Tore Olsen

Alder:
  RSS

Om Tore

Bor i Fredrikstad

Følgere

Kristus ER Loven

Publisert 3 dager siden - 510 visninger

Kristus ER Loven, og det gir jeg meg ikke på under noen omstendighet - sa jeg til Are Karlsen, som fant påstanden interessant og utfordret meg på den uttalelsen og derfor følger jeg opp med å grunngi påstanden.

Kristenheten er splittet og varianter av denne skiller oss mer enn samler oss under Kristus. Ethvert skille er ikke planlagt av Gud for å spre oss i teori, lære og prinsipp. Fordi for Gud så er enhet og ikke splittelse verktøyet han anvender for vår frelse. Hadde Gud fått sin vilje med oss alle, ville vi også alle befunnet oss i denne enhet, men så er ikke tilfelle og det er vår, menneskets vilje, som står for skilsmissen, ikke Gud.

Vi som er kristne, eller kaller oss kristne, identifiserer oss med den variant vi sokner til, eller den variant vi selv finner riktig. Vi danner meninger om oss selv og andre ut fra det, i det sporet vi følger ligger også vår kristne identitet. Uvilkårlig dannes også fordommer mot avvik fra oss selv, som vi ikke identifserer oss med. Vi identifiserer "de andre" ut fra avviket. Vi har derfor meninger om at noen er mer kristne enn andre og forhåpentligvis så er vi de som er mer kristne. Det ville være merkelig om vi som kristen mener at vi er mindre kristne enn "de andre".

Et spesielt kriterium som går igjen er at "Loven" er oppfylt og at de som følger Loven er loviske og derfor ikke kristne.

Det holder lenge å drøfte dette spesielle kriteriet for ikke-kristen identifikasjon. Dette med lovisk eller ikke lovisk er et skarpt skille, for ut fra tanken om vår frelse, så er Loven unyttig, tross Kristus selv sa at loven er oppfylt men ikke en bokstav eller tøddel er fjernet, og budene skal holdes - stort eller lite.

I må ikke tro at jeg er kommet for å opheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å opheve, men for å opfylle. For sannelig sier jeg eder: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen. Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike. (Matteus 5.)

Her virker det som om Herren visste at vi ville skape tvil om temaet, for mer presis formulering om loven makter ikke jeg å forme.

Personlig ser jeg ingenting galt med å holde budene, men at det er galt å ikke holde dem. I kjølvannet av det kriteriet kommer følgende påstand om loviskhet inn, at det er ikke vår egen prestasjon som frelser oss (som om det å holde budene er en prestasjon), men nåden uten vår innsats er frelsen. Aldri har jeg sett noen konflikt i å streve etter å følge Kristus på Kristi kriterier, slik jeg har sitert Matteus, mens jeg har store problemer med å følge Kristus på mine egne eller andres selvlagede kriterier, for hverken Jørgen hattemaker, kong Salomon eller Tore Olsen kan frelse meg.

Hvis det å holde budene ikke har betydning for vår frelse - ser jeg for meg et kaos av menneskebud i form av individuelle og splittende meninger og kriterier - og fordommer - som nåden fikser til slutt, uten våre anstrengelser som hensiktsmessig! Om dette er en oppfatning vi kan bygge vår frelse på blir jeg tvilende og ikke en troende. For meg er troen full av forpliktelser, som er min del av pakten.

Jeg ser også for meg dette kirkekonglomeratet, sprikende i alle retninger, hvor skilsmissen med Gud bygger på menneskelagde kriterier. Så da har vi debatten gående om hva som er de rette bud eller ikke, men hovedsakelig under paraplyen: Lovisk eller ikke!

"Kristus ER Loven, og det gir jeg meg ikke på under noen omstendighet!" - sa jeg til Are Karlsen, som fant påstanden interessant og utfordret meg på den uttalelsen og derfor følger jeg opp med å grunngi påstanden i egen tråd.

Ifølge den logiske konsekvensen at, er Kristus Loven, så er alle som følger Ham også loviske! Da får vi enten et paradoks her eller en uhellig vri opp til debatt.

For er Loven oppfyllt i Kristus er Loven også I Kristus, og derfor fremdeles gjeldende for Kristus er gjeldende. Det er umulig for meg å se Jesus Kristus som en "lovløs". Ved å følge Kristus er jeg under Loven og derfor under dommen daglig. Jeg forstår dette temaet som vesentlig og regner med at debatten presisere dette kriteriet - kristen eller lovisk?

Sitatene under er forklarende og den som ønsker å tolke dem i lys av påstanden inviteres til det.

Men dersom vi dømte oss selv, blev vi ikke dømt; men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden.

Døm ikke, forat I ikke skal dømmes! for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes, og med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.

Sukk ikke mot hverandre, brødre, forat I ikke skal dømmes! Se, dommeren står for døren.

Gå til innlegget

Nå har vi det gående...

Publisert rundt 2 måneder siden - 221 visninger

Pent og forsiktig forberedes verden på denne siste tiden, en tid som man leser om i bibelen - en advarsel. Hvordan skal vi forholde oss til dette?

I johannes åpenbaring står det en advarsel (kap. 13): "16 Og det gjør at der blir gitt alle, små og store, rike og fattige, frie og træler, et merke i deres høire hånd eller på deres panne, 17 og at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket, dyrets navn eller tallet for dets navn." 

Toppsjef vil merke alle ansatte

Er det ikke forunderlig at Johannes mente dette var viktig å profetere om - for 2000 år siden, hvordan kunne han vite det som nå skjer? Leser vi hele kapittel 13, ser vi at den boken få forstår, brått blir så klar og tydelig at alle og enhver kan forstå.

Hvordan skal det moderne menneske forholde seg til denne registreringen av menneskesjeler, som virker så effektiv og moderne og som tilsynelatende løser mange av våre problemer med identitetstyrverier og andre former for svindel. Hva skjer egentlig, er dette noe å være redd for - om så er tilfelle, hva gjør man om man selv står overfor valget, la seg merke eller stå utenfor samfunnet?

Gå til innlegget

Menneskeverdet under revisjon, med fornuften som revisor

Publisert 5 måneder siden - 201 visninger

Det hevdes bred enighet om at menneskeverdet og verdien av et menneske bør reguleres ifølge sin nytteverdi, og at nytteverdi-nivå avgjøres av en verdensomspennende samling av fornuftige mennesker, som mener tiden er inne for en revisjon. Spesielt med tanke på at vi nå kan måle nytteverdien på et tidlig stadium i mors liv. Man undrer seg også på hva bevissthet kan være for noe. Man anser den for å være nært knyttet til det materielle.

Som en motmakt kan jeg si at det er bred enighet med Gud, om at vi er Hans skapelser - fysisk, men også Hans direkte barn, dvs. evige åndsvesener. Bevissthet i denne sammenheng er erkjennelse om hvem og hva man er. Ut fra dette handler vi i en verden som gir erfaringer - en læring.

Som åndsvesener er naturen vår en skoleklasse, eller et univers-itet om du vil, hvor hensikten er å lære om og erfare forskjell på godt og ondt. Det gode og det onde symboliseres ved et tre om kunnskap. Treet i seg selv er ikke ondt, heller ikke gartneren, men dets frukt gir innsikt i hva som er godt og ondt, slik at man kan se hva man velger. Dette er bakgrunnen og bakteppet for moral. Frukten er innpodet alle mennesker som en objektiv morallov. Moralloven er definert ikke av oss, men for oss.

Som menneskelige vesener er dette en arv som skiller oss fra dyr. Dyrene "spiste" ikke av denne frukten, så de er ikke innpodet denne moralen lik oss (eller på samme måte som oss). Om vi forkaster den gitte moralen, denne objektive moralen som kommer utenfra, ovenfra, så blir vi som dyr vi også - det er opp til en selv å velge. Derved blir vi heller ikke mer verd enn dyr og går fortapt for den gode saks skyld. Den gode saken er den ultimate verdien vi har som mennesker, som er hele hensikten med læringsfasen vi befinner oss i, og som gir evig glede utenfor tiden og rommets - materiens - begrensninger.

Moralloven er ikke en materiell lov, den er åndelig og kan sammenlignes med grunnlover i land med en rettferdig lovgivning. Den objektive morralloven er ledende, både personlig og kollektivt i retning av den gode saks hensikt, den er åndelig men uttrykker seg materielt. (Vår grunnlov har også et materielt uttrykk, men er et åndsverk gitt av fedrene på Eidsvoll.)

Forkaster vi moralarven og bruker oss selv som moralens konstruktører, er den ikke lenger objektiv, den blir subjektiv og vi kan sette indviduelle standarder. Eller, vi kan danne politiske partier og samle oss om den såkalte "fornuften" - og dyrke den - til beste for partiet, og dermed på motstanderes bekostning - vår egen kollektive moralkonstruksjon. Da er ikke verdien av oss mer verd enn hva et flertall, eller et tyranni gjør den til. Vi blir en gjeng løver som lever på en flokk sebraer og fråtser i kjøtt - uten noen annen verdi enn at kjøttet gir oss det livet vi som rovdyr mener vi har nytte av.

Kannibalisme har til tider vært utbredt blant menneskene, emosjonell kannibalisme er dagens mote - uten noen annen moral enn den vi selv finner passende. Denne moralen er da stadig i endring etter som makten øker hos flertallet eller tyranniet, og finner sine ultimate topper under imperienes fremvekst. Som tradisjonelt fører til et fall - før neste menneskelige "storverk" bygger neste imperium på likene til de falne - eller ufødte.

Akkurat nå er det siste ultimate menneske-imperium i sterk fremmarsj. Det globale prosjektet, historiens største løgn, bygges opp over folkets hoder og samler sine krefter til den endelige undertrykkelse av menneskeverdet - og det ser stygt ut. Det kommer en tid nå hvor ondskapen når sin peak, so to speak. For noen blir det svært frydefullt, for de aller, aller fleste blir friheten en historie om noe som var. For de troende blir friheten noe som kommer. Moralen i dette er at menneskelagde morallover ikke vil trumfe den overstyrende objektive moral til syvende og sist. Derfor er noen urokkelige i sin tro!

I summen av en slik menneske-moral-tenkning, eller mangel på tenkning om du vil, opplever vi ikke lenger en objektiv forskjell på godt og ondt, men hva som er nytteverdien av andres liv i vårt liv.

På dette viset endrer vi naturen til å bli vår guddommelighet, og så lenge den fører til forfall og død- helt naturlig, så dyrker vi døden som et verktøy for å skape nytteverdi for oss selv - som individer. Dette er vel den største industrien internasjonalt skulle jeg tro - krig kalles det. Da tenker jeg på alle former for krig også krigen mot menneskeverdet som guddommelig status, en ordets krig mot Ordet.

En irrasjonell motsetning til denne krigen er leger, som har avgitt løfte om å dyrke livet - mens vi lever, for flest mulig lengst mulig. Utrolige milepæler i det godes tjeneste er oppnådd gjennom medisinske vitenskapelige disipliner - helter og heltinner blant oss! Når det nå er blitt hyperaktuelt for leger og også måtte fremme død, har legeyrket blitt satt under press som politikk for partier og eliten. Her har vi forferdelige historier å vise til hvor menneskelige grusomhet er umålbar i sin ondskap i "fornuftens" tjeneste. Blant slike uhyrlige individer finner vi samfunnstopper som f.eks tidligere imperialist Dr. Mengele, han er ikke alene - spesielt innen psykiatrien har man gått seg fullstendig vill i mangel på moral til tider. Allikevel er legevitenskapen et bolverk mot ondskap, og den må så fortsette som en irrasjonell og umålbar kvalitet i menneskehetens tjeneste, i motsetning til "fornuftens" kvantifisering av menneskeverdet som en nyttekoeffisient - eller pengeverdi - valuta om du vil.

I tillegg har vi religioner som også dyrker døden, og som i sin "gudsdyrkelse" anser mord, tortur, voldtekt, hykleri og løgn, som en nødvendig og populær form for Gudsdyrkelse. En gudsdyrkelse, som når man dreper flest mulig, sikrer en plass i paradis til evig fornøyelse for ens egne naturlige forlystelser.

Hva bevissthet angår: Det finnes nivåer av bevissthet. De to laveste nivåer er det indivduelle ego og dernest egoets kollektive bevissthet, det er her vi finner partidannelser. De to neste nivåer er åndelighet, den personlige og så den kollektive formen for åndelig bevissthet. Det siste nivået, som det er mulig å oppnå for et menneske, er Gudsbevissthet. Dette erkjennelsesnivået gir innsikt utenfor og over naturen, utenfor tid og rom. Det er fra dette nivået den objektive moralloven er gitt.

Det er i det objektive den menneskelige verdi egentlige defineres og utøves, mens den menneskelige formen for morallov søker å gi seg selv kred for å være bedre enn den objektive. Slik snur man godt til ondt og ondt til godt ved å dyrke egoet åndsløst, både individuelt og kollektivt.

Gå til innlegget

Høyre vil fase ut kontantplikt i butikker innen tre år

Publisert 9 måneder siden - 414 visninger

Vi nærmer oss 666 samfunnet med raske skritt. Det samfunnet bibelen profeterte for 2000 år siden, med anti-krist som kongen av mammon.

E24 kommer med nyheten - et skritt videre i en serie med tiltak som skal gi myndighetene fullstendig kontroll over hvert eneste menneske

For en tid tilbake skrev jeg innlegget: 

Din handlefrihet skal begrenses av TTIP

Innlegget omhandlet utfasing av stater til fordel for One World Order, hvor handelsavtaler overstyrer staters regjeringer og folkets rett til å styre eget land.

At Trump vant presidentvalget kan være en forsinkelse av prosjektet, men det som er profetert vil skje. Slik vil kongen av mammon, anti-krist, styre verden inn i et system hvor lands suverenitet overtas av pengemakten - helt og holdent!

Det enkelte menneskes rett til å eie sine midler og handle etter eget ønske, fases ut ved at penger ikke lenger er kontanter. Man eier altså ikke sine egne penger lenger, bankene eier dem - men vi blir gitt disposisjonsrett på betingelse av å registrere oss digitalt. Vi mottar ikke kontanter, kan ikke handle med kontanter, vi kan ikke spare under madrassen - alt blir synlig for pengemakten, hvem som eier hva, hvor mye og hvordan penger blir brukt.

Det siste skrittet som tas er når plastkort og andre valuta-verktøy fases ut, og innoperert chips eller "merker" preges på panne eller hånd. Når det skjer kan ingen skjule seg, rane noen eller stjele - den som overvåker handelen vet også når en person handler, hvor vedk. handler og hva som handles - i tillegg vil denne merkingen kunne følges via GPS hvor som helst i verden.

De som innfører dette systemet ledes av mørkets makter. Hensikten er å vise Gud at Hans system med handlefrihet er et dårligere system enn direkte kontroll av hvert enkelt individ, - hva hvert enkelt individ foretar seg til enhver tid.

Anti-krist er ikke en person, men et system som ledes av en person. Dette systemet har vært på jorden siden Lucifer og hans djevler ble kastet ned på denne planeten. Systemet er avgudsdyrkeri og skal desimere antall mennesker på planeten, og styre hver enkelt person som blir tilbake etter anti-krist sin vilje.

Hvordan står man i mot denne prosessen? Det blir ikke lett - det koster livet.

"Og det fikk makt til å gi dyrets billede livsånde, så at dyrets billede endog kunde tale, og gjøre så at alle de som ikke vilde tilbede dyrets billede, skulde drepes.

16 Og det gjør at der blir gitt alle, små og store, rike og fattige, frie og træler, et merke i deres høire hånd eller på deres panne,

17 og at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket, dyrets navn eller tallet for dets navn.

18 Her er visdommen. Den som har forstand, han regne ut dyrets tall! for det er et menneskes tall, og dets tall er seks hundre og seks og seksti."

Og nå skjer det og vi ser at det skjer, men reagerer ikke.

Jeg tipper dette innlegget ikke gir mange kommentarer - det blir for ubehagelig å ta inn over seg, at denne generasjonen er den som omtales i siterte skriftsteder.

Gå til innlegget

All eksistens reguleres ved lov. Det finnes ikke noe rom, område eller tilstand som ikke reguleres ved lov. Vi har naturlige lover og åndelige lover, som i sum gir oss handlefrihetens domene.

Når universet ble skapt, ble skapelsen regulert ifølge en lovmessighet som på nøyaktig vis førte frem til et rom, et område og en tilstand som ga oss - mennesket - en mulighet for utvikling. Hele universet fungerer ut fra at noe som eksisterer, kan utvikles stadig mer sofistikert, la oss si verdifull foredling av tilstanden til noe enda mer verdifullt. Et eksempel å nevne er gull, som produseres i eksploderende stjerner i løpet av meget kort tid i slutten av stjernens produktive liv, hvor gullet blir et slags sluttprodukt i en lang foredlende prosess - fra noe "lavere til noe høyere" av verdi.

For oss er gull symbolet på noe edelt og varig. Menneskene har selv forsøkt å lage gull ut av noe mindre verdifullt, men har ikke maktet det. Gull brukes også som symbol på Kristi rene kjærlighet, som vi forstår når vi leser i Johannes åpenbaring 3. kap hvor Gud sier: "så råder jeg dig at du kjøper av mig gull, glødet i ild, forat du kan bli rik"

Så alt gull er egentlig glødet i ild, dvs. renset, slik som det skjedde da det ble laget i stjerne, men også det åndelige gullet, som er edelt og varer evig, er renset i ild og det er så verdifullt at det må kjøpes. Jesu Kristi rene kjærlighet er det sentrale i den hellige skrift, i bibelen, og beskrives slik at om man ikke har denne kjærlighet, dette rensede gullet glødet i ild, så er man ingenting. Derimot så beskrives den tilstanden man befinner seg i og den egenskapen man besitter når man har "kjøpt" dette gullet slik: (1. Korint kap 13)

"1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle.  

2 Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.  

3 Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det mig intet.  

4 Kjærligheten er langmodig, er velvillig; kjærligheten bærer ikke avind, kjærligheten brammer ikke, opblåses ikke,  

5 den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde;  

6 den gleder sig ikke over urettferdighet, men gleder sig ved sannhet;  

7 den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.  

8 Kjærligheten faller aldri bort; men hvad enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de ophøre, eller det er kunnskap, da skal den få ende.

9 For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis;

10 men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende.

11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, la jeg av det barnslige.

12 For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se åsyn til åsyn; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg også fullt ut er kjent. 

13 Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten."

Her beskrives den mest foredlede tilstanden vi mennesker kan vokse oss inn i - og peker i retning av "gull glødet i ild", som en evig form for rikdom. Men, som åpenbaringen forklarer må denne tilstanden kjøpes, og prisen finner vi i de fire uthevede versene i sitatet.

Disse versene beskriver de karakteregenskapene som kreves for å kunne få denne kjærligheten til evig odel og eie. Odel i form av en guddommelig arveegenskap, og eie i form av å ha betalt prisen gjennom omvendelse. Karakteregenskapene beskriver en person som lever rettferdig og følger Kristus i ett og alt. Et godt tre bærer god frukt, og Kristus bærer god frukt og er derfor den veien, den sannheten og den livsførsel som er selve prisen for å oppfylle den lov som gir evig frihet. Prisen er ikke fysisk gull, men en sjelslig kvalitativ livsførsel.

Den motsatte form for livsførsel fører til det motsatte resultatet, som ikke er foredling av sjelen, men som er et forfall av sjelslige verdier og blir til et dårlig tre som ikke gir god frukt. Symbolsk forklares at dårlige trær hogges ned og kastes i ilden.

Dette høres brutalt ut, og hva har det med oss moderne mennesker å gjøre? Vi kan jo så mye, vet så mye og det er knapt grenser for hva vi kan få til. Men saken er klar, vi kan ikke få til mer enn det handlfrihetens område rommer av muligheter, enten vi velger vekst og utviklings som livsvei eller forfall.

Livet er unngåelig og døden er uunngåelig. Hvordan vi vil leve er opp til oss selv, derfor blir resultatet opp til oss selv. Livet ville ikke hatt vesentlig verdi for oss om ikke resultatet av den kunnskapen vi akkumulerer, relasjonene vi utvikler og karakteregenskapen vi utvikler, blir av evig art - slik som gull glødet i ild. Altså en sjel som renses for slagg i åndelig forstand.

Handlefriheten er gitt oss som et grunnleggende element, slik at vi kan fremskaffe etter eget ønske de mulighetene som er hensikten med vårt liv, dvs. en foredling av noe som var lavere til noe som er høyere. Det høyeste som eksisterer sett fra vår synsvinkel er Gud selv, og Han lever i full frihet til å gjøre som Han selv vil. Det Han vil er å gi oss som åndsvesener vekstmuligheter til å tilegne og beholde samme frihet som ham. Det starter ikke i tvang, som er i mot Guds natur - det starter med frihet. For vår del er det en frihet vi selv forvalter, både som menneskehet i forvaltningen av denne planeten og som enkeltpersoner i forvaltningen av vårt personlige liv.

Så da gjenstår det å se på grensene for dette handlefrihetens område. Hvor langt og opphøyet kan man foredles og hvor lavt og fornedrende kan man forfalle?

Grensene er egentlig ikke satt opp - de kan tøyes til det absolutt ikke kan finnes noe lavere nivå å forfalle til, eller noe høyere nivå å foredles til  - så grensene for domenet gir seg selv. Dette rommet er i prinsipp uendelig inntill forfallet har brukt opp alle form for frihet til å handle. Inntill den absolutte selvvalgte form for fengsel eller tvang hindrer en å falle lenger, eller inntil handlefrihten åpner for skapelse og gjenskapelse i det uendelige. I det uendelige som en funksjon av frihet uten andre grenser enn den lov som opprettholder guddommelig livsførsel i absolutt frihet.

Jeg slutter innlegget her og regner med at flere kommentarer vil kritisere og andre kommentarer bifalle denne forståelsen. Så blir det opp til debatten å utdype temaet videre, sett i forhold til hvorfor Gud tillater ondskap å skje i nærmest ubegerenset grad, likesom Han tillater godhet å skje i ubegrenset grad. Men også hvorfor Han virker å være så mystisk fraværende i sitt eget skaperverk.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
11 minutter siden / 3446 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Revival - fra Gud?
19 minutter siden / 1085 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Revival - fra Gud?
21 minutter siden / 1085 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
23 minutter siden / 5499 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Internett gjør oss dummere
27 minutter siden / 3446 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Løven i jungelen
rundt 1 time siden / 237 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 1 time siden / 3446 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 1 time siden / 3446 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 1 time siden / 3446 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 1 time siden / 3446 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Løven i jungelen
rundt 1 time siden / 237 visninger
Rolf Kenneth Myhre kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 1 time siden / 3446 visninger
Les flere