Ola Garli

Alder:
  RSS

Om Ola

Følgere

Bakkevig og Listhaug

Publisert 19 dager siden

Sylvi Listhaug har uttalt at i Norge spiser vi svinekjøtt. Mener hun da at jøder ikke er norske?

I et innlegg i torsdagens Vårt Land (3.10), gjør Trond Bakkevig et nummer av at Listhaug må ha glemt at den såkalte jødeparagrafen i grunnloven ble opphevet i 1851, og at hun, etter Bakkevigs fremstilling, underforstått mener at jøder ikke er norske.  

Bakkevig sier Listhaug utfordrer en av de verdiene den vestlige verden ser på som en av de viktigste, nemlig religionsfriheten. Jeg har ikke spesiell sympati med Listhaug eller med noen av de andre han nevner i sitt innlegg.  Men i min verden er en annen verdi også grunnleggende viktig: Retten til ikke alltid å bli tolket på verst mulig måte.

Gå til innlegget

Kirkens kompetanseproblem

Publisert rundt 1 måned siden

Den norske kirke har et kompetanseproblem, uttaler Trond Bakkevig i lørdagens Vårt Land, noe avisen slår stort opp, men det utdypes i liten grad hva han mener med det, annet enn at kirken må bli bedre på å kommunisere i offentligheten.

Men skal vi dvele litt med kirkens kompetanseproblem med en noe annen innfallsvinkel, kan følgende hjertesukk antydes:

- Kompetanse renner i strie strømmer ut av kirken med de mange prestene som går av de to-tre neste årene.

- Mye prestekompetanse sitter konsentrert inne på kirkeråds- og bispedømmekontorene. Litt uærbødig sagt: Der flytter prestene dokumenter, organiserer sin digitale hverdag og passer på at prestene ute i geografien fyller ut sine digitale tidsplanleggere og tidsregnskap på en korrekt måte.

- Mens prestene blir færre, går en strøm av positive, men delvis ufaglærte folk inn i små og store stillinger som trosopplærere i lokalmenighetene. Heldigvis går mange av dem på kurs og tar teologisk og pedagogisk etterutdanning. Det trengs.

- Kirkens kommunikasjon i offentligheten er ikke fraværende; den skjer, enten man vet det eller ikke; enten man tenker på det eller ikke.

Gjennom diverse reformer og endringer de siste årene har kirken kommunisert på en måte som efffektivt (med 3 f-er) er i ferd med å demontere hele folkekirken. Gjennom salmebok- bibel- og ikke minst fadervårreformen - sitter mange av kirkens medlemmer igjen med en følelse av fremmedgjøring.

Løsbladpermer og bøker er sendt ut med endrede gudstjeneste- dåps- vigsels- og gravferdsordninger. Alt dette er kommunikasjon i offentligheten. Og ja, det vitner om kompetansemangel. Men det har kanskje vært morsomt for råd og kirkemøter.

- Når kirken (råd og biskoper) ellers hever sin stemme i offentligheten, skjer det ofte etter prinsippet som journaliser ofte blir kritisert for; de løper som kjent i flokk. I spørsmål som f. eks. klima og kritikk av Israel, er kirkens engasjement forutsigbart og uten nyanser. Det er områder der nesten hele samfunnet taler med én stemme og kirkens stemme skiller seg ikke ut.

Men når hørte vi det kirkelige engasjementet for mennesker som for ikke lenge siden mistet hjelpestønad og arbeidsavklaringspenger med et pennestrøk og om manglende husbankstøtte til folk med dårlig råd etter å ha blitt «Ung ufør». Når hørte vi biskoper og råd si noe om fødselsomsorg, sykehusnedleggelse, om for tidlig hjemsendelse og reinnleggelser av pasienter og om verdighet i eldreomsorgen? Hvor er det kirkelige engasjementet for flere rehabiliteringsplasser til mange av de sykeste blant oss?

Når kirken ikke lever nær det folket den skal tjene, blir kommunikasjonen i offentligheten deretter.

Gå til innlegget

Kirkemøtet om å rekruttere

Publisert over 1 år siden

Under generaldebatten på Kirkemøtet 2018 var den vanskelige rekutteringssituasjonen til presteyrket nevnt.

Men topporganet i Den norske kirke har lite fokus på: Hvordan få flere prester til å bli stående i jobb lengst mulig?

Gå til innlegget

NRK melder i formiddag at særlig unge kvinner ikke ønsker å delta i politiske debatter fordi de får gjennomgå etterpå. Unge som for eksempel engasjerer seg innenfor miljøvern og antirasisme, får høre ukvemsord og nedvurderinger, blir truet og jenter får høre at de kan voldtas.

Dette er ille. Men det slår meg at slik oppførsel kan være en variant og en negativ videreutvikling av det vi ser under fjernsynsdebatter daglig. Det er blitt helt vanlig at når en politiker snakker og holder et innlegg eller svarer på spørsmål, står politiske motstandere og smiler nedlatene med lett hoderysting. Dette er grove psykologiske overtramp, og kan være med på å tråkke opp stien for ytterliggående voldsretorikk.

Og jeg har observert gjentatte ganger at dersom en politiker ikke får siste ordet ved slutten av en sending, høres en høylydt latter, for riktig å understreke hvor feil motstanderen tar og hvor lite verdt vedkommende egentlig er.

Slik kommunikasjon er velkjent hersketeknikk og er undervurdert som "opplæring" for folk som går altfor langt i mobbing av unge gutter og jenter som ønsker å gjøre en innsats i samfunnet.

Så voksne politikere: Skjerp dere! Vis med ditt kroppsspråk at du lytter og respekterer din motstander. Det er dessuten alltid en sjanse for at du kan lære noe når andre snakker.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
29 dager siden / 1941 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
28 dager siden / 1679 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
21 dager siden / 1646 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
29 dager siden / 1604 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
20 dager siden / 1484 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
18 dager siden / 1423 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
22 dager siden / 1376 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 965 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere