Ole Herman Fisknes

Alder:
  RSS

Om Ole Herman

Medlem av Oslo kirkelige fellesråd

Følgere

Er OVF-avklaringen en seier?

Publisert 20 dager siden

Å ta eiendomsretten til fondets verdier og bruke disse på vedlikehold av kirker kommer ikke kirken til gode, men kommunene.

Ved reformasjonen tok Kongen bispe- og ­klostergodset. I 1720-årene tok Kongen kirke­godset ved å selge 620 norske soknekirker. Kirkene ble kjøpt tilbake til menighetene på 1800-tallet, men uten det godset som ­tidligere hadde gjort kirkene selvforsørget. Derfor fikk kommunene etter hvert et lovbestemt ansvar for bygging og vedlikehold av kirker. Prestegårdene er de eneste kirkelige eiendommer som staten har latt i fred fram til statsråd Ropstad.

Fondsloven av 1821 legger prestegårdene under statlig styring, men lovens paragraf 1 skiller klart mellom statens eiendommer og de eiendommer som er tillagt det enkelte presteembete. Det følger av paragraf 2 i fondsloven av 1996 at loven skal sikre at fondet kommer Den norske kirke til gode.

En løsning som oppfyller dette kravet, er en selvfølge og ikke en seier. Enda vanskeligere er det å snakke om seier når Kristelig Folkeparti har hatt som konsekvent politikk at ­fondet ikke skal brukes til formål som staten har det økonomiske ansvaret for. Når staten har pålagt kommunene å vedlikeholde kirkene, kan man heller ikke tillate at fondet avlaster kommunene. Å ta eiendomsretten til fondets verdier og bruke disse på vedlikehold av kirker kommer ikke kirken til gode, men kommunene.


Ole Herman Fisknes, 
pensjonist, cand. jur.

Gå til innlegget

Mange skritt uten retning

Publisert rundt 8 år siden

Leder i Oslo Bispedømmeråd Harald Hegstad kaller i sitt innlegg i Vårt Land 10. mai, kravet om at flertallet i regjeringen, deriblant kirkeministeren, må være medlem av Den norske kirke, en syltynn legitimering.

Dette gir dem imidlertid rett til å opptre som kirkelige organer og har gjennom 150 år vært den kirkelige reformbevegelses avgjørende argument for at statskirkeordningen tross alt har vært til å leve med. Det er først når dette kravet bortfaller og regjeringen fortsetter å utøve kirkelig myndighet at det oppstår et religionsfrihetsproblem, og denne situasjonen inntrer våren 2012 når Grunnloven endres.

Hegstad synes å mene at kirke-forliket er nødvendig for at kirkelig valgte organer skal kunne tilsette religiøse ledere, det vil formodentlig si biskoper og proster. Det er ikke mer enn 22 år siden sokneprester og residerende kapellaner ble utnevnt av Kongen i kirkelig statsråd. Disse tilsettes nå av bispedømmerådene, og jeg vet ikke hvor han har det fra at ikke en tilsvarende endring kan gjennomføres for biskoper og proster uten grunnlovsendringer. Poenget i kirkeforliket er at man ikke har behov for kirkelig statsråd når tilsettingsmyndigheten er overført, og ikke at Grunnloven må endres for å foreta en slik overføring. Tendensen er helt generelt at færre og færre utnevnes som embetsmenn i statsråd.

Hegstads ønske om en kortfattet rammelov er ikke stort mer enn et slagord og sier intet om hvordan en slik kirkelov kan sikre medlemmene at det er den samme kirke som fortsetter i en ny ordning, at soknet forblir et eget rettssubjekt og at dagens offentlige finansiering opprettholdes.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
19 dager siden / 8140 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
20 dager siden / 6124 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
14 dager siden / 3314 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
9 dager siden / 2545 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
17 dager siden / 2109 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
29 dager siden / 1734 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
5 dager siden / 1693 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
7 dager siden / 1643 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
3 dager siden / 1466 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere