Fred Winther Holt

Alder: 72
  RSS

Om Fred Winther

Daglig leder ESPOIR menneskerettsgruppe, Tromsø. Tildelt prisen "Victoire Ingabire Umuhoza for Democracy and Peace", Brussel 2016.

Følgere

Espérance Mukashema (tutsi) er overlevende etter folkemordet i Rwanda. Den 5. juni 1994 ble hun vitne til RPFs massakre i Gakurazo i det sørlige Rwanda.

Den 18. februar 2013 sendte hun brev til USAs daværende utenriksminister John Kerry angående den forhåndsplanlagte massakren i Gakurazo som blant annet krevde hennes sønns liv. Hun la ved sin egen øyenvitneskildring. Hun krevde at brigadegeneral Innocent Kabandana, som var blitt militærattache ved Rwandas ambassade i Washington, måtte straffes for sin rolle i forbrytelsen.

Espérance Mukashema er tutsi som hennes foreldre var. Hun var gift med Cyprien Gasana, også tutsi. Han ble drept av medlemmer av Interahamwe militsen ved begynnelsen av folkemordet, altså tidlig i april 1994.

Espérance forteller at hun på mirakuløst vis overlevde angrepene hvor de fleste i hennes familie omkom. Hun fikk hjelp til å rømme til området/lokalene til Josepite Brothers i Gakurazo, i regionen Gitarama. Josephite Brothers (katolsk kirkesamfunn) ga husly til og beskyttet mange tutsier under folkemordet, helt til juli 1994 da Rwandisk Patriotisk Arme (RPA), hæren til Rwandisk Patriotisk Front (RPF) erobret og tok makten i Gitarama region.

RPA angrep og erobret byen Kabgayi 2. juni 1994. Kabgayi var en historisk by som var vel kjent for sin religiøse betydning. Alle oppfattet byen som et sikkert oppholdssted.

På det tidspunkt da RPF angrep Kabgayi, var det allerede mange internt fordrevne som hadde søkt tilflukt i byen. Disse menneskene hadde flyktet fra sine hjem for å unngå å bli drept. De kom til Kabgayi og søkte tilflukt i lokalene til det katolske bispesetet. De trodde at nærhet til biskopene ville gi dem trygghet.

Imidlertid, det som Interahamwe militsen ikke torde å gjøre (angripe religiøse ledere og flyktninger under deres beskyttelse), det gjorde RPA.

Da RPA angrep og tok byen, befant det seg tre biskoper der og sammen med dem mange andre høytstående medlemmer av presteskapet.

Det var RPAs 157-ende bataljon, under kommando av oberst (nå generalløytnant) Fred Ibingira, som angrep Kabgayi. Straks RPA hadde tatt byen, flyttet de fordrevne personer (ikke prester) til lokalene i Gakurazo. Espérance Mukashema og hennes tre barn (åtte år gammel sønn, seks år gammel datter og fire år gammel sønn) hadde i nærmere to måneder oppholdt seg i Gakurazo.

Biskopene, prester og deres stab ble først flyttet til et sted som het Ruhango. Der ble de holdt, under konstant bevoktning, i et hus nært kommunekontorene.

Den 5. juni ble biskopene og andre medlemmer av presteskapet flyttet fra Ruhango til Gakurazo, hvor blant andre Espérance og hennes barn befant seg. RPA-offiserene fortalte biskopene at de ble flyttet til Gakurazo fordi dette var et rent og pent sted som harmonerte med deres status. Biskopene og de andre ankom Gakurazo under eskorte av major (nå brigadegeneral) Wilson Gumisiriza, assistert av blant andre løytnant Innocent Kabandana.  

Biskopene, ledet av erkebiskop Vincent Nsengiyumva fra Kigali, holdt bønnegudstjeneste i kapellet. En burundisk prest sjekket at det var nok rom for losjering av medlemmene av presteskapet som var blitt flyttet fra Ruhango. I løpet av kvelden denne skjebnesvangre dagen ble biskopene og andre fra presteskapet innkalt til møte i kafeteriaen. De adlød og tok plass. Sønnen til Espérance, Richard Sheja, ble sittende på fanget til en av prestene, Innocent Gasabwoya.

Espérance var i kafeteriaen da det som hun trodde skulle vær et virkelig møte, begynte. Hun forlot kafeteriaen for å gå og legge sin yngste sønn, som var blitt trøtt. Datteren fulgte med. Før Espérance rakk å nå døren kom noen RPA soldater inn og beordret kvinnene til å forlate rommet øyeblikkelig. Mens Espérance var på vei ut, var det en soldat som antydet at hun burde ta sin sønn Richard med seg. Hun gikk tilbake, men Gasabwoya sa at gutten var i trygge hender. Alle utenom biskopene og prestene ble bedt om å forlate kafeteriaen.

Da Espérance kom til rommet sitt, hørte hun lyder av skyting komme fra kafeteriaen. Hun hørte sønnen skrike og rope på mor for hjelp. Espérance gikk tilbake til kafeteriaen og ble der vitne til massakren. RPA-soldatene ignorerte fullstendig hennes bønn og skjøt gutten bakfra. Alle som var i kafeteriaen ble skutt og drept, unntatt en prest som overlevde på mirakuløst vis.

Drapet på åtte år gamle Richard Sheja og flere enn et dusin hovedskelig hutu biskoper og prester i det sørlige Rwanda anses for å være en av de best organiserte massakre begått av Kagames Rwandisk Patriotisk Arme under folkemordet i 1994.

 

Gå til innlegget

Rwandas ambassadør til Norge, Christine Nkulikiyinka, besøkte Oslo i forrige måned. Hun leverte sine akkreditiver til Kong Harald. I møte med rwandere manet hun til kamp mot personer som hun mener «forstyrrer Rwandas utvikling».

Christine Nkulikiyinka har siden 2015 vært Rwandas ambassadør til de nordiske land. Hun har bosted i Stockholm. Den 17. januar 2017 ble hun tatt imot av Kong Harald. Det varmet trolig hennes hjerte å høre vår kjære konge hylle Rwanda for landets gjenreisning etter folkemordet i 1994.

Det spørs om kongen på sin side var oppmerksom på at Rwandas president og diktator, general Paul Kagame, høyst sannsynlig er en storforbryter som ved bruk av terror utløste folkemordet. I BBCs dokumentar Rwanda: The Untold Story omtaler den belgiske professor Filip Reyntjens Kagame som «the worst criminal in office today». Imidlertid, regjeringen Erna Solberg må vite hvilke verdier Kagame står for.

En gruppe rwandere som også møtte ambassadøren, fikk høre at det er noen som ut fra egne interesser forsøker å ødelegge det som den rwandiske regjering har fått til.
̶  Hjelp oss å bekjempe dem hvor enn de befinner seg. De må slutte med å forstyrre vår nåværende utvikling, sa ambassadør Nkulikiyinka.

Hva slags forstyrrelser er det ambassadøren sikter til? Det kan være så mangt, for Kagame tolererer ikke at noen vil fortelle sannheten om folkemordet og spesielt de forbrytelser som er blitt begått av Rwandisk Patriotisk Front (RPF), både i Rwanda og DR Kongo.
̶  Hvordan føles det å bo et sted hvor du blir straffet for å fortelle sannheten, spurte journalist og forfatter Anjan Sundaram på Oslo Freedom Forum 2016.

Jeg har personlig valgt å stille meg bak kravet om at samvittighetsfangen Victoire Ingabire Umuhoza må løslates fra fengsel i Rwandas hovedstad Kigali. Facebook-siden Slipp Victoire Ingabire fri, som jeg administrerer, har etter alt å dømme virket «forstyrrende», i første omgang på ambassadøren og hennes hjelpere, og dernest på Kagame-regimet.

Beviset kom etter at jeg den 12. mars 2016 var med på en seremoni i Bryssel til hyllest av Victoire Ingabire. Jeg ble sammen med to andre tildelt prisen «Victoire Ingabire Umuhoza for Democracy and Peace». Hendelsen fikk rwandiske myndigheter til å reagere. I den regimevennlige nettavisen Rushayashya ble prisvinnerne hengt ut som fiender av den rwandiske stat. I begrunnelsen ble det for mitt vedkommende vist til Facebook-siden Slipp Victoire Ingabire fri.

Avisen omtaler meg som en sterk forsvarer av menneskerettigheter, «spesielt for de som forlot Rwanda etter å ha begått forbrytelser i 1994».  Det siste er blank løgn. Sannheten er den at noen rwandiske overføringsflyktninger som kom til Tromsø for bosetting sist på 1990-tallet, ble utsatt for falske anklager om å ha medvirket til folkemordet i Rwanda i 1994. En flyktningkonsulent i Tromsø kommune hadde ført de opp på en liste over mistenkte folkemordere. Samtlige ble renvasket gjennom Kripos etterforskning. Flyktningespionasje er et alvorlig samfunnsproblem, også i Norge.

Rwandisk Patriotisk Front og den sittende president, Paul Kagame, går grundig til verks for å slette spor etter egne forbrytelser. Jeg nevner som eksempel en massakre som ble begått mot forsvarsløse barn, kvinner og menn i leiren for internt fordrevne personer i KIBEHO i det sørlige Rwanda 22. april 1995. Dette var nærmere ett år etter at Kagames RPF stanset folkemordet og tok makten i landet. Det var RPFs soldater som sto for ugjerningen i Kibeho. De hevdet selv at det var 338 personer som var blitt drept. Dette er blank løgn. En australsk sanitetsstyrke begynte å telle antall drepte, etter oppfordring fra FN. Da de hadde kommet til 4.500, ble de nektet av RPF å fortsette opptellingen.

Mot slutten av 2013 ga president Kagame de rwandiske sikkerhetsstyrker ordre om å gå i gang med kremering (brenning) av restene etter Hutu ofre fra massakren i Kibeho i 1995. Det var i realiteten flere enn 5000 fordrevne personer som der mistet sine liv. De ble begravet med militær hjelp fra Rwandisk patriotisk Arme (RPA), den militære gren av RPF. Formålet med kremasjonen var å viske ut sporene etter disse makabre massakrene.

Dr Joseph Nkusi skriver om Kibeho-massakren i en artikkel 15. januar 2015. Etter en grundig gjennomgang av saken hevder han til slutt
̶  President Paul Kagames forbrytelser overgår forstanden. Det er uhyrlig å drepe mennesker og forfølge deres levninger i graven for å brenne dem.
Jeg deler Nkusis synspunkt. 

Gå til innlegget

- Dette er eit pågåande justismord

Publisert 7 måneder siden - 1960 visninger

Eugene Nkuranyabahizi har trolig satt norgesrekord i utholdt varetekt. Det er en erfaring han burde vært forskånet fra. Stadig flere reagerer mot den urett som han og familien opplever.

 

Siden jeg for et par dager siden startet oppropet La Eugene få bli i Norge, har mange valgt kommentarfelt til å uttrykke sin indignasjon over norske myndigheters behandling av Eugene og hans familie. 

Kripos har hele tiden villet ha det til at Eugene er en overgriper av rang. En mann fra Kleppe på Jæren mener noe annet: Dette er et statlig overgrep uten sidestykke.

Ei kvinne fra Oslo spør: En rettsstat verdig?

Mange menneskers rettferdighetssans synes å være dypt krenket. Eugenes kone uttaler: Jeg signerer fordi han har rett til å leve et normalt liv som han hadde før. Jeg krever at han må settes fri fordi alt som han ble anklaget for, er bare løgn.

Ei kvinne fra Tromsø er overbevist om at Eugene må være uskyldig. Jeg signerer fordi Eugene er uskyldig. Han må løslates fra fengsel og få lov til å være sammen med barna sine.

Ei kvinne fra Randaberg sier det slik: Det er totalt uhørt at rettsstaten Norge holder en mann i varetekt i flere år, og at anklagene bygger på fabrikkerte vitneutsagn! Eugene har kone og tre barn som har ventet lenge nå!

En mann fra Stavanger uttaler: Saken undergraver norsk rettssikkerhet pga falske anklager.

Justis- og beredskapsdepartementet besluttet i juni 2016 at Eugene skal utleveres til Rwanda. Mange er opptatt av at nettopp det ikke må skje. Ei kvinne fra Silsand i Troms, uttaler: Eugene må få bli i Norge.

Ei kvinne fra Stavanger sier: Fordi Eugene er norsk. Fordi han er uskyldig. Fordi jeg trenger et trygt norsk rettsvesen.

En mann fra Moss hevder: Jeg signerer fordi han har ingen sjanse til å renvaske seg hvis han blir utlevert. Vitner er opplært til å lyve og vi kan ikke stole på dem.

En tidligere kollega av Eugene, nå bosatt i Kanada, mener Eugene må bli værende i Norge for å kunne forvente en rettferdig behandling av anklagene mot seg: I worked with Eugene for 2 years and would trust him with my life. At the very least, he deserves a fair trial. Comne on Norway!

En mann fra Hommelvik minner om at Eugene er en flyktning som frykter forfølgelse fra rwandiske myndigheter: Han trenger beskyttelse.

En mann fra Trondheim peker også på beskyttelsesbehovet: Jeg signerer fordi det er viktig at Norge ivaretar sine internasjonale forpliktelser. I tillegg bør en ikke utleveres før det kan heves over enhver tvil at man vil få en rettferdig rettergang i landet som man utleveres til.

Ei kvinne fra Kleppe hevder at saken mot Eugene er preget av prestisje fra politiets side. Jeg ber Kripos om å legge til side prestisje og innse at bevisene er der som viser at det er en uskyldig mann de holder kapret i norsk fengsel uke etter uke, år etter år. Slipp Eugene fri fra fengsel nå!

 All urettferdigheten som Eugene og hans familie utsettes for, oppsummeres slik av ei kvinne fra Bergen. Dette er eit pågåande justismord. 

Gå til innlegget

"Omstridt" Afrika-konferanse gjennomført

Publisert 10 måneder siden - 219 visninger

Vårt Land brakte 21. oktober 2016 nyheten om at Norges Kristne Råd (NKR) trakk seg som medarrangør av en Afrika-konferanse i Oslo. Konferansen var for omstridt, ble det sagt. Den ble likevel gjennomført.

Mandag 24. oktober ble det holdt konferanse på Universitetet i Oslo over temaet «Crisis in the Great Lakes region of Africa – Origins and solutions». Det var foreningen International Action for Burundian Diaspora (IABD) som hadde forberedt konferansen i samarbeid med Norges Kristne Råd (NKR) og Oslo-avdelingen av The European Law Students Association (ELSA).

Prisverdig tiltak

Det er utvilsomt behov for å snakke om krisen i the Great Lakes-regionen, også her i landet. Mange millioner mennesker har mistet livet. Vi snakker sannsynligvis om den største humanitære katastrofe som har funnet sted etter andre verdenskrig. Planleggerne av konferansen fortjener ros for sitt prisverdige initiativ. De hadde skaffet seg gode innledere, både fra Norge og utlandet.

Noe gikk galt

Få dager før konferansen skulle åpnes, valgte to av medarrangørene og to av innlederne å tekke seg. Konferansen var blitt omstridt. 

Se: Trekker seg fra omstridt Afrika-konferanse i Oslo

Generalsekretær Knut Refsdal i Norges Kristne Råd hadde kommet til at det var for liten bredde i panelet og at en av innlederne, Keith Harmon Snow, ikke helt svarte til hans forventninger. De norske innlederne, politisk rådgiver Hilde Wallacher i Kirkens Nødhjelp og tidligere NUPI-forsker Randi Solhjell, valgte også å trekke seg.

Ubalansert nyhetsoppslag

Vårt Land skrev 21.10.2016 om konflikten som råder i Burundi etter at landets president, Nkurunziza, i fjor sommer ble gjenvalgt for en ny periode. Avisen pekte på det forhold at opposisjonen mente at dette var grunnlovsstridig. Det er greit, men fremstillingen blir ubalansert når avisen unnlater å opplyse at spørsmålet allerede i mai 2015 ble endelig avklart av landets konstitusjonsdomstol, og da til Nkurunzizas fordel.

Oppslaget i Vårt Land illustreres med et bilde som er hentet fra en demonstrasjon, hvor budskapet lyder: «Save Burundi. Nkurunziza Stop Killing our Youth». Journalist Geir Ove Fonn ses å ville tillegge president Nkurunziza ansvaret for volden i landet. FN-rapporten som det henvises til, inneholder kilder som avisen med fordel kunne ha undersøkt nærmere. Det foreligger også annen relevant dokumentasjon.

Rwanda støtter opprørere i Burundi

Om Vårt Land hadde fulgt litt bedre med i det som skjer i The Great Lakes-region, så ville man allerede vært kjent med Rwandas anstrengelser for å destabilisere Burundi.

Det fremgår av en rapport til FNs Sikkerhetsråd i februar 2016 at Rwanda anklages for å rekruttere og gi militær trening til burundiske flyktninger i den hensikt å styrte den burundiske president Pierre Nkurunziza. Rapporten, som ble avgitt av FNs ekspertgruppe for overvåking av FN-sanksjoner i DR Kongo, var så langt det sterkeste vitnesbyrd om at Rwanda blander seg inn i burundiske forhold.

Se: Exclusive: Burundi rebels say trained by Rwandan military - U.N. experts

En ny rapport fra FNs ekspertgruppe for DR Kongo i mai 2016 bekrefter at Rwanda fortsatt støtter burundiske opprørere som søker å styrte Burundis president Nkurunziza. Støtte gis i form av opplæring, finansiering og logistikk.

Se: Exclusive: Rwanda aids Burundi rebels, North Korea arms Congo - U.N. experts

Konferansen gjennomført

Konferansen ble gjennomført etter planen, dog med færre paneldeltakere og sannsynligvis færre konferansedeltakere enn det ville ha blitt om det opprinnelige opplegg hadde blitt fulgt. Noen høydepunkter fra konferansen ses å være distribuert på youtube. Det synes ikke å ha vært noe i veien med deltakernes engasjement, ei heller i bredden av synspunkter.

Se: CRISIS IN THE GREAT LAKES REGION OF AFRICA – ORIGINS & SOLUTIONS (Highlights)

Det er å håpe at gode krefter kan finne sammen for å arrangere en ny konferanse, til oppfølging av den som fant sted i Oslo 24.10.2016.

Gå til innlegget

Norgesrekord i varetekt

Publisert 10 måneder siden - 666 visninger

Eugene Nkuranyabahizi har sittet i varetekt i Stavanger fengsel i 3 år og 5 måneder. Onsdag 19.10.2016 var det nytt fengslingsmøte. Det ga familiefaren fra Sandnes fire nye uker bak lås og slå.

– Dette er svært tungt, uttalte Eugene til Aftenbladets journalist Cornelius Munkvik etter at fengslingsmøtet var hevet.

Bak i lokalet satt 15 av Eugenes venner og støttespillere. Ingen av dem tror at mannen som kom til Norge som flyktning i 1999, har gjort noe straffbart.

Se også: Eugene er norsk – Stans deportasjonen

Både Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett kom tidligere til at det er skjellig grunn til mistanke om at Eugene Nkuranyabahizi medvirket i folkemordet i Rwanda i 1994. Høyesterett behandlet også saken, men gjorde ikke noen ny vurdering av mistankegrunnlaget.

Mistankegrunnlaget er blitt betydelig svekket etter avsløringene om vitnepåvirkning i Rwanda som ble publisert av NY TID 18.08.2016.

Justis- og beredskapsdepartementet besluttet i juni i år at Eugene skal utleveres til Rwanda. Denne avgjørelsen er klaget inn for Kongen i statsråd.

Mens klagen behandles, mener Kripos at varetektsfengslingen må fortsette fordi Eugene fryktes å unndra seg straffeforfølgelse ved å rømme landet. Dette virker mildest talt lite troverdig.

Se også: Kripos på sporet av sannhet?

– Min klient er innstilt på å renvaske seg. Dette er hans livs kamp, uttalte advokat Risnes til Aftenbladet.‒ Om han skulle flykte, ødelegger han alt han har jobbet for. Jeg mener at hensynet til barna må veie tungt i denne saken. Da Høyesterett behandlet dette spørsmålet var det i forbindelse med en eventuell utlevering, ikke i forhold til videre fengsling, sier Risnes. Han mener at klienten har norgesrekord i å sitte varetektsfengslet.

Se også: - Jeg ønsker å renvaske meg

– Jeg vil våge å si at ingen noen gang har sittet varetektsfengslet i en lengre periode. Om han blir utlevert til Rwanda venter ytterligere varetektsfengsling i påvente av en hovedforhandling. Min klient risikerer å sitte 5 år eller mer i varetekt. Det er langt ut over den absolutte maksgrensen på 4 år og strider helt klart mot menneskerettighetene, sier advokaten.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Hvem er vi?
av
Svein Skjei
rundt 9 timer siden / 59 visninger
0 kommentarer
FÅ BORT SIDEMÅLSSTILEN
av
Arne Jørgen Løvland
rundt 10 timer siden / 86 visninger
0 kommentarer
"Me er alle individ!"
av
Per Kristian H. Sætre
rundt 12 timer siden / 806 visninger
0 kommentarer
Når vi mister oss sjølv
av
Emil André Erstad
rundt 17 timer siden / 802 visninger
0 kommentarer
Jattelova
av
Sigmund Voll Ådnøy
rundt 17 timer siden / 159 visninger
0 kommentarer
Vannet ditt er også politikk
av
Toril Hofshagen
rundt 19 timer siden / 243 visninger
3 kommentarer
Et mirakel
av
Bjørn Erik Fjerdingen
rundt 19 timer siden / 104 visninger
0 kommentarer
Sunn økonomisk politikk ?
av
Ole Paulshus
rundt 19 timer siden / 526 visninger
0 kommentarer
Nittitallsnostalgi i lekeland
av
Åshild Mathisen
rundt 21 timer siden / 1239 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Toril Hofshagen kommenterte på
Vannet ditt er også politikk
38 minutter siden / 243 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Messias-komplekset
rundt 7 timer siden / 571 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 8 timer siden / 938 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 8 timer siden / 938 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Troens tvil, mistillit og troløshet
rundt 8 timer siden / 624 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Messias-komplekset
rundt 9 timer siden / 571 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Mellom grenseløs freidighet og smålighet av tilnærmet samme format
rundt 10 timer siden / 763 visninger
Les flere