Hallvard Thomas Hole

Alder: 34
  RSS

Om Hallvard Thomas

Fransiskaner, prest, teolog.

Følgere

En nasjon i sjokk og sorg.

Publisert over 9 år siden

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:1; mso-generic-font-family:roman; mso-font-format:other; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman","serif"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman"; mso-ansi-language:NO-BOK; mso-fareast-language:NO-BOK;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; font-size:10.0pt; mso-ansi-font-size:10.0pt; mso-bidi-font-size:10.0pt;} @page Section1 {size:595.3pt 841.9pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

Litt før klokken elleve i dag formiddag landet jeg på Katowice flyplass på vei hjem fra Norge. Det som møtte meg var meldingen om at Polens president Lech Kaczynski, sammen med kona og de øverste ledere og statsrepresentanter døde i et flykrasj i Smolensk. De skulle til Katyn, stedet hvor flere tusen polske offiserer ble henrettet av sovjetiske soldater i 1940, og som russiske myndigheter i en årrekke har benektet. Presidenten skulle hedre deres minne. Nå blir han selv hedret.

Da jeg utpå dagen nådde Wroclaw, hvor jeg studerer, så jeg ansamlinger av mennesker i byens sentrum som ba. Ved flaggene på torget som hang på halv stang satte folk sine lys og blomster. I alle byer i Polen har det blitt feiret gudstjenester og Hellig Messe for ofrene ikveld. Folk er dypt preget. Først sjokket og tankene om at dette kan ikke være sant, og nå sorgen.

Man kan si mye om politikere, også om avdøde president Lech Kaczynski, men spesielt han var en mann med en sterk moralsk ryggradd. Mediene i Polen understreker at han var den polske presidenten som hadde satt mest fokus på hendelsene fra 70 år tilbake i Katyn. Han var opptatt av å ikke glemme forbrytelsen som ble begått mot det polske folk. Nå har han selv blitt et offer for en tragisk hendelse, nettopp i det øyeblikk da han viste seg som en stor kjemper for sannheten og en patriot. Derfor er dette så sårt for det polske folk.

Det gjenstår bare å uttrykke sin medfølelse med ofrenes familier og be for det polske folk.  

Gå til innlegget

Naproteknologi

Publisert over 10 år siden

<!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman"; mso-ansi-language:NO-BOK; mso-fareast-language:NO-BOK;} a:link, span.MsoHyperlink {color:blue; text-decoration:underline; text-underline:single;} a:visited, span.MsoHyperlinkFollowed {color:purple; text-decoration:underline; text-underline:single;} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> Først en en liten ordforklaring; ordet Naprotechnology er en forkortelse av følgende begrep: Natural Procreative Technology. Naturlig Prokreativ Teknologi. Uttrykket Naprotechnology kan vi altså erstatte med ordet Naproteknologi.

Dette fancy ordet kan høres ut som en revolusjonær teknologisk nyvinning, men har lite å gjøre med teknologi. Naproteknologi er en metode for å hjelpe ektepar som ikke kan få barn. Denne metoden har blitt utarbeidet av prof. Thomas Hilgers, grunnleggeren av Pave Paul VI Instituttet i USA. Utgangspunktet for denne metoden er det som i nå i årevis har vært en del av katolske ekteskapsforberedelser, altså Naturlig familieplanlegging. Dette er et alternativ til kunstig familieplanlegging, som innebærer kunstige hjelpemidler (kondomer etc.). For å forklare kort: ektefellene regulerer sin seksuelle aktivitet etter fruktbare og ufruktbare perioder i kvinnens syklus. Hvorfor dette moralsk sett er bedre enn bruk av kunstige hjelpemidler har jeg skrevet om i et tidligere i innlegget Kondomer? Nei! Integrert seksualitet? Ja! Dette er dog ikke temaet jeg ønsker å ta opp her. Spørsmålet mitt i dette innlegget er: Bør og kan naproteknologi innføres i Norge for verdibevisste ektefeller som har fruktbarhetsproblemer, som et alternativ til kunstig befruktning og da særlig in-vitro?

Hvordan fungerer Naproteknologi? Som sagt er det en metode som skal hjelpe ektepar som er midlertidig ufruktbare. I motsetning til kunstig befruktning, som kun har til hensikt å befrukte, har Naproteknologi til hensikt å behandle og lege selve ufruktbarheten, og ikke bare det, men også menstruasjonsmerter, -stress, fosterdød (spontanaborter), forebygging av tidlige fødsler, forebygging av postnatal-stress m.m. Naproteknologi tar altså i betraktning kvinnens helse i et større perspektiv, noe som også har postitive konsekvenser for familieplanlegging. Metoden går ut på å observere kvinnens syklus, noe som kvinnen selv har del i, og ut ifra den informasjonen som legen mottar kan han foreta en diagnose og gjøre videre undersøkelser. En slik diagnostisering varer 24 måneder. Dette danner grunnlaget for videre behandling, hormonell, kirurgisk eller annen, avhengig av hva som er problemet. Poenget her er at man samarbeider med kvinnens kropp og naturlige system. Hele metoden er beskrevet i Thomas Hilgers’ bok ”The Medical and Surgical Practice of NaProTECHNOLOGY”. Det vises også til gode resultater. For mer utfyllende informasjon henviser jeg til http://www.naprotechnology.com/.

Jeg vil til slutt understreke at jeg ikke er en ekspert på området. Jeg har bare en generell orientering i temaet, og er sikker på at katolske ektepar har mye utfyllende å si om naturlig familieplanlegging og metoder som brukes. Jeg er interessert i naproteknologi fordi den har slik jeg ser det visse etiske fordeler, men jeg er spent å høre hva fagfolk og andre som kjenner problematikken har å si.

Gå til innlegget

Hvem er mennesket?

Publisert over 10 år siden

<!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman"; mso-ansi-language:NO-BOK; mso-fareast-language:NO-BOK;} @page Section1 {size:595.3pt 841.9pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

Slik lyder tittelen til Wolfhart Pannenbergs bok som tar for seg mennesket, hvem vi er, og hva som skiller oss fra verden rundt oss og fra andre skapninger. Pannenberg, utdannet teolog, prøver å fremstille dette problemet i et teologisk lys, men tar likevel et uventet for oss utganspunkt i moderne antropologi og henter inspirasjon fra studiene til 1900-tallets fremste tyske antropologer, Scheler, Gehlen og Plessner.

Et sentralt begrep som oppsummerer menneskets annerledeshet fra andre skapninger er ”åpenhet for omverdenen”. Det mest nærliggende å sammenligne med er dyrenes verden. Mens dyr på en måte er avgrenset av sin ”omverden”, på norsk er det kanskje bedre å si ”levemiljø”, så er mennesket ikke det. Dyr har sine instinker og drifter som bare reagerer på det ”levemiljø” det er vant til, som sant nok er mer eller mindre komplisert. Reven lever stort sett i skogen, fisken i vannet, frosken litt her og der, men i bunn og grunn opplever de og kjenner bare dette naturlige ”levemiljøet” som enten rev, eller fisk, eller frosk. Mennesket derimot har ingen slike begrensninger i sin natur. Biologen, fiskeren og turgåeren opplever skogen og vannet på forskjellige måter, men det betyr ikke at dette er bestemt av deres natur. Mennesket er åpent for andre muligheter i sin natur. Mennesket er også ”åpent mot omverdenen” fordi vi i motsetning til dyr ikke er begrenset av et levemiljø, og derved kan gjøre stadig nye erfaringer, som å bli kjent med DNA og utforske havets dyp eller verdensrommet. Mennesket åpner seg mot stadig nye ting. Spørsmålet som da danner seg for Panneberg er følgende: Er (hele) verden det samme for mennesker som ”levemiljøet” er for dyr? Han påpeker at ”åpenhet mot omverdenen” som moderne antropologi viser til, ikke utskiller seg kvantitativt fra dyrs begrensethet innenfor sitt levemiljø. Her er det snakk om en kvalitativ og helt grunnleggende forskjell. Han konkluderer at mennesket alltid og overalt er et åpent vesen. Vi er åpne utover verden og utover vårt aktuelle verdensbilde og enda lenger. Til og med utover kulturen som vi selv skaper. Samtidig ønsker mennesket å realisere seg selv i stadig større grad, det har en ”sult” etter ”noe”, selv om det ikke vet hva dette ”noe” er. Vår ”åpenhet” synes å være uten grenser, uendelig.

Pannenberg mener at denne ”trangen” etter uendelighet, denne umetteligheten, denne uendelige åpenheten, fordrer ”den I-mot-ståendes”(med andre ord Transcendens) eksistens, som mennesket er rettet mot. Denne ”I-mot-stående” har mennesket med sitt språk kalt Gud. Pannenberg kommer altså med en interessant påstand utifra sine antropologiske analyser av menneskets kondisjon: Gud er det samme for mennesker som ”levemiljøet” for dyr; altså menneskets Mål og det "stedet" hvor det kan realiseres.

Gå til innlegget

Debattetikk

Publisert over 10 år siden

I lys av de siste dagers intensive debatt rundt mitt innlegg Hellige Hallvard ble det vekket et spørsmål i meg: Hvordan kan verdidebatt.no bli virkelig VERDI-full? Jeg tenker for meg selv at svaret ligger i god debattetikk.

En retningslinje for oss kan kanskje være Arne Næss´ normer for en saklig diskusjon:

  1. Unngå tendensiøst utenomsnakk
    Eksempler: Personkarakteristikker, påstander om motpartens motiver, årsaksforklaringer til argument.
  2. Unngå tendensiøse gjengivelser
    Gjengivelsen må være nøytral med tanke på stridsspørsmål.
  3. Unngå tendensiøs flertydighet
    Flertydigheten gjør at argumentet kan tilpasses kritikken.
  4. Unngå tendensiøs bruk av stråmenn
    Dette vil si å tillegge motstanders standpunkt et innhold han ikke står inne for.
  5. Unngå tendensiøse originalfremstillinger
    Informasjon som legges frem, må ikke være usann, ufullstendig, skjev og/eller holde tilbake relevant informasjon.
  6. Unngå tendensiøse tilberedelser av innlegg
    Eksempler: ironi, sarkasme, skjellsord, overdrivelser eller trusler.

Kilde: wikipedia.org

Gå til innlegget

Hellige Hallvard

Publisert over 10 år siden

Til refleksjon 15. mai

Den hellige Hallvard Vebjørnsson ble født ca år 1020. Den lyse unggutten var eneste barn av storbonden Vebjørn på Husaby i Lier og hans kone Torny, som var datter av søsteren til Åsta, Olav den Helliges mor, og dermed kusine av helgenkongen. Gutten var kristen fra barnsben av og hadde vært med sin far på handelsreiser i utlandet, særlig i Østersjøen.

Den tradisjonelle historien om den unge mannen gjengir ellers intet om hans liv, bare om hans død.

Hallvard var edel av sinn og tedde seg som hans høye byrd skulle tilsi. En maidag i 1043 skulle unggutten ut i båten for å krysse Drammensfjorden. Da kom en kvinne, antakelig en trell, løpende og ba om å bli rodd over fjorden. Tre menn var etter henne og beskyldte henne for tyveri, og hun fryktet for sitt liv.

Hallvard trodde på hennes uskyld, tok henne med og rodde ut. Forfølgerne tok dem igjen med en annen båt og beskyldte Hallvard for å hjelpe det tyvaktige kvinnfolket. Men edelmodig forsvarte han henne. De tre hisset seg opp overfor storbondens sønn, og til slutt tok en av karene buen og skjøt Hallvard i halsen. Så slo de i hjel den stakkars kvinnen og rodde til lands med likene. Kvinnen gravla de i fjæra. Dette var etter tradisjonen den 15. mai 1043. De bandt en kvernstein rundt halsen på liket av Hallvard og senket det i fjorden. Men det fløt opp igjen, og Hallvard ble gravlagt med stor prakt i hjembygden.

Etter begravelsen skjedde det mange jærtegn ved Hallvards grav. Hans ry for hellighet vokste, og han ble dyrket av befolkningen som martyr, fordi han døde i forsvar for en uskyldig. I 1053 lot Hallvards frende, kong Harald Sigurdssønn, grave opp Hallvards lik og flyttet det til Mariakirken i Oslo, hvor det ble skrinlagt i et praktfullt skrin kledt med forgylte sølvplater og satt bak høyalteret. Senere ble skrinet flyttet til St. Hallvardskirken da den ble ferdig i 1130.

Hallvard ble skytshelgen for Oslo og betraktes stadig som skytshelgen for byen, som ennå bærer hans insignier i byseglet. Tidligere var han også skytshelgen for Oslo bispedømme. Utenom Norge og Island ble han dyrket i Skara, det svenske bispedømmet som lå nærmest Oslo. Hans minnedag var og er den angivelige dødsdagen 15. mai. Den er også avmerket på den norske primstaven. Den ble helligdag over hele landet, og i den sørlige delen av riket var det den største helligdagen av alle.

Kilde: katolsk.no

Hellige Hallvard, be for oss.

Hellige Hallvard, Oslos skytshelgen, be for oss.

Hellige Hallvard, du uskyldige livs beskytter, be for oss.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere