Gro Lindstad

Alder:
  RSS

Om Gro

Daglig leder i FOKUS – Forum for kvinner og utviklingsspørsmå

Følgere

Myte om abortmisjon

Publisert over 1 år siden - 972 visninger

Konservative politiske krefter som slår seg sammen med religiøse ledere for å hindre kvinners kontroll over egen kropp er ikke noe nytt.

I Norge tar kvinner det for gitt at de selv bestemmer når og om de vil ha egne barn. Vi kan knapt forestille oss hvordan våre liv ville være om vi ikke hadde kontroll over egen reproduktivitet. Kunnskap om seksualitet, forplantning og beskyttelse mot uønskede graviditeter er ingen selvfølge, og innsatsen for å sikre kvinner informasjon, prevensjon og trygge aborter har vært lang og konfliktfylt, også her til lands. Foregangskvinnene ble mistenkeliggjort og trakassert. Når konservative politiske krefter slår seg sammen med religiøse ledere for å hindre kvinners kontroll over egen kropp, så er det noe vi gjenkjenner. Men i tillegg til å spille på menneskers religiøse overbevisning og identitet, anklages nå organisasjoner og individer som arbeider for seksuelle og reproduktive rettigheter i det sørlige Afrika for nykolonialisme, godt hjulpet av vestlige religiøse aktører. En av anklagene som fremføres, er at Norge og Sverige driver «abortmisjon», slik generalsekretær i Menneskeverd, Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen hevder i Vårt Land 18. mai.  Det er en påstand som mangler belegg.

Å arbeide for kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter handler om å sikre kvinners liv og helse i forbindelse med graviditet. Skjeggestad Thoresen anerkjenner at arbeid med prevensjon og kunnskap er viktig, men vil prioritere bort tilgang til trygge og legale aborter til fordel for arbeid for å hindre barselsdød. Det er en falsk motsetning. Helsepolitikken må gjøre begge deler. Streng abortlovgivning bidrar ikke til færre aborter, men til mer død og komplikasjoner gjennom usikre aborter. De globale satsingene innenfor reproduktiv helse, har ett mål for øye – nemlig å fremme kvinners og barns helse, ikke øke antall aborter.  Kunnskap, veiledning og tilgang på prevensjon gir færre aborter, ikke forbud. Dessuten understreker FNs kvinnekonvensjon i artikkel 12 at konvensjonspartene blant annet skal sikre «kvinners egnete helsetjenester i samband med graviditet». Nesten alle land har signert Kvinnekonvensjonen, også de som argumenterer mot legale aborter. Med andre ord er det store antallet kvinner som dør av illegale aborter et uttrykk for at de i praksis ikke innfrir sine inngåtte forpliktelser.   

En organisasjon som International Planned Parenthood Federation (IPPF) arbeider langs flere akser for å hindre uønskede svangerskap. Mer alvorlig enn at Norge støtter dette arbeidet, er at organisasjonen motarbeides aktivt fra andre givere, som USA. I mange land har klimaet rundt kvinnehelse og reproduktivitet hardnet til. I El Salvador straffes abort hardt. Selv kvinner som har spontanabortert har blitt dømt til 30 års fengsel. Norge bør derfor trappe opp bistanden på dette området, ikke kutte den norske støtten til organisasjoner som IPFF, som er blitt redusert fra 59 millioner kroner i 2013 til rundt 30 millioner i 2016. FOKUS kommer til å følge nøye med på utviklingen på dette området av bistandsbudsjettet.

Gå til innlegget

Kvinner gjør en bedre verden mulig

Publisert over 1 år siden - 833 visninger

Hvis vi vil oppnå en bedre framtid for alle, er vi nødt til å sikre kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene.

Lurer du på hvor demokratisk og velutviklet et samfunn er? Ta en titt på kvinnenes stilling. Jo bedre kvinners rettigheter er ivaretatt i et land, jo mer rettferdig, demokratisk og velstående er det. I samfunn preget av fattigdom, konflikter og økonomisk nedgang, er kvinners rettigheter neglisjert og de er fratatt muligheten til å bidra i samfunns- og næringsliv.

FNs bærekraftsmål ble vedtatt av verdens ledere i september 2015, noe som også forplikter Norge. En forutsetning for å lykkes er at kvinner og jenter inkluderes hele veien i arbeidet med å nå målene. Det å sikre kvinners rettigheter må være gjennomgående i alt arbeidet med implementering av målene. Med andre ord er likestilling og kvinners og jenters deltakelse en forutsetning for å oppnå bærekraftsmålene.

Ambisiøse mål

Det er viktig at verdens ledere har klart å bli enige om 17 ambisiøse mål som skal utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Målene er framforhandlet gjennom en bred demokratisk prosess, og er en felles plan for innsats, prioritering og finansiering for å oppnå bærekraftig utvikling. Vi må se på mulighetene målene gir oss, ikke kun på begrensningene og utfordringene.

Mål 1 skal utrydde ekstrem fattigdom innen 2030. Når vi vet at kvinner er overrepresentert blant de aller fattigste, viser dette at kvinners situasjon må tas alvorlig. Kvinner i verden i dag tjener i gjennomsnitt 24 prosent mindre enn menn. Bare én av fem parlamentsmedlemmer i verden er kvinner, og FN slår fast at kvinner utgjør to tredjedeler av verdens analfabeter.

Krig og kriser

I perioden 1992 til 2011 var kun 9 prosent kvinnelige forhandlere i fredsprosesser. Dette er alvorlig når vi vet at krig og humanitære kriser rammer kvinner på en annen måte enn menn, noe vi blant annet ser i dagens flyktningkrise. Stadig flere kvinner og barn flykter over Middelhavet, og rapporter viser at de er sårbare for seksuelle overgrep og kjønnsbasert vold.

Samtidig er det skjedd store forbedringer for kvinners stilling. Det går framover med likestillingen i mange land, flere jenter går på skole og kvinners økonomiske og politiske deltakelse er blitt bedre. Dette gir store muligheter for å oppnå bærekraftsmålene.

Bærekraftsmålene må synliggjøres i den politiske prioriteringen her hjemme framover, både gjennom en nasjonal handlingsplan og i norsk utenrikspolitikk. Vi er glade for at Utenriksminister Børge Brende som medlem i FNs internasjonale «Every Women Every Childe»-gruppen viser engasjement i arbeidet med å løfte kvinne- og barnehelse.  

Viktige bidrag

Det å sikre kvinners rettigheter og arbeidet med å inkludere kvinner i alle steg av prosessen knyttet til implementering er det viktigste bidraget Norge kan gi. Dette bør den norske regjeringen ha i mente når den allerede i sommer skal rapportere på hvordan arbeidet med bærekraftsmålene går i Norge. Vi håper og tror at Norge i sin rapporteringsprosess vil inkludere norsk sivilsamfunn, slik at den første rapporteringen gir et ærlig bilde av hvor vi står i dag og blir et godt utgangspunkt å måle eventuelle fremskritt.

Avgjørende

FNs bærekraftsmål kan vise seg å bli avgjørende for verdens befolkning, hvis verdens ledere gjennomfører de nødvendige grepene. Hvis vi vil oppnå en bedre framtid for alle, er vi nødt til å sikre kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene. Det er ikke mulig uten.

Gro Lindstad, daglig leder i FOKUS – Forum for kvinner og utviklingsspørsmål

Kari Solholm, generalsekretær i FN-sambandet

Gå til innlegget

Etterlyst utviklingsminister

Publisert rundt 2 år siden - 292 visninger

To år etter at utviklingsministerposten ble fjernet, er det på tide å revurdere beslutningen. Kvinners rettigheter og muligheter står i fare for å bli svekket.

Selv ikke en utenriks­minister med Børge Brendes arbeidskapasitet, får tid nok til å følge opp den utviklingspolitiske agendaen­ i konkurranse med sikkerhetspolitikk, handel og norske ­næringsinteresser. Langsiktig utviklingspolitikk har fått mindre oppmerksomhet, og dialogen med sivilsamfunnet er svekket.

Det er ingen grunn til å tvile på at Brende har et engasjement for utviklingsspørsmål. Det har vi ikke minst sett på utdanningsfeltet.

Men noen oppgaver står i fare for å bli nedprioritert i møte med de store, humanitære katastrofene.­ Det gjelder ikke minst kvinners rettigheter og muligheter – utfordringer som ikke dominerer nyhetsbildet.

At lovverket i mange land hindrer kvinner i å arve, eie eller disponere egen inntekt, er gammelt nytt, men det gjør det ikke mindre viktig å adressere av den grunn. Kvinners kompetanse og behov må reflekteres i arbeidet med klimatilpasning og ­næringsutvikling.

Derfor trenger vi noen som er dedikert til å arbeide med dette.­ I stedet har humanitær innsats, som i forrige periode også lå ­under utenriksministeren, fått stadig mer oppmerksomhet.

Ett av argumentene for å la utenriksministeren overta, var behovet for mer samstemthet. Ser vi resultater av det? Dessverre ikke på de områder som er viktig for oss i FOKUS. Likestillingsministeren er opptatt av kvinners rolle i næringsutvikling og klima. Men i statsbudsjettet var kvinners rolle ikke omtalt på disse to store satsingsfeltene.

Minst like urovekkende er det at formuleringene om seksuelle­ og reproduktive rettigheter er svekket i forslaget til statsbudsjett. Mens man tidligere skrev om å «fremme seksuell og ­reproduktiv helse og rettigheter, inkludert trygge aborter», står det nå at målet er å «sikre jenters og kvinners seksuelle helse og reproduktive rettigheter». Det kan se ut som flisespikkeri for et utrent øye, men på dette feltet er ordvalg og nyanser uhyre viktig, og her har Norge tradisjonelt sett vært en sterk og tydelig pådriver.

De siste årene har arbeidet med å utforme bærekraftsmålene for de neste 15 årene­ dominert. Norge har gjort en stor og viktig innsats under Brende. Men viktigere enn å sette mål, er å realisere dem.

Oppfølgingen av ikke mindre enn 17 ambisiøse, globale mål må begynne umiddelbart. Norge kan være ledende på flere av områdene, men ikke uten å investere politisk prestisje i dette. Her kan en utviklingsminister gjøre en stor forskjell. Dialogen med sivilsamfunn blir nødvendigvis også svekket av at utviklings- og utenriksfeltet er slått sammen. Mens den ­politiske ledelsen i Utenriks­departementet tidligere har hatt god kontakt med organisasjon-
ene som gjennom kunnskapsformidling, politisk påvirkning og programvirksomhet realiserer norske utviklingspolitiske mål i praksis, er kontaktflatene svekket og møter av rituell karakter.

En enslig statssekretær ­erstattet både egen minister med egen statssekretær og ­politisk rådgiver. Vedkommende har i praksis hatt ansvar for å følge opp det som tidligere var utviklingsministerens arbeidsområde, inklusiv kontakten med sivilsamfunnet.

Det er en umulig oppgave, uansett hvor mye kunnskap og engasjement dette mennesket besitter. Kanskje er det derfor utenriksministeren lar seg overraske over reaksjonene på budsjettkutt i informasjonsstøtte? For en regjering som er opptatt av at bistand ikke er et mål i seg selv, må det være av stor interesse at vi har organisasjoner som med informasjonsstøtte kan utfordre og utvikle ny politikk for en mer rettferdig verden.

Å utnevne en utviklingsminister er ingen garanti i seg selv for at kvinners rettigheter og likestilling kommer høyere på agendaen. Det trengs noen som har evne og vilje til å føre en aktiv­ politikk. Men med en egen ­minister vil vi i hvert fall ha en samtalepartner vi kan overbevise. I dag har vi ikke engang det.

Først publisert i Vårt Land 21.10.2015

Gå til innlegget

Støtter trygge aborter

Publisert rundt 2 år siden - 1479 visninger

Mandag 28. september ble den internasjonale ­aksjonsdagen for kvinners tilgang til trygge og lovlige aborter markert. 5. oktober arrangerer Norad en åpen konferanse om temaet.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) dør rundt 47.000 kvinner årlig av farlige aborter, og nesten 7 millioner trenger medisinsk behandling på grunn av skader etter utrygge aborter. Statistikken er mangelfull, men vi vet at utrygge aborter fører til død og lidelse som kunne vært unngått. Derfor er det viktig at norske myndigheter har prioritert å støtte ­arbeidet for trygge aborter internasjonalt.


Årlig gjennomfører rundt 20 millioner kvinner en farlig abort i mangel på trygge og lovlige aborttjenester. Det er også en ekstrem, sosial ulikhet i tilgang på trygge aborttjenester. Der abortlovgivningen er streng, kan de som har penger ofte kjøpe seg trygge tjenester. Fattige jenter og kvinner må ty til farlige metoder. Unge kvinner er overrepresentert blant kvinnene som gjennomgår utrygge aborter. 


I motsetning til hva abortmotstandere tror, fører ikke restriktive abortlover til lavere abortrater. Land med høye abort-rater er ofte land med mangelfull tilgang på prevensjon og andre mangler i helsetilbudet. I land der kvinners adgang til lovlig abort er sterkt begrenset, er antall aborter flere ganger høyere enn i land som tillater selvbestemt abort. Satt på spissen kan man si at den eneste formen for abort som reduseres gjennom kriminalisering, er trygge aborter, som sikrer kvinnens liv og helse.


Nå ser vi at den medisinske utviklingen har ført til at tryggere aborter kan ­gjøres tilgjengelig for mange flere kvinner. Med medisinene misoprostol­ og mifepristone­ kan kvinnene selv utføre trygge­ aborter tidlig i svangerskapet.


Med støtte fra Norad samarbeider FOKUS med kvinneorganisasjoner og klinikker i flere fattige land som tilbyr trygg abort og informasjon, i tillegg til å drive kunnskapsbasert seksualundervisning og gjøre prevensjon tilgjengelig for alle.


Trygg og lovlig abort må ses i sammenheng med, og som en naturlig del, av kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter.

Gro Lindstad, daglig leder i FOKUS - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål

Helga Fogstad, avdelingsdirektør iNorads avdeling for helse, utdanning og forskning

Gå til innlegget

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
13 dager siden / 6573 visninger
296 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
16 dager siden / 6881 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
21 dager siden / 2234 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
24 dager siden / 3577 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 1 måned siden / 484 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 1 måned siden / 490 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3547 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8046 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2687 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Show i kirken
av
Paul Nergård Wirkola
rundt 3 timer siden / 64 visninger
0 kommentarer
Reis deg og gå inn
av
Ida Marie Haugen Gilbert
rundt 5 timer siden / 136 visninger
1 kommentarer
Et symboldokument
av
Vårt Land
rundt 7 timer siden / 93 visninger
0 kommentarer
Klarere på grensene
av
Joav Melchior
rundt 7 timer siden / 295 visninger
1 kommentarer
Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 19 timer siden / 1030 visninger
10 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 20 timer siden / 733 visninger
13 kommentarer
Noahs Gud hadde nåde med Noah
av
Rolf Larsen
rundt 22 timer siden / 283 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Lise Martinussen kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
5 minutter siden / 1535 visninger
Lise Martinussen kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
9 minutter siden / 1535 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
12 minutter siden / 1535 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
15 minutter siden / 1851 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
18 minutter siden / 1535 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
32 minutter siden / 1535 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Makten og ærbødigheten
36 minutter siden / 1030 visninger
Didrik Søderlind kommenterte på
Tvilsom type
38 minutter siden / 2799 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Reis deg og gå inn
44 minutter siden / 136 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Makten og ærbødigheten
rundt 1 time siden / 1030 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 1 time siden / 589 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 1 time siden / 589 visninger
Les flere