Gard Realf Sandaker-Nielsen

Alder: 4
  RSS

Om Gard Realf

Teolog og på 2. plass på Åpen folkekirkes liste til kirkevalget i Oslo bispedømme. Jobber som kommunikasjonsdirektør. Også på bystyrelista til Oslo Arbeiderpartiet. Engasjert i kirke og samfunn og arbeider for at kirken skal slutte å diskriminere.

Følgere

Det stemmer at vi i Åpen folkekirke ikke har bestemt oss for hvordan Den norske kirkeordningen skal se ut. Heldigvis.

Etter å ha vært en del av diskusjonen og sett kompleksiteten i saken på nært hold de siste fire årene, mener jeg det ville være uansvarlig å gjøre noe annet.

Nestleder i Oslo bispedømme­råd og kirkerådet og listetopp på nominasjonskomiteens liste i Oslo, Harald Hegstad, påstår i Vårt land 13. mai at «listene ikke har fått med seg» at kirkeordningen blir noe av det aller viktigste å få på plass i neste periode. Jeg håper virkelig ikke at han tror på dette selv, men at ordene er valgt for å få oss i valgkampmodus.

For etter fire års kirke­styre burde Hegstad kjenne Åpen folke­kirke godt nok til å vite at det ikke stemmer for vår del. Et annet poeng, som er mindre ­tydelig i artikkelen, er at ingen lister lanserer en ferdig løsning i sitt valgprogram. Minst av alle naturligvis Nominasjons­komiteens lister, som slett ikke har noe program som liste­kandidatene representerer.

Effektiv organisering 

Seinest i april la Kirkemøtet bort ­planen om å implementere vedtaket fra 2016 om at modell C – på ­mange måter en modifisert utgave av dagens organisasjonsmodell –skulle være utgangspunktet for den midlertidige kirke­ordningen. Det er vi godt fornøyde med. Nå skal vi leite videre og det raskt for å finne en god og effektiv måte å organisere kirken på. For vi må (blant annet) få til at mer av ressursene kan brukes ­lokalt i ­soknet, at kirken kan opptre som en god og enhetlig arbeidsgiver og at vi kan få til en samlet, strategisk utvikling av kirken som kobler lokalt, regionalt og ­nasjonalt nivå på en god måte. Det ­arbeidet både vil og skal Åpen folkekirke og våre tillitsvalgte være med på. Det sier vi også tydelig i programmet vårt.

Hegstad og jeg sitter sammen i styringsgruppen for enhetlig ledelse i Oslo bispedømme. Der har vi nylig fått en rapport fra en arbeidsgruppe som skisserer en mulig måte å fordele ansvar og ressurser på. Rapporten er et godt grunnlag for et videre ­arbeid og løfter opp flere kritiske og utfordrende problemstillinger vi nå må få tatt stilling til og avgjort.

Positivt mangfold 

Åpen folke­kirkes tillitsvalgte er ikke enige om hva som er viktigst når vi i kirken skal bygge om kirkeordningen og finne en ny og gagnlig organisering. Ikke minst spiller egne ­erfaringer i kirken og hvor i landet en ­kommer fra, inn på hvordan en tenker. Det mangfoldet i ­meninger og ­argumenter er jeg glad for. For jeg tror vi trenger mange ­ulike perspektiver, ­erfaringer og ­solid kunnskap for å lykkes. Og sammen med resten av kirke­demokratiet trenger vi å se kirkeordningen, med styrker og svakheter, fra alle sider, før vi bestemmer 
oss.

Jeg håper derfor at heller ikke Hegstad har bestemt seg, men fortsatt vil være en konstruktiv medspiller framover. For denne gangen har vi ikke råd til verken egne kjepphester ­eller blind­soner når vi skal finne ­veien og til slutt, om velgerne gir oss ­fornyet tillit, gå til votering i Kirkemøtet.

Gå til innlegget

Åpen Folkekirke er viktigere enn noen gang

Publisert rundt 2 måneder siden

Vi vil ikke følge rådet til Alf Gjøsund om å legge ned. Åpen folkekirke satser for fullt fram mot høstens kirkevalg.

Alf Gjøsund påstår i Vårt Land 1. april at Åpen folkekirke (ÅF) eksisterer på grunn av en konflikt. Det er feil. ÅF har verken skapt uenighet eller fløyer. Disse skillelinjene har eksistert i mange år og har preget det kirkepolitiske arbeidet. I 2015 gikk vi til valg på å gjøre ekteskapet tilgjengelig for alle. Vi gikk til valg for å endre liturgien og utvikle kirkedemokratiet. Vi søker ikke konflikt, men i ønsker å bidra til endring og åpne kirka for alle, slik at alle føler seg hjemme.

Angår folk

Gjøsund mener kirkepolitikk er for spesielt interesserte. Men det må jo sies om politikk generelt. Desto viktigere er det å få et mandat fra medlemmene – velgerne, slik at det er de som bestemmer hvem som skal styre. Kirkepolitikk angår folk så lenge kirka angår folk. Ikke minst er det viktig når vi ikke har noe statskirke lenger og regjering og et folkevalgt Stortinget bestemmer på vegne av oss alle.

Fortsatt finnes det krefter i kirka som mener at noen skal ha større innflytelse enn andre. Vi vil sikre at folket beholder kirka si. Det betyr at vi også ønsker at så mange som mulig benytter seg av stemmeretten. Da trengs tydelige alternativer som medlemmene kan ta stilling til. Modellen med listevalg er lite tilgjengelig for den store bredden av medlemmer i kirken. Det er vanskelig å finne ut hva de som stiller til valg mener om de ulike sakene, og det blir derfor fort et valg for de spesielt interesserte.

Urimelig kritikk

Sist anklaget noen oss for å være for snevre – «et ettsaksparti». Nå viser vi tydelig hvordan vi ønsker at folkekirken skal utvikle seg. Vi er de første som sier at vi ønsker å forplikte oss på dette. Andre står fritt til å stille til valg på noe liknende, eller et mer spisset valgprogram.

Gjøsund påstår også at vi «skremmer med at vigselsvedtaket kan bli reversert». Men det er en helt reell problemstilling. For ingen kamper er vunnet en gang for alle. Det er fortsatt folk som vil diskriminere lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ved ansettelser og det skjer i flere bispedømmer. Noen må stå opp for ei kirke der alle er like mye verdt uansett hvem de er, hvor mye de tror eller hvem de lever sammen med. ÅF står kirkepolitisk godt plassert midt i Den norske kirke. Vi representerer bredden i medlemsmassen. Det viste kirkevalget i 2015.

Ytterligere mangfold

Åpen folkekirke har også bidratt til ytterligere mangfold i kirkedemokratiet. Mange yngre og LHBT-personer er nå med å bestemme blant annet hvordan liturgiene skal bli, hvem som skal bli ansatt, hvordan penger skal fordeles og retningen kirken skal utvikles seg i. I tillegg har «vanlige kirkemedlemmer» blitt representert med nye og dyktige talspersoner. Det har vært en styrke for kirken.

ÅF har også vist at vi respekterer dem som er uenige med oss, både gjennom ord og handling. Jeg vil nevne noen eksempler. Gjennom vigselsvedtakene på Kirkemøtet i 2016 og 2017 anerkjente vi at det er ulike syn på ekteskapet, teologisk og i praksis. Ivar Braut ble tilsatt som biskop i Stavanger, noe som førte til massiv kritikk fra mange i vår egen organisasjon. Vi er dessuten selvsagt med på å tilsette de best kvalifiserte prestene og prostene, uavhengig av teologisk ståsted. Og vi ønsker å samarbeide med alle om hvordan framtidas kirke skal se ut. Vi mener uenighet er en styrke for kirken, ikke en trussel. Samtidig vil vi selvsagt påvirke utviklingen i kirken i retningen vi mener er riktig.

Organisasjonserfaring

Å organisere seg fungerer dessuten profesjonaliserende. De som er valgt inn på våre lister får verdifull organisasjonserfaring. Vi debatterer og prøver å finne de gode løsningene på utfordrende problemstillinger. I dette arbeidet inviterer vi også folk som ikke står på våre lister. For vi tror at når flere sider av en sak belyses, blir beslutningen bedre. Kirken trenger ikke mindre debatt om viktige saker, men mer. Her har Åpen folkekirke bidratt mye de siste årene, og det vil vi fortsette å gjøre.

Hva så med høstens valg? Vil vi klare å mobilisere som sist, eller vil alt falle i fisk? Det bestemmer medlemmene i Den norske kirke. Men vi ser allerede at mange nye dyktige personer har blitt motivert til å stille på listene våre. Vi ser at folk som har blitt engasjert i Åpen folkekirke har opplevd at troen deres var god nok, og er nå ansatt i kirken. Det gjør meg glad, og gir meg tro på at vi fortsatt har mye vi kan bidra med framover. Så gjenstår det å se om vi klarer å få overbevist velgerne – alle de døpte – om det samme. Det både tror og håper vi at vi skal få til.

Gard 
Sandaker-Nielsen

Leder i Åpen 
folkekirke

Gå til innlegget

Snart skal Stavanger få ny biskop. Mange har nå rangert kandidatene og gitt gode råd om hvem de mener skal inneha denne sentrale posisjonen i folkekirken vår. Nå er det opp til Kirkerådet å bestemme.

Åpen folkekirke i Stavanger er klare i sin tale. De mener domprost Anne Lise Ådnøy vil bli den beste biskopen for hele befolkningen i Stavanger bispedømme. Jeg støtter dem i den vurderingen. I henne tror jeg Stavanger kan få en biskop som folk relaterer seg til, som forkynner evangeliet på en måte som folk flest forstår og som åpner kirkerommet for enda flere. Hun har også gode, brobyggende egenskaper som er viktig for å lykkes som biskop, ikke minst i Stavanger bispedømme. Jeg tror hun kan bidra til å styrke kirken som fellesskap, samt styrke kirkens plass og rolle i samfunnet.

Alle de tre kandidatene er solide, men jeg håper valget faller på domprost Ådnøy. For ordens skyld vil jeg understreke at alle kirkerådets medlemmer sitter på et større beslutningsgrunnlag enn oss andre og skal selv avgjøre hvilken kandidat som er best egnet. Jeg ønsker dem lykke til med et viktig og vanskelig valg.

Gard Sandaker-Nielsen

leder i Åpen folkekirke

Gå til innlegget

Gå inn i din tid

Publisert 9 måneder siden

En digital kirke kan selvsagt ikke erstatte den fysiske kirken. Men er vi kirke i flere kanaler, kan vi få enda flere møter og nå mennesker vi ellers ikke når.

Hver uke arrangerer Den norske kirke flere enn tusen gudstjenester over hele landet. Hundretusener av mennesker opplever fellesskapet og evangeliet i kirken hver uke, men vi kan nå ut til mange flere. Da må vi ta i bruk nye kanaler. Vi må engasjere ansatte og løfte fram profiler som kan skape synlighet og begeistring.

Systematisere. 

Den norske kirke har tusenvis av flotte medarbeidere som gjør en uvurderlig jobb for å skape gode lokalsamfunn. Den personlige kontakten de har med folk, er grunnlaget for folkekirken. Mange av dem er dyktige formidlere. Men vi må bli bedre til å systematisere kommunikasjonen og satse aktivt for å spre kunnskap og forkynnelse i nye kanaler. Når folks bruk av teknologi endres og nye kanaler tas i bruk, må kirken også ta i bruk nye kanaler. Vi må være tilstede der folk er. Og historiene som fortelles, må tas vare på.

Hver eneste uke holdes det, som allerede nevnt, godt over tusen gudstjenester i Den norske kirke. Det betyr at det holdes over tusen prekener og mange av bønnene er nyskrevet og tilpasset dagen. I tillegg holdes det mange kreative andakter, bibeltimer og undervisningsopplegg. Hvor blir de av, utover at de blir hørt og kanskje tatt imot av de som er tilstede? Her må det være stort potensial til å lage en digital plattform for å kunne nå en større del av befolkningen.

Ut i nye kanaler. 

Mange har ikke lenger basiskunnskap om Bibelen og hva kristen tro er for noe. Vi bør derfor ta trosopplæringen ut i nye kanaler for å nå enda flere. Vi må ta større ansvar for å formidle gudstjenester og relevant, engasjerende forkynnelse i egne kanaler. Kanskje er Snapchat eller en aktuell Youtube-kanal for Den norske kirke en mulighet for å nå den yngre delen av befolkningen? Facebook live kan være en annen aktuell plattform.

Skal dette lykkes, må det satses. Kanskje det på sikt bør bygges en redaksjon som produserer og sprer eget innhold? Jo, en slik satsing vil kreve ressurser og profesjonalitet. Men i Den norske kirke er det veldig mange, både ansatte og frivillige, som både er gode til å kommunisere, gjennom ord, bilder, lyd og video, og som i tillegg har gode tekniske ferdigheter. Kanskje noen kunne bidratt til en slik satsing som en del av jobben?

For noen ansatte baner virkelig vei og bruker sosiale medier til å formidle evangeliet, bidrar til viktige debatter og på en fin måte formidler hva det betyr å ha en jobb i kirken. Det er flott og noe jeg vil oppfordre flere til å gjøre. For vi trenger synlige prester, diakoner, kateketer, kirkemusikere og frivillige som har lyst til å fronte seg og tjenesten i offentligheten. Som våger å vise andre sider av seg selv og ta opp utfordrende og tabubelagte spørsmål. Et godt eksempel er svenske feministpastoren Esther Kazens profil på Instagram, som har over 20.000 følgere.

Viktig å synliggjøre. 

Å få fram engasjerte ansatte i sosiale medier er i tillegg en flott måte å vise mangfoldet som preger kirken. Vi som er kirkefolk er folk flest og det er viktig å synliggjøre. Kanskje kan økt synlighet bidra til å øke rekrutteringen til kirkelige stillinger? Dessuten tror jeg det kan bidra til å bygge ned terskelen for at folk skal kalle seg kristne og søke og bruke kirken.

Jeg tror vi har en utfordring med å få fortalt om alt det flotte som skjer i alle landets kirker. Mange er preget av gamle fordommer og tror at kirken verken er aktuell eller relevant. Å følge ferden til bloggen til Kirke-Kjersti rundt omkring i kirkene i Oslo har vært lærerik. Hennes fortelling om å bli positivt overrasket og se at kirken og kirkefolk ikke var som hun hadde trodd, tror jeg kan være til inspirasjon.

En digital kirke kan selvsagt ikke erstatte den fysiske kirken og alle de personlige møtene som skjer hver eneste dag. Men er vi kirke i flere kanaler, kan vi få enda flere møter og nå mennesker vi ellers ikke når. For der folk er, må også kirken være.

Trykket i Vårt Land 13 september 2018.

Gå til innlegget

KRIK bør også tåle uenighet

Publisert 9 måneder siden

Husk på alle de skeive og unge medlemmene i KRIK når dere står på talerstolen. Det er livet deres dere mener noe om.

På ny blir homofilt- og lesbisk samliv en kampsak i en kirkelig organisasjon. Denne gangen er det KRIK som er arenaen. Jeg vil oppfordre debattantene som nå ruster seg for generalforsamlingen 8. september om å huske på at for mange av oss er det ikke snakk om en sak, men selve livet.

For halvannet år siden vedtok Kirkemøtet i Den norske kirke en vigselsliturgi som kan brukes av alle, uavhengig om du er mann, kvinne eller trans, homo eller hetero. Det var en stor dag for mange av oss som i lang tid har jobbet for at kjærligheten mellom to av samme kjønn skulle anerkjennes på lik linje med kjærligheten mellom en mann og en kvinne. Samtidig anerkjente et stort flertall at begge syn på ekteskapet har teologisk begrunnelse og kan komme til utrykk i forkynnelse, undervisning og i praksis, ved at en prest kan følge samvittigheten sin. Vi prøvde altså ikke å stemme hverandre ut, men fant formuleringer flest mulig kunne leve med. For oss i Åpen folkekirke var det viktig at ingen skulle presses ut, når Den norske kirke åpnet ekteskapet for alle.

Det er over 40 år siden Åpen kirkegruppe­ for lesbiske og homofile ble dannet av ­modige folk som våget å være ærlige om hvem de var. Siden den gang har holdning­ene endret seg og kunnskapsnivået har økt. I mange miljøer har det vært jobbet godt teologisk og sakte men sikkert har ansatte i kirken stått fram og vært åpne om legningen sin. De har tilført verdifull kompetanse og beriket fellesskapet. Men fremdeles er homo et av de mest brukte skjellsordene i skolegården. LHBT+ er overrepresentert på mange negative statistikker og for mange er det et veldig tøft å ta steget ut av skapet. Noen kommer ikke ut i det hele tatt.

KRIK har blitt spesielt viktige som en kristen idrettsorganisasjon, som når mange­ som ikke føler seg hjemme i ­annet kristent ungdomsarbeid. At KRIK inkluderer LHBT+ på en god måte er derfor ­ekstra viktig, fordi idretten som samfunnsarena ikke har kommet like langt som kirka­ i ­arbeidet med å inkludere seksuelle ­minoriteter. KRIK har med andre ord muligheten til å være en trygg, kristen arena for unge som ofte har erfaring med å måtte skjule sin legning.

Vi håper derfor KRIK nå aktivt velger å ­inkludere LHBT+ på alle nivåer i organisasjonen, samtidig som en kan anerkjenne­ at det finnes ulike teologiske syn på ­ekteskapet og likekjønnet samliv. Når Den norske kirke klarer det som kirkesamfunn, bør KRIK kunne klare det som en kristen ungdomsorganisasjon. Og helt til slutt: Husk på alle de skeive og unge medlemmene i KRIK når dere står på talerstolen. Det er livet deres dere mener noe om.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
12 dager siden / 5180 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
23 dager siden / 4772 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
12 dager siden / 2813 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
28 dager siden / 2333 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
7 dager siden / 1889 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
26 dager siden / 1833 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1807 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
4 dager siden / 1607 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
25 dager siden / 1554 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 1428 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere