Hallvard Thomas Hole

Alder: 35
  RSS

Om Hallvard Thomas

Fransiskaner, prest, teolog.

Følgere

Krenkelse av menneskekroppen

Publisert rundt 6 år siden

Barn og ungdom trenger hjelp til å forstå hvor fantastisk kroppen er.

Kjønnsoperasjoner og spørsmål om kjønnsidentitet ble et hett tema i media etter at serien «Født i feil kropp» dukket opp på TV 2. Temaet er omstridt og vanskelig fordi det er sammensatt og berører enkeltmenneskers liv.

Subjektivt sett handler det om menneskets følelse av identifisering med det motsatte kjønn. Denne følelsen er så sterk hos noen at de ønsker å forandre sitt fysiske kjønn.

Dramatisk. Det er dramatisk, fordi det fysiologiske kjønnet er nedfelt genetisk i mennesket og innebærer at man er enten gutt eller jente. Dette bestemmer hvilke kjønnskjertler vi ­utvikler, de ytre kjønnsorganene vi får, og hvilke kjønnshormoner kroppen produserer. Objektivt er dette de viktigste kriteriene for kjønn, siden menneskets bevissthet i stor grad kan påvirkes av omgivelsene eller være preget av traumer.

Det fysiske kjønnet er ikke noe mennesket bestemmer selv. Det er gitt oss, og ingen kjønnskorri­gerende operasjoner er i stand til å forandre dette fysiske kjønnet helt.

I praksis snakker vi om amputasjon av fungerende kjønns­kjertler og kjønnsorganer, og ­erstatning av disse med ufruktbare etterligninger av et kjønnsorgan. Dette, sammen med hormonbehandling som varer livet ut, kan gjøre at et menneske i det ytre ser ut som en person av det motsatte kjønn uten å være det fullt ut. Vi snakker her også om en irreversibel prosess. Etter at kjønnskjertler og organ er fjernet, kan man ikke gå tilbake og være en fruktbar mann, hvis man ønsket å bli kvinne, eller omvendt.

Amputasjoner. Kan kjønns­korrigerende operasjoner virke­lig­ gi et tilfredsstillende svar på problemet, siden de kun delvis­ løser det? Disse inngrepene innebærer dessuten amputasjoner av friske organer, og det er derfor høyst nødvendig å spørre om det er moralsk forsvarlig å utføre dem. Et viktig og grunnleggende spørsmål er også hvilke ideologiske strømninger som ligger bak tanken om at mennesket skal kunne endre sitt eget fysiske kjønn.

I kampen for likestilling mellom kjønnene har i liten grad mannens og kvinnens likeverdighet blitt poengtert. Den ­likestillingen som skulle kjempes frem, var en ytre likestilling, lik lønn for likt arbeid og så videre.

Overfladisk. Det er selvfølgelig viktige saker, men uten den dypere refleksjonen om likeverdighet er det en overfladisk kamp som reduserer kjønnene til betydningsløse ikke-verdier.­ Dessuten har man i denne kampen­ heller gått i motsatt retning, spesielt med tanke på å bekjempe­ sosiale og kulturelle kjønnsroller.

At kjønn ikke skal spille en rolle ved søknad om jobb er en selvfølge, men tanken om like­stilling og bekjempelsen av ­kulturelle kjønnsroller har bikket over til å bli likegyldighet for menneskets fysiske kjønn. Trenden er at mennesket skal selv få definere sitt kjønn, selvfølgelig kun ut fra det subjektive emosjonelle kjønnet, for man skal være fri fra alle kulturelle og sosiale kjønnsroller, ja, til og med fri fra sitt eget fysiologiske kjønn.

Nedvurdert. Det er mange f­ilosofiske retninger som deler mennesket i to, det indre og det ytre, og hvor den ytre og fysiske delen av mennesket har blitt nedvurdert. Den katolske kirke, som jeg tilhører, har også vært påvirket av en slik tankegang på grunn av en sterk tilknytning til ny-platonismen i tidligere tider.

Menneskets sjel har vært viktigere fordi den er udødelig, i motsetning til kroppen. Men selv om det finnes et skille mellom ånd og materie, så er mennesket først og fremst en helhet, en person skapt i Guds bilde med sjel og legeme. Dessuten er vi skapt med to ulike, men likeverdige og komplementære kjønn, som utfyller hverandre og som sammen er fruktbare.

Ut fra denne tanken om mennesket kan ikke betydningen av kropp og kjønn nedvurderes. En operasjon som har til hensikt å forandre de ytre tegnene på kjønnstilhørighet, slik at man framstår som en person av det motsatte kjønn, er en nedvurdering av menneskekroppen og en alvorlig krenkelse mot den.

I programserien på TV 2 ser vi at det blant annet er forakt for egen kropp som er utløsende for det sterke ønsket om å skifte kjønn. Må da ikke samfunnet heller finne andre løsninger som kan hjelpe mennesker som sliter med å akseptere sin egen kropp og sitt fysiologiske kjønn?

Ikke fange. Mennesket er ikke en sjel fanget i kroppen. Mennesket er person, og nettopp gjennom kroppen kan vi eksistere i relasjon til andre. Kroppen knytter oss til fortiden, til våre foreldre, og gjennom fruktbarhet knytter den oss til fremtiden.

Samfunnet trenger derfor foreldre, lærere, leger og sjelesørgere som evner å se mennesket som helhet, som person. Barn og ungdom trenger hjelp til å forstå hvor fantastisk kroppen er, hvilken gave den er, slik at de kan trives med seg selv og kroppen de har fått.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 13.10.2014

Gå til innlegget

Hjertesorg

Publisert nesten 9 år siden

Forrige gang NRK-programmet Trekant fyrte løs i det norske sammfunnet med tungt skyts av sex i alle former tok jeg til ordet her på VD og kommenterte en av programledernes forherligelse av onani. Diskusjonen gikk i forskjellige retninger.

For et år siden tok jeg meg tid til å se de to første programmene for å gjøre meg opp en mening. Jeg fant vel egentlig fort ut at programmet var blottet for enhver form for dypere refleksjon rundt temaet, og den kritikken ble vel egentlig rettet mot produsenten fra forskjellige hold. Jeg hadde ikke personlig noe behov for å opprettholde en debatt om det.

NRK har visstnok tatt til etterretning den kritikken som ble rettet mot dem når de nå lanserer programrekke nummer to, men Håkon Moslev i NRK presiserer at dette er et program om sex, og ikke om kjærlighet etc., på tross av at det nå skal være mer tid til refleksjon (hva denne skal gå ut på vet jeg ikke). Etter slike uttalelser får jeg allerede avsmak og kjenner surheten samle seg.

Tillat at jeg påpeker et par konsekvenser av et syn som sier at sex er sex og det har ikke noe med hjertet å gjøre: prostitusjon, pornografi, og voldtekt.

  1. Hvis sex ikke har noe med hjertet å gjøre, da er det ikke noe i veien for at man kan betale for det.
  2. Hvis sex ikke har noe med hjertet å gjøre, da står det ingenting i veien for at det er fritt tilgjengelig å se på pornografi (men det er vel heller tvilsomt at det er et flertall av kvinner som liker at deres menn ser på pornografi)
  3. Hvis sex ikke har noe med hjertet å gjøre, da er voldtekt ikke værre enn frihetsberøvelse og tyveri (i og for seg alvorlig det og, men...)

1700-tallets opplysningstid resulterte i et fransk blodbad i frihetens, likhetens og brorskapets navn. Jeg er oppriktig redd for at det i opplysningens og den seksuelle revolusjons navn begås en psykisk og åndelig voldtekt på norske ungdommers følsomhet, deres behov for ekte kjærlighet, deres behov for å kunne gi hjertet sitt.

Gå til innlegget

Ungarn - et friskt pust i Europa?

Publisert nesten 10 år siden

Det er søndag. Foran meg har jeg ukens utgave av det polske kristne magasinet "Søndagens gjest" som referer til den ungarske statsminsteren Viktor Orbans møte med Pave Benedikt 6. desember.

Statsminister Viktor Orbans høyreorienterte regjering jobber med konstitusjonsendringer som etter stor sannsynlighet kan tre i kraft, da den har enorm støtte i parlamentet. Hva innebærer disse konstitusjonsendringene for Ungarn? Rett til liv fra unnfangelsen, beskyttelse av den normale/tradisjonelle familien, henvisninger til de kristne røtter, en definisjon av ekteskapet som forhold mellom mann og kvinne. Kort sagt nesten alt det som Norge og de fleste europeiske land etterhvert mangler.

Hvis en slik konstitusjon trer i kraft vil det innebære en kolosal forandring i et land hvor f.eks. abort ble legalisert 30 år før det "konservative" Norge, i 1950.

Mens de fleste andre andre land går mot stadig mer liberal lovgivning, hvor det settes spørsmålstegn ved menneskets verdi, går Ungarn nå mot et mer humant system. Hvorfor mer humant? Fordi det beskytter hierarkiet av verdier hvor mennesket er det viktigste, den høyeste verdien, uten unntak.

Jeg føler et friskt pust fra Ungarn...

Gå til innlegget

Kondomer igjen...

Publisert nesten 10 år siden

Godkjennelse, velsignelse eller rett og slett en beskrivelse?

Jeg fikk med meg gårsdagens nyhet: Paven godkjenner kondom! Den ble publisert i en rekke aviser, og i dag har det heller ikke manglet kommentarer. Jeg var selvfølgelig ikke sen til å sjekke verdidebatt for å se om det var kommet noen reaksjoner. Reaksjonen var lite inspirerende, og derfor har jeg ikke blandet meg inn i den debatten.

Jeg ønsker bare å belyse en liten detalj. Pavens utspill er ikke av dogmatisk karakter, den er ingen aprobering av kondomer, tvert imot, han sier klart at det verken er en moralsk eller riktig løsning. Uttalelsen er ingen velsignelse for alle som har gått og ventet på det. Hvordan skal man da karakterisere disse utspillene? En beskrivelse. En beskrivelse av en situasjon der mennesket står mellom to onder, og velger det minst onde,  og det kan være, som han sier "en vei til en annen, mer human seksualitet".

Gå til innlegget

En feilslått seksualkultur?

Publisert rundt 10 år siden

I  august  skrev Ch. Tybring-Gjedde følgende i sin omdiskuterte kronikk: ”Hva var galt med norsk kultur, siden Arbeiderpartiet vil erstatte den med flerkultur? Som er rotløshet satt i system og vil rive landet vårt i filler.” I lys av den seneste debatten rundt NRK-programmet ”Trekant”,som nota bene ennå ikke har hatt premiere, og Aftenpostens artikkel av 27. oktober om spontan sex og aborter,vil jeg gjerne stille det samme spørsmålet i forhold til seksualmentaliteten som herjer landet:

Hva var galt med de tradisjonelle holdningene til seksualtitet, siden man vil erstatte den med ”seksuell frihet”?  Som er rotløshet satt i system og vil rive landet vårt i filler.

Jeg mener ikke å si at alt som er tradisjonelt er bra, og alt nytt dårlig. Men hvorfor ikke bygge på gode tradisjoner for å imøtekomme nye problemstillinger og en ny virkelighet?

Her kommer eksempelet. Aftenpostens artikkel viser blant annet til seksualforsker BenteTræens forsking som utpeker seksuell opphisselse som et oftere motiv for sex. Følgene er klare: mer spontan sex, mindre kondombruk, mer angrepiller, flere aborter osv.  Resultatene vises til som negative. Jeg får da åndenød når Trekants unge programleder Thomas, Norges nye ”seksualprofet”, forkynner sitt credo: ”Både gutter og jenter bør onanere mye og ofte, jo tidligere jo bedre ”. NRKs Tuva Dyrnes bedyrer at dette er velbegrunnet, for som Thomas hevder er det ”godt, sunt, vi lever lengre, det er god trening  for utholdenhet og annet. Det kan være sosialt samvær med andre og jeg er overbevist om at man blir glad av det.” Som om ikke kaffe er godt, epler sunne, jogging god trening. Som om man ikke blir glad av å spille Scrabble i godt lag. Bakgrunnen for den ”vitenskapelige” påstand at onanering gir et lenger liv kan jeg ikke se, kanskje noen kan opplyse meg.

Et godt tradisjonelt begrep som ”selvbeherskelse” finnes ikke den moderne seksualordboken. Enhver som driver med sport vet derimot at selvbeherskelse er viktig. Enhver som jobber i hardt pressede yrker vet at selvbeherskelske er viktig. Enhver politiker og alle som opptrer i det offentlige rom vet at selvbeherskelse er viktig. Selvbeherskelse er i det hele tatt nødvendig for å fungere i samfunnet med andre mennesker. Hvorfor ikke i seksuallivet? Hvis seksuell opphisselse er et stadig oftere motiv for å inngå spontane seksuelle relasjoner, da er det et selvbeherskelsesproblem, og det problemet begynner ved onanering. Tull vil kanskje noen si, men jeg sier: Prøv å la vær én dag, én uke,  én måned, ett år. Men om slikt vil ikke det 21. århundre høre om. 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere