Fred Winther Holt

Alder: 75
  RSS

Om Fred Winther

Daglig leder ESPOIR menneskerettsgruppe, Tromsø. Tildelt prisen "Victoire Ingabire Umuhoza for Democracy and Peace", Brussel 2016.

Følgere

Hva ville Jesus sagt?

Publisert over 2 år siden
Det er sant at alle rwandere ønsker forsoning og  å leve i fred. Vi som har opplevd krigen fra Byumba første oktober 1990 fram til Kongo i 1996/1997.  Nok er nok.

Evariste Nshimiyimana står frem som en som har overlevd det  andre folkemordet, altså det som skjedde mot hutuer, først i Rwanda og så i DR Kongo. Som norsk statsborger har han rett til å si fra om dette. Han har også grunn til å forvente at nordmenn faktisk lytter til det han har på hjertet.

Hva ville Jesus sagt om han befant seg i Norge i dag? Jeg tenker at han ville ha sammenlignet Evaristes opplevelser med det som ungdommene på Utøya opplevde 22. juli 2011. 

Hendelsene på Utøya og i Kongo bærer grunnleggende felles trekk, den groteske voldsutøvelsen overfor uskyldige mennesker. Massemorderen fra Utøya ble tatt og stilt for retten. Massemorderne som forsøkte å ta livet av Evariste, med bomber, granater, automatvåpen, tadisjonelle håndvåpen og diverse bestialske metoder, de har hittil gått fri. Hovedpersonen heter Paul Kagame. 

Ville Jesus sett annerledes på Evariste som overlevende enn på en AUF-er som overlevende? Nei, det klarer jeg ikke å forestille meg. 

Ville Jesus syntes at det er greit at Evariste, og andre som tilhører samme folkegruppe, blir vurdert av sitt hjemlands myndigheter til å være kriminell om de velger å snakke åpent om det som skjedde, for eksempel at de tar til orde for at alle ofre må kunne minnes uavhengig av hvem drapsmannen var? Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror Jesus ville vist til hvordan overlevende fra Utøya blir behandlet i Norge, med den største respekt. 

Gå til kommentaren

Ta Afrika på alvor

Publisert over 2 år siden
Maren Sæbø – gå til den siterte teksten.
Man bør vel heller konsentrere seg om å fortelle hele eller nyanserte historier. Kort sagt, man skal dekke Afrika som et hvilket som helst annet kontinent. Man skal ta det på alvor

Jeg har reagert på norske mediers formidlig av stoff fra det sentrle Afrika, og da spesielt Rwanda. Jeg har fulgt utviklingen der de siste 18 år. Det er forståelig at store mediehus en gang ble lurt av seierherrens propaganda. Det som er totalt ubegripelig, er at man ikke synes villig til å ta et oppgjør med myter som man selv har skapt her til lands gjennom falske nyheter.

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11724579-tid-for-a-avslore-falske-nyheter-om-rwanda 

Gå til kommentaren

Oppgjør med myter

Publisert over 2 år siden
Merk hvordan falske nyheter får selv de norske regjeringer siden 1994 til å akseptere Paul Kagame som redningsmannen og ikke opphavet til folkemordet

Det er nødvendig å ta et oppgjør med myter om de tragiske hendelser som fant sted i Rwanda i 1994. Med Judi Revers bok er det ugjendrivelig dokumentert at det fant sted dobbelt folkemord; folkemord mot tutsier og folkemord mot hutuer. Når dette erkjennes, ser man at historien er mye mer komplisert enn det som går frem av den offisielle fortellingen. 

For å kunne forstå det som skjedde i de 100 dager etter attentatet mot presidentflyet 6. april 1994, er det nødvendig å gå tilbake til oppstarten av krigen, altså til tiden etter den militære invasjonen av Rwanda fra Uganda 1. oktober 1990.

Abdul Joshua Ruzibiza var løytnant i opprørshæren til Rwanndisk Patriotisk Front. Han forlot Rwanda og Kagame og kom til Norge hvor han fikk bskyttelse som flyktning. Han skrev bok om den skjulte historien om Rwanda hvor han skriver om tiden før, under og etter 1994. 

RPFs hovedmål for den militære invasjon var å ta makten i landet ved bruk av makt. Kort fortalt var det nettopp det som skjedde. RPF vant krigen og tok makten i landet i juli 1994.

Det var ingen tradisjonell krig. Det fremgår av det kildematerialet som jeg presenterer i min artikkel. RPF møtte liten eller ingen militær motstand. Krigshandlingene gikk i stor grad ut på å massakrere og terrorisere sivilbefolkningen. I Byumba, prefekturet (fylket) hvor invasjonen fant sted, var det en befolkning på 776.000, hvorav 98,2 % var hutu og 1,5 % var tutsi. (Tall fra folketelling 1991)

Videoreportasjen fra en leir for internt fordrevne personer i 1991 inneholder intervju med overlevende fra RPFs massakre som bekrefter det som Ruzibiza skriver. Man ser av videoen at leiren ble drevet av Røde Kors og Leger uten grenser. 

Det som ellers er viktig å få med seg, er hvordan RPFs terrorisering virket inn på sivilbefolkningen. Det som jenta på 13 år forteller om, er likevel bare en liten begynnelse på det som skulle komme i tiden som fulgte. 

Gå til kommentaren

NRK burde forstått for lenge siden

Publisert over 2 år siden

Ti år har gått siden jeg for alvor begynte å undre meg over NRKs og andres formidling av falske nyheter fra Rwanda. Min artikkel "Når sannheten skal frem" ble publisert på nettstedet Origo.no 31.03.2008 kl 17:39. Det jeg til da hadde lært om tragedien i Rwanda, burde NRK hatt en rimelig mulighet for å tilegne seg i løpet av de påfølgende 10 år. Eller er det å stille for høye krav til statskanalen? 

Origo ble lagt ned for noen år siden, men som skribent fikk jeg beholde et arkiv med det som jeg hadde pubisert. Nedenfor gjengis artikkelen som jeg skrev og publiserte for ti år siden.  

NÅR SANNHETEN SKAL FREM

Jeg skal her gjøre et lite forsøk på å trekke opp noen ledetråder som jeg mener det kan være hensiktsmessig å se hen til for nordmenn som søker en mer korrekt forståelse av rwandiske forhold enn det som så langt har vært formidlet gjennom norsk presse.

Det første man skal være oppmerksom på, er at grusomhetene på 90-tallet startet med en invasjon fra Uganda 1. oktober 1990, med påfølgende krig i flere år. Det var tutsi-opprørere som sto bak angrepet på Rwanda. Det er skrevet en del om dette, selv om ikke så mye er kjent i Norge. Det finnes fortsatt vitner til krigen fra 1990, selv om mange er drept. Vitner finnes også i Norge.

Det er viktig å bringe på det rene hvem som sto bak den hendelse som fant sted 06.04.1994 og som utløste folkemordet. Den dagen var det noen som skjøt ned et fly med den konsekvens at presidentene Juvénal Habyarimana fra Rwanda og Cyprien Ntaryamira fra Burundi ble drept sammen med flere andre, blant annet Rwandas hærsjef, Déogratias Nsabimana.

Man bør forsøke å se balansert på det som skjedde under selve folkemordet, altså i løpet av 100 dager fra 06.04.1994. Det synes ikke å være riktig, slik det flere ganger har vært opplyst i norsk presse, at det var hutuer som drepte tutsier og moderate hutuer. Det var både hutuer og tutsier som drepte. Det er rimelig godt dokumentert at også tutsier drepte tutsier.

Da folkemordet var over og FPR tok over makta i landet, hadde tutsi-opprørerne nådd flere av sine mål. En relativt liten gruppe mennesker som var vokst opp i Uganda, hadde lykkes i å vende tilbake til det landet som deres foreldre, og noen av dem selv, hadde forlatt flere tiår tidligere. De hadde langt på vei lykkes i å nå et annet strategisk mål, nemlig å drepe så mange hutuer som mulig. Dette var en ”jobb” de fortsatte med etter folkemordet, både i Rwanda og ikke minst i Den Demokratiske Republikken Congo. Tar jeg ikke feil, så holder de på med dette ennå.

Foruten å forfølge og drepe hutu flyktninger i Congo, er det mye annet makthaverne i Rwanda kan foreta seg i det landet. Jeg tenker spesielt på muligheten til å forsyne seg av rike naturforekomster, slik som diamanter og kobolt. Jeg har lest et sted at det ikke finnes diamanter i Rwanda, men at landet likevel er en stor eksportør av slike edle stener.

Paul Kagame ble valgt til president i Rwanda i 2003. Valgdeltakelsen var stor og Kagame vant en meget overlegen seier. Hans militærdiktatur anklages nå fra den spanske dommer Fernando Andreu Merelles for både folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og terrorisme. Med slike virkemidler for hånden, kan det neppe virke overraskende på noen at han vant valget. Er man nysgjerrig, kan det ikke skade å forhøre seg om hvordan opposisjonen ble behandlet.

Med stor, nærmest magisk, påvirkningskraft har makthaverne i Kigali klart å innbille store deler av verden at hutu=overgriper og tutsi=offer. Jeg tror det kan være lurt av både NRK og TV2 å tenke seg litt om til neste gang man skal bringe nyheter og reportasjer relatert til Rwanda og folkemordet der.

Jeg mener det er viktig at norske medier og myndigheter går i tenkeboksen og bearbeider sin verdensanskuelse når det gjelder Rwanda. Det store flertall av befolkningen trenger at vi bryr oss om hva som er sant/usant og rett/galt. Vi lever i en rettsstat, det gjør ikke innbyggerne i Rwanda.

Hvorfor skal vi tåle så inderlig vel all den urett som ikke rammer oss selv?

Gå til kommentaren

Ingen enkle svar

Publisert over 2 år siden
Hva skjer nå ? 

Det finnes åpenbart ingen enkle svar. Hver får svare for seg. Judi Rever begynte å interessere seg for den sanne fortelling om folkemordet i Rwanda da hun som ung reporter dro inn i DR Kongo (ex Zaire) tidlig i 1997. Med fare for sitt eget liv dro hun til steder som Kisangani og Mbandaka. Hun møtte overlevende etter Kagames myrderier på den tiden. Det skulle ta 20 år før hun ferdigstilte sitt bokprosjekt. Det sier ganske mye om hvilken formidabel oppgave hun har stått overfor. Jeg mener at hun har løst oppgaven på en forbilledlig måte. Hennes bok er godt skrevet og den virker inspirerende. Håper den blir flittig lest av norske journalister som velger å søke sannhet i stedet for å forholde seg til en for lengst utdateret myte om Kagame som redningsmann og helt. 

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere