Hallvard Thomas Hole

Alder: 33
  RSS

Om Hallvard Thomas

Fransiskaner, prest, teolog.

Følgere

Legers samvittighetsfrihet og møtet med pasienten

Publisert rundt 2 måneder siden - 174 visninger

Et av de hyppigst brukte argumentene mot legers samvittighetsfrihet, både i spørsmålet om abort, og senest på Dagsnytt18 (29.08) i spørsmålet om innsetting av spiral, er legens møte med pasienten. Hvordan kan en lege påberope seg samvittigheten, når det så åpenlyst setter et stigma på de kvinner som må bli henvist til en annen lege for å sette inn spiral?

Tanken er at legens samvittighetsforbehold i seg selv utgjør en krenkelse, ikke bare av pasientens rettigheter, men også av pasienten selv. Det er et sterkt argument, for legens møte med pasienten er viktig, men det er ikke dermed sagt at det er adekvat til spørsmålet om samvittighetsfrihet for leger.

I den konkrete saken som pågår i høyesterett (oppsigelsen av K. Jachimowicz) har det ikke vært vist til noen tilfeller av tjenesteforsømmelse. Det ligger heller ikke en eneste pasientklage til grunn for oppsigelsen. At pasienter kan oppleve møtet med sin fastlege som ubehagelig og stigmatiserende beror likevel ikke på denne enkeltsaken, selv om den er prinsipiell. Men det er heller ikke slik at legers samvittighetsforbehold er det eneste som kan utløse ubehag i pasientens møte med sin lege.

Det kan være legens personlighet og ytre fremtoning som fører til en reaksjon hos pasienten. Pasienten kan for eksempel erfare at legen er uinteressert og nedlatende i stemmen, hvilket kan skape dårlig atmosfære, ja, til og med en følelse av krenkelse. Mitt eget møte med fastleger tilsier ikke noe slikt, men kommentarfelt på nettet er ikke fritt for historier om dette. Årsakene til ubehag i møtet med leger stopper likevel ikke på samvittighetsforbehold eller ytre fremtoning.

Noen ganger er det legens medisinske vurdering og anbefaling som er det krenkende element. En lege kan for eksempel ta det for gitt at abort blir foreldrenes valg ved oppdaget sykdom hos et foster, og insisterer kanskje til og med på det. Vil ikke det være med på å skape et stigma rundt foreldre som ønsker å ta imot et barn med Downs syndrom? Hva med moren velger å bære frem et barn som allerede har fått en «dødsdom» av legen i form av en alvorlig diagnose?

Det er etter min mening all mulig grunn til å diskutere legens møte med pasienten, og jeg antar samtidig at det er en viktig del av skoleringen medisinstudenter får. Den diskusjonen kan imidlertid ikke reduseres til å handle om legers mulighet til å ha samvittighetsforhold, og er sånn sett er den på siden av spørsmålet om legers samvittighetsfrihet.  

 

Gå til innlegget

Hvor går samvittighetsfrihetens grenser?

Publisert rundt 2 måneder siden - 625 visninger

Denne uken skal lege Katarzyna Jachimowicz sin sak igjen behandles i en norsk rettsal. Nå i Høyesterett. Hun ble fjernet fra sin stilling som fastlege i Sauherad kommune, på grunn av sitt samvittighetsforbehold angående innsetting av spiral med abortiv virkning. Samvittighetsfriheten burde oppta oss alle. Den legger nemlig grunnen for andre friheter vi har.

Menneskerettighetene forutsetter samvittigheten allerede fra punkt en. Selv uten en religiøs tilnærming til begrepet er samvittigheten noe av det vi identifiserer med å være et menneske. Men hvor går så samvittighetsfrihetens grenser når vi som aktive mennesker i samfunnet vil tjene hverandres ve og vel? Det er dette høyesterett nå må ta stilling til.

I tingrettens dom, som falt i K. Jachimowicz sin disfavør, ble kvinnediskriminering lagt til grunn for at oppsigelsen av henne var saklig. Spiral er et tilbud i helsetjenesten som bare gjelder kvinner. Lagmannsretten kom til en annen konklusjon. Samvittighetsforbeholdet medfører ingen svekkelse i helsetjenestene, og det kan ikke være snakk om intensjonell og direkte diskriminering av kvinner.

På den andre siden fant lagmannsretten hensynet til legens samvittighet som så tungtveiende, at den karakteriserte oppsigelsen som diskriminerende mot Jachimowicz.

Hva så med hensynet til person og samfunn? Selv om lagmannsretten fant at hensynet til legens samvittighet i dette tilfelle må veie tyngst, vil muligens mange ha den oppfatning at dommen ikke stemmer overens med deres eget syn på samvittighetsfrihet. Hva kan vel være så problematisk med å sette inn spiral? Burde ikke pasientens behov veie tyngst for en lege?

Pasienters behov er viktige, men vi kommer ikke utenom at alle leger må navigere etter sin samvittighet i arbeidet. Samvittigheten formes imidlertid ikke bare av noen år på et medisinstudium. Den trenger dypere inn i menneskets vesen og preges av barndom, oppdragelse, kultur, livssyn, religion, lover og regler, og forbilder. Et eksempel på et slikt forbilde kan være Franz Jägerstätter, som samvittighetsgrunner nektet å tjene i Wehrmacht under andre verdenskrig. På tross av at han tilbød seg å tjenestegjøre som sanitetssoldat ble han henrettet.

Kan vi så sette en fornuftig grense for samvittighetsfriheten? Det vil nok alltid være delte meninger om dette. Saker om håndhilsning i media den siste tiden har vist at terrenget er vanskelig å manøvrere i. Forbeholdet som førte til oppsigelsen av Jachimowicz, om enn religiøst begrunnet, har også andre tungtveiende argumenter som må tas i betraktning når hensyn skal veies opp mot hverandre, og når grensen for samvittighetsfriheten skal trekkes opp i samfunn og arbeidsliv. Hennes sak er således unik.

Sakens kjerne er at Jachimowicz anser unnfangelsen som starten på et nytt menneskeliv. Her har hun utvilsomt hele fagmiljøet på sin side. Uavhengig av andres meninger og ståsted om embryoers moralske status, og om de har en verdi på lik linje med fullvoksne mennesker, ser hun seg ikke berettiget til å avslutte et menneskeliv i dets tidligste fase, ei eller medvirke til dette ved innsetting av spiral med abortiv virkning.

Normalsituasjonen er at det ufødte menneskelivet er gjenstand for omsorg og vern fra første øyeblikk av, ja til og med forut for unnfangelsen. Denne bevisstheten har de siste tiårene nådd nye høyder i takt med vår kunnskap om fosterutviklingen. Hvor mye kan vi ikke lese om kostholdsråd for gravide? Senest er det blitt påpekt i medier at norske kvinner mangler jod. Dette kan påvirke fosterutviklingen negativt, endog føre til spontanaborter.

Omsorgsperspektiv. Å se Jachimowicz sitt samvittighetsforbehold i et slikt omsorgsperspektiv kan kanskje hjelpe oss til å skape et større rom for samvittighetsfriheten i de saker som gjelder menneskets liv og død. De siste dagers diskusjoner om grensene for selvbestemt abort har vist, også fra medisinskfaglig hold, at de etiske dilemmaene rundt det spirende menneskelivet er høyst aktuelle og ikke til å ta lett på. Forhåpentligvis vil Høyesterett komme til at rommet for samvittighetsfriheten må være nettopp så stort at Jachimowicz og andre leger som har samme synspunkt fortsatt kan få være fastleger i Norge. Samfunnet er tjent med det.

 

Gå til innlegget

Støtte til biskop Grgic

Publisert 9 måneder siden - 279 visninger

Den katolske biskopen av Tromsø har fått hard medfart i lokale medier etter at hans høringsbrev til kommunens handlingsplan for seksuelt mangfold ble gjort kjent offentlig. Biskopen har undertegnedes støtte, noe jeg håper han også har hos katolikker og andre kristne rundt om i landet, og jeg vil også kort gi uttrykk for hvorfor biskopens ord er viktige.

Hovedpoenget til biskop Grgic er at seksualitet aldri kan eller burde løsrives fra det vi kan kalle grunntonen i denne delen av menneskets liv, nemlig prokreasjon og videreføring av menneskelivet. I det biskopen skriver leser jeg vel så mye en kritikk mot katolikker og kristne som har gitt etter for en prevensjonsmentalitet, hvor barn er noe uønsket. Men det er ikke det som er saken her.

Det er ikke til å legge skjul på at Den katolske kirke går motstrøms, når den hevder at ekteskapet mellom mann og kvinne er den naturlige, gudgitte rammen for et seksualliv. Biskopens innvending mot handlingsplanen i Tromsø kommune dreier seg om hvorvidt katolske og kristne foreldre kan oppdra sine barn i denne troen. Derfor viser han også til religionsfriheten i menneskerettighetsloven. Det sterke fokuset på skole og barnehage som arena for seksualundervisning, slik handlingsplanen legger opp til, utfordrer helt klart dette prinsippet. Derfor mener jeg at biskopen har rett, når han skriver at handlingsplanen undergraver foreldres frihet til religiøs og moralsk oppdragelse.

Etter å ha jobbet et par år i norsk skole vet jeg at en av de viktigste arenaene for god læring og utvikling hos barna er skole-hjem-samarbeidet. Her er det ofte tøffe tak, hvor både enkelte foreldres inngripende engasjement i skolehverdagen, og andres passive fravær i sine barns liv, skaper utfordringer for lærere, miljøarbeidere og andre på skolen. Grunnholdningen må likevel være at det er foreldrenes oppgave å oppdra sine barn, og å innpode de verdier og holdninger i barna som de selv ønsker. Spenningene som kan følge av det må være der, all den tid vi ønsker et åpent samfunn med god dialog, som også gjenspeiler seg i skole og barnehage.

Hva gjelder Kirkens tro og verdier, som katolske foreldre oppdrar sine barn i, så går læren om ekteskap og seksualitet hånd i hånd med andre viktige deler av troen vår; respekten for menneskelivet fra unnfangelse til naturlig død, nestekjærlighet, omsorg for de fattige og svake, ja, til og med det å ofre sitt liv for andre etter Jesu eksempel. Det er mange av dem som har vist et slikt mot gjennom Kirkens historie. Ingenting av dette gjøres ugyldig på grunn av Kirkens tro på ekteskapet som et sakrament mellom mann og kvinne, og viser at vi skal elske vår neste som oss selv.

Biskop Grgic utfordrer kommunen på om det virkelig kan være åpent for slike perspektiver med det løp handlingsplanen legger opp til. I handlingsplanen ser vi nettopp lite av det som nettopp er så viktig i skolevesenet, nemlig samarbeidet med hjem og familie. Det er lite åpenhet å spore, og tvert om mistenkeliggjøres familie og hjem. Med det mener jeg at handlingsplanen først og fremst ser familie og hjem som problematiske arenaer. Enten fordi snakk om familieliv legger opp til «heteronormative» forventinger, eller fordi hjem og familie kan by på negative reaksjoner i forhold til seksualitet.

Sett med kommunens øyne vil det selvfølgelig være kontraproduktivt å snakke i mer positive vendinger om familien, for da må man også innrømme det som er biskopens poeng: Oppdragelsen tilkommer foreldre, ikke stat og kommune.   

 

Gå til innlegget

En fødsel til anstøt

Publisert 10 måneder siden - 115 visninger

Fra kristendommens begynnelse er det tradisjonelt sett Jesu kors som har vært det anstøtelige og uforstandige når vi følger Paulus’ utlegning om Guds og menneskers visdom for korinterne. Det gjelder fortsatt at korset er en kraft til frelse, en visdom som verden ser på som dårskap. Men i dag er det også en annen forløsende kraft verden ergrer seg over, og som den ser på som anstøtelig – Jesu fødsel.

Tanken om gudefødsler ikke var noe fremmed i antikken. Halvguder var en integrert del av de mytologiske trossystemene. Også keiser Augustus, som er en viktig person i evangeliets beretning om Jesu fødsel, lot seg ære som «sønn av den guddommelige Julius». Det understreker bare ytterligere evangelisten Lukas’ ærend, som er å fortelle hvem Jesus er. For kirken ble dette også viktige nyanser i de kommende århundrer. Det var viktig å bruke de riktige ordene om Maria. Hun var gudføderske og mor, ikke guddommelig mor.

At fødsler var en viktig hendelse for jødene, også i religiøs forstand, understreker Lukas når han forteller om Johannes Døperens fødsel. Det var Gud som hadde vist sin barmhjertighet overfor Sakarja og hans kone Elisabeth da han lot dem få en sønn på sine gamle dager. Om tanken på at den høyeste og eneste Gud selv skulle komme til jorden var fjern for jødisk tro, så var tanken på at et menneske kunne være sendt fra Gud ikke det. Allerede Eva ble lovet en etterkommer som skulle knuse slangens hode, og Jeremia, som var kjent av Gud før han ble formet i sin mors liv, ble utvalgt til profet før han ble født.

I den grad all guddomstro i dag forkastes av materialister og ateister, og særlig den kristne tro, så fortegner en gudefødsel seg som et anstøt, og tanken på at et menneske er sendt fra Gud som noe uforstandig - et angrep på fornuften. Om det ikke er uttalt, så er den praktiske materialisme og ateismen tilstede i julefeiringen rundt om det ganske land. Når Guds fødsel ikke lenger er poenget med feiringen, da trer hedonismen inn, som vil maksimere følelsen av lykke. Da hjelper det ikke med psykologer som advarer mot å prøve å skape den ultimate julestemningen – det er jo den som er hele poenget med feiringen! Heldigvis klarer vi ikke å skape den stemningen uten menneskene rundt oss, og ofte er det på grunn av dem vi blir ekstra lykkelige i julen. Så høytiden er ikke berøvet sin medmenneskelighet, men likevel er det sannsynligvis mange som vil benyttet julestemningspillen hvis den hadde kommet på blå resept.

Det kristne budskapet i julefeiringen har derfor blitt til et praktisk anstøt. Det plager oss hvert år, enten det er snakk om julesanger eller julegudstjenester. Jesu fødsel ødelegger rett og slett julestemningen for mange, den som de med omhu prøver å skape med nisseluer og ribbefett. Å lese juleevangeliet blir kleint. Når man skal sette opp juleforestillinger, så må det bli med utdrag fra koranen eller religiøst avstumpede julesanger, slik at det ikke blir til forkleinelse for noen. Denne teksten kommer sikkert også til å være til forkleinelse for enkelte og fornærmere deres religiøse forhold til mandler og marsipangriser. Det virkelige anstøt ligger likevel ikke i nærværet av kristne fortellinger i samfunnet og det offentlige rom, men i budskapet om hvem barnet i Betlehem er: Guds Sønn og menneskets Frelser, unnfanget ved Den Hellige Ånd og født av en jomfru.

Jomfru Marias forløsning er samtidig en forløsning i menneskehetens historie: Gud selv er blitt menneske og i ham alene er vår frelse.

 

Gå til innlegget

Samvittighetsfrihet er viktig

Publisert 12 måneder siden - 224 visninger

Da spørsmålet om legers samvittighetsfrihet for alvor kom opp til politisk debatt for et par år siden, fryktet plutselig mange for kvinners rett til selvbestemt abort. Derfor ble det heller ikke en reell debatt om samvittighetsfrihet, og abortmajoriteten fikk styrt den over på sine premisser.

Da spørsmålet om legers samvittighetsfrihet for alvor kom opp til politisk debatt for et par år siden, fryktet plutselig mange for kvinners rett til selvbestemt abort. Derfor ble det heller ikke en reell debatt om samvittighetsfrihet, og abortmajoriteten fikk styrt den over på sine premisser.

Helsemyndighetene fant imidlertid en løsning ved at fastleger ikke må henvise til abort, og dermed styrte de utenom hele problemstillingen. Saken mellom Katarzyna Jachimowicz og Sauherad kommune viser at spørsmålet om legers samvittighetsfrihet likevel ikke ble løst.

Når Ingebjørg Nesheim i Vårt Land 28. oktober tar til motmæle mot mitt forsvar for legers samvittighetsfrihet i spørsmål om liv og død, gjør hun egentlig det samme. Hun reduserer debatten til å handle om selvbestemt abort. Er det ikke da tilfelle, at det er Nesheim som finner vikarierende motiv, nettopp for å slippe en reell debatt om legers samvittighetsfrihet?

Samvittighetsfriheten er viktig for samfunnet. Nesheims innvendinger mot katolsk lære, om at menneskelivet skal vernes om fra unnfangelse til naturlig død, bringer lite til debatten om, og i hvilken grad, samfunnet kan diskriminere leger med samvittighetsforbehold i liv/død-spørsmål.

Hennes kategoriske avvisning av at saken handler om samvittighet, men tvert om «ene og alene om Den katolske kirkes holdning til prevensjon», står seg dårlig i lys av at Katarzyna Jachimowicz blant annet støttes av Norges Kristelige Legeforening (NKLF).

NKLF samler over 1000 medlemmer. Foreningen deler Den katolske kirkes syn på menneskelivet, men det er nok langt fra alle medlemmer som deler dens syn på prevensjon. Uansett hvordan det måtte forholde seg, så har foreningen engasjert seg fordi den på prinsipielt grunnlag støtter Jachimowicz i hennes kamp for å jobbe som fastlege med samvittighetsreservasjoner.

Støtte har K. Jachimowicz også fått av biskop Bernt Eidsvig, som også oppfordrer katolikker til å vise sin moralske støtte og be for henne. Det kan neppe kalles en stilltiende omgåelse, og bekrefter at alle Kirkens medlemmer er kalt til å forkynne Livets Evangelium.


Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Høyres maktdemonstrasjon
av
Berit Aalborg
rundt 1 time siden / 121 visninger
1 kommentarer
Løftebrudd å gå til høyre
av
Otto Strand
rundt 2 timer siden / 184 visninger
0 kommentarer
Plutselig verdikonservatisme?
av
Mathias Slettholm
rundt 4 timer siden / 154 visninger
0 kommentarer
Radikal aksjonsform fra KFUK-KFUM
av
Ernst Harbakk
rundt 5 timer siden / 133 visninger
1 kommentarer
Bibelen til Østfold
av
Vårt Land
rundt 11 timer siden / 180 visninger
1 kommentarer
Vær varsom
av
Didrik Søderlind
rundt 11 timer siden / 504 visninger
4 kommentarer
KrFU står sammen
av
Martine Tønnessen
rundt 11 timer siden / 88 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
2 minutter siden / 2264 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
3 minutter siden / 2264 visninger
Levi Fragell kommenterte på
Vær varsom
7 minutter siden / 504 visninger
Dag Løkke kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
9 minutter siden / 2264 visninger
Roald Øye kommenterte på
Vårt Land på ville veger
15 minutter siden / 1865 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
17 minutter siden / 2264 visninger
Tore Olsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
21 minutter siden / 2264 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
21 minutter siden / 2264 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
27 minutter siden / 2264 visninger
Dag Løkke kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
28 minutter siden / 2264 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Høyres maktdemonstrasjon
rundt 1 time siden / 121 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 2264 visninger
Les flere