Gard Realf Sandaker-Nielsen

Alder: 2
  RSS

Om Gard Realf

Teolog og på 2. plass på Åpen folkekirkes liste til kirkevalget i Oslo bispedømme. Jobber som kommunikasjonsdirektør. Også på bystyrelista til Oslo Arbeiderpartiet. Engasjert i kirke og samfunn og arbeider for at kirken skal slutte å diskriminere.

Følgere

Vårt Lands bekymring for kirkedemokratiet

Publisert 1 dag siden - 364 visninger

Vårt Land uttrykker på lederplass 20. juni skepsis til den demokratiske utviklingen innenfor Den norske kirke. Ja, det kan virke som om redaktøren nå synes det begynner å bli for mye demokrati i kirka. Åpen folkekirke deler ikke denne frykten, og er grunnleggende optimistiske når det gjelder mulighetene til å få på plass enda mer demokratiske valgordninger enn dem vi allerede har.

I vårt høringssvar til Kirkerådets «forslag til nye regler for valg av menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøtet» har vi understreket betydningen av å få på plass gode ordninger som stimulerer til at det stilles flere selvstendige lister allerede ved kirkevalget i 2019. Det mener vi er en forutsetning for en videreutvikling av demokratiet i Den norske kirke. Da Åpen folkekirke stilte lister i 9 av 11 bispedømmer i 2015, vitaliserte dette debatten og tydeliggjorde motsetningene og valgmulighetene for kirkemedlemmene.

Kombinasjonen av en selvstendig liste (Åpen folkekirkes) hvor alle hadde gitt sin tilslutning til et felles valgprogram, og en annen (nominasjonskomitéens) hvor det ikke forelå noe felles program, var imidlertid problematisk. I alminnelige valg er kandidatene forpliktet på et valgprogram, og velgerne kan i etterkant sjekke om de holder det de har lovet. I kirkevalgkampen 2015 ble det offentlige ordskiftet uryddig ved at nominasjonskomitéens liste inneholdt personer med ulike standpunkter til valgets hovedtema. Det asymmetriske utgangspunktet til de to listene bør derfor unngås ved framtidige kirkevalg.

Åpen folkekirke har en tydelig ambisjon om å stille til valg i alle bispedømmer i 2019. Dette betyr at det vil foreligge minst én liste i alle bispedømmer. Åpen folkekirke har grunnleggende tro på demokratiet og at personer og grupperinger som ikke er enige med oss, vil posisjonere seg slik at de også kan bli innvalgt i de styrende organer til Den norske kirke. Dersom det ved fristen for å stille lister likevel bare er fremmet én liste i et bispedømme, må det settes inn tiltak for å mobilisere en annen liste. Dette kan løses ved at det nedsettes en komité som får i oppdrag å bringe fram en liste med en annen kirkepolitisk profil enn den ene som er innlevert. Et slikt initiativ kan komme fra valgstyret, eller bispedømmerådet. Et levende demokrati forutsetter flere tydelige alternativer å velge mellom.

Vårt Land ser ut til å bygge mye av sin demokratiskepsis på at førsteamanuensis ved Det teologiske menighetsfakultet, Lars Laird Iversen, tror det i framtida vil bli en kamp om definisjonen av folkekirken, også i Norge. Eksemplet som holdes fram er Sverige, der de politiske partiene er tungt inne i det kirkelige demokratiet.

Åpen folkekirke er ikke redd for en levende diskusjon om folkekirken, navnet og formålet med organisasjonen vår forplikter oss derimot på å bidra til en kontinuerlig samtale om dette. Vi tror imidlertid det sitter svært langt inne for de politiske partiene å komme tungt på banen i den norske kirkevalgkampen. Skulle det likevel komme sterke motkrefter til vårt ønske om å skape en stadig mer åpen og inkluderende folkekirke, er alle tjent med at dette skjer i en synlig og åpen kirkevalgkamp med selvstendige lister. Det er det som er demokrati Vårt Land, også innenfor Den norske kirke.

Gard Sandaker-Nielsen
leder av Åpen folkekirke

Gå til innlegget

Ingen bispekampanje fra Åpen folkekirke

Publisert 4 dager siden - 1687 visninger

Lørdag skrev Vårt Land om en undersøkelse vi har gjennomført for å kartlegge folks generelle kjennskap til biskoper i Den norske kirke. Den kom i stand etter initiativ fra noen medlemmer, og styret i Åpen folkekirke syntes det var et godt spørsmål det var verdt å stille. Dessuten setter vi pris på engasjerte medlemmer og konstruktive bidrag. Vi jobber utrettelig for at kirken skal være en bred og åpen folkekirke, og det er relevant å vite om kirkeledelsen er kjent blant folk flest.

Undersøkelsen har ingenting å gjøre med det forestående valget av biskop i Oslo, siden den faktisk spør om folk kjenner navnet på dagens biskoper. Vårt Land velger likevel, tilsynelatende helt bevisst, å skape et feilaktig inntrykk om at undersøkelsen dreier seg om hvem av kandidatene i Oslo som er best kjent, og spekulerer i at ÅF skulle ha en egen favoritt og driver kampanje i det skjulte. Prosessen må ikke bli preget av mistenksomhet og spekulasjoner det ikke er grunnlag for. For å være overtydelig: Det er mange flotte kandidater til å bli ny biskop i Oslo. Åpen folkekirke har ingen egen kandidat eller favoritt. 

 

I samme sak uttaler dekan Aud Tønnesen på TF i samme sak at hun ”synes Åpen folkekirke må være åpen og operere i det åpne”. Det er nettopp det vi gjør. På torsdag arrangerte regionlaget i Oslo et åpent møte hvor alle kunne møte de fem kandidatene til å bli biskop i Oslo. Vi diskuterer framtidige regler for kirkevalg og for bispeutnevninger i det offentlige rom og inviterer til debattmøter. I tillegg har vi årsmøter hvor alle medlemmene kan komme med sine meninger, ros og kritikk som de ønsker. Beskyldningene om at prosessene foregår i lukkede rom, oppleves ganske urimelige, når vi nettopp har lagt vekt på å bidra til at dette foregår så åpent som mulig.

  

Biskopene er blant de aller viktigste stemmene kirken har i offentligheten, og det er derfor viktig å få biskoper som kan fylle denne rollen på en god måte. Det er vi sikker på at flere av bispekandidatene i Oslo kan. Derfor ønsker vi dem lykke til i den forestående avstemmingen og oppfordrer alle stemmeberettige til å stemme på den kandidaten de ønsker å se som Oslos nye biskop.

 
Gard Sandaker-Nielsen

leder i Åpen folkekirke

Gå til innlegget

Samtalen om det gode samlivet må fortsette

Publisert 3 måneder siden - 2014 visninger

Må prester gifte seg for å kunne bo sammen med den de elsker? Ja, sier et samlet bispemøte, og har dermed skapt ny debatt om prester og samboerskap. Den samtalen hilser Åpen folkekirke velkommen.

Åpen folkekirke har ikke noe vedtak i spørsmålet om en kan forvente at prester gifter seg eller om samboende kan ordineres og meningsforskjellene er sannsynligvis ganske store. Derimot har vi vedtak om at vi er imot at samlivsform skal tillegges vekt ved tilsetting og vi ønsker at samboere og gifte skal likebehandles. Det betyr at i de bispedømmerådene der vi har flertall, tilsettes samboende prester om de er de best kvalifiserte søkerne. Så er det biskopene som har ansvar for å ordinere og føre tilsyn med vigslede medarbeidere. Det ansvaret anerkjenner vi, men vi synes biskopene i mye større grad må ta inn over seg hvor utfordrende dette spørsmålet er for mange, ikke minst teologistudentene.

 

Åpen folkekirke har kjempet for at likekjønnede par skal få gifte seg i kirken fordi vi mener at ekteskapet er en god ramme for samlivet. Samtidig må vi anerkjenne at det kan være ulike (og gode) grunner for at par ikke velger å gifte seg. Det gjelder også for prester. Den norske kirke bør ikke være en arbeidsplass hvor de ansatte er engstelige for å få represalier om de ikke klarer å etterleve alle krav og forventninger fra arbeidsgiver.

 

Vi håper at Den norske kirke i fortsettelsen kan bli bedre på å snakke om kvalitetene i de gode samlivene, i stedet for å ha et nokså ensidig søkelys på de formelle rammene for samlivet. For det er tross alt kvalitetene på samlivet som avgjør om et samboerskap eller ekteskap er godt og livgivende. Den samtalen forventer vi hver enkelt biskop også vil bidra til.

 

Gard Sandaker-Nielsen

leder i Åpen folkekirke

Gå til innlegget

Åpen folkekirke faller ikke LHBT i ryggen

Publisert 6 måneder siden - 1142 visninger

Det er feil å hevde at ved å utnevne Ivar Braut som ny biskop har en “falt alle LHBT-ere i ryggen”.

Halvor Moxnes skriver i VL 14. desember at Åpen folkekirkes (ÅF) representanter i Kirkerådet (KR) som stemte på Ivar Braut som ny biskop i Stavanger har ”sviktet plattformen de var valgt på (…) og har falt i ryggen alle LHBT-personer som lenge har følt seg sviktet av kirken, og som nå med rette hadde grunn til å vente at deres situasjon skulle bli trygget.” Det er ikke korrekt.

Hvem som stemte på hvilken kandidat er unntatt offentlighet ifølge tilsettingsreglementet i Den norske kirke, så jeg vil svare som leder av organisasjonen de er valgt inn for. 

 

Jeg forstår at både Moxnes og andre er skuffet over utnevnelsen. Som Moxnes, tok mange det for gitt at ÅFs representanter i Kirkerådet skulle støtte Torstein Lalim. Han var også min foretrukne kandidat. Men vi må akseptere og respektere at flertallet av Kirkerådet og flere av Åpen folkekirkes representanter har gjort en helhetlig vurdering og konkludert annerledes. De har valgt den biskopen de mener er den Stavanger trenger nå. 

ÅF gikk til valg på å skape en rausere og mer mangfoldig kirke. Vi har vært tydelige på at det skal være lov å være uenige om teologiske spørsmål. Det betyr at vi også må kunne støtte eller tilsette folk som ikke følger ÅFs plattform. I bispedømmerådene vil vi også være med på å tilsette prester og proster med en annen profil enn vår. I valgene på kirkemøtet støttet ÅF-folk også kandidater med annen profil, blant andre nettopp Ivar Braut.

 

Samtidig må det være hovedregelen at ÅF bidrar til at bispekandidater med vår teologiske profil blir valgt. Det er slik vi får videreutviklet Den norske kirke som en åpen folkekirke. Ved denne utnevnelsen var Åpen folkekirkes representanter uenige om hva som var riktig. Organisasjonen vår står i en spenning og det har vi gjort helt siden starten. Dette er selvsagt utfordrende, men det ville vært overraskende hvis alle tenkte likt. I så stor grad som mulig skal vi opptre og oppleves som én samstemt Åpen folkekirke. Men noen ganger vil det ikke det mulig. For vi er en demokratisk organisasjon, og hver enkelt representant har ansvar for å finne ut hva den tenker er riktig å gjøre. Det må en komme fram i dialog med styret og resten av Åpen folkekirke, med bispedømmet en kommer fra, samt med kirken og samfunnet forøvrig.

 

Selv om han ikke var min eller mange ÅF-eres favoritt, tror jeg Ivar Braut kan bli en god biskop i Den norske kirke. Han har beveget seg langt i sitt forhold til LHBTere og har sagt at forpliktende samliv mellom to av samme kjønn lar seg forene med kristen tro. Dessuten var han en av dem som jobbet sammen med Åpen folkekirke for å få så stort flertall for vigselsvedtaket på Kirkemøtet (KM) i april. Han vil kunne bidra til å dempe motstand mot KM-vedtaket. Derfor er det feil av Moxnes å hevde at ved å utnevne han som ny biskop har en “falt alle LHBT-ere i ryggen”.

 

Det stemmer at det en begrenset periode vil være et flertall mot vigsel av likekjønnede par i bispemøtet (BM). Men alle biskopene stemte faktisk for vigselsvedtaket på KM i april, og et enstemmig bispemøte har ingen merknader til forslaget som skal behandles på KM i januar. Alle biskopene anerkjenner dermed at det skal vedtas en liturgi som gjør at lesbiske og homofile endelig skal få forplikte seg og feire kjærligheten sin i sin lokale kirke. At Braut, som også stemte for at det skal utarbeides ny vigselsliturgi, nå blir biskop, endrer ingen ting for realiseringen av ny liturgi. Om det mot formodning likevel skulle vise seg å bli uenighet mellom KM og BM, er det av avgjørende forholdstallet i læresaker i BM dessuten 2/3, ikke alminnelig flertall, jfr. KMs forretningsorden § 2-4.

 

Bispemøtets sammensetning er selvsagt viktig, og for å sikre utviklingen av Den norske kirke som en åpen folkekirke både må og vil det framover selvsagt utnevnes biskoper som står på Åpen folkekirkes plattform. Den muligheten får vi allerede i 2017.

 

Åpen folkekirke deler Halvor Moxnes´ sterke engasjement for LHBT i Den norske kirke, og kommer framover til å løfte forståelsen for og kunnskapen om kjønn og seksualitet i hele kirken. Vi kan love at arbeidet mot diskriminering vil fortsette med full styrke i årene som kommer. Resultatene av det arbeidet ønsker vi å bli målt på når denne valgperioden er over i 2019.

 

Av Gard Sandaker-Nielsen, leder av Åpen folkekirke

 

Gå til innlegget

Åpen folkekirke ønsker å styrke kirkekulturen

Publisert 10 måneder siden - 137 visninger

Det er bekymringsfullt dersom stillingene faller bort uten at Den norske kirke har en strategi på hvordan ivareta dette feltet på en god måte.

Jeg er glad og takknemlig for Erik Hillestads lange innsats for både kirken og kulturen. Hans og Kirkelig kulturverksteds bidrag til Den norske kirke kan vanskelig overvurderes. Når han så i Vårt Land 15. august utfordrer Åpen folkekirke er det grunn til å lytte. Han spør hvor dypt kulturengasjementet vårt egentlig stikker.

Den norske kirkes økonomi er under press, og vi må framover organisere oss klokt og være nøye med at penger brukes til å være kirke. For Åpen folkekirke er kunst og kultur en integrert del av kirke­forståelsen. Vi vet godt at når kirken skal være nettopp en åpen folkekirke, er kulturarbeidet svært viktig. Dette arbeidet må styrkes heller enn å reduseres. Kulturrådgiverne har i flere bispedømmer bidratt til at kirken er blitt en vesentlig aktør og arena på kunst- og kulturfeltet, Utredningen «Kunsten å være kirke» ble vedtatt på Kirkemøtet i 2005, og dette dokumentet danner fortsatt det formelle og reelle grunnlaget for kirkens kulturarbeid. Spørsmålet er om kirken i stor nok grad har tatt konsekvensen av sitt eget vedtak.

Kunsten er viktig i det å skape tilhørighet til kirken hos svært mange mennesker. Kirken er den nest største kulturaktøren i landet, bare slått av samfunnshusene. Kunstpraksis i kirker og andre gudshus er en avgjørende ressurs i et flerkulturelt samfunn. Kulturkirkene er ett eksempel, som på nye måter bidrar til en bevisstgjøring om folkekirkens kulturelle mangfold.

Det ble gjennomført et stort løft for både kulturen og kirken med etableringen av regionale kulturrådgivere, i kjølvannet av «Kunsten å være kirke».

Det er bekymringsfullt dersom stillingene faller bort uten at Den norske kirke har en strategi på hvordan ivareta dette feltet på en god måte. Åpen folkekirke ser på kunst og kultur som helt sentralt i folkekirken og vi vil være med å tenke videre og finne gode løsninger på hvordan vi best kan styrke dette arbeidet i en tid hvor det samtidig blir behov for å bruke ressursene mer effektivt.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Petter Kvinlaug kommenterte på
Toget er allerede gått
16 minutter siden / 1533 visninger
Tor Næss kommenterte på
Det er ikke morsomt lenger.
22 minutter siden / 7590 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Det er ikke morsomt lenger.
23 minutter siden / 7590 visninger
Tor Egil Hansen kommenterte på
Shame Day (Homofilisme I)
23 minutter siden / 484 visninger
Tor Næss kommenterte på
Det er ikke morsomt lenger.
34 minutter siden / 7590 visninger
Are Hegrand kommenterte på
Det er ikke morsomt lenger.
35 minutter siden / 7590 visninger
Tor Næss kommenterte på
Det er ikke morsomt lenger.
38 minutter siden / 7590 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Toget er allerede gått
rundt 1 time siden / 1533 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Makeleg barnetru
rundt 1 time siden / 2442 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Shame Day (Homofilisme I)
rundt 1 time siden / 484 visninger
Tor Egil Hansen kommenterte på
Shame Day (Homofilisme I)
rundt 1 time siden / 484 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Shame Day (Homofilisme I)
rundt 2 timer siden / 484 visninger
Les flere