Finn Olav Felipe Jøssang

Alder: 33
  RSS

Om Finn Olav Felipe

Bibelinspirator og redaktør (ungdom)
Bibelleseringen

Følgere

Eias sekulære skylapper

Publisert rundt 2 måneder siden - 1020 visninger

Som «opplysningssosiolog» ønsker Harald Eia å opplyse oss om opplysningstidens radikale fremskritt. Da bør han lese misjonshistorie!

Harald Eia skal ha honnør for at han i Dagsnytt 18 den 24. august påpeker at det skjer en rekke radikale endringer fra og med 1700-tallet og utover, med avskaffelsen av slaveriet i en rekke land, forbud mot tortur, og fremming av menneskerettighetsidealene generelt.


At slaveriet eksisterte så lenge i «det kristne Vesten», og at det først var fra og med «opplysningstiden» disse endringene for alvor inntreffer, er likevel ikke et punkterende argument for at «sekulære verdier» frembrakte det kristendommen ikke lyktes med. Tvert imot!


Sekulære «selvfølgeligheter»

Nå er Eia sosiolog av skolering, uteksaminert ved Universitet i Oslo i 1992. Det vil ikke forundre meg om det under hans studieperiode nettopp var «den sekulære narrativen» som var dominerende på SV-faktultet. Du vet, den om at «det var først når mennesket frigjorde seg fra religionens åk at det ble fritt til å tenke, resonnere, og basere sin etikk og moral på empiri og fornuft – og ikke på religiøse dogmer». Selvfølgelig anerkjenner man her reformasjonen og protestantismens løsrivelse fra Pavekirkens intellektuelle makthegemoni på 1500-tallet, som også Eia tilkjennegir, men i denne beretningen er dette bare for en parentes å regne før den virkelige opplysningen skjer – og mennesket endelig inntar hovedrollen i sin egen fortelling.

 

William Wilberforce

Hadde Eias skolering likevel utfordret ham til å se enda litt nærmere på årsakene til at slaveriet ble avskaffet (og til at det skjedde radikale endringer på dette feltet fra 17- 1800-tallet og utover) ville han kanskje oppdaget de viktige nyansene i det store bildet: De fremste talsmennene for avskaffelsen av slaveriet, med William Wilberforce i spissen, var alle dypt motivert av sin kristne tro! De leste den samme Bibel som slavehandlerne gjorde, men nettopp med Bibelen i hånd irettesatte de dem i sterke ordelag, og viste gang på gang hvordan disse misbrukte både Guds ord og Guds navn ved å «prooftexte» virksomheten sin med løsrevne sitater fra både Mosebøkene og Det nye testamentet (bibelvers Eia selv trekker frem i sin kritikk av middelalderens tillatelse av slaver). De kritiserte altså ikke bare slavehandlene for å begå urett mot menneskeheten, men mot Gud selv, som skapte mennesket i sitt bilde med en ukrenkelig, iboende verdi.

 
Bartolomé De Las Casas

På Dagsnytt 18 nevnte for øvrig Hilde Frafjord Johnson eksempelet med dominikanermunken Bartolomé De Las Casas som på 1500-tallet kjempet for avskaffelsen av slaveriet i de spanske koloniene 200 år for Wilberforce. Oppvokst i Sør-Amerika som jeg er, kjenner jeg likevel altfor godt til at verken menneskehandelen eller slaveriet opphørte i praksis etter De Las Casas heltemodige innsats. Det tvingende spørsmålet som dermed melder seg (som jeg aner også Eia stilte seg under debatten) er følgende: Hvorfor skjer det da ikke noe radikalt før på 17- og 1800-tallet?

 
Faglige skylapper

Vel, hadde Eia fått inkludert en smule kirkehistorie under sin sosiologiske skolering ville han kanskje også fått med seg en forelesning om de store evangeliske vekkelsene, på begge sider av Atlanteren, som nettopp foregikk på 17- og 1800-tallet. Å se opplysningstiden isolert fra disse kan ikke beskrives som annet enn «faglig skylapping».

 

«The great awakening»

Vekkelsene under Wesley-brødrene i England på 1700-tallet og «The great awakening» under George Whitfield, Charles Finney og Jonathan Edwards på det amerikanske kontinentet i samme tidsperiode gjorde noe med hele befolkningens samvittighet. I vårt eget land kan vekkelsen under Hans Nielsen Hauge i samme tidsepoke legges til. Hauge vekket til live et sosialt engasjement som savnet sidestykke hos en pompøs og tafatt embetskirke der prestene gladelig snakket mer om poteter enn om Gud.

 

I kjølvannet av disse store vekkeslene oppstod så den moderne misjonsbevegelse, der bl.a. David Livingstone, William Carey, Lars Skrefsrud, Hudson Taylor, Gladys Aylward og mange, mange andre var blant de fremste talsmennene- og kvinnene for «de innfødtes» rettigheter i koloniene, og blant de skarpeste kritikerne av koloniherrens maktmisbruk for øvrig.

 

Så var gjerne de deistiske opplysningsfilosofene gode «skrivebordsfilosofer» som satte viktige menneskerettighetsspørsmål på agendaen. Men skal du lete etter eksempler på hvem som satte sine egne liv på spill for å iverksette dem – både den gang og i dag – ja da må du lese misjonshistorie Eia!

Gå til innlegget

Naturalisten, supernaturalisten og kommersialisten

Publisert 3 måneder siden - 674 visninger

Når «gratis helbredelse» tilbys på gata, uten garantier, har kanskje kommersialiseringen av troen gått vel langt?

Statsstøttet helbredelsesutdanning er visst i vinden for tiden. I det minste debatten om den, slik det var på Dagsnytt 18 med Aftenpostens Ingeborg Senneset og Vårt Lands Berit Aalborg forrige torsdag. Nå er diskusjonen om hvorvidt en skole skal få statsstøtte for å undervise i helbredelse ved bønn en diskusjon for seg selv, og må skilles fra den om helbredelse ved bønn virker. Men skulle støtten fjernes må man anvende en nokså stram linje av ideologisk «sekularisme», som igjen kan medføre at handlingsrommet til andre livssynsutdanninger også innskrenkes, dersom det skal anvendes konsekvent. Dette vil være et tap for livssynsmangfoldet i landet vårt.

 

Naturalisten og supernaturalisten

«Det sentrale miraklet som de kristne holder fast ved, er inkarnasjonen. De sier at Gud ble menneske. Alle andre mirakler bygger opp mot dette, synliggjør det eller følger av det.» Ordene tilhører den kjente Oxfordprofessoren og forfatteren C.S. Lewis. Dersom vi ønsker å diskutere «helbredelse ved bønn» på en saksvarende måte tror jeg vi bør løfte det hele opp på et mer filosofisk nivå, og skille mellom teori og praksis.

 

I boken «Mirakler» mener Lewis at mennesket kan deles inn to kategorier hva gjelder betraktningen av naturen og troen på mirakler og det overnaturlige – naturalisten og supernaturalisten. I naturalistens verdensbilde er naturen alt som finnes. I følge Lewis ser naturalisten på alle enkeltting og enkelthendelser kun som en del av det han kaller for «hele forestillingen». Hvis noen da skulle påberope seg at det har skjedd et mirakel (for eksempel at noen har blitt helbredet fra kreft ved forbønn), vil den som har et naturalistisk verdensbilde alltid tolke dette som «et lykkelig sammentreff», som helt sikkert har en naturlig årsak et eller annet sted nedover i årsaksrekken.   

 

I supernaturalistens verdensbilde eksisterer ikke naturen i kraft av seg selv men har sin årsak i noe annet som eksisterer i kraft av seg selv. Supernaturalisten tenker at denne «ene opprinnelige og selveksisterende tingen befinner seg på et annet, overordnet nivå i forhold til andre ting». Dermed står denne ene opprinnelige og selveksistrende tingen over naturen og er fri til å gripe inn og røre ved den. Ifølge Lewis er inkarnasjonen – at Gud ble menneske – det ultimate uttrykket for dette, hvor Guds hensikt nettopp var å ta bolig iblant oss for å vise sin herlighet og igangsette gjenopprettelsen av hele skaperverket, inkludert hele mennesket.

 

 

Kommersialistene

Slik sett er det ikke et «nytt evangelium» dagens helbredelsespredikanter forkynner når de hevder at «disse tegn skal følge dem som tror» (Mark 16,17 f). Det som derimot er nytt er den ivrige markedsføringen av egen helbredelsespraksis og den stadige koblingen til økonomi. Senneset var selv en av dem som kom med heftig kritikk da Guillermo Maldonado var trekkplaster til konferansen «Supernatural Encounter Norway» i Telenor Arena i fjor sommer. Initiativtaker Jan Hanvold fra Visjon Norge var ikke beskjeden da han i kollektalen oppfordret publikum til å være generøse med hundrelappene som frivillig «konferanseavgift» og takk for tjenesten.

 

Da er det i det minste mer redelig å gå rundt i Norges gater med skilt om «gratis helbredelse» og tilby forbønn for syke, slik enkelte ungdommer fra karismatiske kristne miljøer gjør. Spørsmålet er om man likevel bidrar til en sterk kommersialisering av troen når man nærmest forsøker å selge «produktet Gud» ved å tilby gratis helbredelse – uten garantier for øvrig! Enkelte filmer også hele bønneseansen og livestreamer det hele på sosiale medier med tabloide titler som «Healing on the streets...happining now!», uten tilsynelatende noen refleksjoner rundt «klientens» personvern og private sykdomshistorie.

 

Kontrasten er her stor til Jesus fra Nasaret som heller forsøkte å dempe fokuset på det sensasjonelle rundt miraklene han utførte, slik at budskapet om tilgivelse og evig frelse ikke skulle fordunkles.

 

ACTA

Hvorvidt den nye helbredelseslinjen til ACTA Bibelskole faller inn under den nye «kommersialiseringen av Gud» er det fortsatt prematurt å si noe om, da skolen enda ikke har startet. Det er likevel en fare ved å rette et hovedfokus mot de mer sensasjonelle sidene ved den kristne tro (som helbredelser og profetier) at det hele kulminerer i jakten på det sensasjonelle, og markedsføringen av det. Men det vil overraske meg dersom skoleledelsen ikke har tenkt nøye gjennom Jesu skarpe advarsel om nettopp å gjøre det sensasjonelle til en hovedsak: Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’ (Matt 7,22–23)

 

Inderlig medfølelse

Det vil for øvrig også overraske meg om ikke Senneset er kjent med at hennes egen fagtradisjon har sitt utspring i en nær kobling til den kristne kirke. At yrkestittelen «sykesøster» i dag er byttet ut med det langt mer passende sykepleier, tåkelegger ikke det faktum at det nettopp var klostre og kristne institusjoner som i lang tid etablerte og drev sykehusene - og den tilhørende utdanningen - lenge før offentlig forvaltning overtok hovedansvaret i helsesektoren. Fortsatt er dette tilfellet i store deler av det globale Sør.

 

De kristne helseinstitusjonene og sykesøstrene hentet sin inspirasjon nettopp fra Jesu egen undervisning (som lignelsen om «den barmhjertige samaritan») og hvordan evangelietekstene gjentatte ganger understreker at Jesus var «drevet av inderlig medfølelse» når han rørte ved spedalske, lamme og blinde – og helbredet dem. Så har da både bibelskoleelever og sykepleiere mye å lære av Mesteren selv.

Gå til innlegget

«Pride», mangfold og respekt

Publisert 3 måneder siden - 8798 visninger

Dersom man virkelig ønsker å øke mangfoldet, respekten og toleransen i samfunnet, holder det ikke å heise regnbueflagg.

Forrige uke var det nærmest «Pride-vekkelse» i hovedstaden. I løpet av markeringen av Oslo Pride vaiet regnbueflagget stolt fra utesteder, hoteller, kjøpesentre, trikker, busser, offentlige bygg og til og med fra cornerflaggene i toppserien og tippeligaen. Og i butikkene kunne vi få kjøpt alt fra «Pride-shampo» til «Pride-kjøkkenmaskin». LHBT-bevegelsen har etter mange års iherdig innsats lykkes i å vinne langt mer respekt, toleranse og politisk støtte enn hva tilfellet var for ti år siden, og den seiler i medvind på mange arenaer. Men samtidig som respekten, anerkjennelsen og rettighetene til disse samfunnsgruppene har økt, merkes også en sterkere motvind mot dem som tilhører ikke-sekulære livssyn i samfunnet vårt – særlig konservative grupper.  

Sekulær diskriminering

Til tross for at våre folkevalgte har tatt til orde for økt toleranse og økt mangfold i samfunnet, har vi det siste året også sett svært betenkelige politiske forslag, både på venstre- og høyresiden. Forslagene viser manglende respekt for alle «ikke-sekulære» grupper, og vil i praksis innskrenke mangfoldet. I et innlegg i VG i september i fjor presenterte SV-politikerne Bård Vegar Solhjell og Kjetil Raknes sin visjon om «fem prinsipp om religion i nye Noreg». Bare ingressen er nok til å stigmatisere kristne og muslimer, særlig de med konservative meninger: «Vi har kjempa mot mørkemenn i kristendomen gjennom hundrevis av år her i landet. No må vi kjempe mot mørkemenn i islam.» Solhjell og Raknes går verken inn på hvem disse mørkemennene faktisk er, eller hva som gjør dem så «mørke», men gjør seg derimot flittig bruk av stråmenn-argumentasjon for å hevde at religiøse uttrykk og trospraksis ikke ønskes velkommen i offentligheten.

«Ideologisk hijab»

Men også på høyresiden har fremtredende politikere tatt til orde for en form for «sekularisme» som vil hindre religiøse mennesker i å uttrykke sin tro i offentligheten. Carl I. Hagen la ingen ting mellom da han foreslo et forbud mot alle politiske, filosofiske eller religiøse symboler for kommunalt ansatte i Oslo. Og til tross for at Hagen vil forby alle religiøse og ideologiske symboler i Oslos kommunale rom, er det kun bruken av hijab han nevner spesifikt. Begrunnelsen? «Det er både brukere og arbeidere som synes det er unaturlig. De liker seg ikke når det er folk med hijab på jobb», sier Hagen til VG. Tenk det, en folkevalgt bystyrerepresentant i «multikulturelle» Oslo mener altså at muslimske kvinner må slutte å gå med hijab på jobb fordi enkelte andre ikke liker det! Men det ironiske er at dersom skulle Hagens forslag iverksettes, måtte vi alle ha kledd oss i en form for «ideologisk hijab» der vi dekket til alle religiøse, politiske eller filosofiske uttrykksformer vi besitter oss i mellom – i tilfelle noen skulle bli støtt.

«Skaptroende»

Både Solhjell og Raknes’ sekulære visjon og Hagens forslag om «hijabforbud» viser hvor lett det er for politikere å tale med to tunger når det er snakk om mangfold, toleranse, og respekt for ulike grupper i samfunnet: Mens man på den ene siden gir full politisk støtte til organisasjonen FRI for å øke mangfoldet og hindre diskriminering av lesbiske, homofile og transpersoner, fremmer man på den andre siden forslag som gjør at «religiøse grupper» som identifiserer seg sterkt med sin tro, helst bør holde disse trosuttrykkene «inne i skapet». En ikke-kristen nabo av meg, som er velkjent med LHBT-miljøer innenfor kulturbransjen, sa det treffende: «Jeg tror det i dag er lettere å stå frem som homofil enn konservativ kristen».

Polarisering og «ekkokamre»

Vi lever i en tid der samfunnet har blitt mer polarisert enn på lenge, der «ekkokamre» i sosiale medier sies å kun bekrefte våre allerede forutinntatte meninger og fordomsfulle stereotypier av «de andre», og der både publisering av «fake news» og anklager om det ser ut til å ha blitt en trend. Det siste vi trenger er å gå rundt å skamme oss over vårt eget livssyn eller å ta anstøt av andre som tenker og velger å leve annerledes enn oss.

«Å se på nytt»

Respekt er gjerne et fint ord som flagges høyt i når det er snakk om mangfold og toleranse. Men hvor ofte tenker man over hva ordet egentlig betyr? Respekt kommer nemlig fra det latinske respectare, som betyr «å se på nytt». Dersom man virkelig ønsker å øke mangfoldet, respekten og toleransen for alle mennesker i samfunnet vårt, holder det ikke å heise regnbueflagg. Vi trenger alle å respectare, å våge å «se på nytt» og å være villige til å lytte, lære, bringe inn nye perspektiver og gi hverandre ærlige tilbakemeldinger. Først da kan vi snakke om toleranse og sann respekt for alle mennesker – religiøse som sekulære, liberale som konservative.

Gå til innlegget

Lesetips

Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
6 dager siden / 2201 visninger
3 kommentarer
Unnfallenhet som dyd
av
Arne Johan Vetlesen
10 dager siden / 947 visninger
5 kommentarer
Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
28 dager siden / 511 visninger
0 kommentarer
Morfar er bibelsmugler
av
Line Konstali
rundt 1 måned siden / 821 visninger
1 kommentarer
Selektiv historieskrivning
av
Einar Thomassen
rundt 1 måned siden / 3630 visninger
3 kommentarer
For vår jord
av
Arne Johan Vetlesen
rundt 1 måned siden / 1968 visninger
9 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Bare 1000 år?
rundt 3 timer siden / 752 visninger
Werner Skaug kommenterte på
Bare 1000 år?
rundt 3 timer siden / 752 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 3 timer siden / 1842 visninger
Kaj Sperrås kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 3 timer siden / 1842 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Hvor ble det av Jesus?
rundt 4 timer siden / 9340 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Dagbjørn Skipnes kommenterte på
Holocaust: Uklokt lovforbud
rundt 4 timer siden / 421 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 4 timer siden / 1842 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 4 timer siden / 1915 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 4 timer siden / 1915 visninger
Les flere