Thor Ivar Hornnes

Alder: 59
  RSS

Om Thor Ivar

Jeg tror at JEsus viste oss det sanne bildet av Gud, og at alt Gud gjør mot og for mennesker er ensidig positivt, restaurerende, helbredende og inkluderende.

Følgere

Den nye skapningen

Publisert 6 måneder siden - 140 visninger

De fleste kristne har et forhold til utrykket ”den nye skapningen” som vi finner i 2 Korinter 5:17: ”Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til.” Men hva betyr det egentlig? Hva ble nytt, og hva var det som forsvant?

Tidligere trodde jeg i likhet med mange andre at dette verset beskrev overgangen fra ufrelst til frelst, og at vi i frelsen gikk fra å være en skapning som Gud ikke verken ville eller kunne ha felleskap med, til å bli til en helt ny skapning Han først da kunne ha felleskap med.

For den første ufrelste skapningen var en slags feilvare, ødelagt av arvesynd, feil og mangler, og således uverdig til å ha felleskap med Gud. Derfor måtte denne gamle skapningen dø og erstattes med en ren, hellig og verdig skapning. Denne nye skapningen eksisterte således ikke i verden før etter korset, og det var kun denne utgaven som Gud ville tillate inn i sin familie og Himmel.

Dette hadde gitt meg et bilde av at det eksisterte to utgaver av mennesket, en verdig og en uverdig. De uverdige var de gamle skapningene som var utenfor felleskapet med Gud, og med mindre de ble frelst og ble til nye verdige skapninger ville de ende opp på samme sted som satan og hans demoner. De var på en måte like uverdige som demonene, og fortjente derfor samme skjebne som dem.

Men den andre utgaven av menneskeslekten, de nye og verdige skapningene var i en helt annen kategori. For de hadde ikke spor av den gamle uverdige skapningen i seg, men som det ble sagt i triumf på møtene: ”Se, alt det gamle er borte – ALT!”

Vi som var så heldige å være i denne verdige kategorien kjente på en takknemlighet og ydmykhet, men samtidig en nød for de uverdige skapningene som fremdeles gikk på veien mot fortapelsen. Det ble derfor veldig viktig for oss å fortelle dem at de var uverdige skapninger som Gud ikke kunne ha felleskap med, men at om de aksepterte frelsen ville de bli skapt på nytt. Da ville de bli verdige til felleskap med Gud, og bli kvitt det gamle uverdige skallet som Gud hatet.

Jeg fikk litt problemer med å forklare at deres uverdige tilstand faktisk ikke var deres skyld, men at de hadde arvet denne mildt sagt uheldige statusen fra Adam. For det stod jo rett ut i blant annet Romerne 5:19:

”Likesom de mange ble syndere på grunn av det ene menneskes ulydighet.”

Men jeg hoppet elegant over det jeg ikke forstod, og holdt meg til det jeg var sikker på og sa: ”Du må bli en ny skapning, og kvitte deg med den gamle Adam.”

Men er det slik det er? Hvis vi leser sammenhengen 2 Korinter vers 17 står i så ser vi at Paulus forklarer at Gud har forsonet verden med seg selv, og at Han ikke holder menneskers synd mot dem slik vanlig oppfatning var på den tiden. I versene etterpå (18-19) står det nemlig slik:

”Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og gav oss forsoningens tjeneste. Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss.”

I Romerne 5:8 bekreftes dette klart og tydelig:

”Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere.”

Så hva er rett? Ser Gud oss som enten uverdige gamle skapninger, eller verdige nye skapninger?

La oss først se litt på hva 2 Korinter 5:17 i Amplified Bible sier:

”Therefore if anyone is in Christ [that is, grafted in, joined to Him by faith in Him as Savior], he is a new creature [reborn and renewed by the Holy Spirit]; the old things [the previous moral and spiritual condition] have passed away. Behold, new things have come [because spiritual awakening brings a new life].”

Vi forstå vel alle at vi har den samme kroppen i den nye skapning som vi hadde i den gamle. For om vi var unge eller gamle, tykke eller tynne, så er vi det også etter frelsen. Så kroppen vår blir altså ikke ny.

Det samme gjelder sinnet vårt. Det er det samme før og etter frelsen, og du blir verken smartere eller dummere av å bli en ny skapning. Så hva er det da som forsvinner og blir erstattet av noe helt nytt?

I Amplified Bible leste vi at det gamle ble oversatt til:

”the previous moral and spiritual condition have passed away.”

På norsk blir det:

”de tidligere moralske og åndelige betingelsene har forsvunnet.”

Ordet som oversettes "det gamle" er det greske ordet archaios, som betyr;

menneskets tidligere åndelige tilstand/betingelse, den dominerende og generelle oppfatning i tiden.

Dette betyr at det gamle som forsvinner er den gamle uriktige oppfatningen om Gud, og erstattes av den nye og riktige oppfatningen om Gud.

Løgnen erstattes ganske enkelt av sannheten.

Den gamle skapningen er altså ikke en feilvare, en ubrukelig og syndig variant av mennesket som må dø og erstattes med en ny art, men det beskriver et menneske som tror den samme løgnen som Adam og Eva trodde.

Når vi blir nye skapninger er det kun vi som oppfatter oss selv som nye, for Gud har jo aldri trodd løgnen fra satan. I Guds øyne har vi aldri vært uverdige, men vi har alltid vært Hans verdige barn som Han elsker uten betingelser. Men på grunn av fallet i Edens hage har mennesket ikke alltid sett det Gud ser, og har enten prøvd å fortjene Guds favør ved gode gjerninger, eller gitt opp å tro på en Gud i det hele tatt.

Men vi har aldri vært uverdige til felleskap med Gud, og annenrangs gamle skapninger selv om vi har vært aldri så sikre på det! Nei, fallet var at vi begynte å tro på dette prestasjonsbaserte gudsforholdet, og det er denne løgnen om Gud som forsvinner i den nye skapningen. Det er når løgnen er visket ut av sinnet vårt at vi for første gang ser oss slik Gud alltid har sett oss, som verdige barn, elsket og verdsatt av en kjærlig Gud.

Dette er hva å komme til sannhetens erkjennelse, bli frelst, egentlig betyr.

Det gamle som forsvinner er løgnen om Gud, og det nye som blir til er det som alltid har vært der. Det er kanskje nytt for oss, men ikke for Gud, for i Guds øyne har vi alltid vært elsket og vi vil alltid være det. Vår tjeneste er å fortelle alle at de ER verdige og elsket av Gud, og at Han HAR forsonet verden med Seg selv og at de ER tilgitt. 

Det er når et menneske ser dette at de blir nye skapninger styrt av sannheten, der de tidligere var gamle skapninger styrt av løgnen. Jeg vil avslutte med Arild Edvardsen som en gang sa:

”Verden er full av frelste mennesker som ennå ikke vet det!"

 

https://www.freshmind.no/

Gå til innlegget

Vi er alle i Kristus

Publisert 6 måneder siden - 377 visninger

Er vi, eller blir vi et Guds barn? Er frelse at Jesus flytter inn i oss, eller å se at Han alltid har vært i oss og vi i Ham?

 

I 2. Kor. 5:19 står disse velkjente ord fra Paulus, inspirert av DHÅ:

"For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss."

Det første jeg vil poengtere er at Gud var i Kristus (en Christô) da han hang spikret på korset. Strongs forklarer en slik:

en (a preposition) – properly, in (inside, within); (figuratively) "in the realm (sphere) of," as in the condition (state) in which something operates from the inside (within).

Som du ser gjorde Gud sitt forsonende verk fra innsiden av Jesus - i og fra Ham. Det betyr at Gud altså var i Kristus da Han døde på korset, og således aldri forlot Ham! 

Sal. 22:2: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" som man ofte siterer som et bibelsk bevis på at Gud forlot Jesus på korset, motbevises senere i samme salmen.

Sal. 22:18-19 og 25:

"Hvert ben i min kropp kan jeg telle,
folk stirrer på meg med skadefryd.
De deler mine klær mellom seg
og kaster lodd om min kappe."

"For han har ikke ringeaktet en stakkar
eller vendt seg fra ham når han var i nød.
Han skjulte ikke sitt ansikt for ham,
men hørte da han ropte til ham."

Når vi forstår at Gud ALDRI forlot Jesus gis disse ordene fra Jesus på korset plutselig mer mening;

"Men Jesus sa: "Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør." (Luk. 23:34)

For det var faktisk ikke Jesus som delte ut sin tilgivelse, men det var Gud, som fra innsiden av Jesu sønderknuste legeme demonstrerte SIN nådige, ubetinget kjærlige, og alltid tilgivende karakter mot hele menneskeheten.

Jesus sa ikke: JEG TILGIR DERE!

Men Han sa: FAR, TILGI DEM!

Gud var som du forstår i Kristus hele tiden og Han forlot Ham aldri, som Han aldri har forlatt eller noen gang heller vil forlate noen av oss.

"For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre." (Rom. 8:38-39)

Det andre er hva som faktisk er vår misjonsbefaling. For den er IKKE den du kanskje trodde, og som du finner i Matt 28:19?

"Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler."

Den befalingen gjaldt nemlig kun disiplene, i et begrenset geografisk område og i en begrenset tidsperiode. Men vår misjonsbefaling er:

"....han betrodde budskapet om forsoningen til oss."

Men hva er da innholdet i det budskapet vi skal dele om det ikke er å gjøre alle folkeslag til disipler, og å fortelle dem at de i dag IKKE er inkludert i Guds familie, men at de kan og bør bli det? 

Evangliet vi skal forkynne er at Gud i Kristus forsonte verden med seg selv, og at Han ALDRI vil kreve oss til regnskap for noen av våre gjerninger.

Det gode budskapet er at Guds forhold til alle mennesker er relasjonsbasert, og at det aldri har vært, eller vil noen gang bli prestasjonsbasert. Vi har alltid vært Guds barn for det var faktisk Han som valgte oss - det er ikke vi som skal velge Ham!

Man velger jo ikke sine foreldre - sitt opphav - men det er de som velger oss.

Ef. 1:4-5: "I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt,
så vi skulle stå hellige og feilfrie for hans ansikt. I kjærlighet har han, av sin egen frie vilje, forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus."

Som Gud alltid har vært i Kristus og alltid vil være det, har vi også alltid vært i Kristus og vil alltid være det.

"Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg." (Joh. 17:21-23)

Men hva er frelse da?

Jeg er glad du spurte, for frelse er altså IKKE å velge Gud men å forstå at Han har utvalgt oss allerede FØR verden ble skapt. Frelse er et ord som beskriver det øyeblikket du ser at du alltid har vært Guds barn i kraft av Guds ubetinget kjærlige fars-relasjon til deg. Bibelen bruker mange andre begrep og uttrykk for å forklare det samme, som blant annet:

; å gå fra mørke til lys (Apg. 26:18)

; å komme til sannhetens erkjennelse (1. Tim. 2:4 1930 oversettelsen)

; gå fra satans makt til Gud (Apg. 26:18)

; bli en ny skapning (2. Kor. 5:17 - Gal. 6:15)

Frelse er å bli reddet fra løgnen slik at du kan bli i stand til å se den evige og uforanderlige sannheten som Gud demonstrerte på korset.

"For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss."

 

Se gjerne talen fra Nådekirka; Frelse er en endring i sinnet

https://www.freshmind.no/

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77437 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43471 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34851 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27811 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22445 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22152 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20057 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19060 visninger

Lesetips

Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
41 minutter siden / 201 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 1 time siden / 12 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 1 time siden / 7 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 1 time siden / 22 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
1 dag siden / 170 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
3 dager siden / 368 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
3 dager siden / 140 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
3 dager siden / 124 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
3 dager siden / 179 visninger
Les flere

Siste innlegg

Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
41 minutter siden / 201 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 1 time siden / 12 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 1 time siden / 7 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 1 time siden / 22 visninger
En hjelpeløs hånd
av
Ane Bamle Tjellaug
rundt 2 timer siden / 12 visninger
Historisk kirkemøte i Ukraina
av
Alexander Tymczuk
rundt 10 timer siden / 45 visninger
Evolusjon – hvorfor er det så skummelt ?
av
Morten Andreassen
rundt 10 timer siden / 67 visninger
Evolusjon – hvorfor er det så skummelt ?
av
Morten Andreassen
rundt 10 timer siden / 58 visninger
Tvangsdigitalisering av Bærumsskolen
av
Ole Jørgen Anfindsen
rundt 10 timer siden / 68 visninger
Les flere