter svært langt inne for de politiske partiene å komme tungt på banen i den norske kirkevalgkampen. Skulle det likevel komme sterke motkrefter til vårt ønske om å skape en stadig mer åpen og inkluderende folkekirke, er alle tjent med at dette skjer i en synlig og åpen kirkevalgkamp med selvstendige lister. Det er det som er demokrati Vårt Land, også innenfor Den norske kirke.

Gard Sandaker-Nielsen
leder av Åpen folkekirke

Gå til innlegget

Ingen bispekampanje fra Åpen folkekirke

Publisert 4 måneder siden - 1752 visninger

Lørdag skrev Vårt Land om en undersøkelse vi har gjennomført for å kartlegge folks generelle kjennskap til biskoper i Den norske kirke. Den kom i stand etter initiativ fra noen medlemmer, og styret i Åpen folkekirke syntes det var et godt spørsmål det var verdt å stille. Dessuten setter vi pris på engasjerte medlemmer og konstruktive bidrag. Vi jobber utrettelig for at kirken skal være en bred og åpen folkekirke, og det er relevant å vite om kirkeledelsen er kjent blant folk flest.

Undersøkelsen har ingenting å gjøre med det forestående valget av biskop i Oslo, siden den faktisk spør om folk kjenner navnet på dagens biskoper. Vårt Land velger likevel, tilsynelatende helt bevisst, å skape et feilaktig inntrykk om at undersøkelsen dreier seg om hvem av kandidatene i Oslo som er best kjent, og spekulerer i at ÅF skulle ha en egen favoritt og driver kampanje i det skjulte. Prosessen må ikke bli preget av mistenksomhet og spekulasjoner det ikke er grunnlag for. For å være overtydelig: Det er mange flotte kandidater til å bli ny biskop i Oslo. Åpen folkekirke har ingen egen kandidat eller favoritt. 

 

I samme sak uttaler dekan Aud Tønnesen på TF i samme sak at hun ”synes Åpen folkekirke må være åpen og operere i det åpne”. Det er nettopp det vi gjør. På torsdag arrangerte regionlaget i Oslo et åpent møte hvor alle kunne møte de fem kandidatene til å bli biskop i Oslo. Vi diskuterer framtidige regler for kirkevalg og for bispeutnevninger i det offentlige rom og inviterer til debattmøter. I tillegg har vi årsmøter hvor alle medlemmene kan komme med sine meninger, ros og kritikk som de ønsker. Beskyldningene om at prosessene foregår i lukkede rom, oppleves ganske urimelige, når vi nettopp har lagt vekt på å bidra til at dette foregår så åpent som mulig.

  

Biskopene er blant de aller viktigste stemmene kirken har i offentligheten, og det er derfor viktig å få biskoper som kan fylle denne rollen på en god måte. Det er vi sikker på at flere av bispekandidatene i Oslo kan. Derfor ønsker vi dem lykke til i den forestående avstemmingen og oppfordrer alle stemmeberettige til å stemme på den kandidaten de ønsker å se som Oslos nye biskop.

 
Gard Sandaker-Nielsen

leder i Åpen folkekirke

Gå til innlegget

Samtalen om det gode samlivet må fortsette

Publisert 7 måneder siden - 2018 visninger

Må prester gifte seg for å kunne bo sammen med den de elsker? Ja, sier et samlet bispemøte, og har dermed skapt ny debatt om prester og samboerskap. Den samtalen hilser Åpen folkekirke velkommen.

Åpen folkekirke har ikke noe vedtak i spørsmålet om en kan forvente at prester gifter seg eller om samboende kan ordineres og meningsforskjellene er sannsynligvis ganske store. Derimot har vi vedtak om at vi er imot at samlivsform skal tillegges vekt ved tilsetting og vi ønsker at samboere og gifte skal likebehandles. Det betyr at i de bispedømmerådene der vi har flertall, tilsettes samboende prester om de er de best kvalifiserte søkerne. Så er det biskopene som har ansvar for å ordinere og føre tilsyn med vigslede medarbeidere. Det ansvaret anerkjenner vi, men vi synes biskopene i mye større grad må ta inn over seg hvor utfordrende dette spørsmålet er for mange, ikke minst teologistudentene.

 

Åpen folkekirke har kjempet for at likekjønnede par skal få gifte seg i kirken fordi vi mener at ekteskapet er en god ramme for samlivet. Samtidig må vi anerkjenne at det kan være ulike (og gode) grunner for at par ikke velger å gifte seg. Det gjelder også for prester. Den norske kirke bør ikke være en arbeidsplass hvor de ansatte er engstelige for å få represalier om de ikke klarer å etterleve alle krav og forventninger fra arbeidsgiver.

 

Vi håper at Den norske kirke i fortsettelsen kan bli bedre på å snakke om kvalitetene i de gode samlivene, i stedet for å ha et nokså ensidig søkelys på de formelle rammene for samlivet. For det er tross alt kvalitetene på samlivet som avgjør om et samboerskap eller ekteskap er godt og livgivende. Den samtalen forventer vi hver enkelt biskop også vil bidra til.

 

Gard Sandaker-Nielsen

leder i Åpen folkekirke

Gå til innlegget

Åpen folkekirke faller ikke LHBT i ryggen

Publisert 10 måneder siden - 1146 visninger

Det er feil å hevde at ved å utnevne Ivar Braut som ny biskop har en “falt alle LHBT-ere i ryggen”.

Halvor Moxnes skriver i VL 14. desember at Åpen folkekirkes (ÅF) representanter i Kirkerådet (KR) som stemte på Ivar Braut som ny biskop i Stavanger har ”sviktet plattformen de var valgt på (…) og har falt i ryggen alle LHBT-personer som lenge har følt seg sviktet av kirken, og som nå med rette hadde grunn til å vente at deres situasjon skulle bli trygget.” Det er ikke korrekt.

Hvem som stemte på hvilken kandidat er unntatt offentlighet ifølge tilsettingsreglementet i Den norske kirke, så jeg vil svare som leder av organisasjonen de er valgt inn for. 

 

Jeg forstår at både Moxnes og andre er skuffet over utnevnelsen. Som Moxnes, tok mange det for gitt at ÅFs representanter i Kirkerådet skulle støtte Torstein Lalim. Han var også min foretrukne kandidat. Men vi må akseptere og respektere at flertallet av Kirkerådet og flere av Åpen folkekirkes representanter har gjort en helhetlig vurdering og konkludert annerledes. De har valgt den biskopen de mener er den Stavanger trenger nå. 

ÅF gikk til valg på å skape en rausere og mer mangfoldig kirke. Vi har vært tydelige på at det skal være lov å være uenige om teologiske spørsmål. Det betyr at vi også må kunne støtte eller tilsette folk som ikke følger ÅFs plattform. I bispedømmerådene vil vi også være med på å tilsette prester og proster med en annen profil enn vår. I valgene på kirkemøtet støttet ÅF-folk også kandidater med annen profil, blant andre nettopp Ivar Braut.

 

Samtidig må det være hovedregelen at ÅF bidrar til at bispekandidater med vår teologiske profil blir valgt. Det er slik vi får videreutviklet Den norske kirke som en åpen folkekirke. Ved denne utnevnelsen var Åpen folkekirkes representanter uenige om hva som var riktig. Organisasjonen vår står i en spenning og det har vi gjort helt siden starten. Dette er selvsagt utfordrende, men det ville vært overraskende hvis alle tenkte likt. I så stor grad som mulig skal vi opptre og oppleves som én samstemt Åpen folkekirke. Men noen ganger vil det ikke det mulig. For vi er en demokratisk organisasjon, og hver enkelt representant har ansvar for å finne ut hva den tenker er riktig å gjøre. Det må en komme fram i dialog med styret og resten av Åpen folkekirke, med bispedømmet en kommer fra, samt med kirken og samfunnet forøvrig.

 

Selv om han ikke var min eller mange ÅF-eres favoritt, tror jeg Ivar Braut kan bli en god biskop i Den norske kirke. Han har beveget seg langt i sitt forhold til LHBTere og har sagt at forpliktende samliv mellom to av samme kjønn lar seg forene med kristen tro. Dessuten var han en av dem som jobbet sammen med Åpen folkekirke for å få så stort flertall for vigselsvedtaket på Kirkemøtet (KM) i april. Han vil kunne bidra til å dempe motstand mot KM-vedtaket. Derfor er det feil av Moxnes å hevde at ved å utnevne han som ny biskop har en “falt alle LHBT-ere i ryggen”.

 

Det stemmer at det en begrenset periode vil være et flertall mot vigsel av likekjønnede par i bispemøtet (BM). Men alle biskopene stemte faktisk for vigselsvedtaket på KM i april, og et enstemmig bispemøte har ingen merknader til forslaget som skal behandles på KM i januar. Alle biskopene anerkjenner dermed at det skal vedtas en liturgi som gjør at lesbiske og homofile endelig skal få forplikte seg og feire kjærligheten sin i sin lokale kirke. At Braut, som også stemte for at det skal utarbeides ny vigselsliturgi, nå blir biskop, endrer ingen ting for realiseringen av ny liturgi. Om det mot formodning likevel skulle vise seg å bli uenighet mellom KM og BM, er det av avgjørende forholdstallet i læresaker i BM dessuten 2/3, ikke alminnelig flertall, jfr. KMs forretningsorden § 2-4.

 

Bispemøtets sammensetning er selvsagt viktig, og for å sikre utviklingen av Den norske kirke som en åpen folkekirke både må og vil det framover selvsagt utnevnes biskoper som står på Åpen folkekirkes plattform. Den muligheten får vi allerede i 2017.

 

Åpen folkekirke deler Halvor Moxnes´ sterke engasjement for LHBT i Den norske kirke, og kommer framover til å løfte forståelsen for og kunnskapen om kjønn og seksualitet i hele kirken. Vi kan love at arbeidet mot diskriminering vil fortsette med full styrke i årene som kommer. Resultatene av det arbeidet ønsker vi å bli målt på når denne valgperioden er over i 2019.

 

Av Gard Sandaker-Nielsen, leder av Åpen folkekirke

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Abrahamsen kommenterte på
Livssynsnøytral ­er ikke verdinøytral
11 minutter siden / 1713 visninger
Therese Utgård kommenterte på
Hva uenigheten handler om
27 minutter siden / 632 visninger
Oddvar Hægeland kommenterte på
Livssynsnøytral ­er ikke verdinøytral
41 minutter siden / 1713 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
43 minutter siden / 1681 visninger
Jan Bording kommenterte på
Myten om KrF som et «borgerlig» parti
rundt 1 time siden / 1359 visninger
Ywe Carlzen kommenterte på
Restaurert Og Regresjonsfri Tro.
rundt 1 time siden / 351 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Myten om KrF som et «borgerlig» parti
rundt 1 time siden / 1359 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 2 timer siden / 4645 visninger
Per Perald kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 2 timer siden / 4645 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 2 timer siden / 2785 visninger
Ben Økland kommenterte på
Myten om KrF som et «borgerlig» parti
rundt 2 timer siden / 1359 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 2 timer siden / 2785 visninger
Les flere