Fred Winther Holt

Alder: 75
  RSS

Om Fred Winther

Daglig leder ESPOIR menneskerettsgruppe, Tromsø. Tildelt prisen "Victoire Ingabire Umuhoza for Democracy and Peace", Brussel 2016.

Følgere

Den kanadiske journalisten Judi Rever kom nylig ut med en bok hvor hun tar et kraftig oppgjør med den offisielle historiefortellingen om folkemordet i Rwanda i 1994. Her har Nrk mye å lære.

Judi Revers bok «In PRAISE of BLOOD. The CRIMES of the RWANDAN PATRIOTIC FRONT» bygger på solid dokumentasjon; intervjuer som forfatteren selv har gjort og vitneforklaringer som er lekket fra den Internasjonale Straffedomstolen for Rwanda, ICTR. Boken tar opp forbrytelser begått av Rwandisk Patriotisk Front (RPF), under kommando av Rwandas nåværende president Paul Kagame.

Journalisten karakteriserer RPFs forbrytelser mot hutubefolkningen som folkemord. Samtidig erkjenner hun at hutuer begikk folkemord mot tutsier i 1994.   

Den belgiske professor Filip Reyntjens har tidligere hevdet at RPF begikk krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Etter at han har lest Judi Revers bok, hevder han at det nå er ugjenndrivelig dokumentert at også Kagames hær begikk folkemord mot hutuer.

Judi Rever innhentet mange vitnefortellinger fra tidligere soldater og offiserer i Kagames hær. De har fortalt at de mobile enheter bak den militære fronten til RPF, begikk omfattende massakre av hutuer. Kagames kommando-soldater, som kaltes «teknikere», hjalp også til med å drepe tutsier. Dette skjedde gjennom infiltrasjon i hutu-militsen Interahamwe.

Det internasjonale samfunn har kun tatt oppgjør med folkemordet mot tutsier. Kagame har lykkes i å undertrykke sannheten om at hans egne styrker faktisk begikk folkemord mot hutubefolkningen. Dette har preget mediedekningen  i Norge.

NRK har formidlet falske nyheter om folkemordet i Rwanda

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på at NRKs formidling av informasjon rundt folkemordet i Rwanda er befengt med alvorlige feil. Jeg vil her trekke frem to eksempler.

I 2009 var det gått 15 år siden folkemordet mot tutsier i Rwanda. I den anledning brakte NRK en reportasje i Søndagsrevyen 21.06.2009. I reporters sluttkommentar ble det uttalt følgende: «Og det var til slutt han som i dag er Rwandas president, Paul Kagame, som fikk stanset folkemordet da han rykket inn i Rwanda sammen med sin Tutsi-hær som hadde levd i eksil i nabolandet Uganda.»

Uttalelsen gir inntrykk av at Paul Kagame rykket inn i Rwanda under folkemordet, i den hensikt å stanse det. Det er ikke sant. Kagames hær invaderte Rwanda og gikk til krig mot landet 01.10.1990, altså flere år før folkemordet. Det var Kagames soldater som gjennomførte terroranslaget mot Rwandas president Juvénal Habyarimana 6. april 1994, hendelsen som utløste folkemordet og samtidig ga Kagame påskudd for å gjenoppta krigen. Han vant krigen og sikret seg eneveldig makt i landet. Samtidig begikk RPF krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og også folkemord mot hutuer.

Et annet eksempel henter jeg fra programmet Urix 31.05.2012. Programleder Christian Borch forteller innledningsvis: «Det begynte 6. april 1994. Etter hundre dager var det over. Da var innpå en million mennesker regelrett slaktet ned. To ytterliggående hutuorganisasjoner sto bak. De ville utrydde alle fra folkegruppen tutsi pluss moderate hutuer.»

Dette kan i dag oppfattes som en falsk historiebeskrivelse som NRK burde holdt seg for god til å formidle. Det kan forstås at man ikke klarte å gjennomskue Kagames løgner de aller første årene etter 1994, men tiden er for lengst kommet for å rette det opp, jfr BBCs dokumentar Rwanda’s Untold Story som kom 01.10.2014.  

Tid til å minnes

Det er tid til å minnes alle ofre, uavhengig av hvem gjerningsmennene var.

I Norge har vi frihet til å uttale noe så selvfølgelig som dette. Slik er det ikke i Rwanda under Kagame-regimet, dessverre.

Gå til innlegget

FOLKEMORD I RWANDA

Publisert over 2 år siden

Den kanadiske journalisten Judi Rever kom nylig ut med en bok som snur fullstendig opp ned på den offisielle historiefortellingen om tragedien i Rwanda på 1990-tallet.

Judi Revers bok «In PRAISE of BLOOD. The CRIMES of the RWANDAN PATRIOTIC FRONT» bygger på solid dokumentasjon; intervjuer som forfatteren selv har gjort og vitneforklaringer som er dokumentert ved den Internasjonale Straffedomstolen for Rwanda, ICTR. Boken tar opp forbrytelser begått av Rwandisk Patriotisk Front (RPF), hovedsakelig mot hutubefolkningen under kommando av Rwandas nåværende president Paul Kagame.

Journalisten karakteriserer RPFs forbrytelser mot hutubefolkningen som folkemord. Samtidig erkjenner hun at hutuer begikk folkemord mot tutsier i 1994.  Den belgiske professor Filip Reyntjens har tidligere ment at RPFs forbrytelser dreide seg om krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Etter at han har lest Judi Revers bok, hevder han at det nå er ugjendrivelig dokumentert at Kagames hær begikk folkemord mot hutuer.

Judi Rever har innhentet mange vitnefortellinger fra eks-medlemmer av hæren til Kagame, det være seg tidligere soldater og offiserer. De har fortalt at de mobile enheter som ble brukt bak den militære fronten til RPF, når opprørshæren rykket fram, drepte sivile og tok livet av hutubefolkningens leder. Dette samsvarer med definisjonen på folkemord, mener Rever. Kagames kommando-soldater, som kaltes «teknikere», hjalp også hutumilitsen med å drepe tutsier.

De fleste av soldatene og offiserene som Rever intervjuet, har ingen tilknytning til noe politisk parti. De har vært innblandet i forbrytelsene, men de har ikke selv vært enige i handlingene. De har satt seg selv i livsfare ved å vitne for ICTR og ved å snakke med journalisten.

Problemet med den historiske fortellingen om folkemord i Rwanda, er at både det nasjonale og internasjonale samfunn kun har tatt oppgjør med folkemordet mot tutsier. Kagame har lykkes i å undertrykke sannheten om at hans egne styrker faktisk begikk folkemord mot hutubefolkningen. Det har vært trist å observere, år etter år, hvor liten oppmerksomhet RPFs forbrytelser har fått, også av norske myndigheter.

Sannheten har presset på norske myndigheter ganske lange. Sakte men sikkert går vi inn i et paradigmeskifte. Likesom forestillingen om at jorda var flat, fikk leve ganske lenge, så måtte den til slutt gi tapt for sannheten om at jorda faktisk er rund. Slik vil det gå nå også. En dag vil til og med regjeringen Erna Solberg måtte gi slipp på sin forestilling om Paul Kagame som en redningsmann og helt.

Dr Joseph Nkusi var opptatt av å formidle sannhet om forholdene i Rwanda. Etter å ha jobbet noen måneder som forsker ved Universitetet i Bergen, hoppet han av og søkte beskyttelse i Norge. Til tross for hans rgimekritiske virksomhet på egen blogg, shikamaye.blogspot.no, ble han ikke trodd av Utlendingsnemnda. Oslo tingrett trodde heller ikke på han. Dermed ble han deportert til Rwanda, allerede før det forelå en rettskraftig dom. Resultatet ble som ventet, han havnet rett i fengsel. Nylig ble han dømt til 10 års fengsel for sin virksomhet i Norge. Se ny Facebook-side Free Joseph Nkusi.

Gå til innlegget

Kagames stille krig mot eksilrwandere

Publisert over 2 år siden

Mens statsledere fordømmer giftangrepet på den tidligere russiske dobbeltagenten Sergei Skripal, varslet britisk politi eksilrwanderen Noble Marara om at hans liv er i umiddelbar fare.

En tidligere livvakt til Rwandas president Paul Kagame er blitt varslet av britisk politi om at han er utsatt for en «umiddelbar trussel» mot sin sikkerhet. Dette meldte The Times 14.03.2018. 

Noble Marara (43), en eksilrwander bosatt i Kent, opplyser at han lørdag kveld fikk besøk av to politioffiserer som varslet om at han sto i fare for å bli drept av statlige agenter.

To dager senere fortalte René Mugenzi, opposisjonell eksil-rwander i UK, at han ble kontaktet av politiet med tilsvarende varsel for sju år siden.

Marara jobbet som sjåfør og personlig livvakt for Kagame, «natt og dag», i ni år. 

I et innlegg i The Times 14.03.2018 tar frilandsjournalisten Ian Birrell til orde for at Rwanda fortjener fordømmelse likeså mye som Russland. Rwanda kommer unna med drap i utlandet, akkurat som Russland, skriver Birrell. Bokstavelig talt. De nedkjemper dissidenter hvorenn de bor, dreper noen, kidnapper og truer andre.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg uttaler til NRK at bruk av nervegift er uakseptabelt i en sivilisert verden. Han gjør det klart at Nato stiller seg bak Storbritannia.

To av Skottlands rikeste forretningsmenn oppfordres til å kutte sine forbindelser med president Kagame.

Spørsmålet melder seg om ikke statsminister Erna Solberg snart burde oppfordres til å slutte å verne om interessene til Rwandas kriminelle statsoverhode, president Paul Kagame.

Gå til innlegget

Norges forunderlige forhold til Rwanda

Publisert nesten 3 år siden

Regjeringen Erna Solberg verner om interessene til Rwandas kriminelle statsoverhode, president Paul Kagame. Samtidig nektes rwandiske flyktninger beskyttelse i Norge.

Norge har siden 1994 bevilget 1 milliard kroner i bistand til Rwanda. Mye kan sies om Norges forhold til dette lille landet i det sentrale Afrika. Jeg vil her se på Norges urealistiske syn på kvinner i rwandisk politikk, Norges manglende beskyttelse av rwandiske flyktninger, og kravet om stans i straffefriheten for Paul Kagame.  

Kvinner i politikken

Statsminister Erna Solberg besøkte Rwanda i juli 2014 og deltok da i konferansen «Women in Parliament». Hun roste Rwanda for å ha en høy andel kvinner i parlamentet.  

– Vi trodde vi i Norden var best i verden, men dere har slått oss. Rwanda har 64 prosent kvinner i parlamentet – det er verdensrekord, sa statsminister Erna Solberg i sin tale. Flere norske medier var til stede og rapporterte om verdensrekorden til oss her hjemme.  

Faktum er at kvinnene i parlamentet er fullstendig uten politisk makt. Vi vet hva som skjer med kvinner som søker makt og innflytelse. Victoire Ingabire Umuhoza ønsket å stille som kandidat ved presidentvalget i 2010. Hun fikk ikke en gang registrert det politiske partiet som hun er leder for. Hun havnet i stedet i fengsel og er nå midtveis i soningen av en dom på 15 år.

Det gikk ikke bedre ved presidentvalget 4. august i år. Diane Rwigara ønsket å stille til valg, men hun ble motarbeidet av myndighetene og fikk ikke registrert seg. Etter valget havnet hun i fengsel. Det gjorde også hennes mor og søster. De har fortalt om tortur under avhør. Nå holdes de isolert i hver sin celle og nektes å samtale med hverandre.

Kagame gikk som forventet seirende ut av valget, med 99 % av stemmene. Den norske regjering synes likevel å mene at Rwanda er et fungerende demokrati som fortjener ros for høy kvinneandel i parlamentet.

Asylsøker nektet beskyttelse

Dr Joseph Nkusi søkte beskyttelse i Norge, men ble ikke trodd på at han risikerte forfølgelse for å ha ytret seg kritisk om det rwandiske regimet. Han formidlet kritisk stoff om rwandiske myndigheter på internett hvor hans blogg ble sett og studert av svært mange mennesker.  

I oktober 2016 sørget Utlendingsnemnda for å få Dr Nkusi tvangsreturnert til Rwanda. Han havnet rett i fengsel og risikerer livstidsstraff for sine ytringer i Norge. Da tiltalen skulle behandles i High Court etter et halvt år, kom retten til at den ikke hadde kompetanse til å behandle saken som derfor ble overført til en spesialisert domstol for alvorlige internasjonale forbrytelser.

Saken kom opp til høring i den spesialiserte domstolen 26.10.2017. Journalister fra Voice of America og andre hadde møtt opp, men høringen ble flyttet til et rom hvor ingen tilhørere hadde adgang. Dr Nkusi fikk da vite at heller ikke denne domstolen hadde kompetanse til å behandle hans sak, som derfor ble sendt tilbake til High Court.

Det ble nylig kjent i media at ei iransk kvinne som ble tvangsreturnert på sviktende grunnlag, fikk anledning til å komme tilbake til Norge for å få revurdert sin søknad om beskyttelse.

Dr Nkusi må også kunne få revurdert sin søknad om beskyttelse. Da må UNE hente mannen tilbake fra rwandisk fengsel. Her må nok UNE hente hjelp fra statsminister Solberg som med sine gode forbindelser klarte å få drapsdømte Joshua French ut fra fengsel i DR Kongo.

Overføringsflyktning ønskes fratatt beskyttelse

Justis- og beredskapsdepartementet vedtok i juni 2016 at Eugene Nkuranyabahizi skal utleveres til Rwanda. Departementet overså glatt at familiefaren fra Sandnes har FNs og Norges beskyttelse som flyktning.  

Utleveringsloven § 6 har nemlig forbud mot utlevering dersom det må antas å være alvorlig fare for at vedkommende på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller politiske forhold ellers ville bli utsatt for forfølgelse som retter seg mot hans liv eller frihet eller for øvrig har alvorlig karakter.

Opphør av flyktningstatus for en overføringsflyktning ville stride mot lang tradisjon i Norge og dessuten komme i konflikt med den forståelsen for kvotesystemet som er lagt til grunn av UNHCR og gjenbosettingslandene, herunder Norge.

Det er ingen holdepunkter for at mannens beskyttelsesbehov skulle være bortfalt. Menneskerettssituasjonen i Rwanda synes å være like elendig nå som da mannen fikk beskyttelse og kom til Norge. I Human Rights Watch rapport av 10.10.2017, «We will force you to confess», dokumenteres hvordan sikkerhetsstyrkene i Rwanda fengsler folk vilkårlig, holder dem innesperret i hemmelige fengsler og torturerer dem på det groveste.

I en NTB-reportasje 15.10.2017 kommer det frem at Norge er bekymret over utviklingen i Rwanda. Det virker innlysende at regjeringen Solberg ikke under noen omstendigheter har anledning til å utlevere Nkuranyabahizi til Rwanda. Hva justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen somler med, er ikke til å forstå. Utleverigsbegjæringen fra 2013 skulle vært avvist for lenge siden.

Stans Kagames straffefrihet

For lesere som ikke er kjent med Paul Kagames diktatur, anbefales BBCs dokumentar fra 01.10.2014, Rwanda’s Untold Story.

Fem politiske partier i eksil har gått sammen og dannet en politisk plattform, P5. De henvendte seg nylig til det internasjonale samfunn med bønn om hjelp til å få gjort slutt på Paul Kagames straffefrihet. Hensikten er å skape varig fred og trygghet i Rwanda og i regionen De store sjøer.

Gå til innlegget

Espérance Mukashema (tutsi) er overlevende etter folkemordet i Rwanda. Den 5. juni 1994 ble hun vitne til RPFs massakre i Gakurazo i det sørlige Rwanda.

Den 18. februar 2013 sendte hun brev til USAs daværende utenriksminister John Kerry angående den forhåndsplanlagte massakren i Gakurazo som blant annet krevde hennes sønns liv. Hun la ved sin egen øyenvitneskildring. Hun krevde at brigadegeneral Innocent Kabandana, som var blitt militærattache ved Rwandas ambassade i Washington, måtte straffes for sin rolle i forbrytelsen.

Espérance Mukashema er tutsi som hennes foreldre var. Hun var gift med Cyprien Gasana, også tutsi. Han ble drept av medlemmer av Interahamwe militsen ved begynnelsen av folkemordet, altså tidlig i april 1994.

Espérance forteller at hun på mirakuløst vis overlevde angrepene hvor de fleste i hennes familie omkom. Hun fikk hjelp til å rømme til området/lokalene til Josepite Brothers i Gakurazo, i regionen Gitarama. Josephite Brothers (katolsk kirkesamfunn) ga husly til og beskyttet mange tutsier under folkemordet, helt til juli 1994 da Rwandisk Patriotisk Arme (RPA), hæren til Rwandisk Patriotisk Front (RPF) erobret og tok makten i Gitarama region.

RPA angrep og erobret byen Kabgayi 2. juni 1994. Kabgayi var en historisk by som var vel kjent for sin religiøse betydning. Alle oppfattet byen som et sikkert oppholdssted.

På det tidspunkt da RPF angrep Kabgayi, var det allerede mange internt fordrevne som hadde søkt tilflukt i byen. Disse menneskene hadde flyktet fra sine hjem for å unngå å bli drept. De kom til Kabgayi og søkte tilflukt i lokalene til det katolske bispesetet. De trodde at nærhet til biskopene ville gi dem trygghet.

Imidlertid, det som Interahamwe militsen ikke torde å gjøre (angripe religiøse ledere og flyktninger under deres beskyttelse), det gjorde RPA.

Da RPA angrep og tok byen, befant det seg tre biskoper der og sammen med dem mange andre høytstående medlemmer av presteskapet.

Det var RPAs 157-ende bataljon, under kommando av oberst (nå generalløytnant) Fred Ibingira, som angrep Kabgayi. Straks RPA hadde tatt byen, flyttet de fordrevne personer (ikke prester) til lokalene i Gakurazo. Espérance Mukashema og hennes tre barn (åtte år gammel sønn, seks år gammel datter og fire år gammel sønn) hadde i nærmere to måneder oppholdt seg i Gakurazo.

Biskopene, prester og deres stab ble først flyttet til et sted som het Ruhango. Der ble de holdt, under konstant bevoktning, i et hus nært kommunekontorene.

Den 5. juni ble biskopene og andre medlemmer av presteskapet flyttet fra Ruhango til Gakurazo, hvor blant andre Espérance og hennes barn befant seg. RPA-offiserene fortalte biskopene at de ble flyttet til Gakurazo fordi dette var et rent og pent sted som harmonerte med deres status. Biskopene og de andre ankom Gakurazo under eskorte av major (nå brigadegeneral) Wilson Gumisiriza, assistert av blant andre løytnant Innocent Kabandana.  

Biskopene, ledet av erkebiskop Vincent Nsengiyumva fra Kigali, holdt bønnegudstjeneste i kapellet. En burundisk prest sjekket at det var nok rom for losjering av medlemmene av presteskapet som var blitt flyttet fra Ruhango. I løpet av kvelden denne skjebnesvangre dagen ble biskopene og andre fra presteskapet innkalt til møte i kafeteriaen. De adlød og tok plass. Sønnen til Espérance, Richard Sheja, ble sittende på fanget til en av prestene, Innocent Gasabwoya.

Espérance var i kafeteriaen da det som hun trodde skulle vær et virkelig møte, begynte. Hun forlot kafeteriaen for å gå og legge sin yngste sønn, som var blitt trøtt. Datteren fulgte med. Før Espérance rakk å nå døren kom noen RPA soldater inn og beordret kvinnene til å forlate rommet øyeblikkelig. Mens Espérance var på vei ut, var det en soldat som antydet at hun burde ta sin sønn Richard med seg. Hun gikk tilbake, men Gasabwoya sa at gutten var i trygge hender. Alle utenom biskopene og prestene ble bedt om å forlate kafeteriaen.

Da Espérance kom til rommet sitt, hørte hun lyder av skyting komme fra kafeteriaen. Hun hørte sønnen skrike og rope på mor for hjelp. Espérance gikk tilbake til kafeteriaen og ble der vitne til massakren. RPA-soldatene ignorerte fullstendig hennes bønn og skjøt gutten bakfra. Alle som var i kafeteriaen ble skutt og drept, unntatt en prest som overlevde på mirakuløst vis.

Drapet på åtte år gamle Richard Sheja og flere enn et dusin hovedskelig hutu biskoper og prester i det sørlige Rwanda anses for å være en av de best organiserte massakre begått av Kagames Rwandisk Patriotisk Arme under folkemordet i 1994.

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere