Fred Winther Holt

Alder: 75
  RSS

Om Fred Winther

Daglig leder ESPOIR menneskerettsgruppe, Tromsø. Tildelt prisen "Victoire Ingabire Umuhoza for Democracy and Peace", Brussel 2016.

Følgere

Med dette sender jeg en inntrengende appell til alle personer med politisk makt og innflytelse i Norge om å rette oppmerksomhet mot det som skjer med den fengslede opposisjonspolitikeren Victoire Ingabire i Rwanda.

Åpent brev fra Marie Goretti Uwimana: 

Kjære stortingsrepresentant  

Med dette sender jeg en inntrengende appell til alle personer med politisk makt og innflytelse i Norge om å rette oppmerksomhet mot det som skjer med den fengslede opposisjonspolitikeren Victoire Ingabire i Rwanda.

Fra en lysende karriere som akademiker og forretningskvinne i Nederland reiste hun i januar 2010 heim til sitt opprinnelige fedreland for å stille i presidentvalget som kandidat for opposisjonspartiet FDU INKINGI (Forces Democratiques Unifiees). Dette ble ikke tålt av president Paul Kagame som raskt sørget for å hindre Ingabires bevegelsesfrihet. Først ble hun satt i husarrest, høsten 2010 ble hun plassert i fengsel i hovedstaden Kigali. Gjennom farseaktige rettssaker ble hun anklaget for å ha organisert virksomhet med det mål å destabilisere Rwanda gjennom krig og terror. I desember 2013 fastsatte Rwandas høyesterett hennes straff til 15 års fengsel.


Alle med et minimum av kjennskap til fakta vet at Ingabires hensikter var det stikk motsatte av det hun var anklaget for. Hennes uttrykte mål var å forandre Rwanda til en rettsstat der internasjonale demokratiske standarder blir respektert. Hennes budskap er at alle innbyggere fritt skal kunne velge politisk tilhørighet og organisering uavhengig av etnisk opprinnelse eller hvor i landet en kommer fra. Hun har også vært en sterk pådriver for å styrke kvinners rettigheter og innflytelse. Ingabires kamp har vakt oppsikt, stadig flere rundt om i verden kaller henne Rwandas Aung San Suu Kyi.


Dette er en torn i øyet på president Kagame. Nylig har hans regime iverksatt tiltak som tydelig har til hensikt å eliminere den brysomme fangen. Torsdag 31. mars i år ble Victoire Ingabire overført fra sin vanlige individuelle celle til et fellesområde for kvinner i sentralfengselet i Kigali, der forholdene er ekstremt dårlige med elendige sanitære forhold og manglende tilgang på vann. I tillegg er Ingabire fratatt legeerklæringen som gjorde det mulig for henne å motta matrasjoner fra utsiden av fengselet. Det er frykt for at hun også kan bli overført til et annet sted i landet der det vil bli enda vanskeligere for utenverdenen å følge med på hennes skjebne.

Det er ikke første gang president Kagame har kvittet seg med kritikere av hans regime ved å gi dem så livsfarlige fengselsforhold at de omkommer i arresten. Det er derfor et skremmende grunnlag for å hevde at Victoire Ingabires liv er i stor fare.


Bare betydelig internasjonalt press kan forhindre president Kagames forsett i å ta kverken på hans mest framtredende politiske fange. Jeg ber om at du som medlem av Stortinget gjør det du kan for at den norske regjering raskt protesterer på kraftigste måte overfor regimet i Rwanda mot den umenneskelige behandlingen av Victoire Ingabire. 

Jeg som har skrevet denne henstillingen er en 65 år gammel dame, opprinnelig fra Rwanda, flyktet sammen med mine seks barn fra folkemordet i 1994, vi kom som kvoteflyktninger til Norge i 1997, jeg er nå norsk statsborger. Min etniske opprinnelse er slik at min mor var tutsi, min far var hutu.  

Med vennlig hilsen

Marie Goretti Uwimana

Gå til innlegget

‒ Jeg sverger foran Gud og lagmannsretten

Publisert nesten 6 år siden

Borgarting lagmannsrett fant Sadi Bugingo skyldig i medvirkning til folkemord. Saken ble avsluttet med prosedyrer i skyldsspørsmålet 17.12.2014. Dom forkynnes i retten 16.01.2015.

Forsvarer ber om mildest mulig straff

Aktor, politiadvokat Marit Formo la ned påstand om 21 års fengsel, mens forsvarer, advokat Tor Even Gjendem ba retten om mildest mulig straff for sin klient. Sadi Bugingo fikk til slutt si noen ord.   

Bugingos sluttkommentar

‒ Jeg sverger foran Gud og lagmannsretten at jeg ikke har gjort noe straffbart. Jeg var ikke ved sykehuset og jeg var ikke ved kommunehuset. Jeg var ved Economat slik jeg har forklart. Saken min er politisk. Dette vet jeg at etterforskningsleder Sigurd Moe er klar over. General Paul Kagame er også kjent med denne saken, sa Sadi Bugingo.

Det var omtrent så langt Bugingo kom med sine sluttord før lagdommer Hans-Petter Jahre på en brysk måte brøt han av og påpekte at nå er tiden for å snakke om straffeutmåling. 

Lagdommer Hans-Petter Jahre kan ha sitt på det tørre, formelt sett. Imidlertid, på det medmenneskelige plan, der tror jeg dommeren har potensiale for forbedring. 

Rettsbelæring

Under sin rettsbelæring for juryen dagen før, fant lagdommer Jahre det hensiktsmessig å blande sin subjektive vurdering av bevisbildet sammen med den rettslige veiledning. De subjektive elementer i belæringen ba han juryen om ikke å ta hensyn til. Skaden var likevel skjedd. Ingen i rettslokalet kunne være i tvil om at dommeren støttet aktoratets påstand.

Overgrep

Jeg mener at Sadi Bugingo er blitt utsatt for et overgrep av dimensjoner. Både han og hans familie rammes av et angrep som Bugingo til slutt satte merkelapp på; politisk sak.

  ̶   Min sak er en politisk sak, fortalte han, kanskje uten at noen av de tilstedeværende jurymedlemmene skjønte hva han mente. 
Påtalemyndigheten har nok skjønt det meste, men de har valgt å anvende massiv politisk propaganda for å påvirke juryen i ønsket retning. Psykisk påvirkning kalles det.

I presentasjonen av Tore Sandbergs bok «Overgrepet», som dreier seg om justismord begått overfor  Fritz Moen, leser jeg:

  ̶   Det er en avslørende beretning om hvordan det norske politi- og rettssystemet ikke klarer å yte et ressurssvakt menneske rettferdighet. Fritz Moen ble dømt for hvem han var, for hva livet hadde påført ham ̶ og for andres uhyrligheter. 

Jeg mener at Sadi Bugingo er dømt for hvem han er, for hva livet har påført han   ̶  og for andres uhyrligheter.

Gå til innlegget

Partene er ferdige med sine prosedyrer. Sadi Bugingo, som Oslo tingrett i fjor dømte til 21 års fengsel for medvirkning i folkemord i Rwanda, imøteser nå juryens kjennelse. Den er ventet 16.12.2014.

Forsvarerne ber om frifinnelse

Sadi Bugingos forsvarere, advokatene Brynjulf Risnes og Tor Even Gjendem, har anbefalt juryen å stemme nei på alle punkter i tiltalen. De har også advart mot den tragedie det vil være om Bugingo skulle bli uskyldig dømt. De har pekt på det faktum at politiet startet etterforskningen ut fra antakelsen om at Bugingo var skyldig. Politiet har så holdt fokus på å finne bekreftelse for sin teori, hvor gal den enn måtte være. Det er en kjent sak at bekreftelsesfellen tidligere har ført til justismord, for eksempel i Liland-saken i Fredrikstad, påpekte advokat Gjendem.

‒ Det finnes ikke noe glassklart bilde av hva som skjedde i Kibungo i 1994. Var Sadi Bugingo med i en gruppe som angrep kommunehuset i Birenga 14. april 1994? Var han frivillig med på Economat dagen etter, eller ble han tvunget med i folkemengden? Var han med på å hente ut åtte personer fra sykehuset?
Slik dro advokat Risnes opp de sentrale problemstillinger som juryen skal ta stilling til.

Ingen tekniske bevis

Det finnes ikke et eneste teknisk bevis i saken. Drapene fant sted under fjerne himmelstrøk og i en ganske annerledes kultur enn vår, for mer enn 20 år siden. Med andre ord, dette er en sak hvor det råder usikkerhet om mange faktiske omstendigheter. 

Bugingos forklaring mest sannsynlig

‒ Sadi Bugingo er den som gir uttrykk for det mest sannsynlige hendelsesforløpet, påpekte advokat Risnes, og minnet om at tiltalte ikke kan kjennes skyldig med mindre påståtte forbrytelser er bevist ut over enhver rimelig tvil.  Tvil skal komme tiltalte til gode. 
 

 ‒ Bugingos forklaring avviker ikke særlig mye fra det som mange vitner har forklart om at han var en forretningsmann som nylig var gift, som ikke var politisk aktiv og som utsatte seg selv for livsfare da han, med penger som maktmiddel, klarte å redde mange tutsier fra å bli drept, la advokat Risnes til. 

Vitners troverdighet

Forsvarerne gikk gjennom bevissituasjonen punkt for punkt, det samme som aktor Marit Bakkevig hadde gjort under sin prosedyre. Når jeg i ettertid sammenligner de to prosedyrene, så slår det meg at forsvarerne var mer analytisk i sin tilnærming, enn aktor. Det var interessant å høre hvor forskjellig de to partene vurderer vitners troverdighet. Et eksempel på dette er aktoratets vitne Masunzu, som oppholdt seg på Economat da angrepet kom der.

Vitnet falt og ble liggende under et lik på en gårdsplass. Han lå urørlig og spilte død for ikke selv å bli drept. Da angrepet var over og mørket falt på, hadde han sett Sadi Bugingo stå ute på veien med en blodig machete i sin hånd. Basert på informasjon fra en åstedsbefaring anslo forsvarer Tor Even Gjendem avstanden mellom den som observerte og den som ble observert til ca 45 meter. Det råder dessuten stor usikkerhet om vitnet kunne hatt fri siktlinje fra der han lå. Var vitnets fortelling troverdig? Forsvarer mente nei.

Venn som alibi

En annen vitneforklaring som det rådet stor uenighet om mellom aktorat og forsvarere, er den som ble gitt av en mann som Sadi Bugingo selv omtaler som sin venn og som han sier at han var sammen med da angrepet på Economat fant sted. Mannen har på videolink fra Rwanda tatt avstand fra vennskapet og fortalt at de to ikke hadde vært sammen den aktuelle dagen. Imidlertid, bilder fra Bugingos familiealbum understøtter hans fortelling om vennskap. Mannen kan ha hatt grunn til ikke å ville innrømme Sadi Bugingo alibi, ganske enkelt fordi han derved kunne sette seg selv i fare i Rwanda hvor han fortsatt bor.    

Forsvarer Gjendem fremholdt under prosedyren at Sadi Bugingo valgte å satse alt på ett kort når han oppga sin venn som alibi.  Bugingo hadde fortalt om vennen allerede i første politiavhør og senere holdt fast ved det, også etter at vitnet fornektet vennskap og Bugingos alibi i tingretten.
‒ Hvorfor han gjorde det, vet vi ikke, repliserte aktor Bakkevig.  
‒ Fordi hans fortelling er sann, svarte advokat Gjendem i sin replikk.

Vurdering av bevis

Aktorat og forsvarere syntes ikke å være på bølgelengde når det gjelder måten å vurdere bevis på. Aktor la for eksempel vekt på at mange vitner hadde observert Sadi Bugingo på sykehuset. Om ikke alle observasjonene var riktige, så måtte det ut fra en helhetsvurdering legges til grunn at tiltalte hadde vært med på det som skjedde der. Forsvarerne gikk mer inngående til verks og vurderte troverdighet og pålitelighet for hvert vitne og hver observasjon. Gjendem sa det slik i sin replikk:
‒ Det blir feil å vurdere om en person passer inn i bevisbildet. Det riktige må være å vurdere hva bevisene sier. Sett at man har flere observasjoner med sannsynlighet 0 % for at de er riktige. Disse kan da ikke legges sammen for å komme til en sikker samlet vurdering. Null pluss null kan ikke bli en.

Startet med et navn, ikke et åsted

Forsvarerne påpekte at etterforskningen hadde startet med et navn, ikke et åsted. Det virket uheldig at vitner som ble innkalt til avhør, først fikk opplyst navn på tiltalte og at han bor i Norge. Vitner ble med andre ord oppfordret til å forklare seg om Sadi Bugingo og hva han kunne ha vært med på under folkemordet før det ble spurt om vitnets kjennskap til de enkelte hendelsene.

Et ekspertvitne fra Nederland mente at det er mest hensiktsmessig å spørre om hendelser før man gir til kjenne hvem den mistenkte er. 

Navneliste fra Norge

Under utspørringen av politioverbetjent Sigurd Moe, innledningsvis under hovedforhandlingen, ble det avslørt at navnelisten over mistenkte folkemordere i realiteten stammet fra Norge. Det var en rwander ved navn Felix Muhigana som hadde fått listen satt opp og som hadde sendt den over til Rwanda.

Flyktningespionasje

Muhigana var en tid flyktningkonsulent i Tromsø. I februar 2007 gikk tre flyktningfamilier i Tromsø til det skritt å anmelde Muhigana til norske påtalemyndigheter med mistanke om flyktningspionasje. Imidlertid, Felix Muhigana var ikke i direkte kontakt med Sadi Bugingo eller hans familie. Det kan likevel ikke utelukkes at også Bugingo ble utsatt for flyktningspionasje. Det kan ha vært politiske motiver fra Muhigana eller andre som førte til at Bugingos navn ble satt på listen over mistenkte folkemordere. 

Antakelse om skyld

Da Kripos i desember 2007 fikk ordre om å etterforske Sadi Bugingo for mistanker om delaktighet i folkemordet, så skjedde det altså på grunnlag av et navn, og intet annet. Det ligger i dette at Kripos startet etterforskning ut fra en antakelse om at Sadi Bugingo var skyldig. Dette kan være svært så risikabelt for den det gjelder. Advokat Risnes pekte i sin prosedyre på at antakelsen om skyld kan føre til justismord.   
‒ Vi hadde et navn og vi måtte begynne, forklarte aktor, statsadvokat Marit Bakkevig under sin replikk.
‒ La oss tenke på en forbrytelse som er begått i en norsk småby, sa advokat Risnes under forsvarets replikk. ‒ Politiet går da ikke rundt og spør om noen vet noe om en gitt person, eller for å si det på en litt folkelig måte; «Som man roper i skogen, får man svar», sa forsvarer Risnes til slutt.

Frifinnelse eller justismord

Jeg mener, ut fra det som jeg har hørt og sett i retten, at Sadi Bugingo er uskyldig og må frifinnes for anklagene mot han. Om han mot formodning likevel skulle bli dømt, tror jeg Norge vil stå overfor et nytt justismord. Som i Liland-saken vil bakgrunnen kunne være den at tiltaltes alibi blir underkjent, til tross for at det er ekte. Jeg mener at Sadi Bugingo har frifinnelse eller justismord i vente.

Gå til innlegget

Aktor Marit Bakkevig kom med sterke overdrivelser under sin prosedyre 10.12.2014 i ankesaken ved Borgarting lagmannsrett hvor Sadi Bugingo står tiltalt for medvirkning til folkemord i Rwanda i 1994.

Statsadvokat Bakkevig påsto at folkemordet i Rwanda var planlagt før attentatet mot landets president, Juvenal Habyarimana, om kvelden den 6. april 1994. Bakkevig mente dermed å vite bedre enn den Internasjonale Straffedomstolen for Rwanda (ICTR) i Arusha, Tanzania, hvor ingen er dømt for planlegging av eller konspirasjon til å begå folkemord. Tvert imot, de som har stått tiltalt for dette, er alle som en blitt frifunnet på dette punkt. Likevel uttalte Bakkevig: «Det kan ikke være tvil, folkemordet var grundig planlagt». Dette er ganske oppsiktsvekkende, og en klar overdrivelse av de faktiske forhold. 

Den amerikanske jussprofessor Peter Erlinder har i sin bok the Accidental … Genocide fremlagt en omfattende og meget grundig dokumentasjon som viser at folkemordet ikke var planlagt.

En annen kilde som også kan anbefales, er boken til Jean-Marie Ndagijimana, Paul Kagame a sacrifié les Tutsi. (Paul Kagame ofret Tutsiene). Ndagijimana var Rwandas ambassadør til Frankrike og Etiopia før folkemordet. Etter at Rwandisk Patriotisk Front (RPF) tok over makten i landet i juli 1994, var Ndagijimana det nye regimets første utenriksminister. Det er en stund siden jeg leste hans bok, men jeg minnes godt forfatterens velskrevne fortelling om hvordan folkemordet kom i gang. «Det var som en demning som brast», skriver han om konsekvensen av attentatet mot Rwandas og Burundis presidenter, samt deler av det rwandiske militære lederskap. Det oppsto en kaotisk situasjon. RPF gjenopptok umiddelbart borgerkrigen. De hendelser som er kjent som folkemordet ble utløst. Det hele skjedde i en særdeles spent politisk situasjon preget av ekstreme motsetninger.

Aktor kom inn på store dødstall i Kibungo prefektur (fylke) i perioden april-juli 1994. Det hun behendig unnlot å fortelle, er at svært omfattende massedrap ble begått av RPF, dagens makthavere, under deres fremrykning og i de områder som de etter hvert tok kontroll over. Det finnes flere relevante kilder. Jeg skal her nøye meg med å peke på en NEW ARRIVALS REPORT fra FNs Høykommisær for flyktninger (UNHCR) i leiren Ngara i Tanzania. I rapporten datert 17.05.2014 kan man lese blant annet dette om RPFs drap av flyktninger som forsøkte å komme seg over til Tanzania: At RUSUMO commune, sector KIGARAMA, the RPF came and called for a «peace meeting». Those, who did not participate voluntarily, were forced to the meeting. At the school people were tied together, three by three – men/women/children – and stabbed. These bodies were put on trucks and thrown into the KAGERA River, north of Rusumo Bridge.

Marit Bakkevig forklarte om avlytting av Sadi Bugingos telefon i tiden før han ble arrestert. Hun kom spesielt inn på en samtale mellom tiltalte og en annen rwander, Francois Burasa, den 26. april 2011. Burasa, som er en av de 17 som Kripos har etterforsket og renvasket for mistanke om delaktighet i folkemordet, var selv til stede som tilhører i rettssalen. Han fikk dermed høre aktor fortelle om noe som skulle være sagt om «å gjøre jobb på forskjellige steder». I aktors tolkning skulle det å gjøre en jobb, bety å gjennomføre drap. Igjen en gedigen overdrivelse. For det første så hun fullstendig bort fra de rådende omstendigheter rundt samtalen, det at Bugingo hadde tatt kontakt med Burasa for å be om råd vedrørende engasjement av advokat. De to kjente ikke hverandre og hadde selvsagt ingen som helst grunn til å snakke om drapshandlinger. Burasa virket både skremt og provosert over Marit Bakkevigs uttalelse. Det er forståelig ettersom hun jo lot som om telefonsamtalen fant sted mellom to drapsmenn. Respektløst, vil jeg si.  

Aktor mente at Bugingo utvilsomt er skyldig på alle tiltalepunkter. Hun ga en oppsummerende fortelling som kunne virke overfladisk og som rommet lite av det bilde som egentlig er blitt dannet av Bugingo som en ganske alminnelig mann. Imidlertid, dette får vi nok høre om under forsvarets prosedyre. 

Gå til innlegget

Folkemordsak: Aktoratet med skylapper

Publisert nesten 6 år siden

Borgarting lagmannsrett har siden 26. august 2014 hatt ankesaken til rwanderen Sadi Bugingo til behandling. Nå er det klart for prosedyre. Juryen ventes å avgjøre skyldsspørsmålet 16. desember.

Det var den 14. februar 2013 at Oslo tingrett dømte Sadi Bugingo, bosatt i Bergen, til 21 års fengsel for medvirkning under folkemordet i Rwanda i 1994. Bugingo anket på stedet og ga deretter sin daværende forsvarer, advokat Harald Stabell, sparken.

Jeg har fulgt store deler av ankebehandlingen. Det ser ut til at Sadi Bugingo er en ganske alminnelig mann og slett ingen massemorder. Bugingos forsvarere, advokatene Brynjulf Risnes og Tor Even Gjendem, har ført bevis for at mange av aktoratets vitner mangler troverdighet. De har gjort egne undersøkelser, skaffet mange nye vitner og faktisk avslørt store svakheter ved Kripos etterforskning, blant annet at Kripos valgte å ignorere en konkret anmeldelse om flyktningespionasje.

Aktoratet la følgende til grunn for tiltalen mot Sadi Bugingo: «I tiden fra omkring 6. til 23. april 1994 i Kibungo i Rwanda, medvirket han etter forutgående overveielser til drap av et meget stort antall mennesker, anslagsvis 2000.» Aktor, statsadvokat Marit Bakkevig, påstår at folkemordet var planlagt før drapet av landets president 6. april 1994. Dette er ikke historisk korrekt. Aktoratet valgte å støtte seg til gamle propagandafilmer som «Tuez-Les-tous!» (Drep dem alle!) og «Journey into darkness». Dette er som å gå med skylapper. Man ser det man ønsker å se, ikke alt som man burde se. BBCs dokumentar Rwanda: The Untold Story, som kom 1. oktober, burde vært vist for lagretten.  

Sadi Bugingo er en av 19 personer som Kripos har etterforsket for mistanker om delaktighet i folkemordet i Rwanda i 1994. 17 av 19 saker er henlagt, det vil si at de mistenkte er blitt renvasket. Mye penger er brukt på oppfølging av åpenbart falske anklager. Det kan være bakgrunnen for det inntrykk som aktoratet har skapt under ankebehandlingen så langt, nemlig at de legger betydelig prestisje i saken. 

En rådgiver ved Kripos innrømmet i retten å ha vært en smule naiv da politiet valgte å undersøke påstander om vitnepåvirkning i Rwanda fra en overlevendeorganisasjon som heter IBUKA. Man gjorde ikke annet enn å snakke med et par representanter for organisasjonen, i hovedstaden Kigali. Under vitneavhørene er det blitt avslørt at personer knyttet til IBUKA har stått bak mange vitneforklaringer som man skjønner må være fabrikkerte.

Alt i alt har ankebehandlingen fortonet seg svært annerledes enn tingrettens behandling høsten 2012. Den gang sto forhåndsdømming høyt på dagsorden, i rettssalen så vel som i media. Denne gang har media holdt seg borte. Bevisførselen har vært mer balansert, et bra tegn på en forhåpentligvis rettferdig rettergang.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere