Mahmoud Farahmand

Alder:
  RSS

Om Mahmoud

Medlem av LIM. Høyrepolitiker i Telemark

Følgere

Trist for den frie meningsutvekslingen

Publisert 8 måneder siden

Samfunnet blir ikke et bedre sted å nekte å møte meningsmotstandere til debatt. Det er meningsbrytning som fører til utvikling, ikke posering og det å være «woke».

Det å være liberal og såkalt intellektuell har en annen betydning i dag enn det hadde før i tiden. Om ikke så altfor lenge arrangeres Nordiske Mediedager (NMD) i Bergen. Dette er Nordens største mediekonferanse. I år har de valgt å invitere Steve Bannon. De har også invitert en rekke andre debattanter, men ingen av disse vil stille på NMDs arrangement fordi Bannon er der.

Mange av disse samfunnsdebattantene anser seg selv om liberale og utgir seg for å være samfunnsbevisste og handle i tråd med tidsånden. Eller kanskje bedre sagt forsvare oss andre fra tiden vi lever i. Disse debattantene mener at det å delta i en diskusjon med Bannon vil legitimere ham, og de er svært så kritiske til at NMD i det hele tatt velger å samtale med ham.


Betydelig mer kjent

Det er en artig tankegang, mener man at det å ikke snakke med Bannon medfører at hans tanker fordufter, blir borte eller ikke vil bekjentgjøres på annet vis? Til info er Bannon betydelig mer kjent enn mange av dem som nekter å møte ham til debatt, så muligheter og plattformer til å ytre seg har han nok av. Men å delta i arrangementet til NMD kunne man ha gitt ham reell meningsmotstand. Dessverre blir det ikke slik.

Det stopper ikke med at disse «debattantene» nekter å møte ham til debatt, enkelte ønsker også å forhindre andre i å delta. Det gjøres selvfølgelig med myke ord, men det presset som utøves for å redusere andres handlingsrom og deltakelse er like reelt. Poseringen blir fullkommen ved at man legger ut tweets og annet hvor man aktivt sier at man har takket nei, og tilbyr støtte og samtale til andre som har muligens tenkt å si ja eller delta. Samfunnsdebattanter som ikke kan stå på egne bein, disse må vi ha flere av.


Ekstrem på feil måte

Dessverre er mange av dem som nekter å delta på NMDs arrangement de samme menneskene som velvillig setter seg ned med andre ytterliggående krefter og diskuterer for å forstå dem. Enten så er ikke Bannon ekstrem nok, ellers så er han ekstrem på en måte som ikke passer disse aktivistenes profil.

Det er i alle fall trist for den frie meningsutvekslingen. Samfunnet blir ikke et bedre sted å nekte å møte meningsmotstandere til debatt. Det er meningsbrytning som fører til utvikling, ikke posering og det å være «woke».

Gå til innlegget

HRS på fotosafari

Publisert rundt 2 år siden

Å ta bilder for å dokumentereislamifisering av Norge, slik HRS oppfordrer til, har en del implikasjoner som initiativtageren neppe har tatt høyde for.

Å TA BILDER for å dokumentere
islamifisering av Norge, slik HRS oppfordrer til, har en del implikasjoner som initiativtageren neppe har tatt høyde for.

For det første er det ganske individuelt hva mennesker legger i islamifisering. Det finnes ingen klar definisjon på hva islamifisering innebærer.

Det er fort gjort å tenke at man skal ta bilder av muslimer, eller mennesker som kan «se muslimske ut», hva nå enn det skal bety.

Alle farger og fasonger. Muslimer kommer i alle farger og fasonger, og islam som religion er ikke en ensartet praksis.

Hvilke aspekter som kalles islamifisering blir derfor i stor grad en individuell vurdering.

Og det er vel ikke muslimer generelt HRS ønsker å vise frem?

Det er ingen hemmelighet at islam, slik den praktiseres av enkelte, vanskelig lar seg i forene med hvordan vi ønsker at Norge skal være. Det er ikke til å underslå at noen velger å skyve disse problemstillingene under teppet, som om de blir borte av seg selv. Dette er en uheldig tilnærming, kanskje like problematisk som å ta bilder av «islamifiseringen».

Ironisk nok er det nettopp denne unnvikende tilnærmingen som skaper rom for «tiltak» av typen HRS har initiert denne uken.

Krever seriøs tilnærming. Menn ikke håndhilser på kvinner, barnehijab, kjønnsdelt undervisning, nikab og lignende – de fleste er enige i at dette er uønskede kulturelle og religiøse praksiser. Men dersom man skal ta disse utfordringene på alvor, må man ha en troverdig og seriøs tilnærming.

Dette vet jeg: Fotosafari til innvandringstette bydeler er ikke løsningen.

Gå til innlegget

Hurra for feministisk moské

Publisert over 2 år siden

Endringene vi observerer blant muslimer i Europa er både spennende og kjærkomne.

En kvinnelig imam i Danmark, en moské for homofile i Tyskland og – som Vårt Land skriver 20. juni – et initiativ for å opprette en feministisk moské i Norge. Endringene vi observerer blant muslimer i Europa er både spennende og kjærkomne.

Om vi ser på disse endringene i et historisk perspektiv, kan de fremstå som noe kontroversielle. Kvinner som leder moskeer og bønn er mye debattert i blant muslimske lærde, og de religiøse implikasjonene skal ikke undervurderes. Så sent som under det iranske valget ble det skapt en liten storm i det konservative vannglasset i Iran.


La den fremste. Irans øverste leder Ali Khamenii uttalte at «der man i islam sier la den fremste mannen blant dere lede dere, så er ikke det ekskluderende for kvinner». Uttalelsen skapte debatt.

Flere iranske kvinner uttalte at dersom man ikke kan akseptere kvinner som ledere, så vil ikke systemet – det iranske regimet – overleve. Det er nemlig de samme tekstene og begrunnelsen som brukes for å forhindre kvinner i å lede bønn for menn.

Begrensningene som er pålagt hvorvidt kvinner kan lede menn i bønn finnes ikke i Koranen, men i hadithene, og kun ett sted. I den delen av teksten sidestilles kvinner med beduiner og korrupte individer.

Dette er i seg selv interessant – at grunnlaget for å mene at kvinner ikke kan lede menn i bønn, er så tynt.


Uenighet om eiendomspronomen. Tar man steget videre, så finner man en beskrivelse der Mohammed selv ber en av sine koner lede «sine» i bønn. Det må legges til at denne teksten er omdiskutert, fordi man er uenig om hva som menes med «sine».

Men forelegget er ikke mer sensitivt enn at det har skapt presedens og at flere mener at dette gir grunnlag for at kvinner skal kunne lede menn og forsamlinger i bønn. Altså finnes det et (rett nok omdiskutert) grunnlag for at kvinner skal kunne lede en moské for begge kjønn.


Kulturmuslimer. Om vi skuer utover den tekniske eller teologiske diskusjonen, er utviklingen også positiv for de bredere lag av befolkningen.

Mange muslimer opplever at de presses, og slik blir de nye stegene og tendensene avgjørende for å vise mangfoldet blant muslimene i Europa. For den muslimske befolkningen i Europa er først og fremst mangfoldig. Og mange har kun en kulturell (ikke-from)tilknytning til troen sin. Utover dette har de særdeles lite med religion å gjøre.

Til slutt: Islam et enormt moderniseringsbehov, både i ledelsen og i tolkningen av tekster. Uten denne moderniseringen vil alle gode initiativ og tiltak være nytteløse og uten effekt.

 

Endringene vi observerer blant muslimer i Europa er både spennende og kjærkomne.

Gå til innlegget

Jeg vokste opp med «Død over Israel!»

Publisert rundt 3 år siden

Fra første skoledag ble vi hjemme i Iran stilt opp i skolegården etter klassetrinn og høyde. «Død over Israel!» ropte skolens religiøse leder i front.

Nok en gang er «jøde» blitt skjellsord, og på nytt flykter jøder fra Europa – mange ser Israel som den trygge havn. At aktivister for Israel-boikott ikke ser behovet for en slik nødhavn, er uforståelig.

Jeg møtte antisemittisme og hat mot Israel første gang på ­barne-skole i Iran, der jeg ble født. Fra første skoledag ble vi stilt opp i skolegården etter klassetrinn og høyde. «Død over Israel!» ropte skolens religiøse leder. Vi hyttet mot himmelen med knyttede­ barnehender og gjentok i kor: «Død over Israel!». Det var daglig rutine, seks ­dager i uken. For meg varte det i to år, da flyktet familien til Norge. De som ble igjen, fortsatte hver eneste skoledag til langt ut på ungdomskole-trinnene.

Mange år senere, i 2006, jobbet jeg for et britisk firma i Irak. På oppdrag nordøst for Fallujah hørte vi ropene; «Jødene er her, drep dem!» Det knatret fra ­Kalasjnikov automatgeværer. Skuddene kom i vår retning. Vi trakk oss tilbake.

Konspirasjoner. For noen uker siden mottok jeg en e-post fra den norske nynazisten Tore Tvedt. Den av fullspekket med konspirasjonsteorier og hat mot jøder. Men de antisemittiske strømningene i Norge og Europa­ i dag er ikke begrenset til de høyre-ekstreme.

Antisemittisme og negativt syn på jøder er mest utbredt i deler av den muslimske innvandrerbefolkningen, viser flere undersøkelser. En undersøkelse gjennomført av Ruud Koopmans ved WZB Berlin i 2013 viser at 45 prosent av muslimer sier at de ikke kan stole på jøder. At HL-senteret i sin neste store undersøkelse vil finne ut mer om dette i Norge, er godt.

Jeg skriver ikke om min bakgrunn fra Iran og min opplevelse i Irak for å gjøre noen her i landet ansvarlige for det hatet jeg der forteller om. Og alle muslimer her i landet har ikke antisemittiske holdninger. Det var norske muslimer som tok initiativet til å danne en «Fredsring» rundt synagogen i Oslo i 2015. Dette var gledelig.

Rop om boikott. En torsdag i januar i 2009: Israel var i krig med Hamas på Gazastripen. Jeg var vitne til at palestinasympatisører brente det israelske flagget på Karl Johan. Det var knuste butikkvinduer. En eldre mann ble slått utenfor Grand Hotel. Med min bakgrunn fra Iran og Irak var dette en sjokkartet opp-­levelse. Mobben ropte om boikott av Israel.

Dette ropet om boikott blir i dag gjentatt av Samordnings-komiteen for akademisk og kulturell boikott av staten Israel,

Akulbi. Akulbi skal ikke svare for det mobben gjorde i Oslo i 2009. Likevel vil jeg utfordre Akulbi. Bak komiteen står ­Palestinakomiteen som driver solidaritetsarbeid for palestinerne, blant annet med støtte fra LO. Et fast boikottutvalg arbeider for økonomisk, faglig, akademisk og kulturell boikott av staten Israel. I programmet Vårt lille land på TV2 sier leder av Akulbi, Øystein Grønning, at de er motstandere av en jødisk stat, Israel og at jødene ikke trenger et siste fristed(!).

Ser bort fra. Trondheim kommune har gjort et vedtak om at de skal boikotte alle varer og tjenester som Israel produserer på okkupert palestinsk område. Vedtaket ble oppnådd med et flertall fra Ap, SV, Miljøpartiet og Rødt i kommunestyret.

Selv om det i selve vedtaket står at kommunen skal boikotte varer «fra okkuperte områder», er det ingen tvil om at det utelukkende er ment å ramme Israel. Trondheim kommune har ikke til hensikt å boikotte kinesiske varer produsert i det okkuperte Tibet eller marokkanske varer produsert i det okkuperte Vest-Sahara. For å nevne to eksempler.

Det er underlig at de som kjemper for boikott av Israel, ser helt bort fra de grove folke- og menneskerettsbrudd i andre land i regionen. Lederen av Akulbi sier til TV2 at han er imot konseptet om «eksklusive religiøse stater», men viser ingen interesse for de 40 muslimske landene hvorav flere er erklærte islamske republikker.

Det er heller ikke fremsatt krav mot stater eller militante grupper som har programfestet å utslette­ staten Israel, eller som jevnlig skyter raketter mot israelske byer og befolkningssentra.

Minoritet. På TV2 møtte vi også den norske jøden Louise Kahn som fortalte om at hun ble voldelig angrepet av nynazister da hun gikk på videregående for 20 år siden. En gang ble hun slått i hodet med en flaske. Hun dro til Israel som hun ser på som en nødhavn. Dana Wanounou fortalte at hun er blitt kalt «barnemorder» og blitt spyttet på.

Det rapporteres at 51 prosent av alle rasistiske angrep i Frankrike var rettet mot jødene.­ Jødene­ utgjør mindre enn én prosent av befolkningen i landet, men ­likevel er de et mål for ekstreme islamister. I 2012 ble en ­jødisk barneskole angrepet av en ­radikalisert muslim med våpen, under terrorhandlingene i Paris i 2015 var en jødisk kolonialforretning et av målene.

Kritikk mot israelsk politikk er i seg selv ikke antisemittisk. Som tidligere offiser er jeg opptatt av proporsjonal maktbruk. På den andre siden: Det kan virke som Akulbi ikke vil ta innover seg ­behovet for en jødisk stat. Gitt de nåværende og historiske faktorene: Det er vanskelig å forstå.

Den til tider ubalanserte og enøyde fremstillingen av Israel-­Palestina-konflikten rammer ikke bare den jødiske staten, men også den lille jødiske befolkningen i Norge.

Det er tragisk for ­den jødiske minoriteten og for oss som ­nasjon.

Gå til innlegget

Vi er nok alle drittlei denne meningsløse islam-debatten, men det finnes dessverre ingen vei utenom.

For noen uker siden sa Jon Hustad (Dag og Tid) at han var drittlei islam-debatten. Jeg deler hans synspunkt. Vi er nok alle drittlei denne meningsløse debatten, men det finnes dessverre ingen vei utenom. Niqab-debatten, burkini-debatten og homofili-debatten viser at kritikk av islam, muslimer og ukultur ikke kan gjøres uten en stor kostnad.

Her sparer man ikke på kruttet, alt fra trusler til mindre hyggelige beskrivelser serveres på et sølvfat, av både kvinner og menn. Det veldig mange av disse individene har til felles er at de er muslimer, eller har en innvandrerbakgrunn. Det er heller ikke noen hemmelighet at disse individene finner grobunn for sine holdninger i islamsk lære.

Når individer som Noman Mubashir velger å stå frem med sin legning, blir de utsatt for sjikane. Når politikere som Abid Raja velger å kritisere niqab-bruk blir de truet. Og når mennesker som Iqra Aftab velger å stille kritiske spørsmål om ukulturen i enkelte minoritetsmiljøer, blir de latterliggjort og uthengt.

Dersom man ser nærmere på hvem som bidrar til denne trakasseringen så ser man et mønster, et til dels ufravikelig mønster. De fleste som står for truslene, sjikanen og ydmykelsene er individer fra muslimske kulturer. Det er troende individer som anser sin tro og kultur angrepet, eller som de sier selv «det bringes skam over deres kultur».

Det som tilsynelatende svir mest for disse proteksjonistene, er når individer på innsiden av disse ukulturene velger å knuse mytene om den perfekte kulturen eller religionen

Med dette for øye så vil nok enkelte fortsatt påstå at det hverken er noe feil med islam eller ukulturen som finnes i deler av denne religionen. At islam er perfekt, og at det er «enkelte» muslimer som har feiltolket den. At wabistene og salafistene har misforstått islam.

Programmet «Ekkokammeret» tok det hele til nye høyder. I søken på å vise hvordan man blir radikalisert delte journalister noen islam- og innvandringskritiske innlegg. Journalisten våget seg langt utpå når han delte et innvandringskritisk innlegg av Kjetil Rolness. Alle disse radikale handlingene resulterte i at folk ikke ville spise lunsj med ham på jobben, og at hans familie ble bekymret.

I den virkelige verden, langt unna NRKs trygge lokaler velger andre «radikale» individer å kritisere ukulturer innen minoritetsmiljøer og andre kritiserer islam. Det er også de som er bekymret for hvorvidt vi klarer å integrere alle like godt. Disse menneskene opplever betydelig mer enn at kolleger, venner og familie ikke vil spise lunsj med dem, eller ikke liker deres statusoppdateringer. Mange av disse blir sjikanert og uthengt.

Langt utenfor trygge Norge blir folk drept for religionskritikken de retter mot islam og ukulturene forbundet med denne religionen. Den siste i denne rekken er den jordanske forfatteren Nahed Hattar som publiserte et par tegninger av profeten Muhammed. Dette drapet er mest sannsynlig utført av de som anser seg selv rettroende muslimene.

Situasjonene jeg beskriver over, er grunn nok til å ikke la islam-debatten og debatten om ukulturer i de muslimske miljøene ligge, selv om man er drittlei. I møte med intoleranse innser vi at toleranse har sine grenser. Vi kan ikke fortsette å møte intoleranse for grunnleggende verdier i et samfunn med overdreven toleranse, vi har erfart at dette ikke gir effekt.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 5562 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
21 dager siden / 3743 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
22 dager siden / 1344 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1232 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
8 dager siden / 1203 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
17 dager siden / 1111 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
6 dager siden / 1101 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
7 dager siden / 1042 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere