Filip Rygg

Alder: 35
  RSS

Om Filip

Kommunikasjonssjef i tankesmien Skaperkraft. Bergenser som bor i Sørum. Følg meg gjerne på twitter/instagram: @filiprygg
www.skaperkraft.no

Følgere

Fire nye år?

Publisert nesten 2 år siden

Valget ga oss ingen klar vinner. De som fikk fremgang, står uten makt og regjeringen som fikk gjenvalg tross nedgang, har fire usikre år foran seg.

Etter et spennende valg på mandag kan vi slå fast at Erna Solberg fortsetter som statsminister for Høyre/Frp-regjeringen, men får vanskeligere arbeidsforhold i Stortinget. Kampropet «Fire nye år» fra Høyres valgvake bør suppleres med et spørsmålstegn. Regjeringen har usikre tider foran seg. Her følger en rask gjennomgang av de viktigste endringene i årets valg.


Ny tillit

For første gang på 32 år, siden 1985, så har en ikke-sosialistisk regjering fått ny tillit i et valg. Valget er således en stor seier for statsminister Erna Solberg. Det er samtidig to vesentlige faktorer som er endret for regjeringen:

1. Fra å ha flertall med ett av de to samarbeidspartiene er de nå avhengig av både KrF og Venstre.

2. Fra å ha en samarbeidsavtale med de to samarbeidspartiene så har KrF nå varslet at de ikke ønsker noen slik avtale.

Begge de to regjeringspartiene har litt tilbakegang. Men regjeringsslitasjen må kunne sies å være mindre enn mange forventet. Særlig kunne man forvente noe mer slitasje på Frp som har hatt sin første periode i regjering i partiets historie.

Det er et interessant poeng at alle de rød-grønne partiene har gått frem unntatt Ap. Alle de fire samarbeidspartiene på ikke-sosialistisk side har gått tilbake, men beholder likevel flertallet.


Kristne verdier

Mange forventet at KrF skulle tjene på verdidebatten som preget særlig de første ukene av valgkampen, men partiet har ikke klart å utnytte dette. Skaperkrafts måling (Norstat) fra rett før helgen viser at 38 prosent av velgerne mener kristne verdier bør være viktig for politikk og samfunnsutvikling.

Sentrum kommer styrket ut av valget. De tre sentrumspartiene går fra 29 til 34 mandater. Det er fortsatt et maktpolitisk tyngdepunkt i sentrum av norsk politikk og det blir tydeligere gjennom den nye parlamentariske situasjonen.

Sp og KrF har etter manges mening de siste fire årene misbrukt en historisk mulighet: For første gang på tolv år kom begge partiene etter valget i 2013 i opposisjon og hadde mulighet til å finne sammen. Når begge partiene nå mislyktes med sin plan A, får de en ny mulighet til å samles og dermed styrke sentrum som blokk i norsk politikk.


Ikke et jordskjelv

Selv om Ap er valgets taper, er det verdt å huske at resultatet ikke var mer enn 30,9 prosent for fire år siden. Dette er ikke et jordskjelv, men en overraskende stor tilbakegang, tatt i betraktning at partiet har vært i opposisjon de siste fire år. Det er ikke et historisk dårlig valg som enkelte journalister ville ha det til. AP fikk i 2001 24,3 prosent med Jens Stoltenberg som statsminister.

Mens regjeringen nå må ha med seg både KrF og Venstre for å få flertall kan de danne flertall med Sp alene. Trygve Slagsvold Vedum markerte tydelig under partilederdebatten valgnatten at han ønsker innflytelse. Også i dagens storting har Sp flertall sammen med de to regjeringspartiene.

Nå har Sp imidlertid større selvtillit og regjeringen har vanskeligere arbeidsforhold. Det kan åpne for at de tre partiene kan samarbeide i enkeltsaker i spørsmål som gjelder privat eiendomsrett, grunneieres interesser, lokalt selvstyre, rovdyrpolitikk med mer. I naturvernspørsmål kan dette bli en allianse som kan finne sammen, da med et kritisk fortegn når det gjelder klassisk naturvern. Kanskje også i enkelte spørsmål knyttet til forsvarspolitikken.


Skytset for sent

Det er satt ny rekord i antall forhåndsstemmer: Mer enn én million har avgitt forhåndsstemme. Det vil bli interessant å se om partiene tar signalet og tilpasser valgkampstrategier til neste valg. Når partiene har spisset budskapet og satt inn skytset de siste dagene så har en stor andel av velgerne allerede avgitt stemme.

Noen tall og fakta er verdt å merke seg: Ikke-sosialistisk side har 89 mandater – Rød-grønn side har 80 mandater. Her er MDG regnet med på rød-grønn side, som i prinsippet ikke har valgt side, men ikke ønsker Frp i regjering.

H+Frp: 45+28 = 73 mandater

H+KrF+V = 61 mandater

H+KrF+V+SP = 79 mandater

AP+SP+KrF = 75 mandater

H+Frp+SP = 91 mandater

Antall forhåndsstemmer: 1.025.856

Fremmøteprosent: 77,6 prosent.

KrF gjør sitt dårligste valg i partiets historie som landsdekkende parti (siden 1945).

Arbeiderpartiet er valgets taper med en tilbakegang på 3,5 prosent.

Senterpartiet er valgets vinner med en framgang på 9 mandater.

Partiet de Kristne ble halvert og endte på 0,3 prosent.

Stortinget har gått fra seks, til syv og til åtte partier gjennom de tre siste stortingsperiodene.

Gå til innlegget

Få flyktningene ut av gangetabellen

Publisert rundt 4 år siden

Hvor mange flyktninger klarer kommunene å bosette og hvor mange kan vi hjelpe i Jordan for prisen av en i Norge? Disse regnestykkene må ikke få avgjøre flyktningenes skjebne.

I 1993 kom 12.000 flyktninger fra Bosnia til Norge. De flyktet fra etnisk rensing, massevoldtekter og sult. Krigen startet året før og varte frem til slutten av 1995. I løpet av disse årene ble mer enn 100.000 mennesker drept, og hele 2.2 millioner flyktet. Norge var blant landene som stilte opp. Hele 272 av landets 430 kommuner tok imot dem. På noen få uker var det kommet nye elever i klasserom over hele landet.

Når vi i disse dager diskuterer båtflyktninger og forslaget fra flere partier om å ta i mot 10.000 syriske flyktninger, kan det være greit å se tilbake på hvilke erfaringer vi har i Norge. Som da 50.000 under krigen flyktet til Sverige, eller de 800.000 som utvandret til USA. I nyere tid har strømmene gått den andre veien, størst i 1993 med de bosniske flyktningene. I 1999 etablerte regjeringen en luftbro for å ta i mot 6.000 flyktninger fra Kosovo.

Vi klarer det. Norge har gang på gang vist at vi klarer å hjelpe mange på kort tid. Kommunene snur seg rundt, og hele lokalsamfunn er med på dugnaden. Det er en stolt tradisjon.
Når noen nå tar til orde for at vi kun skal hjelpe flyktningene i nærområdene, så bør man ikke beskylde dem for egoisme eller kynisme, de aller fleste vil oppriktig hjelpe. Men vi må be om et litt mer gjennomtenkt resonnement enn at det er billigst å hjelpe folk i fattige land.
Er det for eksempel mulig å gi barn en god og trygg skolegang i overfylte leire? Hvordan kan mennesker med alvorlige krigstraumer greie seg uten et fungerende helsevesen? Klarer Nord-Irak å ta i mot flere enn dagens 1,6 millioner flyktninger, samtidig som de er i full krig med IS?

Pussig. Et av regnestykkene som stadig dukker opp, er hvor mange flere man kan hjelpe lokalt. 10.000 flyktninger til Norge skal visstnok koste 10 milliarder norske kroner. Gangetabellen brukes flittig for å unngå støtte til at Norge skal hjelpe flere her hjemme.

Men det er pussig nok ingen som har foreslått å bruke 10 milliarder i nabolandene til Syria. I fjor bevilget regjeringen 512 millioner til humanitær bistand i og utenfor Syria. Hvis argumentet om at 10.000 flyktninger er dårlig bruk av penger, skal ha noen reell verdi, bør man jo vise at man er villig til å bruke de samme pengene på en annen måte. Jeg tviler på at det forslaget kommer.

I Libanon finner vi 1,3 millioner flyktninger fra Syria. Landet er på størrelse med Rogaland og har en befolkning på cirka fire millioner. Det er underlig hvor vanskelig enkelte mener at det da skal være i langstrakte og rike Norge. Vi klarer kun 1.500 kvoteflyktninger. Per Sandberg i Frp sa til Dagbladet at 10.000 flyktninger er «helt vanvittig». Siv Jensen mente forslaget var latterlig. Jeg lurer på hva myndighetene i Libanon hadde tenkt hvis de leste norske aviser.

Øk tilskuddet. I forrige uke sendte statsråd Solveig Horne ut et brev til kommunene hvor hun vil ha svar på om de vil klare å bosette 15.000 ekstra flyktninger. Hun vet nemlig at kommunene nå bosetter like mange som det kommer inn nye hvert år (ca 8.000), men at det ligger en restanse på 5.000 mennesker som står i kø.

I tillegg kommer forslaget om 10.000 ekstra fra Syria. Det er åpenbart at man vil bruke kommunene når man skal si nei til å ta i mot flere flyktninger. Dette til tross for at beregningsutvalget i rapporten for 2013 har slått fast at staten underfinansierer kommunene med et for lav integreringstilskudd (ca 120.000,- pr flyktning). Dersom regjeringen er oppriktig bekymret for manglende bosetting, bør første punkt være å øke integreringstilskuddet.
Åtte av Norges største humanitære organisasjoner tok initiativet om at Norge skulle ta i mot 10.000 syriske flyktninger. Det var ikke fordi organisasjonene mangler kalkulator eller fordi de ikke vil være kostnadseffektive. Behovet for at Norge gjør noe her hjemme skyldes tre hovedelementer:
1. Kapasiteten er sprengt
2. Gjenoppbyggingen vil ta lang tid
3. Forutsetningene for å hjelpe er bedre i Norge
Det er påfallende at regjeringens representanter aldri kommenterer disse punktene.

Døde. Kobani er en av byene i Syria som har fått mye omtale i internasjonal presse. Spesielt fordi byen til slutt ble frigjort. For noen uker siden møtte jeg lederen for denne regionen. Hun fortalte meg at 80 prosent av byen lå i ruiner og at hovedproblemet nå var å tømme byen for døde kropper. Gjenoppbyggingen av Kobani vil ta mange år. Samtidig pågår krigen like i nærheten, de vet ikke når det er trygt å gå i gang. I mellomtiden går barn glipp av sin egen barndom.

Norge har historisk vist at vi kan hjelpe mange, vi har ressursene til å gjøre det igjen og vi har mennesker som akkurat nå står i akutt nød.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 4. MAI 2015

Gå til innlegget

Når snur SV om kontantstøtten?

Publisert nesten 5 år siden

Norske småbarnsforeldre ønsker seg mer tid. De som har råd arbeider derfor deltid. Er det dette Jonas Gahr Støre har forstått?

Arbeiderpartileder, Jonas Gahr Støre er åpenbart en moderne mann. Han sitter ikke fast i Ap-kvinnenes konstante repeat fra 90-tallet. Nylig åpnet han for at Arbeiderpartiet kan komme til å endre syn i kontantstøttedebatten.

Det har også Knut Arild Hareide i KrF gjort, men i motsatt retning. Begge anerkjenner at tilgjengelige barnehageplasser er det viktigste fra offentlig side, men at også kontantstøtte for 1 åringer kan ha noe for seg. Som Støre sier: “Hvis vi skal være et parti med tiden, så må vi lytte til familiene og forstå det de står i. Og da er det ikke sikkert at det vi har ment i tidligere tiår, er helt riktig for kommende tiår.”

På spørsmål fra programlederen i NRKs Politisk kvarter om hvorvidt Støre nå vender ryggen til sine gamle samarbeidspartnere i SV, svarer han enda mer treffende: “Jeg har vendt meg mot familiene”.

Åtte av ti småbarnsforeldre ville kuttet ned på arbeidstiden dersom de hadde hatt økonomisk mulighet til det, viser en undersøkelse Norfakta gjennomførte i 2011 blant småbarnsforeldre i Midt-Norge. Tallene er neppe enestående for den landsdelen. Mange har allerede kuttet ned på arbeidstiden.

Arbeidskraftundersøkelsen for 2011 viste at 41 prosent av sysselsatte kvinner og 13 prosent av sysselsatte menn jobbet deltid. Paradokset med debatten på venstresiden, og særlig SV, er at man på den ene siden fordømmer mengden deltid, og på den andre siden arbeider for sekstimers dag.

I Politisk kvarter 23. september kom det riktignok noen nye signaler fra SV-leder Audun Lysbakken som sa følgende: “vi bør gjøre om kontantstøtten til en ventestønad frem til du får barnehageplass”. Fra å ønske å fjerne den helt, er dette en interessant oppmykning.

Egentlig sier jo selv Audun Lysbakken nå at kontantstøtte kan være fornuftig, han vil bare ikke bruke det ordet. Er det virkeligheten som er i ferd med å innhente partilederne? Selv mener jeg at det er gode grunner for å utvide kontantstøtten til å gjelde flere aldersgrupper, men det er neppe det viktigste nå.

Da kontantstøtten kom hadde den to hensikter: gi familiene valgfrihet og gi en kompensasjon til de som venter på barnehageplass. Det sier seg selv at det vil være flest ledige barnehageplasser om høsten, når et helt kull med seksåringer går over i skolen. Du får ikke flere plasser ved å øke antallet opptak. Derfor vil denne ventestønaden til Lysbakken være nødvendig for mange i årene fremover.

For KrF og også for Støre, er ordet valgfrihet poenget. Folk er forskjellige og barnefamilier trenger fleksibilitet. Når så mange arbeider deltid er det lite som tyder på at A4 livet til Ap-kvinnene passer for alle. Håpet for norske småbarnsfamilier må være at virkeligheten fortsetter å innhente norsk politikk og at fremtidens familieliv styres fra stuebordet i de tusen hjem, og ikke fra Kongens bord.

Publisert i Vårt Land 26.09.14

Gå til innlegget

10 myter om innvandring

Publisert over 5 år siden

Norge oversvømmes ikke av innvandrere. Dette er en av mytene som ikke stemmer.

1. Norge oversvømmes av asylsøkere
I 2012 kom 9800 mennesker til Norge for å søke asyl. Sammenlignet med 2009 er det en halvering. 2013-tallene viser en økning, men ikke i nærheten av toppen fra 2009. I et land med 5 millioner innbyggere er pluss/minus 10.000 asylsøker langt fra noen "oversvømmelse".
Konklusjon: Norge oversvømmes ikke av asylsøkere

2. Det vil være flertall av innvandrere i fremtidenHva sier tallene? I følge Statistisk sentralbyrå(SSB) har vi i underkant av 600 000 mennesker med innvandrerbakgrunn i Norge, av disse kommer ca halvparten  fra såkalte "ikke-vestlige" land. Antall personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge var 171 600 1. januar 2013 (eller 3,4 prosent av den totale folkemengden). I 2050 mener SSB tallet for mennesker med innvandrerbakgrunn kan være 1.3 millioner, mot dagens ca 600.000.

Konklusjon: Det vil ikke være flertall av innvandrere i fremtiden


3. Muslimene vil komme i flertall
I følge Statistisk Sentralbyrå vil det i 2060 være mellom 4 og 13 prosent muslimer og etterkommere av muslimer i Norge. Men kanskje blir tallet lavere, de siste årene har vi sett et fall i andelen muslimer
 blant de som kommer til Norge. Bare 13 prosent av innvandrerne som kommer til Norge er fra muslimske land. Se f.eks. hvilke to land som topper statistikkene for de som flytter til Norge:

Konklusjon: Muslimene vil ikke komme i flertall

4. Norge taper penger på å ta i mot innvandrere
I flere kommunestyrer har det vært fremmet krav om innvandrings-regnskap  Svarene har vært forskjellige, men hva med et nordmannregnskap? Vent litt, det har vi allerede; Perspektivmeldingen 2013 viser at med dagens ordninger vil en gjennomsnittinnbygger, uansett bakgrunn/etnisitet, motta mer i offentlige tjenester og overføringer enn han eller hun betaler i skatter og avgifter. Vår skolegang er f.eks. en svært stor utgift, det er også noe av grunnen til flere fagmiljø som f.eks. Ny Analyse konkluderer med at vi tjener penger på å ta i mot innvandrere, da mange av dem er arbeidsinnvandrere som bare skatter og ikke bruker offentlige tjenester som skole. Det samsvarer også med tall fra SSB.
Konklusjon: Norge taper ikke penger på å ta i mot innvandrere


5. De fleste asylsøknader er grunnløse
Tall fra IMDI viser at flertallet av søknadene innvilges, i 2012 var det 58 prosent. Med tanke på alle de kontroversielle utsendelsene som har vært de siste årene er det nok også mange som vil mene at 58 prosent er alt for lavt.
Konklusjon: De fleste asylsøknader er ikke grunnløse

6. Nordmenn flest vil ha en mer restriktiv innvandringspolitikk
Andelen som synes det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge har gått ned fra 53 prosent i 2002 til 43 prosent i 2012. Siden 2004 har gruppen hele tiden utgjort under 50 prosent.
Konklusjon: Nordmenn flest vil ikke ha en mer restriktiv innvandringspolitikk

7. Innvandrere har et helt annet verdisyn
Undersøkelser viser at innvandrere stort sett har samme grunnleggende verdisyn som resten av befolkningen. For eksempel sier 90 prosent at de mener demokrati, ytringsfrihet og likestilling er viktige verdier. 97 prosent sier at man skal ha frihet til å velge ektefelle selv.
Konklusjon: Innvandrere har ikke et helt annet verdisyn

8. Mange asylsøkere er kriminelle
Asylsøkere flest er ikke kriminelle. Vi har svært mange tall å gå til, i det store og hele ser vi at innvandrere kan være noe høyere representert på krimstatistikken enn nordmenn, men det er ikke grunnlag for å si at vi snakker om en stor andel eller at det skulle være et flertall som drev med kriminelle handlinger.

Noen tall viser at at asylsøkere står bak mindre enn 1 prosent av alle oppklarte lovbrudd i Norge. Noe av utfordringen med tallene er blanding av begreper.Feks ble det 2009 slått opp at av de 41 overfallsvoldtektene de siste tre årene, var alle begått av ikke-vestlige personer, men kun en av disse igjen var begått av en asylsøker(se mer på neste punkt). Dessuten. la oss se på lovlydighet blant ungdom: "Flertallet av innvandrerungdommen klarer seg veldig bra til tross for alle utfordringene de må takle på veien til voksenlivet. Undersøkelser viser at barn av innvandrere er overrepresentert blant ungdom som aldri gjør noe galt. De er både mer lovlydige og de bruker mindre rusmidler enn norsk ungdom."(Sitat: Norsk Folkehjelp).

Politiet uttalte dessuten forleden at det er utledninger, ikke innvandrere som står for ransbølgene. Dvs mennesker med utenlandsk tilhørighet som kun oppholder seg i Norge i kortere perioder.
Konklusjon: Det er ikke mange asylsøkere som er kriminelle

9. Flertallet av voldtektsmennene er ikke-vestlige innvandrere
Takket være mediedekeningen av overfallsvoldtektene er det mange som hevder at innvandrere står for det store flertallet av voldtekter. I en del år kan vi nok si at for overfallsvoldtekter så er ikke vestlige innvandrere overrepresentert. Men som Gunnar Tjomlid skriver i en bloggpost, de tallene har mange nyanser. Når vi fikk tallene fra 2012 ble dessuten bildet langt mer nyansert. Det uansett slik at de fleste voldtekter har en nord-europeisk gjerningsmann, for overfallsvoldtektene er det nesten helt likt. Se tall under:


Konklusjon: Flertallet av voldtektsmennene har nord-europeisk bakgrunn

10. Innvandrerne er ikke interessert i å lære seg norsk
Tall som NRK har funnet frem viser at 87 av de som har rett på norsk undervisning, fullfører dette iløpet av tre år. Det betyr at det store flertall derfor behersker norsk etter få år.

KONKLUSJON: INNVANDRERE ER INTERESSERT I Å LÆRE SEG NORSK

Noen vil sikkert ha flere tall og statistikker som kan supplere bildet, jeg har valgt å bruke flest mulig offisielle tall. Alt som tas ut av sammenheng kan selvsagt gi andre bilder, og det er også slik mange av mytene er skapt.

Kilder: NRK - Myter om innvandring, IMDI, SSB, Ny Analyse, Justisdepartementet.

Først publisert på min blogg

Gå til innlegget

Flertall for - samme flertall mot

Publisert over 8 år siden

I dag skal jeg holde flere innlegg i Stortinget, i sakene er det egentlig flertall, men flertallet stemmer likevel i mot. Det mangler verken økonomisk dekning, faglig støtte og folkelig oppslutning. Hva mangler da?

Ikveld skal vi diskutere forslag til endringer i alkoholloven, representantforslag om tiltak for tryggere byer og representantforslag om lokalsykehusene.

Ingen av forslagene til KrF vil koste penger, ofte brukes økonomi som argument. Ei heller mangler det utredninger bak forslagene, det er nettopp nye utredninger og planer KrF ber om. Du kan heller ikke skylde på manglende faglig dekning. I rusdebattene har både politi og forskere tatt til orde for KrFs forslag. I sykehusdebatten fremmer vi blant annet et forslag Legeforeningen har gått inn for. Og til slutt: man kan heller ikke påstå at forslagene mangler oppslutning hos folk flest, sannheten er at folk flest er enige med KrF.

Så hva er det som gjør at demokratiet ikke kommer til sin rett? Hva er det som gjør at opplagt fornuftige forslag med bred oppslutning ikke blir vedtatt. Her på gangen kalles det politikk. Tragisk. Jeg forstår at man har flere forhold å tenke på når man deltar i et regjeringssamarbeid, for KrF er det feks samme hvem som foreslår tiltakene, bare de blir foreslått! Etter mange år i flertalls regjering evner ikke posisjonen å vedta tiltak som gjør byene tryggere og vedtak som gir trygghet for lokalsykehusene. KrF tar kampen i dag.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
24 dager siden / 8329 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
25 dager siden / 6288 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
19 dager siden / 3358 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
14 dager siden / 2626 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
22 dager siden / 2154 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
10 dager siden / 1958 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
8 dager siden / 1704 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
12 dager siden / 1702 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
8 dager siden / 1555 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere