Thor Ivar Hornnes

Alder: 60
  RSS

Om Thor Ivar

Jeg tror at JEsus viste oss det sanne bildet av Gud, og at alt Gud gjør mot og for mennesker er ensidig positivt, restaurerende, helbredende og inkluderende.

Følgere

Hva arvet vi av Adam?

Publisert 29 dager siden

Hva arvet vi egentlig etter Adam? Var det som mange tror en gjeld vi ikke var i stand til å betale, og med mindre vi aksepterer Jesu betaling på våre vegne, vil evigheten tilbringes i et gjeldsfengsel mange kaller helvete? Er vi rett og slett født skyldige?

Kristendommens fundament bygges i stor grad på at etter Adam så er alle mennesker født skyldige, med en gjeld de i seg selv ikke er i stand til å innløse. Hadde ikke Gud i sin nåde sendt Jesus for å betale gjelden på våre vegne, ville alle som en konsekvens av Adams fall måtte tilbringe evigheten i helvete.

 

Men Jesus kom og betalte gjelden vi skyldte Gud, og ved det gjorde det mulig for oss å få tilbake vår opprinnelige status som Guds barn. Det er dette kristendommen kaller frelse, at man endrer status fra å tilhøre Adams slekt, til å få gjenopprettet det opprinnelige slektskapet med Gud.

 

Men jeg stiller spørsmålet; er dette virkelig det Bibelen sier?

 

De som hevder at vi alle er født skyldige bygger dette på, etter min oppfatning, et meget spinkelt teologisk grunnlag. Ett av versene finner vi i 1. Mos. 5:3: "Da Adam var 130 år, fikk han en sønn som var ham lik, som hans eget bilde, og han kalte ham Set."

 

Dette hevdes å stå i kontrast til 1. Mos. 1: 26: "Da sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss!"

 

Påstanden er at det opprinnelige mennesket ble skapt i Guds bilde, mens alle mennesker etter fallet ble skapt i Adams bilde. Hvis vi ser på de seks ordene; "som var ham lik, som hans eget bilde," så er disse oversatt av KUN ett ord, demuth, som betyr:

 

"se ut som, likne på."

 

Hvis vi derimot ser på 1. Mos. 1:26: "vårt bilde, som et avbilde av oss!" som til forveksling ser helt likt ut som det vi leste i 1. Mos. 5:3. "som var ham lik, som hans eget bilde," er dette oversatt av TO ord:

 

demuth,  "ser ut som, likner på"

tselem, som betyr: "i Guds bilde"

 

Dette indikerer sterkt at Adams egne barn kun liknet på sin pappa, mens Guds barn, som er hele menneskeheten, ikke bare likner, men også er skapt i Hans bilde, og med Hans egenskaper og kvaliteter iboende i seg.

 

Ett vers som støtter at Adams barn også var Guds barn som beskrevet i 1. Mos. 1:26 finner vi i 1. Mos. 4:1: "Adam levde sammen med sin hustru Eva. Hun ble med barn og fødte Kain. Da sa hun: "Jeg har fått en gutt av Herren."

 

Et annet vers som brukes for å underbygge påstanden om at vi arvet Adams påståtte uoppgjorte, og menneskelig sett ubetalelige gjeld, er Rom. 5:12: "Synden kom på grunn av ett menneske, og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet."

 

Her er tanken at synden reflekter vår syndige natur, som da tolkes å være vår iboende trang og lyst til å gjøre onde gjerninger som er i opprør mot Gud. Denne iboende og onde lysten er vår arv etter Adam, og uten at denne fjernes i frelsen vil Gud ikke kunne ha samfunn med oss, og vi må da som en konsekvens tilbringe evigheten i helvete, eventuelt et sted der Gud ikke er.

 

Jeg mener dette er totalt feil, og at vår syndige natur tvert imot er vår iboende trang til å gjøre det gode. For som det står i Rom. 7:13: "Men er da det som er godt, blitt til død for meg? Slett ikke! Det var synden som gjorde det. Den brukte det gode til å føre meg i døden, og slik skulle det bli klart hvordan synden virkelig er."

 

Synd - hamartia - handler ikke som mange feilaktig tror om kvaliteten på en gjerning, men på det faktum at opprinnelsen ikke er av Gud. Om gjerningen er god eller dårlig er irrelevant. Dette kan du lese mer om i leksjonen: Synd i og uten forkledning pluss mange andre leksjoner i kategorien SYND.

 

Et annet vers som jeg mener støtter min tolkning finner vi i Rom. 7:5-6: "Så lenge vi var i vår syndige natur, ble syndene og lidenskapene vakt til live av loven og virket i lemmene våre, så vi gjorde det som fører til død. Men nå er vi løst fra loven, fordi vi er døde fra loven som bandt oss. Vi tjener Gud i et nytt liv, i Ånden, og ikke som før etter bokstaven."

 

Som den oppmerksomme leser vil registrere så ble syndene og lidenskapene vakt til live av loven - ikke av lovløsheten. Det er dette som er det listige i satans bedrag, at han forkledde synden i gode gjerninger, og spilte på vår iboende trang til å gjøre det gode.

 

Alle barn vil jo som kjent gjøre de beste de kan for at mamma og pappa skal bli fornøyd, og skal du manipulere et barn nytter det ikke å få de med på noe de vet foreldrene vi mislike. Nei, du må selge inn din onde hensikt forkledd som noe mamma og pappa liker, og spille på barnets iboende lyst til foreldrenes anerkjennelse. 

 

Jeg tar med et siste kjent vers som brukes for å påstå at vi arvet Adams uoppgjorte gjeld til Gud, nemlig Rom. 3:23: "alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet."

 

Når man setter disse versene sammen kan man skape et inntrykk av at alle barn født etter Adam og Eva IKKE  er av Guds slekt, men av Adams slekt. Derav påstanden om at vi er født med en gjeld vi i oss selv ikke kan innløse, og eneste mulighet er å angre at vi er syndere med en nedarvet ond natur, be om å bli løst fra gjelden til Gud ved å ta imot frelsen, og å følge Jesus resten av livet.

 

Dette er slik jeg tolker Evangeliet hundre prosent feil!

 

Jeg mener at vi alle er Guds barn fordi Gud elsker oss uten ett eneste krav til våre prestasjoner, og at alle mennesker er født som Guds barn i kraft av Guds utvelgelse, og evige plan. Jeg mener derimot at vi i aller høyeste grad trenger frelse, som jeg mener er å bli renset for løgnen som påstår at Guds favør må fortjenes, og at vi fødes som uverdige, skitne, og onde barn av en "fallen Adam-slekt".

 

Min konklusjon på teorien/teologien som påstår at alle mennesker tilhører Adams slekt i betydningen "syndige, uverdige, og gjeldstyngede" mennesker, ikke har Bibelsk belegg. Jeg tolker Evangeliet til at alle mennesker er Guds barn, og at ingenting og ingen kan rive oss ut av Guds hånd.

 

Rom. 8:38-39: "For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre."

Gå til innlegget

Kast loss

Publisert rundt 2 måneder siden

Har du din trygghet mer i hva du tror om Bibelen, enn hvem du er i Kristus? Er livet blitt som en seilbåt som ligger fortøyd til bryggen, med seilene pakket ned? Lengter du tilbake til den første perioden i kristenlivet der alt nytt var spennende, og det var trygt å seile inn i det ukjente?

Hva tenker du om det å lytte til den innvendige, stille stemmen - til den hellige Ånd?  Det som i starten av kristenlivet var så ukomplisert og trygt, men som etter som årene gikk ble både vanskelig og utrygt - ja til og med farlig og uansvarlig.

Årsaken er, slik jeg ser det, at man av menighet og forkynnere gradvis blir feilaktig opplært i å ha større tillitt til de riktige tolkningene av Bibelen, enn ledelsen av den hellige Ånd i den enkelte. Ikke så rent få ender faktisk opp som de skriftlærde på Jesus tid - de som gav sine tolkninger av skriften større autoritet enn Jesus.


 Den første tiden

Tenk tilbake på den tiden da du kunne minst, men levde mest. Til den tiden Jesus snakket til deg hver eneste dag, og du kunne spørre ham om alt du lurte på. Den innvendige stemmen var din personlige guide, og intuitivt stolte du på alt han sa.

Men noe skjedde på veien. Kunnskapen tok større og større plass, og det ukompliserte fellesskapet med Jesus ble gradvis erstattet med kunnskapen om Jesus. "Det må stemme med Ordet" ødela tilliten til den hellige Ånds stemme - den som i begynnelsen var alt du hadde.

For tenk om det IKKE var Gud som snakket, men satan? Hvem kunne være sikker? Løsningen var å prøve alt på bokstaven, det vil si de rette tolkningene av bokstaven. Alt som ikke stemte med Bibelen måtte forkastes, også det den innvendige stemmen sa. For da var det ikke Gud, men satan som snakket til deg.

Etter en tid sluttet du å lytte til stemmen på innsiden - du visste ikke lenger hvem han var.


Skilsmissen

Heldigvis er det er en vei tilbake til den første tiden der man var trygg i det ukjente, og alt nytt lys var spennende. Tiden der seilene var heist, fortøyningen kastet, og foran deg lå eventyret - det åpne, ukjente havet. Løsningen er like enkel som den er vanskelig, og det å løsne fortøyningen til bokstaven, kaste loss, og heise seilene.

Men det koster, for jeg har vært igjennom denne "skilsmissen" og den var både lang og vond. For tidligere var jeg som en seilbåt med seilene nede, og lå trygt fortøyd til brygga. Tauet var Bibelen, og når det blåste litt i oppleste og vedtatte doktriner - mine sannheter - bandt jeg bare tauet enda fastere.

Selv om det jeg hørte virket logisk "i magen" og jeg hadde lyst å tro det, så vågde jeg ikke. For da måtte jeg jo om ikke løsne fortøyningen helt, men i det minste gi litt mer slakk. Da lå jeg ikke like trygt lenger! Jeg følte meg utrygg!

Stemmen på innsiden, vinden som blåste på seilene mine, sa at Gud var mye bedre enn jeg til nå hadde trodd, og at han var akkurat som Jesus. Stemmen fikk seilene i båten til å blafre i vinden, men heldigvis lå de trygt pakket ned. Fortøyningen var også stram og sikker, og mine innlærte bibelvers parerte alle disse nye "farlige" tankene.


Prøveturene

Men så var det allikevel noe som var galt, og jeg kjente det så godt. Det var en god følelse langt inne i magen, der den hellige Ånd bor, og det var som om Han bekreftet at jeg trygt kunne lytte til dette nye. "Bare løsne litt på fortøyningen, litt etter litt" sa han. "...og så kan du også ta opp seilene, litt etter litt."

Jeg prøvde meg fram, og gikk fra "Bibelen alene, skrift forklarer skrift» til å være som Paulus og ledet av Ånden. Av og til kastet jeg loss, tok opp seilene, og nøt fremdriften i livet når den hellige Ånd fikk "blåse meg " dit han ville. Men da jeg så hvor langt jeg var fra land kom frykten og paralyserte meg, og jeg manøvrerte meg tilbake til brygga, tok ned seilene, og via mine gamle, trygge favoritt-vers fortøyde jeg meg til brygga igjen.

Det hadde vært en spennende tur, men dette ble for uansvarlig. Det var for mange vers i Bibelen som måtte kasseres, og det gikk ikke. Det ble rett og slett for skummelt. Jeg mener, bare tenk på hva denne utroskapen mot Bibelen i ytterste konsekvens ville føre til? Frafall og det som verre var?

Så jeg lå litt til ved den trygge og kjente brygga, men det tok ikke lang tid før jeg lengtet etter å oppleve den hellige Ånd blåse i seilene, kaste loss, miste kontrollen, og bli ført ut på det åpne havet igjen. For livet var aldri så godt å leve som når den hellige Ånd  talte oppmuntrende ord, og åpenbarte mer og mer av Guds hjerte for meg. 

Jeg simpelthen elsket å bade i dette nye lyset!

 

Jeg kastet endelig loss

Turene ble lengre og lengre, og landliggene ved brygga ble kortere og kortere, og en dag skjedde det. Jeg kastet ikke bare loss for en ny tur, men jeg kastet tauet en gang for alle. Seilene låste jeg fast i øvre stilling så de aldri mer kan komme ned.

Jeg gjorde den bestemmelse å alltid la den hellige Ånd (som er Jesus (Joh. 14-16), være den endelige autoriteten i mitt liv. Bibelen fikk (slik jeg opplever det) tilbake sin opprinnelige og tiltenkte rolle -  som en inspirasjonskilde om Jesus.

I de årene som har gått etter at jeg endelig kastet loss, har jeg fått åpenbart mer om hvem Gud er enn i hele mitt tidligere "bokstavtro" kristenliv. Den hellige Ånd ledelse er detaljert og tydelig, trygg og ansvarlig, for jeg er ikke lenger fortøyd til gamle doktriner, tolkninger, oppleste og vedtatte sannheter, og seilene (mine innvendige ører) er konstant ÅPNE!

Til deg som fremdeles ligger ved brygga, og som av og til tar deg en liten luftetur med seilene oppe, så vit at jeg vet hva du gjennomgår. Det er litt skummelt og godt på en gang, ikke sant? Men bare våg å stole på hva den hellige Ånd sier til deg personlig, for det er slik Guds måte å lede deg trygt og sikkert gjennom livet; og ikke minst spennende og interessant.

Joh. 16:13: "Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet!"

Gå til innlegget

Forbudt å legge noe til.

Publisert 10 måneder siden

Bibelen er tydelig på at man ikke skal legge noe til, eller trekke noe fra. Men så ser vi at oversettere enkelte steder gjør nettopp dette. Hva kan årsaken være?

Tit. 2:11: "For Guds nåde er blitt åpenbart for å gi frelse til alle mennesker."

Verset forteller oss at Jesus, som er Guds nåde legemliggjort, er åpenbart for å gi frelse til alle mennesker. I og med at det står å gi frelse antydes det at frelsen er en gave som mottakeren kan si enten  ja eller nei til. Vi har jo alle en fri vilje, ikke sant?

Ja, det stemmer tenker sikkert mange, og kanskje du også? Men la oss se på dette verset litt grundigere. For på det vi kaller grunnteksten, de eldste originale skriftene, eksisterer ikke ordlyden "å gi".

Verb-bøyningen å gi er lagt til av oversetterne, og frelse er adjektivet som beskriver substantivet Guds nåde.

Sagt på en annen måte;

Når Gud åpenbarer Seg selv som ubetinget kjærlighet og nåde i Kristus blir konsekvensen FRELSE TIL HELE VERDEN.

Det endrer verset radikalt slik jeg tolker det for frelse er da ikke en gave kun til dem som ved sin frie vilje velger å si ja, men frelse er den universelle konsekvensen av Guds nåde åpenbart i Jesus.

JESUS ER FRELSE - IKKE KUN ET TILBUD OM DET!

La meg vise deg at verbet å gi i Tit. 2:11 rett og slett er lagt til av oversetterne. Det som oversettes til "gir frelse" (bringing salvation) er ordet sótériosOrdet er et substantiv som stammer fra sōtḗr som betyr frelser.

Verbene i de ulike oversettelsen som "gir, bringer, tilbyr etc" ER LIMT INN!

 De finnes ikke i originalteksten!

Dette er urovekkende, for om vi skal ha en mulighet til å forstå Bibelens budskap må vi kunne stole på at vi forholder oss til det som opprinnelig var skrevet. Man kan jo ikke bare legge til eller trekke fra for å få det til å passe inn i en eller annen doktrine?

Jesus tilbyr ikke frelse slik jeg tolker Evangeliet, men Han er frelse til alle mennesker. Universell frelse er således en konsekvens av nåden personifisert i Jesus, og jeg mener det er feil at vi har redusert frelse til et tilbud vi kan si ja eller nei til før vår tid på jorden er omme.

Så vet jeg, og sikkert du også at mange mener at frelse er et tilbud Gud gir oss, og som vi må velge (noen mener også fortjene) for å bli et Guds barn. Kanskje det er derfor oversettere med samme tolkning av frelsen finner det nødvendig å av og til legge noe til, og andre ganger trekke noe fra?  

Frelse er slik jeg forstår det å bli reddet fra løgnen om at vi ikke er med i Guds familie FØR vi velger å si ja til tilbudet fra Gud, og denne løgnen mener jeg Jesus avslørte ved å være ubetinget kjærlighet og nåde til alle mennesker. 

Ved sine gjerninger demonstrerte han at Gud elsker alle uavhengig av deres prestasjoner, og han reddet menneskeheten (frelste oss) fra den løgnen som satt fast i sinnet som påstod at Guds favør måtte fortjenes - i det minste ved å takke ja til det Jesus kom for "å gi" som det feilaktig er oversatt.

Men jeg mener at Jesus ikke kom med kun et tilbud om frelse, en julegave kun de "snille barna" fikk lov til å åpne. Nei, Jesus kom og demonstrerte hvem og hvordan Gud er, og det frelste oss/reddet oss fra løgnen som loven og de fortapte skriftlærde trodde var oppskriften til å bli frelst.

Ja, for du visste vel at Bibelen bekrefter at Jesus sa at  de skriftlærde og jødene var fortapt? Det var jo dem Jesus kom for å frelse/redde først fra den loviske løgnen de levde under, ref Matt. 15:24: "Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus."

Min påstand blir derfor at;

 - Alle mennesker er Guds barn, og har alltid vært det. Vi ble i følge Bibelen alle utvalgt og forutbestemt til å leve i Guds familie FØR verden ble skapt (Ef. 1:4-6)

 - Jesus er Guds selvåpenbarelse som i ord og gjerning demonstrerte hvem og hvordan Gud er - ubetinget kjærlighet og nåde til alle.

 - Jesus er fasiten på Gud, og alt i Bibelen må leses med Jesu liv som fasit.

 - Som jeg pleier å si;  "det er "livsfarlig" å lese Bibelen uten en flaske med Jesu blod som korrekturlakk."

Bibelen er skrevet av mennesker inspirert av DHÅ, men dog farget av datidens kultur, tradisjon og Gudsbilde. Allikevel skinner det fullkomne bildet av Gud igjennom bokstaven om vi bare tillater DHÅ å guide oss og fjerne sløret foran våre innvendige øyne. Som en diamant på sort fløyel skinner Guds nåde fra bokstavene, og om vi leser Bibelen med Jesu blod malt foran våre øyne blir boka et skattkammer og en veiviser til Gud.

MEN; om vi ikke lytter til (våger å stole på det vi hører?) DHÅ - Jesu stemme på innsiden av oss alle -  men tror "blindt" på oversetternes fargede tolkninger kan vi fort ende opp med mange unødvendige strafferunder. For det er et faktum at mange steder har oversetterne tatt seg friheter og enten fjernet eller lagt til ord og uttrykk så teksten skulle stemme med deres oppfatning av Gud, mer enn Jesu beskrivelse av av sin Far.

Som i dagens vers der frelse hevdes å være noe Jesus gir, men som Paulus beskriver å være noe Jesus er til alle og for alle.

Det er rett og slett uansvarlig å legge noe til. Det er mange ganger vanskelig nok å forstå Bibelens budskap om man ikke skal belemres med de ulike oversetternes uriktige doktriner og tolkninger i tillegg.

Lytt til DHÅ - det er Jesus som snakker til deg personlig. Der finner du en kilde som aldri tar feil, og aldri legger noe til eller trekker fra. DHÅ vil alltid opphøye Jesus, og få deg til å se ting i Bibelen som tidligere var skjult.

Jeg vil avslutte med mitt forslag til oversettelse av Tit. 2:11:

"Jesus demonstrerte Guds nåde via sine gjerninger for å redde alle mennesker ut av løgnen som påstår at relasjonen med Gud må velges og/eller fortjenes."

Strongs

sótérios - a substantival adjective derived from 4990 /sōtḗr, "Savior") – properly, of salvation ("applied salvation"), emphasizing the direct application of God's salvation.


www.freshmind.no

"er alle, eller bare noen få utvalgt av Gud?"

Gå til innlegget

Forfølgelse - nøkkelen til vekkelse?

Publisert rundt 1 år siden

Alle vil ha vekkelse, men det kan se ut til at jo mer vi prøver å legge til rette for det, jo mindre vekkelse blir det? Er det noe vi ikke har sett, noe vi har misforstått? Finnes det en nøkkel til vekkelse som vi har mistet?


Kina opplever to tilsynelatende paradokser. Parallelt med at det blir frelst flere mennesker enn noen gang tidligere, er forfølgelsen større enn på veldig lenge.

Menigheter stenges, religionsfriheten innskrenkes, det innføres forbud mot å forkynne til personer under 18 år, søndagsskoler stenges, og de verktøy vi normal tenker er essensielle for å oppnå vekkelse forsvinner en etter en.

Men vekkelsen blomster i takt med forfølgelsen! Hva er det som skjer, og hvorfor? 

Det første jeg noterer meg er at det samme skjedde etter Jesu korsfestelse. Noe større nederlag enn at Mesteren var drept kan vel vanskelig tenkes. Disiplene ble også forfulgt, fengslet, torturert og plaget på måter vi idag heldigvis stort sett er forskånet for. I hvert fall i den vestlige delen av verden.

Ikke var de velkomne i Tempelet, ikke var det tillatt å forkynne om Jesus på verken "gater eller streder." De manglet stort sett alt at det vi idag tenker er helt essensielle verktøy og mekanismer for å drive menighet og forkynnelse, som et sted å samles, møter, pastor og lederskap.

Men på tross av forfølgelsen de opplevde ble flere tusen ble frelst hver dag, mens i Tempelet, der det ikke manglet på verken frihet eller ressurser, der var det fravær av vekst.

Er forfølgelse en nøkkel til vekkelse? Eller kan det være at forfølgelsen fjerner det som HINDRER vekkelse, og det ikke er tilstedeværelsen av forfølgelsen som er nøkkelen, men HVA DEN FJERNER?

Virus.

Se for deg et utbrudd av et livsfarlig og smittefarlig virus. Hva er den anerkjente oppskriften for å hindre spredning? Jo, det er å isolere de smittede på ett sted, aller helst i en leir, landsby eller bygning.

Dette gjøres fordi vi vet at smitten går fra person til person, og at man ved å holde de smittede samlet i en gruppe oppnås følgende fordeler;

1. Det blir enklere å holde smitten under kontroll, og gi alle de smittede samme behandling

2. Man unngår spredning av smitten 

Regner med du forstår hvor jeg vil hen med dette bildet. Jeg tror rett og slett at vi har misforstått hav som føder og driver fram vekkelsen, noe situasjonen i Kina i dag, og også det som skjedde i Jerusalem i årene etter Jesu død, vitner om.

Vekkelse er umulig om vi som er smittet klumper oss sammen i menigheter og forsamlingshus!

SMITTEN MÅ SPRES VIA PERSONLIG KONTAKT MED USMITTEDE!

Vekkelsen vokser raskest med "dårlig hygiene", for å fortsette bildebruken. Har du først blitt smittet av ilden må du for all del ikke vaske bort smitten i en menighet med kontrollerende og begrensende forkynnelse, eller ta imot velmente råd fra de som "vet og kan alt." 

Menighetslivet kan alt for ofte dessverre bli "døden" for for mange vekkelser. Du som har opplevd dette (som jeg har ) vet hva jeg snakker om.

Der vekkelsen begynte som en ukontrollerbar eksplosjon av ild i hjertene til vanlige menn og kvinner - medlemmer i menigheten - blir den ikke sjeldent slukket av det jeg kaller "åndelige brannmenn", eldstebrødre, ledere og pastorer. Dette, og jeg presiserer,  dog i sine VELMENTE forsøk på å bidra positivt ved å prøve å kontrollere det ukontrollerbare.

Hvis vi gransker oss selv vi som går i menighet eller kirke (jeg går selv i menighet); hvor mange nye smitter vi hvert år med viruset ilden fra DHÅ? Tallenes tale er tydelige, og det er faktisk flere som blir friske (slutter i menigheten, bedehuset og kirker) enn tilsiget av nye. 

Vi blir færre - smittefaren ser ut til å være over!

Hvorfor?

Noe av årsaken, slik jeg ser det, er at menighetene fokuserer mer på intern vekst, og har mistet litt av troen og tilliten til vekkelses-kraften til DHÅ i den enkelte. I vår iver etter å legge til rette for vekst og vekkelse via våre systemer og prosesser, legger vi heller hindringer i veien for den. Vi har kanskje ikke glemt, men forsømt oss ved å ikke gi kraften i DHÅ nok fokus. Det er jo Han, Jesus, alt skulle handle om.

Hva om menigheten aldri var tenkt å være verktøyet der nye mennesker skulle bli frelst? Hva om det er du og jeg som er verktøyet, smittebærerne, og den egentlige nøkkelen til vekkelsen? 

Kanskje menigheten skal endre fokus til å bli stedet der vi som er smittet med DHÅ skal utrustes av de fem tjenestegavene til å GÅ UT og VÆRE kjærlighet slik Jesus var det? 

Eller trenger vi forfølgelse før vi forstår at vi ikke bare har, men

ER NØKKELEN TIL VEKKELSEN!

Jeg tror menigheten trenger en reformasjon, for utviklingen går i feil retning. Veksten i nyfrelste er omvendt proporsjonalt med veksten i bygninger og økonomi, og hadde menighet vært et forretningsforetak der vekst ble målt i antall frelste hadde mange menigheter blitt slått konkurs. 

Tall viser faktisk at 90 prosent av økonomien går med til å forkynne internt i eget hus; til de som allerede er frelst, og kun 10 prosent til de ufrelste. 

"I rest my case!"

FreshMind Facebookgruppe

Nådekirka

FreshMind




Gå til innlegget

Guds ild - for eller imot oss?

Publisert rundt 1 år siden

"Guds ild" er noe av det kanskje mest misforståtte i Bibelen, og er av mange oppfattet å være fysisk ild som Gud tillater brukt som straff mot de ufrelste og frafalne. Men er dette riktig?

1 Kor. 3:13-15: "Dommens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er. Om det noen har bygd, blir stående, skal han få sin lønn. Dersom hans verk brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild."

La oss aller først se på ordet ild.

Da går vi til Strongs, et av de mest anerkjente verktøy blant teologer (kanskje det mest anerkjente?) og finner grunntekstordet som i Bibelen oversettes ild.

Ordet er pýr – (engelsk: fire)

Strongs forklarer;

I Skriften brukes ild ofte figurativt - som med "Guds ild" som forvandler alt det berører til lys og likhet med seg selv.

Guds Ånd, som en hellig ild, opplyser og renser slik at troende kan dele mer og mer i Hans likhet. Faktisk bringer Guds ild det uavbrutte privilegium å bli forvandlet til Guds bilde som skjer ved å motta tro fra Ham.

Vi forstår altså at ild er et BILDESPRÅK på Guds kraft representert ved DHÅ. Det er ikke snakk om fysisk og bokstavelig ild.

Men hva er ildens funksjon, og hvorfor brukes "ild" som bildespråk i Bibelen?

Jo, årsaken til at ilden brukes som et bilde på DHÅ, er at som DHÅ renser oss fra all urenhet, så renser også fysisk ild bort urenheter fra feks gull. Der Bibelen bruker bildet "ild som renser gull", er vi gullet, ilden er DHÅ, og urenhetene er løgnen (trodd i våre sinn) som hindrer oss i å leve i vårt fulle potensiale.

Et annet kjent bilde med ild finner vi i Matt. 3:11-12: "Han skal døpe dere med Hellig Ånd og ild."

Vi forstår at ilden vi skal døpes med er et bildespråk på DHÅ, noe vi som er døpt i DHÅ kan bekrefte. Vi ble jo ikke verken brent eller forbrent, skadet eller straffet, men opplevde noe udelt godt og positivt i våre liv. Det var som om vi plutselig så ting klarere, vi ble betydelig ivrigere og mer dedikerte, og årsaken er at DHÅ forvandlet oss og gav oss innsikt og mer kunnskap.

Så langt er de fleste enige, men la oss lese litt videre i Matt.3.

"Han har kasteskuflen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med ild som aldri slokner."

Igjen brukes ilden som et bilde på DHÅ. Vi er hveten som Gud samler i låven, og agnene er løgnene og urenheten i våre liv som ilden/DHÅ brenner opp. Men dette lille verset tas ofte ut av sammenhengen, og ilden gjøres om til FYSISK ild som skal straffe de ufrelste, frafalne, og alle de som ikke er verdige Guds fellesskap.

Hvordan klarer noen å lese dette verset så feil?

La oss se litt på innlednings-verset, som er utgangspunktet for dette debattinnlegget. Vi ser at ilden skal brenne opp verket til de som har bygd på alt annet enn Jesus.

Ilden er som vi leser NÅDELØS mot alt annet enn Jesu verk i oss, det som løgnen fra satan har produsert. Der er nok de fleste kristne enige. Men så kommer det som en meget viktig opplysning, og jeg siterer;

"Selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild."

Det er altså ikke mennesket som skal brenne opp, men løgnen og det løgnene har produsert!

VI SKAL FRELSES, OG ILDEN ER VERKTØYET!

Begrepet "lide tap" er iflg. Strongs oversatt av zēmióō (engelsk"experience loss")

Strongs forklarer;

Ordet er brukt i Fil. 3:8, og her utdyper og forklarer Paulus ironien, og det tilsynelatende paradokset, om hvordan tap gir gevinst. Når en person vokser i å kjenne Kristus, vil de "frivillig" miste "deres" rett til å være selvstyrende - å motta evig betydning/verdi i alle livssituasjoner ved å leve av Guds tro i oss.

Ilden fører ikke til et tap, men en STOR gevinst!

Guds ild er slik jeg tolker Bibelen, et bildespråk på DHÅ, og jo mer jeg leser og studerer Bibelens grunntekst mener jeg å se Guds uendelige godhet, nåde og ubetingede kjærlighet skinne fram selv fra de vers jeg tidligere tolket til å være "mot oss."

Dette tror jeg er det unike ved Bibelen, at om man tillater DHÅ som guide, er villig til å la gamle doktriner steppe til side (alt er selvsagt ikke feil), så vil du se mer og mer at Gud er akkurat som Jesus - bare god.

Guds ild - DHÅ - har som oppgave å være nådeløs KUN mot løgnen i våre sinn, og alt det den har produsert, men mot menneskeheten er ilden restaurerende og helbredende. Den er IKKE verken straffende eller hevnende.

Som Guds ild på hodene til de som var samlet på øvre-salen  den første pinsedag forandret verden i en positiv retning, tenk deg når milliarder av mennesker får et bad i en SJØ av Guds ild! Jeg har vært med på litt av hvert i min tid som kristen, men gjett om jeg gleder meg til å være med på det, la oss kalle det "ettermøtet."

Ild - kanskje man trenger å revurdere sin oppfatning?

www.freshmind.no

Nådekirka YouTube-kanal

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
14 dager siden / 1861 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1722 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
12 dager siden / 1699 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 1 måned siden / 1064 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
5 dager siden / 994 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
8 dager siden / 869 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
19 dager siden / 848 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
rundt 2 måneder siden / 771 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere