Tore Olsen

Alder:
  RSS

Om Tore

Bor i Fredrikstad

Følgere

Apropo

Publisert rundt 2 måneder siden - 209 visninger

Klimaet lever sitt eget liv uten å bry seg om politisk/vitenskapelig prestisje

Henvisningen sier sitt. Selv har jeg sagt mitt siden hysteriet begynte. Kanskje vil noen begynne å sette fornuften i forsetet?

Verden kan slippe ut 4 ganger så nye CO2 som vi trodde

Skal vi likevel sloss videre? Det er mye prestisje flytende fritt nå.....

Klimaforsker: - Ny CO2-rapport kan vise at vi ikke har forstått klimasystemet

Gå til innlegget

Den objektive moralen - ikke et forsvar men en synsvinkel

Publisert rundt 2 måneder siden - 192 visninger

Objektiv moral betyr at den er en virkelighet vi ikke kan legge til eller trekke fra, i de kriterier den gir. Den har samme funksjon for mennesket som øvrige lover som griper inn i menneskets eksistens.

Det vi kaller objektiv moral er finjustert på den åndelige plan på samme måte som skapelsen og opprettholdelsen av det materielle universet er finjustert i marginal grad. Slik som bare én sub-partikkel mer negativ materie ville endret universet fysisk til noe helt annet enn i dag, er moralloven like finjustert for å skille mellom å skape og å opprettholde skapelse, og mellom å ødelegge skapelse. God moral er konstruktivt, dårlig moral er destruktivt, og har absolutt betydning for hver person og menneskeheten i sin helhet.

Moralen er uavhengig av mennesket slik som solen er uavhengig av mennesket. Mennesket er avhengig av moralloven på samme måte som det er avhengig av solen. Den ene avhengigheten er åndelig, den andre fysisk. Den kraften som er i solen har samme kilde som den objektive moralen, som kan ses på som lys. Den er omtalt i bibel som Jesu Kristi Lys, hvilket er kunnskapen om hva som er godt og hva som er ondt, på et guddommelig plan.

Moralloven forklarer hver enkelt av oss hvordan vi skal forholde oss til hverandre, åndelig og fysisk. Den er overstyrende både materie og ånd og uten denne loven ville vi ikke eksistert, hverken som åndsvesener eller fysiske vesener. Vi er avhengig av den som livgivende.

Den objektive moralen er en konstruksjon, et konstruktivt element, ikke konstruert av mennesket - men av skaperverkets opphav. Alle som beskriver denne loven ganske så presist, er inspirert av kilden, enten man tror på kilden eller ei. Å overholde moralen konstruktivt gir mennesket en harmoniserende feed-back, som oppleves som fred og glede. Et destruktivt forhold til moralloven er disharmoniserende og skaper splid, fiendskap og krig. Den objektive moralloven er menneskets samvittighet.

Ingen kan være nøytral overfor denne morallov, for den gjennomsyrer det åndelige univers på samme måte som de fysiske lover påvirker det materielle univers. Disse lover er altså så sammenknyttet at de er udaskillelig. Skapelsens begynnelse av det fysiske univers, ble initiert av kraften, lyset, intelligensen i loven som skiller mellom godt og ondt, - som vi kan si er ren intelligens, eller alt lys og all sannhet. Primitivt sagt kan vi si at ilden som tente lunta når det smalt, som startet skaperprosessen, er intelligens, lys og sannhet, gjennomsyrende altet fra den minste lille sub-partikkel og i alle konstruksjoner, hvor smått og stort samles til en helhet.

I hvert atom, molekyl, celle som utgjør vårt fysiske legeme, innveves den absolutte sannhet som den objektive moral, som igjen informerer skapelsen opphav om oss og informerer og opplyser skapelsens opphav til oss. Vi er alle kjent, og kan kjenne alt - som er potensialet for den ultimate form for eksistens.

Enten vi tror på et guddommelig vesen eller eller ei, ligger denne objektive moralen nedfelt i menneskets åndelige og fysiske natur og gir alle mennesker en moralsk bevissthet.

At mennesket kan oppfatte denne moralen gir oss en selveksisterende åndelig dimensjon. Hva denne dimensjonen rommer i kristen sammenheng ligger utenfor det fysiske sanseapparatet og menneskets intellekt, derfor ser vi det som et åndelig element, som ved tro kan forøkes i kraft, visdom, kunnskap og kjærlighet. Moralloven krever at vi skal fylles med den kjærligheten som universet er bygget opp av. Uten denne kjærlighet er det ingen eksistens av glede og fred, hverken i dette liv vi lever nå, eller i etterfølgende tilstander.

 

Når denne moralen er så absolutt og gjennomtrenger alt som en skapende livskraft, hvorfor trenger vi bevissthet om den - spesielt når vi ikke kan påvirke den hverken i den ene eller i den andre retning?

Den objektive moralen er nødvendig som veiledende fordi vi som livsvesener har fri vilje og evnen til å ta valg og å handle ut fra den viljen, i en verden av motsetninger. Motsetninger som vi kan kalle for handlefrihetens domene. Motsetninger som loven forklarer er gode på den ene side og onde på den andre side, forskjellen mellom riktig og galt.

Uten en fri vilje, valgfrihet, handlefrihet og motsetninger å velge mellom, ville ikke den objektive moralen hatt en funksjon. Sett fra denne synsvinkelen henger skaperverket sammen både åndelig og fysisk, i den bestemte hensikt å gi mennesket erfaring og læring under skaperverkets opphav som læremester. En skapelsens mester som har skapt altet for at vi skal lære om dette verket fra Guds synsvinkel og ligne oss med Gud, ut fra vår egen frie vilje, ut fra egne valg og egen handlekraft, ut fra vår tro.

Hvorfor denne "omvei", hvorfor ikke bare gi oss alt sammen i utgangspunktet - uten egen innsats eller anstrengelse? Joda, det kunne Gud ha gjort, gitt oss alt, men vi ville ikke vært i stand til å forvalte arven. Å gi oss det Gud har er Guds ansvar, og motta det Gud har er vårt ansvar. God moral gjør oss mottagelige, fyllt av fred, glede og kjærlighet og vi blir gode forvaltere som Guds arvinger. Vi blir konstruktive deltagere i skaperverket.

Gå til innlegget

Kristus ER Loven

Publisert 2 måneder siden - 668 visninger

Kristus ER Loven, og det gir jeg meg ikke på under noen omstendighet - sa jeg til Are Karlsen, som fant påstanden interessant og utfordret meg på den uttalelsen og derfor følger jeg opp med å grunngi påstanden.

Kristenheten er splittet og varianter av denne skiller oss mer enn samler oss under Kristus. Ethvert skille er ikke planlagt av Gud for å spre oss i teori, lære og prinsipp. Fordi for Gud så er enhet og ikke splittelse verktøyet han anvender for vår frelse. Hadde Gud fått sin vilje med oss alle, ville vi også alle befunnet oss i denne enhet, men så er ikke tilfelle og det er vår, menneskets vilje, som står for skilsmissen, ikke Gud.

Vi som er kristne, eller kaller oss kristne, identifiserer oss med den variant vi sokner til, eller den variant vi selv finner riktig. Vi danner meninger om oss selv og andre ut fra det, i det sporet vi følger ligger også vår kristne identitet. Uvilkårlig dannes også fordommer mot avvik fra oss selv, som vi ikke identifserer oss med. Vi identifiserer "de andre" ut fra avviket. Vi har derfor meninger om at noen er mer kristne enn andre og forhåpentligvis så er vi de som er mer kristne. Det ville være merkelig om vi som kristen mener at vi er mindre kristne enn "de andre".

Et spesielt kriterium som går igjen er at "Loven" er oppfylt og at de som følger Loven er loviske og derfor ikke kristne.

Det holder lenge å drøfte dette spesielle kriteriet for ikke-kristen identifikasjon. Dette med lovisk eller ikke lovisk er et skarpt skille, for ut fra tanken om vår frelse, så er Loven unyttig, tross Kristus selv sa at loven er oppfylt men ikke en bokstav eller tøddel er fjernet, og budene skal holdes - stort eller lite.

I må ikke tro at jeg er kommet for å opheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å opheve, men for å opfylle. For sannelig sier jeg eder: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen. Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike. (Matteus 5.)

Her virker det som om Herren visste at vi ville skape tvil om temaet, for mer presis formulering om loven makter ikke jeg å forme.

Personlig ser jeg ingenting galt med å holde budene, men at det er galt å ikke holde dem. I kjølvannet av det kriteriet kommer følgende påstand om loviskhet inn, at det er ikke vår egen prestasjon som frelser oss (som om det å holde budene er en prestasjon), men nåden uten vår innsats er frelsen. Aldri har jeg sett noen konflikt i å streve etter å følge Kristus på Kristi kriterier, slik jeg har sitert Matteus, mens jeg har store problemer med å følge Kristus på mine egne eller andres selvlagede kriterier, for hverken Jørgen hattemaker, kong Salomon eller Tore Olsen kan frelse meg.

Hvis det å holde budene ikke har betydning for vår frelse - ser jeg for meg et kaos av menneskebud i form av individuelle og splittende meninger og kriterier - og fordommer - som nåden fikser til slutt, uten våre anstrengelser som hensiktsmessig! Om dette er en oppfatning vi kan bygge vår frelse på blir jeg tvilende og ikke en troende. For meg er troen full av forpliktelser, som er min del av pakten.

Jeg ser også for meg dette kirkekonglomeratet, sprikende i alle retninger, hvor skilsmissen med Gud bygger på menneskelagde kriterier. Så da har vi debatten gående om hva som er de rette bud eller ikke, men hovedsakelig under paraplyen: Lovisk eller ikke!

"Kristus ER Loven, og det gir jeg meg ikke på under noen omstendighet!" - sa jeg til Are Karlsen, som fant påstanden interessant og utfordret meg på den uttalelsen og derfor følger jeg opp med å grunngi påstanden i egen tråd.

Ifølge den logiske konsekvensen at, er Kristus Loven, så er alle som følger Ham også loviske! Da får vi enten et paradoks her eller en uhellig vri opp til debatt.

For er Loven oppfyllt i Kristus er Loven også I Kristus, og derfor fremdeles gjeldende for Kristus er gjeldende. Det er umulig for meg å se Jesus Kristus som en "lovløs". Ved å følge Kristus er jeg under Loven og derfor under dommen daglig. Jeg forstår dette temaet som vesentlig og regner med at debatten presisere dette kriteriet - kristen eller lovisk?

Sitatene under er forklarende og den som ønsker å tolke dem i lys av påstanden inviteres til det.

Men dersom vi dømte oss selv, blev vi ikke dømt; men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden.

Døm ikke, forat I ikke skal dømmes! for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes, og med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.

Sukk ikke mot hverandre, brødre, forat I ikke skal dømmes! Se, dommeren står for døren.

Gå til innlegget

Nå har vi det gående...

Publisert 4 måneder siden - 238 visninger

Pent og forsiktig forberedes verden på denne siste tiden, en tid som man leser om i bibelen - en advarsel. Hvordan skal vi forholde oss til dette?

I johannes åpenbaring står det en advarsel (kap. 13): "16 Og det gjør at der blir gitt alle, små og store, rike og fattige, frie og træler, et merke i deres høire hånd eller på deres panne, 17 og at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket, dyrets navn eller tallet for dets navn." 

Toppsjef vil merke alle ansatte

Er det ikke forunderlig at Johannes mente dette var viktig å profetere om - for 2000 år siden, hvordan kunne han vite det som nå skjer? Leser vi hele kapittel 13, ser vi at den boken få forstår, brått blir så klar og tydelig at alle og enhver kan forstå.

Hvordan skal det moderne menneske forholde seg til denne registreringen av menneskesjeler, som virker så effektiv og moderne og som tilsynelatende løser mange av våre problemer med identitetstyrverier og andre former for svindel. Hva skjer egentlig, er dette noe å være redd for - om så er tilfelle, hva gjør man om man selv står overfor valget, la seg merke eller stå utenfor samfunnet?

Gå til innlegget

Menneskeverdet under revisjon, med fornuften som revisor

Publisert 7 måneder siden - 208 visninger

Det hevdes bred enighet om at menneskeverdet og verdien av et menneske bør reguleres ifølge sin nytteverdi, og at nytteverdi-nivå avgjøres av en verdensomspennende samling av fornuftige mennesker, som mener tiden er inne for en revisjon. Spesielt med tanke på at vi nå kan måle nytteverdien på et tidlig stadium i mors liv. Man undrer seg også på hva bevissthet kan være for noe. Man anser den for å være nært knyttet til det materielle.

Som en motmakt kan jeg si at det er bred enighet med Gud, om at vi er Hans skapelser - fysisk, men også Hans direkte barn, dvs. evige åndsvesener. Bevissthet i denne sammenheng er erkjennelse om hvem og hva man er. Ut fra dette handler vi i en verden som gir erfaringer - en læring.

Som åndsvesener er naturen vår en skoleklasse, eller et univers-itet om du vil, hvor hensikten er å lære om og erfare forskjell på godt og ondt. Det gode og det onde symboliseres ved et tre om kunnskap. Treet i seg selv er ikke ondt, heller ikke gartneren, men dets frukt gir innsikt i hva som er godt og ondt, slik at man kan se hva man velger. Dette er bakgrunnen og bakteppet for moral. Frukten er innpodet alle mennesker som en objektiv morallov. Moralloven er definert ikke av oss, men for oss.

Som menneskelige vesener er dette en arv som skiller oss fra dyr. Dyrene "spiste" ikke av denne frukten, så de er ikke innpodet denne moralen lik oss (eller på samme måte som oss). Om vi forkaster den gitte moralen, denne objektive moralen som kommer utenfra, ovenfra, så blir vi som dyr vi også - det er opp til en selv å velge. Derved blir vi heller ikke mer verd enn dyr og går fortapt for den gode saks skyld. Den gode saken er den ultimate verdien vi har som mennesker, som er hele hensikten med læringsfasen vi befinner oss i, og som gir evig glede utenfor tiden og rommets - materiens - begrensninger.

Moralloven er ikke en materiell lov, den er åndelig og kan sammenlignes med grunnlover i land med en rettferdig lovgivning. Den objektive morralloven er ledende, både personlig og kollektivt i retning av den gode saks hensikt, den er åndelig men uttrykker seg materielt. (Vår grunnlov har også et materielt uttrykk, men er et åndsverk gitt av fedrene på Eidsvoll.)

Forkaster vi moralarven og bruker oss selv som moralens konstruktører, er den ikke lenger objektiv, den blir subjektiv og vi kan sette indviduelle standarder. Eller, vi kan danne politiske partier og samle oss om den såkalte "fornuften" - og dyrke den - til beste for partiet, og dermed på motstanderes bekostning - vår egen kollektive moralkonstruksjon. Da er ikke verdien av oss mer verd enn hva et flertall, eller et tyranni gjør den til. Vi blir en gjeng løver som lever på en flokk sebraer og fråtser i kjøtt - uten noen annen verdi enn at kjøttet gir oss det livet vi som rovdyr mener vi har nytte av.

Kannibalisme har til tider vært utbredt blant menneskene, emosjonell kannibalisme er dagens mote - uten noen annen moral enn den vi selv finner passende. Denne moralen er da stadig i endring etter som makten øker hos flertallet eller tyranniet, og finner sine ultimate topper under imperienes fremvekst. Som tradisjonelt fører til et fall - før neste menneskelige "storverk" bygger neste imperium på likene til de falne - eller ufødte.

Akkurat nå er det siste ultimate menneske-imperium i sterk fremmarsj. Det globale prosjektet, historiens største løgn, bygges opp over folkets hoder og samler sine krefter til den endelige undertrykkelse av menneskeverdet - og det ser stygt ut. Det kommer en tid nå hvor ondskapen når sin peak, so to speak. For noen blir det svært frydefullt, for de aller, aller fleste blir friheten en historie om noe som var. For de troende blir friheten noe som kommer. Moralen i dette er at menneskelagde morallover ikke vil trumfe den overstyrende objektive moral til syvende og sist. Derfor er noen urokkelige i sin tro!

I summen av en slik menneske-moral-tenkning, eller mangel på tenkning om du vil, opplever vi ikke lenger en objektiv forskjell på godt og ondt, men hva som er nytteverdien av andres liv i vårt liv.

På dette viset endrer vi naturen til å bli vår guddommelighet, og så lenge den fører til forfall og død- helt naturlig, så dyrker vi døden som et verktøy for å skape nytteverdi for oss selv - som individer. Dette er vel den største industrien internasjonalt skulle jeg tro - krig kalles det. Da tenker jeg på alle former for krig også krigen mot menneskeverdet som guddommelig status, en ordets krig mot Ordet.

En irrasjonell motsetning til denne krigen er leger, som har avgitt løfte om å dyrke livet - mens vi lever, for flest mulig lengst mulig. Utrolige milepæler i det godes tjeneste er oppnådd gjennom medisinske vitenskapelige disipliner - helter og heltinner blant oss! Når det nå er blitt hyperaktuelt for leger og også måtte fremme død, har legeyrket blitt satt under press som politikk for partier og eliten. Her har vi forferdelige historier å vise til hvor menneskelige grusomhet er umålbar i sin ondskap i "fornuftens" tjeneste. Blant slike uhyrlige individer finner vi samfunnstopper som f.eks tidligere imperialist Dr. Mengele, han er ikke alene - spesielt innen psykiatrien har man gått seg fullstendig vill i mangel på moral til tider. Allikevel er legevitenskapen et bolverk mot ondskap, og den må så fortsette som en irrasjonell og umålbar kvalitet i menneskehetens tjeneste, i motsetning til "fornuftens" kvantifisering av menneskeverdet som en nyttekoeffisient - eller pengeverdi - valuta om du vil.

I tillegg har vi religioner som også dyrker døden, og som i sin "gudsdyrkelse" anser mord, tortur, voldtekt, hykleri og løgn, som en nødvendig og populær form for Gudsdyrkelse. En gudsdyrkelse, som når man dreper flest mulig, sikrer en plass i paradis til evig fornøyelse for ens egne naturlige forlystelser.

Hva bevissthet angår: Det finnes nivåer av bevissthet. De to laveste nivåer er det indivduelle ego og dernest egoets kollektive bevissthet, det er her vi finner partidannelser. De to neste nivåer er åndelighet, den personlige og så den kollektive formen for åndelig bevissthet. Det siste nivået, som det er mulig å oppnå for et menneske, er Gudsbevissthet. Dette erkjennelsesnivået gir innsikt utenfor og over naturen, utenfor tid og rom. Det er fra dette nivået den objektive moralloven er gitt.

Det er i det objektive den menneskelige verdi egentlige defineres og utøves, mens den menneskelige formen for morallov søker å gi seg selv kred for å være bedre enn den objektive. Slik snur man godt til ondt og ondt til godt ved å dyrke egoet åndsløst, både individuelt og kollektivt.

Gå til innlegget

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
11 dager siden / 6331 visninger
295 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
14 dager siden / 6762 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
19 dager siden / 2203 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
22 dager siden / 3554 visninger
5 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
29 dager siden / 475 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3533 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 7995 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2661 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

De håndplukkede menn
av
Berit Aalborg
rundt 3 timer siden / 125 visninger
0 kommentarer
Midtøstens nye urokråke
av
Erling Rimehaug
rundt 18 timer siden / 471 visninger
3 kommentarer
Tillkomme Ditt Rike
av
Anders Ekström
rundt 19 timer siden / 60 visninger
0 kommentarer
#metoo
av
Tove S. J Magnussen
rundt 19 timer siden / 167 visninger
0 kommentarer
Spor i ørkensanda
av
Kjell A. Nyhus
rundt 22 timer siden / 285 visninger
5 kommentarer
av
Audun Wold
1 dag siden / 84 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
1 minutt siden / 4550 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Spor i ørkensanda
5 minutter siden / 285 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
24 minutter siden / 4550 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Spor i ørkensanda
31 minutter siden / 285 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 1 time siden / 285 visninger
Rune Holt kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4550 visninger
Tom Arne Møllerbråten kommenterte på
Tvilsom type
rundt 1 time siden / 1475 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 2 timer siden / 285 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 2 timer siden / 4550 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Tvilsom type
rundt 2 timer siden / 1475 visninger
Greta Aune Jotun kommenterte på
Nøff said
rundt 2 timer siden / 884 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 2 timer siden / 4550 visninger
Les flere