Thor Ivar Hornnes

Alder: 58
  RSS

Om Thor Ivar

Jeg tror at JEsus viste oss det sanne bildet av Gud, og at alt Gud gjør mot og for mennesker er ensidig positivt, restaurerende, helbredende og inkluderende.

Følgere

Les Jesus inn i Bibelen.

Publisert 3 måneder siden - 635 visninger

Leser du Jesus inn i Bibelen, eller leser du Bibelen inn i Jesus? La oss se på noe Jesus sa om akkurat dette.

Jesu påstand

Joh. 5:39-40: "Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og nettopp de vitner om meg! Men dere vil ikke komme til meg slik at dere kan ha liv."

Legg merke til hva Jesus sier er de skriftlærdes motiv for å granske Skriftene:

"... fordi dere mener at dere har evig liv i dem"

Hvorfor gransket de skriftene? Hva var deres underliggende motiv? Som Jesus påpeker var det fordi de trodde de kunne oppnå evig liv ved å studere Skriftene, og deretter utføre (selvagt så godt de kunne)  hva deres tolkninger av bokstaven fortalte dem.

De forstod rett og slett ikke at det evige livet måtte tas imot som en gave av kun nåde ved å tro på Jesus,

"...hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt..." (Joh. 3:16)

men de trodde altså at nøkkelen til evig liv lå i Skriftene.

"fordi dere mener at dere har evig liv I DEM!"

 

Blind bokstavtro

Når man leser Bibelen inn i Jesus blir bokstaven øverste autoritet, og man gir bokstaven mer troverdighet, og dermed mer makt og autoritet enn Jesus. Ved det gjør man faktisk seg selv til sin egen gud der man stoler mer på hva man selv intellektuelt klarer å tolke ut av Bibelen, enn man gjør på vitnesbyrdet fra Jesu levde liv.

"Det står skrevet - du må lese din Bibel - les som det står og gjør som det står" runger som kamprop fra de selverklærte bibeltro i dag som på Jesu tid. Det samme stolte, og rent menneskelige (kjødelige) motivet som Jesus kom for å korrigere lever dessverre i beste velgående blant nåtidens skriftlærde.

La oss lese Jesus sin respons til dem; "Men dere vil ikke komme til meg slik at dere kan ha liv!"

Dere vil ikke!!! Dette er en kraftig korrigering i kjærlighet fra Jesus til de som holdt egen tolkninger av Skriften høyere enn vitnesbyrdet fra hans liv, og det er derfor særdeles viktig at også vi i dag forstår hva Jesus mente. For det Jesus sier rett ut er at Skriften IKKE er veien til Gud, men at det er han, og kun han som er veien.

Men deres egen vilje, godt kamuflert i sin religiøse drakt som en hellig lojalitet til Skriften – det dagens skriftlærde som regel kaller Guds ord - ble deres motspiller i å se nåden fra Jesus. De falt for sin egen stolthet!

 

Jesus er veien

Ønsker du evig liv, som Joh. 17:3 forklarer er felleskap med Faderen, dette intime relasjonsbaserte felleskapet til ditt beste, så er det kun en vei - JESUS! For det er bare han som er sannheten, veien og livet.

Jesus er eneste veien til Gud, for blind bokstavtro er ikke, og har aldri vært veien til Gud. Den leder deg faktisk feil vei, til strevet og egenrettferdigheten, loviskhet og egne døde gjerninger; med mindre;

DU LESER JESUS INN I BIBELEN!

Det vil si at du må la Jesu liv, karakter, alltid tilgivende og nådige grunnholdning, hans ubetingede kjærlighet som ble demonstrert i hans liv, og for ikke å snakke om i hans død på korset, få være fasiten.

Aldri les Bibelen uten at du har en flaske korrekturlakk for hånden, og denne flasken må være fylt med Jesu blod - selve beviset på hans betingelsesløse kjærlighet, nåde og barmhjertighet.

Alt, og jeg mener absolutt ALT som ikke stemmer med Jesu gjerninger,
SKAL STRYKES UT!

La oss lese hva Jesus sa til de skriftlærde en gang til og se om det ikke gir en litt annen mening nå: "Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og nettopp de vitner om meg! Men dere vil ikke komme til meg slik at dere kan ha liv."

Bibelen, både GT (Skriftene) og NT handler om Jesus, men uten at man leser Jesus inn i dem så han blir den korrigerende øverste autoritet og fasit, har Bibelen potensiale i seg til å lede deg BORT fra det evige livet! Bokstavtroen kan faktisk lede deg til et liv i en fortapt tilstand, som er å leve uten å kjenne Gud. (Joh 17:3)

Minner deg om at Jesus kom for å frelse aller først de fortapte får av Israels hus, jødene, de bokstavtro og skriftlærde. De som i sin selverklærte rettroenhet var sikre på at de var de eneste som var på rett vei, men så var det altså de som gikk feil.

Matt 10:5-6:
"Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem: Gå ikke ut på veien til hedningene, og gå ikke inn i nogen av samaritanenes byer, men gå heller til de fortapte får av Israels hus!" 

Matt. 15:24: "Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus."

Bytt derfor ut;

DET STÅR SKREVET!
med
DET ER LEVET!

Bruk Jesu blod som korrekturlakk på Bibelen, og bruk det nådeløst mot alle bokstaver som er i konflikt med det ubetingede kjærlighetslivet Jesus demonstrerte for oss her på jorden!

Det er kun en vei til Faderen, til dette fantastiske livet sammen med Gud, og veien er ikke bokstaven, men Jesu hjerte tydelig demonstrert ved hans liv og gjerning. La DHÅ åpenbare Guds ubetingede kjærlighet så du også ser at Jesus faktisk er Guds selvåpenbarelse, og at han er det fullkomne bildet av den usynlige Gud. (Kol. 1:15) Først da vil du kunne bli i stand til å speile Guds sanne hjerte til menneskene rundt deg, slik Jesus gjorde til det fullkomne.

Du må faktisk velge å enten; lese Bibelen inn i Jesus, eller Jesus inn i Bibelen, for de to kildene er enkelte ganger i konflikt. Hva velger du?

Rett svar er; les Jesus inn i Bibelen, og hans levde liv ALLTID være øverste autoritet, og la vitnesbyrdet fra hans levde liv lede deg prestasjonsfritt fra din side til det evige livet - det relasjonsbaserte felleskapet med Faderen og Sønnen.

Jeg vil la Jesus få avslutte dette innlegget, og legg merke til hva han egentlig sier til disiplene.

Joh. 14:11: "Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld."

Kan du høre hva han sier - ser du det? Tro meg for hva da? Ja, du hører riktig, for Jesus sier:

"Tro meg for mine gjerninger!"
,,,eller sagt på en annen måte;


LES JESUS INN I BIBELEN!

 

www.freshmind.no
www.nadekirka.no

Gå til innlegget

Hvis helvete er virkelig...

Publisert 3 måneder siden - 7883 visninger

Den grusomme helveteslæren, samt læren om evigvarende adskillelse eller utslettelse, er bygd på et forferdelig gudsbilde, en forvrengning av kjærlighets-begrepet og flere feiloversatte bibeltekster. Læren strider mot mange andre ting i boka og reiser en rekke betimelige spørsmål. Her er et lite knippe.

Hvis helvete er virkelig, hvorfor gav ikke Gud tydelig advarsel mot å havne der i selve starten av Bibelen? Gud sa at straffen for å spise av treet med kunnskapen om godt og ondt var død—ikke ”evig liv i ild og svovel."

Hvis helvete er virkelig, hvorfor ble ikke Kain advart mot dette, eller Sodoma og Gomorra, eller noen av de som begikk de tidligste nedskrevne synder?

Hvis helvete er virkelig, hvorfor advarte ikke Moses om denne skjebnen i De ti bud eller Moseloven som består av over 600 lover, påbud og advarsler? Loven redegjorde jo kun for velsignelser og forbannelser i dette livet.

Hvis helvete er virkelig, hvorfor finner vi dets røtter i hedenske religioner istedenfor i Bibelen? Mange av de nasjonene som omringet Israel i GT trodde på en helvetes-lignende straff i livet etter døden fordi de tjente blodtørstige og onde guder, mens Israel bare lærte om graven, (sheol) og et håp om oppstandelse fra de døde.

Hvis helvete er virkelig, hvorfor ble dette konseptet først åpenbart i hedningenasjoners religioner, og ikke til det som beskrives i Bibelen som Guds eget paktsfolk? Og hvorfor står det da så mange advarsler i GT mot å ta etter dem og lære deres veier?

Hvis helvete er virkelig, hvorfor fortalte Gud jødene at å brenne sine barn levende til den falske guden Molok i Gehenna-dalen var fullstendig avskyelig i Hans øyne. Gud sa at noe slikt ”aldri har vært i mine tanker.” (Jeremia 32:35) Hvordan kunne Gud si noe slikt til Israel hvis Han planlegger å brenne størsteparten av Sitt eget skaperverk - Hans egne sønner og døtre - levende i et åndelig og evigvarende Gehenna som Han selv har skapt?

Hvis helvete er virkelig, hvorfor var mesteparten av advarslene med hentydning til straff/Gehenna rettet mot Israel, særlig mot Herrens egne disipler så vel som Fariseerne, og ikke til de vi tradisjonelt tenker havner i helvete - ikke-troende syndere?

Hvis helvete er virkelig, tar vi ikke da vers ut av sin sammenheng når vi advarer ikke-jødiske syndere, som ikke er en del av den mosaiske pakten Gud gjorde med nasjonen Israel, om et helvete som en konsekvens for synd? Denne pakten og loven gjaldt jo aldri hedningene.

Hvis helvete er virkelig, hvorfor har ikke stedsnavnet Gehenna/Hinnoms Dal blitt oversatt til helvete i GT, men bare i NT, i de vanlige norske bibeloversettelsene?

Hvis helvete er virkelig, hvordan kunne apostelen Paulus, som hevdet selv han var spesielt utnevnt av Gud til å forkynne Evangeliet til nasjonene, si at han hadde erklært hele Guds råd (Apostlenes gjerninger 20:27), når han faktisk aldri konkret nevnte "Gehenna" i noen av sine brev? Hvis helvete er virkelig, ville ikke Paulus, av alle mennesker, advare om dette stedet gjentatte ganger?

Hvis helvete er virkelig, så har Adams fall hatt mye mer å si for menneskehetens tilstand i evigheten, enn Jesu død og oppstandelse. Paulus erklærte derimot i Romerbrevet 5 at Kristi seier er langt større enn Adams overtredelse. Hvis Paulus trodde på evig helvete for flesteparten av menneskene, hvordan kunne han skrive følgende vers:

”Altså: Som ett menneskes (Adams) fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes (Kristus) rettferdige gjerning til frifinnelse og liv FOR ALLE. Slik det ene menneskets ulydighet gjorde DE MANGE til syndere, skal nå den enes lydighet gjøre DE MANGE rettferdige." (Romerbrevet 5:18-19)

”Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. For slik ALLE dør på grunn av Adam, skal ALLE få liv ved Kristus.” (1 Korinterbrev 15:21-22)

Hvis helvete er virkelig, hvorfor nevnes det ikke en eneste gang i noen av de evangelistiske prekenene i Apostlenes Gjerninger, som ble nedtegnet av de tidlige apostlene?

Hvis helvete er virkelig, hvorfor kommer selve ordet fra det gammelengelske "Hel" som først dukket opp rundt 725. e.Kr. som et begrep på en underverden for de døde innen hedensk angelsaksisk mytologi?

Hvis helvete er virkelig, hvorfor lover Salme 22 (en av de mest profetiske avsnittene i Skriften vedrørende Messias) at pga korset skal;

”ALLE jordens ender komme det i hu og vende om til Herren, og ALLE folkenes slekter skal tilbe for ditt åsyn. For riket hører Herren til, og han hersker over folkene. ALLE jordens rikmenn skal ete og tilbe; for hans åsyn skal ALLE de bøye seg som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.” (Salme 22:28-30) (1930-oversettelsen)

Hvis helvete er virkelig, vil det si at Jesus mislyktes i sitt oppdrag? Han sa jo: ”for jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.” (Johannes 12:47)

Hvis helvete er virkelig, og de fleste ender opp der, hvorfor sa da Jesus: "Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra (helkysō) ALLE til meg?" (Johannes 12:32)

Hvis helvete er virkelig og evigvarende, hvordan kan Efeserne 1:10 da snakke om å samle ALT i himmel og på jord i Kristus?

Hvis helvete er virkelig, hvordan kan da alt bli underlagt Kristus? (1 Korinter 15:28, Filipperne 3:21, Hebreerne 2:8)

Hvis helvete er virkelig og evigvarende, hvordan kan det være seg at flere bibelord sier at hvert kne vil bøye seg og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre? (Jesaja 45:23, Romerne 14:11, Filipperne 2:10). For "ingen kan si: «Jesus er Herre» uten i Den Hellige Ånd" (1. Korinterbrev 12:3) og enhver som påkaller Herrens navn skal bli frelst (Romerne 10:13).

Hvis helvete er virkelig og Gud sendte Jesus for å redde folk fra det, kan vi virkelig si at ved Ham [Jesus] har Herrens vilje fremgang, siden tradisjonell lære om et valg før døden vil innebære at bare et fåtall i menneskeheten blir frelst? (Jesaja 53:10 og 55:11)

Hvis helvete er virkelig, og djevelen er den som narrer folk til å ende opp der, er ikke han da til syvende og sist vinneren i krigen om antall sjeler? Hvordan kan vi da med sannhet kalle satan den beseirede fiende og Kristus for seierherre?

Hvis helvete er virkelig og mesteparten av menneskeheten kommer til å bli låst i en konstant døds-lignende tilstand av pine uten noen sjanse til å omvendes eller unnslippe, hvordan kan vi da forstå og fryde oss i det faktum at Jesus gjorde ende på døden og han som har dødens makt (satan)? (Hebreerne 2:14-15, 1 Johannes 3:8, Hosea 13:14, 1 Korinter 15:55, 1 Korinter 15:25)

Hvis helvete er virkelig og evigvarende, hvordan kan herreveldet bli stort og freden være uten ende? (Jesaja 9:7)

Hvis helvete er virkelig, hvordan kunne Jesus og Hans disipler undervise at frelse var å bli reddet fra et sted som ikke engang var omtalt i deres gamle Skrifter? (Det tradisjonelle helvetes-konseptet eksisterer jo ikke i GT.) Og hvis Han introduserte temaet for første gang, hvorfor gjorde Han det så nonchalant, som om tilhørerne Hans allerede forstod hva Han snakket om?

Hvis helvete er virkelig, hvordan kan det samtidig være sant det som Jesus sa til Tomas i Johannes 14:7: ”Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.” Jesus tilgav jo alle sine fiender. Han hverken straffet eller torturerte noen!


Konklusjon

Dette er bare lite utvalg argumenter. Våger vi å prøve helvete på Jesu karakter, et ikke-forvrengt kjærlighetsbegrep, og på de (ekstremt dårlige) fruktene denne fryktforkynnelsen har skapt gjennom historien, så kollapser hele denne djevelske læren fullstendig sammen.

Det finnes rett og slett ikke et helvete, en evigvarende adskillelse, utslettelse, eller barbarisk torturkammer der Gud skal torturere sine egne barn i evighet hvis de ikke ber frelsesbønnen før de dør. Helvete er en løgn fra satans munn som har plagd mennesker lenge nok!

Over hele verden ser vi at flere og flere får øynene opp for sannheten. Guds rykte er i ferd med å renvaskes, og det skal snart bli åpenbart for hele menneskeheten at;

Gud er bare god. Han er akkurat som Jesus!

www.freshmind.no
www.nadekirka.no

Spørsmålene i artikkelen er basert på en liste hos den engelskspråklige (noe er oversatt til norsk) nettsiden tentmaker.org. Denne siden inneholder mye interessant stoff mot helveteslæren og argumenter for at Gud til slutt vil gjenopprette alle ting.

Gå til innlegget

De kjente Ham ikke igjen

Publisert 3 måneder siden - 382 visninger

Kan bokstavtroskap bli et hinder for å gjenkjenne Jesus, og dermed også for å forstå hvem Gud er? Ja, slik var det på Jesu tid, og slik er det dessverre også i dag.

Jesus er lyset i det åndelige mørket

Jesus var Gud i et menneskes skikkelse, og Johannes forklarer det på denne måten i Johannes 1:14: ”Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.”

Om vi går til begynnelsen av brevet og leser vers 1-4 så ser vi at Jesus i sannhet er Gud: ”I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys.”

Ordet lys kommer fra det greske phòs, og betyr ikke et bokstavelig lys fra en fysisk lyskilde, men; det lyset/sannheten som manifesterer Guds selveksisterende og selvoppholdende liv som åpenbarer og gir oss del i Guds-livet gjennom Kristus. (Strongs)

Men i neste vers sier Johannes noe spesielt: ”Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det.”

Mørke kommer fra det greske ordet skotia, og betyr; et åndelig mørke som blokkerer lyset og sannheten fra Gud. Det er ikke et fysisk mørke, men må ses billedlig som det mørke som gjorde mennesker uvitende om det guddommelige med de følger det fikk. (Strongs)

Det mørke som ikke tok i mot Jesus som Gud var rett og slett løgnen om Gud, første gang ”servert” menneskene i Edens Hage av satan!

Paulus bruker det samme billedspråket i 2 Korinter 4:4, der han sier følgende: ”For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.”

 

I møte med de skriftlærde

Da Jesus kom til jorden som Gud, eksisterte det et åndelig mørke. Dette mørket resulterte i at mange ikke kjente Ham igjen. De klarte ikke å se igjennom dette sløret av satans løgner om Gud, og trodde derfor at Jesus var en bedrager. Man skulle kanskje tro at det var synderne, drankerne, de prostituerte, kriminelle, og de som levde litt på utsiden av det etablerte som minst av alt kjente igjen Jesus som Gud, men det stemmer ikke.

Det var sjokkerende nok de skriftlærde!

De man skulle tro hadde den overlegent beste forutsetningen til å kjenne igjen Jesus som Gud, var faktisk de som ikke kjente Ham igjen. Det var de som var forblindet av mørket, dette skotia som blokkerte sannheten om Gud, og som hindret dem i å kjenne igjen phòs, lyset fra Gud som manifesterer Guds selveksisterende og selvoppholdende liv som åpenbarer og gir oss del i Guds livet gjennom Kristus.

De skriftlærde kjente ikke igjen Jesus som Gud!

Dette burde fortelle oss noe veldig interessant, og ikke minst viktig. For de skriftlærde kunne Skriften bedre enn noen andre på den tiden, og ganske sikkert bedre enn både deg og meg. De hadde lest og pugget, og visste veldig godt hva Skriften sa om Gud, men for dem var altså det eneste rette å avvise Jesus som en bedrager, kjetter, vranglærer og opprører. De så nemlig på Jesus som en farlig mann som ikke fortalte Skriftens sannheter om Gud, men som tvert imot spredde løgner og usannheter.

Etter deres oppfatning gikk Jesus imot Skriften, og de stolte mer på hva Skriften sa om Gud enn hva Jesus sa om Gud.

Denne konflikten beskrives mange steder i Bibelen, blant annet her i Johannes 5:39-40: ”Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og nettopp de vitner om meg! Men dere vil ikke komme til meg slik at dere kan ha liv.”

Jesus sier ikke at det er feil å granske Skriftene, og han bekrefter at de handler om Ham. Men Skriften alene er ikke nok, for det er Jesus som er selve nøkkelen til å forstå Skriften - Skriften var åpenbart ikke nøkkelen til Jesus. Så på tross av sin store kunnskap ville de skriftlærde forbli i mørket, fordi Skriftene alene ikke gir det rette bildet av Gud uten at disse blir forstått og korrigert i lys av Jesus.

De må komme til Jesus og tro på det Han sier, selv om det vil bryte med deler av Skriften!

De skriftlærde var ganske sikkert redelige menn, og var sannsynligvis både oppriktige og ærlige i sin overbevisning. De var vel som oss, tenker jeg. Så det var ikke av ond vilje de nektet å anerkjenne Jesus som Gud, men det var bokstavtroen og den blinde tillitten til Skriftens ufeilbarlighet som hindret dem.

Husk at Jesus selv korrigerte Skriftene, slik som i Bergprekenen: ”Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, så dere kan være barn av deres Far i himmelen.” (Matteus 5:43-45)

I deres ører var dette rett og slett blasfemi og vranglære, og brøt totalt av det bildet av Gud som Skriften hadde lært dem. For Skriften sa: ”Du skal ikke vise skånsel. Her gjelder liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot.” (5 Mosebok 19:21)

Jesus brøt også sabbaten, og helbredet de syke som etter deres oppfatning var straffet av Gud slik Skriften fortalte dem i 5 Mosebok 28:58-59: ”Dersom du ikke legger vinn på å leve etter alle de lovbud som er skrevet i denne boken, og ikke frykter dette herlige og fryktinngytende navnet, Herren din Gud, da skal Herren sende uhørte plager over deg og din ætt, store plager og ondartede sykdommer som ikke tar ende.”

Så det er egentlig ikke så rart at de ikke kjente igjen Jesus som Gud, for Han passet jo ikke inn i den Gud som Skriften beskrev så detaljert?

 

Dagens skriftlærde

Det samme dilemmaet ser jeg også i dag, der bibellærde - det være seg det vi kaller legfolk, eller mer skolerte forkynnere, pastorer, evangelister og bibellærere - heller ikke fullt og helt anerkjenner Jesus som Gud. De tror selvsagt på det Jesus sa til disippelen Thomas i Johannes 14:7: ”Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.” men de lar som en regel bokstaven gå seirende ut av en eventuell konflikt mellom Jesu liv og et bibelvers.

Mange sier at; "Jeg tror at HELE Bibelen er sann – Jeg tror på HELE Bibelen!” men samtidig anerkjenner de ikke de fulle konsekvensene av det Jesus sa. I såfall ville det fått store følger for enkelte av deres læresetninger, doktriner og tro. For Jesus viste et bilde av Gud som stod i skarp kontrast til mange av gudsbildene i GT, og jeg tror at Jesus er så uendelig mye større, mer kjærlig, nådig og barmhjertig enn det Bibelen klarer å formilde.

Jesus er rett og slett for stor til å presses inn mellom to permer!

Jeg tror jeg forstår hva de bibellærde tenker, og at deres ønske er å være trofast mot både Gud og Jesus og er tror at denne trofastheten krever at de må være trofaste mot alle ord i Bibelen.

Men der tror jeg de tar feil, og jeg tror dette faktisk er den samme feilen som de skriftlærde gjorde. For hør bare hva Jesus sa til de skriftlærde som tross alt kunne ”sin Bibel”, visste alt som stod i den, og var trofast mot hvert ett ord. De kjente ordet for å si det mildt, men hør hva Jesus sa til dem i Johannes 5:37-38:

”Hans røst har dere aldri hørt, og hans skikkelse har dere ikke sett. Hans ord har ingen plass i dere, for dere tror ikke på den han har sendt.”

Tenk litt på hvordan de må ha reagert? Her står det en mann foran dem og påstår at de, ordets menn og Skriftens mestere, ikke noen gang har hørt Guds røst og heller ikke har Guds ord i seg? Prøv å sett deg inn i deres situasjon, og tenk etter hvordan du ville ha reagert.

Men Jesus kommer også med løsningen ved å fortelle dem årsaken til deres manglende innsikt og kjennskap til Gud i vers 40: ”Men dere vil ikke komme til meg slik at dere kan ha liv.”

Løsningen er å komme til Jesus, og la Jesus forklare Skriften for dem. For Skriften handler om Jesus, men den er IKKE Jesus. Den må prøves og "vaskes" på Jesu liv!

Det finnes mange kristne i dag som er som de skriftlærde, og tviholder på alle Bibelens gudsbilder fremfor å omfavne det bilde av Gud som Jesus demonstrerte via sitt liv og gjerning. Deres bilde av Gud blir derfor en blanding av ny og gammel pakt, lov og nåde, straff og barmhjertighet. Som en følge av dette blir ikke Gud som Jesus, men en forvirrende og selvmotsigende blanding av to ulike karakterer.

2 Korinter 3:14-17 peker på bokstaven som årsaken:

"de ble forherdet. For helt til i dag er dette sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakts bøker, og det blir ikke klart for dem at pakten er opphevet i Kristus. Ja, helt til denne dag ligger sløret over deres hjerter hver gang Moseloven blir opplest. Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort. Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet."

Den gamle pakts slør blinder også mennesker i dag

Jesus kom for å vise oss Gud i tanker, ord og gjerning, men mørket tok ikke i mot Ham. Det var et åndelig mørke som lå over det religiøse systemet, og det samme mørket eksiterer også i dag. Som den gangen ligger det over kirker og menigheter, over kristne brødre og søstre. Dette mørket hindrer dem i å se at Jesus var Gud med de konsekvenser det får for enkelte innlærte doktriner og etablerte "sannheter."

Man holder Bibelen opp i luften som et våpen, og det som skulle lede oss til Jesus brukes til å spre de troende i mange leirer. Resultatet blir krangel, forvirring og uro, der det skulle være fred, enhet og ro.

Vi har en fellesnevner, og det er Jesus. Det er Ham vi alle tilber og tilhører, og det er Han som viste oss menneskeheten det sanne bildet av Gud. Men Bibelen har opplagt sine mangler, og de skriftlærdes møte med Jesus viser oss dette. Bibelen er ikke fullkommen, og kan umulig være det da den er skrevet av ufullkomne mennesker. Men den handler om Han som er den fullkomne, og ved Åndens åpenbaring vil du få oppdage mange sannheter i Bibelen som virkelig er fra Guds hjerte.

De skriftlærde kjente ikke igjen Jesus som Gud, og det på tross av deres inngående kunnskap i Skriften.

Jesus sa til og med at de ikke en gang hadde hørt Guds røst, og ikke hadde plass til Hans Ord. De hadde nok av bokstaver i seg, men ikke Guds Ord! Hvilket Ord? Jo, Jesus! For det er Han som er Ordet, ikke Bibelen.

 

Emmausvandrerne

Fortellingen om emmausvandrerne trekkes ofte frem som et argument for at Jesus dermed gikk god for alt i Skriften, men teksten sier ikke det. Det står i Lukas 24:27 at Han begynte "å utlegge for dem det som står om ham i alle Skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene". Det står ikke at Han utla alt i disse bøkene for dem, men bare de tingene som dreide seg om Ham. Vi vet for eksempel at det er mange flotte messiasprofetier i GT som folk som hadde kommet til tro på Jesus i etterkant kunne se at stemte med Ham.

Det som mange ikke tenker på når de argumenterer med denne historien, er at selv Jesu egen utlegning av den gamle pakts bøker IKKE fjernet det gamle sløret over deres øyne. De to sier senere at det brant i hjertene deres under skriftutlegningen, men likevel kjente de Ham altså ikke igjen. Det var først da de senere satt og spiste og Jesus ba takkebønnen og brøt brødet, at det gikk opp for dem hvem Han var. Det forløsende som åpnet deres øyne handlet altså om kjennskapen til Jesus, ikke kjennskapen til Skriften.

I følge Lukas 24:11 trodde ikke disiplene på kvinnes vitnesbyrd om at graven var tom, og at Jesus hadde oppstått, slik engelen sa: "de mente det hele var løst snakk og trodde dem ikke."

Det var derfor først da Jesus bad takkebønnen og brød brødet, at de skjønte det og forstod at det var sant. Derfor stemmer det med at: "når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort". Her er ordet for å "vende om" det greske ordet: epistrepsē, som faktisk betyr å snu seg mot. Da er spørsmålet: Hva vendte de seg i fra når vi leser sammenhengen dette står i?: "Ja, helt til denne dag ligger sløret over deres hjerter hver gang Moseloven blir opplest. Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort."

I vers 34 og 35 drar disse to disiplene med en gang tilbake til Jerusalem for å fortelle de gode nyhetene til de andre, og hva sier de ble utslagsgivende for å gjenkjenne Jesus? Var det skriftutlegningen?
"Selv fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet." (Lukas 24:35)

 

Hva skal vi da tro på?

Men hvordan skal vi da vite hva vi skal tro på om ikke Bibelen er fullkommen i seg selv? Hvordan kan vi da vite at vi går rett vei? La meg svare deg som Jesus svarte Tomas i Johannes 14:5-7:

”Tomas sier til ham: ”Herre, vi vet ikke hvor du går hen. Hvordan kan vi da vite veien?” Jesus sier: ”Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.”

Vi som ikke har sett Ham med våre fysiske øyne, trenger ikke fortvile. Jesus sa før himmelfarten at det var til fordel for oss at Han dro [fysisk] bort. Han sa nemlig at Han skulle komme til oss ved Den Hellige Ånd, og at Ånden skulle lede oss til hele sannheten.

Så lenge vi bare ikke binder Ånden til bokstaver slik de skriftlærde gjorde, så kan Ånden fritt få vise oss hva i Skriften som stemmer med Jesus karakter og ikke, og dermed også åpenbare det sanne bildet av Guds fullkomne kjærlige karakter, - for Gud er kjærlighet.


I talen "Tilbake til Jesus Guds Ord" snakket jeg mer om dette emnet. Talen er fra Nådekirka Kristiansand 16. november 2017. Du finner linken her:

https://youtu.be/Z_Ly5mG2iUA

www.freshmind.no
www.nadekirka.no

Gå til innlegget

En djevelsk løgn.

Publisert 3 måneder siden - 2521 visninger

Jeg blir ofte spurt: "Hva er poenget med å være en kristen hvis et evigvarende helvete ikke er virkelig?"

Kanskje du også lurer på det? For hvis helvete ikke finnes så trenger man jo strengt tatt ikke å bli en kristen. Og hvis det ikke er "et helvete å unnfly," hvordan skal man da klare å få mennesker frelst? Man kan jo bare glemme vekkelse og de tidligere tiders store innhøstninger av sjeler, for uten helvete som alternativet til evig liv vil jo de færreste velge å leve sammen med Jesus.

Hvordan skal vi klare oss uten helvete?

I begrepet "kristen" ligger det at man har akseptert Jesus som sin frelser og Herre, og at man ikke lenger er fortapt, men har evig liv. Dette er en bunnplanke stort sett alle kristne, uansett teologisk retning, er enig om.

Men hva er dette evige livet? Betyr det rett og slett at livet vil vare evig, eller ligger det noe mer i dette bibelske begrepet? Bibelen gir oss følgende opplysning i Joh.17: 3: "Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus."

Evig liv er å kjenne Gud og Jesus.

Men hva betyr ordet "kjenne?" Er det på samme måten som vi kjenner naboen, vennene og arbeidskolleger, eller er det noe mer og dypere? For å finne ut av dette går vi til oppslagsverket Strongs, som forklarer oss at "kjenne" kommer fra det greske ordet ginóskó, og betyr:

"å lære seg å kjenne, bli kjent med, og dette på et så dypt og intimt nivå at det på hebraisk også brukes om samleie."

Å være en kristen, ha evig liv, er altså å leve i en intim kjærlighetsrelasjon med Faderen og Sønnen.

La oss gå tilbake til spørsmålet, eller skal jeg kanskje heller si påstanden; "Hva er poenget med å være en kristen hvis et evigvarende helvete ikke er virkelig?"

For i dette spørsmålet ligger det skjult en påstand om at livet med Jesus er så verdiløst i seg selv at om ikke helvete var alternativet til det evige livet ville de færreste velge det.

Men hva om jeg heller omformulerte spørsmålet til å bli:
"Hva er poenget med å kjenne den evige Gud, oppleve helbredelse og helhet i hans kjærlighet, og bli delaktige i forsoningen av hele verden, hvis du ikke blir torturert for å ikke gjøre det?"

For det er jo det man egentlig påstår? At om man ikke trues til å leve med Jesus, så vil man ikke? Har vi kristne et så fattig budskap at vi trenger evigvarende tortur i helvete som alternativ? Hva slags relasjon har de egentlig til sin frelser om de må true mennesker til å leve med ham?

Hva om jeg spurte deg; "hvorfor gidder du i det hele tatt å bruke din tid på å leve sammen med din ektefelle og dine barn, om det ikke er en straff for å ikke gjøre det?"

Jeg regner med at du hører hvor tåpelig dette spørsmålet er, for svaret sier seg jo selv. Ingen lever sammen med sin familie for å unngå straff, men fordi de vil! Det er jo åpenbart. Skulle da livet med Jesus være så lite verd i sammenlikning at der trenger man evigvarende tortur som et alternativ, for ellers vil majoriteten faktisk takke nei?

Selvsagt ikke, og det er på tide å avsløre denne djevelske løgnen en gang for alle. Det evige livet er som å hver dag bade i ren nåde og ubetinget kjærlighet, og det er dette livet vi er kalt til å reflektere til mennesker rundt oss. Som Jesus skal også vi speile Guds ubetingede kjærlighet, og vi er skapt av kjærlighet for å være kjærlighet.

Det kristne livet, felleskapet med Faderen og Sønnen, skal ikke presenteres som "et nødvendig onde, et smart trekk" for å unngå evigvarende tortur. De som tror det kjenner ikke Gud, og trenger å bli det.

De trenger å bli forelsket i Jesus igjen!

1. Joh. 4:7: "Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud."

Gud er kjærlighet – ikke frykt for straff, "og i den som frykter, er ikke kjærligheten fullendt!" (1. Joh. 1:18)

Les gjerne stykket "Frykt Selger" som forklarer mer om dette emnet.

www.freshmind.no

www.nadekirka.no

Gå til innlegget

Skal vi følge Jesus?

Publisert 3 måneder siden - 213 visninger

I dag er uttrykket; "å følge Jesus" godt innarbeidet i kristen terminologi, men hva var det de aller første disiplene fulgte etter? Hva var de det kjente igjen i Jesus, og som de ofret alt for å følge?

La oss lese hva Bibelen sier om dette første møtet mellom Jesus og disiplene i Matteus 4:18-20:

"En gang Jesus gikk langs Galilea-sjøen, fikk han se to brødre: Simon, som også har navnet Peter, og hans bror Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen; de var fiskere. Han sa til dem: «Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» Straks lot de garnene ligge og fulgte ham."

Utallige forkynnere har i årenes løp skildret brødrenes vilje til å følge Jesus – koste hva det koste vil – som et eksempel til etterfølgelse. "Gjør som Simon og Andreas som ikke lot ikke materielle, verdslige ting hindre dem, men ble dedikerte etterfølgere av Jesus."

Historien fortsetter, og vi leser vers 21-22:

"Da Jesus gikk videre, så han to andre brødre: Jakob, sønn av Sebedeus, og broren Johannes. De satt i båten sammen med sin far og bøtte garn. Han kalte dem, og straks forlot de båten og faren og fulgte ham."

Det samme skjer igjen, nå med Jakob og Johannes. Som Simon og Andreas reagerer de spontant, og forlot til og med sin egen far og fulgte etter Jesus. 

La oss lese litt til før vi konkluderer, og denne gangen versene 23-25:

"Siden drog Jesus omkring i hele Galilea; han lærte folket i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle sykdommer og plager hos folket. Ryktet om ham spredte seg over hele Syria, og de kom til ham med alle som hadde det vondt og led av noen sykdom eller plage, både besatte, månesyke og lamme – og han helbredet dem. Store folkemengder fulgte ham fra Galilea og Dekapolis, fra Jerusalem og Judea og fra området øst for Jordan."

Etter dette møtet med de første disiplene dro altså Jesus rundt om i hele Galilea, og først da begynte ryktet om ham å spre seg!

Dette forteller oss at da de første disiplene møtte Jesus visste de ikke at han var Guds sønn, verdens frelser, og den nådige og barmhjertige helbrederen som han senere skulle vise seg å være. De hadde heller ingen religiøs bakgrunn som skulle tilsi at de burde forstå hvem som stod der foran dem. Ingen visste det, for "konseptet Jesus" hadde ennå ikke satt seg i folks bevissthet!

I dag har vi alle et forhold til begrepet "følge Jesus," og selv de som ikke er kristne vet hva som ligger i det. De fleste av oss har sett en juleforestilling i enten kirke, menighet eller på TV, og kanskje også hørt forkynnere og evangelister rope ut budskapet; "Vil du følge Jesus?"

Men Simon, Andreas, Jakob og Johannes kjente ikke til Jesus som vi gjør, men allikevel tok de et valg de færreste av oss tar i dag. Hvordan forklarer man dette? De fulgte jo etter en totalt ukjent person, og forlot jobb og familie tilsynelatende helt uten å engang tenke seg om.

Kanskje løsningen finnes i om man heller spør seg;

HVA fulgte de etter?

Min konkusjon er at de IKKE fulgte etter Jesus slik vi tradisjonelt har tenkt, og slik utallige forkynnere har fremstilt det ved å si; "Gjør som Simon og Andreas, kast alt du har i hendene og følger etter Jesus!" For det var ikke personen og "konseptet" Jesus med alle de føringer vi legger i dette i dag de fulgte etter, men de fulgte etter den ubetingede kjærligheten.

Som en andunge helt intuitivt kjenner igjen sitt opphav, kjente de første disiplene igjen sitt opphav, den ubetingede kjærligheten. Han som kalles Faderen.

Skapningen, her representert ved de første disiplene, kjente igjen Skaperen. Kun et kort møte med den rene, uforurensede og betingelsesløse kjærligheten, slik Faderen senere detaljert skulle beskrives gjennom Sønnens liv og gjerning, var det som vant hjertene deres. Dette er hva disippelgjøre egentlig handler om - å være kjærlighet ved å speile Guds hjerte for hans barn, hele menneskeheten.

Det var denne kjærligheten som fikk skinne uhindret gjennom Jesu sønderbrutte legeme på korset, da han sa disse kjente ordene: "Far, tilgi dem for de vet ikke hva de gjør!"

De første disiplene fulgte ikke etter Jesus, men etter kjærligheten som bodde i ham.

I dag forurenser vi dessverre mange ganger den ubetingede kjærligheten fra Faderen ved å blande inn krav og gjerninger, og legger  på de moderne disiplene det åket Jesus kom for å fjerne. Derfor tror jeg verden trenger en kjærlighetsvekkelse, og at vi faktisk er midt inne i den. I motsetning til tidligere vekkelser tror jeg at denne aldri vil stoppe, men vokse i omfang helt til alle mennesker på jorden vil oppleve den personlig.

Et utrolig viktig våpen i denne vekkelsen er å avsløre løgnen om helvete slik at mennesker kan bli kjent med Faderen slik han er – evig kjærlighet uten betingelser. For ingen vil følge etter (annet enn av frykt) en Gud som vil drepe deg om du ikke følger ham. Og ikke bare drepe deg, man faktisk torturere deg i all evighet.

La oss fullføre vår misjonsbefaling som jeg mener ikke er å finne i Matteus 28:19: "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler." 

men i 2 Korinter 5:19"Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss."

Du er skapt av kjærlighet, for å være kjærlighet. La Faderens ubetingede kjærlighet skinne igjennom dine øyne, reflekteres i dine ord og samsvarende handling, og ved det vil du leve i ditt kall slik Jesus gjorde.

 

www.freshmind.no

www.nadekirka.no

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 11427 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Etterrettelig bibelbruk
rundt 2 timer siden / 223 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
Ramadan
rundt 3 timer siden / 247 visninger
Robin Tande kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 3 timer siden / 12887 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Det fantastiske menneske
rundt 3 timer siden / 976 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 3 timer siden / 1322 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 3 timer siden / 1322 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Det fantastiske menneske
rundt 3 timer siden / 976 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Etterrettelig bibelbruk
rundt 3 timer siden / 223 visninger
Elisabeth Nissen Eide kommenterte på
Det fantastiske menneske
rundt 3 timer siden / 976 visninger
Les flere