Hallvard Thomas Hole

Alder: 34
  RSS

Om Hallvard Thomas

Fransiskaner, prest, teolog.

Følgere

Hjertesorg

Publisert rundt 8 år siden

Forrige gang NRK-programmet Trekant fyrte løs i det norske sammfunnet med tungt skyts av sex i alle former tok jeg til ordet her på VD og kommenterte en av programledernes forherligelse av onani. Diskusjonen gikk i forskjellige retninger.

For et år siden tok jeg meg tid til å se de to første programmene for å gjøre meg opp en mening. Jeg fant vel egentlig fort ut at programmet var blottet for enhver form for dypere refleksjon rundt temaet, og den kritikken ble vel egentlig rettet mot produsenten fra forskjellige hold. Jeg hadde ikke personlig noe behov for å opprettholde en debatt om det.

NRK har visstnok tatt til etterretning den kritikken som ble rettet mot dem når de nå lanserer programrekke nummer to, men Håkon Moslev i NRK presiserer at dette er et program om sex, og ikke om kjærlighet etc., på tross av at det nå skal være mer tid til refleksjon (hva denne skal gå ut på vet jeg ikke). Etter slike uttalelser får jeg allerede avsmak og kjenner surheten samle seg.

Tillat at jeg påpeker et par konsekvenser av et syn som sier at sex er sex og det har ikke noe med hjertet å gjøre: prostitusjon, pornografi, og voldtekt.

  1. Hvis sex ikke har noe med hjertet å gjøre, da er det ikke noe i veien for at man kan betale for det.
  2. Hvis sex ikke har noe med hjertet å gjøre, da står det ingenting i veien for at det er fritt tilgjengelig å se på pornografi (men det er vel heller tvilsomt at det er et flertall av kvinner som liker at deres menn ser på pornografi)
  3. Hvis sex ikke har noe med hjertet å gjøre, da er voldtekt ikke værre enn frihetsberøvelse og tyveri (i og for seg alvorlig det og, men...)

1700-tallets opplysningstid resulterte i et fransk blodbad i frihetens, likhetens og brorskapets navn. Jeg er oppriktig redd for at det i opplysningens og den seksuelle revolusjons navn begås en psykisk og åndelig voldtekt på norske ungdommers følsomhet, deres behov for ekte kjærlighet, deres behov for å kunne gi hjertet sitt.

Gå til innlegget

Ungarn - et friskt pust i Europa?

Publisert nesten 9 år siden

Det er søndag. Foran meg har jeg ukens utgave av det polske kristne magasinet "Søndagens gjest" som referer til den ungarske statsminsteren Viktor Orbans møte med Pave Benedikt 6. desember.

Statsminister Viktor Orbans høyreorienterte regjering jobber med konstitusjonsendringer som etter stor sannsynlighet kan tre i kraft, da den har enorm støtte i parlamentet. Hva innebærer disse konstitusjonsendringene for Ungarn? Rett til liv fra unnfangelsen, beskyttelse av den normale/tradisjonelle familien, henvisninger til de kristne røtter, en definisjon av ekteskapet som forhold mellom mann og kvinne. Kort sagt nesten alt det som Norge og de fleste europeiske land etterhvert mangler.

Hvis en slik konstitusjon trer i kraft vil det innebære en kolosal forandring i et land hvor f.eks. abort ble legalisert 30 år før det "konservative" Norge, i 1950.

Mens de fleste andre andre land går mot stadig mer liberal lovgivning, hvor det settes spørsmålstegn ved menneskets verdi, går Ungarn nå mot et mer humant system. Hvorfor mer humant? Fordi det beskytter hierarkiet av verdier hvor mennesket er det viktigste, den høyeste verdien, uten unntak.

Jeg føler et friskt pust fra Ungarn...

Gå til innlegget

Kondomer igjen...

Publisert nesten 9 år siden

Godkjennelse, velsignelse eller rett og slett en beskrivelse?

Jeg fikk med meg gårsdagens nyhet: Paven godkjenner kondom! Den ble publisert i en rekke aviser, og i dag har det heller ikke manglet kommentarer. Jeg var selvfølgelig ikke sen til å sjekke verdidebatt for å se om det var kommet noen reaksjoner. Reaksjonen var lite inspirerende, og derfor har jeg ikke blandet meg inn i den debatten.

Jeg ønsker bare å belyse en liten detalj. Pavens utspill er ikke av dogmatisk karakter, den er ingen aprobering av kondomer, tvert imot, han sier klart at det verken er en moralsk eller riktig løsning. Uttalelsen er ingen velsignelse for alle som har gått og ventet på det. Hvordan skal man da karakterisere disse utspillene? En beskrivelse. En beskrivelse av en situasjon der mennesket står mellom to onder, og velger det minst onde,  og det kan være, som han sier "en vei til en annen, mer human seksualitet".

Gå til innlegget

En feilslått seksualkultur?

Publisert rundt 9 år siden

I  august  skrev Ch. Tybring-Gjedde følgende i sin omdiskuterte kronikk: ”Hva var galt med norsk kultur, siden Arbeiderpartiet vil erstatte den med flerkultur? Som er rotløshet satt i system og vil rive landet vårt i filler.” I lys av den seneste debatten rundt NRK-programmet ”Trekant”,som nota bene ennå ikke har hatt premiere, og Aftenpostens artikkel av 27. oktober om spontan sex og aborter,vil jeg gjerne stille det samme spørsmålet i forhold til seksualmentaliteten som herjer landet:

Hva var galt med de tradisjonelle holdningene til seksualtitet, siden man vil erstatte den med ”seksuell frihet”?  Som er rotløshet satt i system og vil rive landet vårt i filler.

Jeg mener ikke å si at alt som er tradisjonelt er bra, og alt nytt dårlig. Men hvorfor ikke bygge på gode tradisjoner for å imøtekomme nye problemstillinger og en ny virkelighet?

Her kommer eksempelet. Aftenpostens artikkel viser blant annet til seksualforsker BenteTræens forsking som utpeker seksuell opphisselse som et oftere motiv for sex. Følgene er klare: mer spontan sex, mindre kondombruk, mer angrepiller, flere aborter osv.  Resultatene vises til som negative. Jeg får da åndenød når Trekants unge programleder Thomas, Norges nye ”seksualprofet”, forkynner sitt credo: ”Både gutter og jenter bør onanere mye og ofte, jo tidligere jo bedre ”. NRKs Tuva Dyrnes bedyrer at dette er velbegrunnet, for som Thomas hevder er det ”godt, sunt, vi lever lengre, det er god trening  for utholdenhet og annet. Det kan være sosialt samvær med andre og jeg er overbevist om at man blir glad av det.” Som om ikke kaffe er godt, epler sunne, jogging god trening. Som om man ikke blir glad av å spille Scrabble i godt lag. Bakgrunnen for den ”vitenskapelige” påstand at onanering gir et lenger liv kan jeg ikke se, kanskje noen kan opplyse meg.

Et godt tradisjonelt begrep som ”selvbeherskelse” finnes ikke den moderne seksualordboken. Enhver som driver med sport vet derimot at selvbeherskelse er viktig. Enhver som jobber i hardt pressede yrker vet at selvbeherskelske er viktig. Enhver politiker og alle som opptrer i det offentlige rom vet at selvbeherskelse er viktig. Selvbeherskelse er i det hele tatt nødvendig for å fungere i samfunnet med andre mennesker. Hvorfor ikke i seksuallivet? Hvis seksuell opphisselse er et stadig oftere motiv for å inngå spontane seksuelle relasjoner, da er det et selvbeherskelsesproblem, og det problemet begynner ved onanering. Tull vil kanskje noen si, men jeg sier: Prøv å la vær én dag, én uke,  én måned, ett år. Men om slikt vil ikke det 21. århundre høre om. 

Gå til innlegget

Realisme i etikken (Karol Wojtyla)

Publisert over 9 år siden

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:1; mso-generic-font-family:roman; mso-font-format:other; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman","serif"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman"; mso-ansi-language:NO-BOK; mso-fareast-language:NO-BOK;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; font-size:10.0pt; mso-ansi-font-size:10.0pt; mso-bidi-font-size:10.0pt;} @page WordSection1 {size:595.3pt 841.9pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.WordSection1 {page:WordSection1;} -->

4. REALISME I ETIKKEN

Kard. Karol Wojtyła

 

  1. I forbindelse med det forrige spørsmålet om moralnormenes opphav må vi ta opp et par spørsmål som er viktige for forståelsen av den kristne etikkens karakter. Det første er spørsmålet om realisme. Vi kan altså sette som prinsipp for hele systemet av normer som bygger på naturen og er formulert av forstanden (det er klart av disse normene også finnes i Åpenbaringen) følgende: i all din handling forbli i overensstemmelse med den objektive virkeligheten. Denne virkeligheten består på den ene siden av subjektet med en rasjonell natur som handler, og på den andre siden en hel rekke objektive vesener, som subjektet i sin handling møter på, og som hver for seg har sin egen natur (dvs. vesen). Dette grunnleggende prinsipp, prinsippet om å forbli i overensstemmelse med den subjektive så vel som den objektive virkeligheten i sin handling, er bestemmende for realismen i hele den praktiske filosofien, og særlig for etikken. Etiske normer bygger på virkeligheten. Den samme forstanden som i sin erkjennelse når frem til virkeligheten definerer også prinsipper for handling. Det er derfor ikke rart at forstanden innfører som et grunnleggende prinsipp i sin normgivende funksjon prinsippet om overensstemmelse med virkeligheten. Dette er nemlig grunnlaget for realisme i etikken. Kant forlater dette grunnlaget når han fastholder at det såkalte kategoriske imperativ er den praktiske forstandens rent aprioriske form, dvs. et prinsipp som er født av forstanden selv, og ikke finnes i forstanden på grunn av dennes konakt med virkeligheten, med den reelle verden av vesener og goder. Kants imperativ: gå frem slik, at din atferd kunne blitt grunnlaget for et alminnelig lovverk; er ikke nok som grunnlag for den realistiske etikken; denne har som utgangspunkt prinsippet: i all din fremførsel forbli i overensstemmelse med virkeligheten – vær i din atferd trofast mot virkeligheten. Forstanden er ikke bare i stand til å erkjenne den subjektive og objektive virkelighet, men også til å verdsette den. Den syner følgelig goder og et hierarki av goder – og dette blir grunnlaget for normative bestemmelser.

 

  2. Denne etikkens naturlige realisme som er nært tilnyttet den rasjonelle erkjennelses realisme, forandrer seg i den kristne etikken til en slags overnaturlig realisme. Virkeligheten blir nemlig her omfattet av forstanden som er opplyst av troen, og derfor er i stand til å ta imot det virkelighetsbilde som Åpenbaringen viser ham. I lys av Åpenbaringen oppfatter forstanden annerledes, og denne andre – overnaturlige – oppfatningen av virkeligheten er knyttet til en annen, også overnaturlig, bedømmelse og verdsettelse. Gjennom Åpenbaringen blir nemlig mennesket bevisst på de overnaturlige goders ekstistens, og på grunn av dette får hele ordenen av goder som bare forstanden kjenner til nye proporsjoner. Etikken som bygger på denne nye orden av goder slutter ihvertfall ikke å være realistisk, da de overnaturlige goder som mennesket erkjenner gjennom Åpenbaringen er relle goder, i det minste vil et dypt troende menneske oppfatte dem på denne måten. Det grunnleggende prinsippet i etikken forblir altså fullmektig, den får bare en annen betydning: vær trofast mot virkeligheten slik som ikke bare forstanden viser deg den, men også troen i lys av Åpenbaringen. Dette er det grunnleggende prinsippet for kristen realisme i etikken. Det er klart at et menneske som baserer seg på dette prinsippet om overnaturlig realisme forholder seg annerledes i forhold til suksesser i livet, eller motsatt, til lidelser. Selve handlingens struktur i det ene og andre tilfellet er forskjellig på grunn av motivet.

 

 3. Bemerkningene overfor vekker visse tanker rundt teoriens og praksisens rolle i etikken. Hvordan enn det moralske liv i seg selv noe tvers igjennom praktisk, så kan ikke teoriens del av det betviles. Det kjente uttrykket at ”teori er den beste praksis” viser til at utgangspunktet for moralsk god atferd må være et sant teoretisk syn på virkeligheten, noe som gjør det mulig å betegne handlingens mål. Praksis som ikke definerer slike mål, som er sanne og riktig  hierarkiserte goder, er en blind praksis. I så tilfelle ville mennesket engasjert seg aktivt i hva som helst. Praksis som er knyttet til en handlingsfilosofi er i seg selv ikke en refleksjon rundt det gode som er målet for handlingen. Når vi tar i betraktning alt dette kan vi fremstille følgende konklusjoner:

            a. teori erstatter ikke praksis

b. praksis som er løsrevet fra teori kan bli til en slags mekanisk aktivisme som ofte er

bortkastede krefter

c. praksis bekrefter på mange måter teorien og tillater oss også til en viss grad å

perfeksjonere den.

            Alle disse konklusjonen har størst betydning for hvordan vi handler, men de angår også etikken. Særlig har en grundig gjennomtenkning av handlingens mål betydning for etikken. Behovet for en slik refleksjon er et resultat av behovet for moralen som noe praktisk. Den realiserer seg dog med støtte fra vår erkjennelse av verden og det som følger, en grundig værensfilosofi (ontologi).

           

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
13 dager siden / 1330 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
15 dager siden / 1289 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 891 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 857 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
15 dager siden / 818 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere