Terje Tønnessen

Alder: 71
  RSS

Om Terje

Prest og forfatter
Har utgitt bøkene:
UTFORDRING OG ANSVAR. Et bidrag i debatten om ekumenikk (1972). SVAK FORNEMMELSE AV VÅR. Tekster om frelsens mysterium (2000) MARIA (2000) Læren om Maria i Den ortodokse, romerske-katolske og lutherske kirke. RUBENS HUS. Roman (2001). DET MÅ DA VÆRE NOEN HER. Dikt, aforismer, hymner og bønner (2002) KRISTUS BLANT DERE - HÅPET OM HERLIGHET. Eukaristisk spiritualitet i en såret og splittet verden (2003).
TIDLIGERE PRAKSIS:
Spaltist, kronikør, andaktsskribent i flere aviser. Publisert artikler i det danske kirkebladet Re-formatio. Vært medarbeider og skribent i tidsskriftet Lære og Liv. Jobbet som journalist. Publisert kronikker, artikler og litteraturanmeldelser i aviser og tidsskrifter. Skrevet sanger og salmer, bl.a. i den katolske salmeboken Lov Herren (nr 791). Prest i flere menigheter
ENGASJERT I:
Mannsforskning, åndelig, eksistensiell veiledning og mentorvirksomhet for menn.
AKTUELLE INTERESSER:
Teologi, kristen tro i forhold til rasjonalitet / vitenskap, psykologi, psykiatri, maskulinitet, samfunn, astronomi, kosmologi, sekularisme, modernitet, evolusjon / skapelse, dyrevern, båtliv

Følgere

Mobb en mann!

Publisert nesten 9 år siden

Er du mann? Er du sent ute? Har du panikk? Skjønner du ikke bæret av hvordan du pakker inn en julegave? Dingler du bak kona på shoppingsenteret og må spørre om alt?

Friskusavisen Vårt Land forteller i front i dag at "norske menn får stadig lavere IQ"...ja, var det ikke det vi visste... Gigahuset Kilden for fiffen & eliten i Kristiansand har i flere dager spurt:

"Er du mann? Er du sent ute?...med julegaven?"

Ikke bare er det skrivefeil i annonsen - det er vi blitt vant til når det gjelder Kilden at de har sin egen grammatikk - det er et finurlig moderlig hersketeknisk feministisk frontalangrep på dumme rike menn der Kilden kan hjelpe dummingene med konsertbilletter til kona...

På shoppingsentrene nå i julekaoset ser vi kunnskapsløse mannfolk dinglende etter kona som må forklare og undervise og opplyse testosteronidiotene om ingredienser i mat, drikke, farver, størrelser, hvor gamle barnebarna er, hva slags sykdom svigermor lider av, hva som passer til sønnen...

Så godt at vi har østrogenfylte damemennesker på planeten som kan alt og vet alt og husker alt!

Det var nok en mening i at det - i følge det patriarkalske ensporede skapelseskonseptet i en viss mye lest bok - var eva som ble skapt sist -

så slapp hun å bli like dum hjelpeløs og uvitende som det hannlige stakkarslige vesenet som ble til ved første forsøk...  

Gå til innlegget

Kunsten å unngå julegaver

Publisert nesten 9 år siden

Jeg elsker å gi gaver. Men jeg er en luring. Jeg gir bare det jeg selv har lyst til å gi

Har du også fått dem - bestillingslistene, beordringslistene, de kommanderende, dirigerende ordrelistene på julegaver? Noen ønskelister er så teknisk detaljerte at det eneste som mangler er betalingskoden...

Handlelister på kommando har jeg aldri likt. Forutsigbare gaver, pliktgaver, tvangsgaver, gaveutdeling på autopilot gir meg liten glede - både å gi og ta i mot. Det er forsåvidt mitt problem - men spør likevel:

Hvorfor gir vi mennesker hverandre gaver?

For å reparere en skakkjørt økonomi hos mottakeren? Utvikle vennskap, nærhet, omdømmebygging, nettverk? Signalisere avstand, likegyldighet, hevn, omtanke, oppmerksomhet, smiger, mindreverdighet, overlegenhet, overflod?

Hersketeknikker, fortidsmytologier, eldgamle kulturelle tradisjoner putler fram når vi skal gi hverandre gaver:

Hva slags signaler ønsker jeg å sende mottakeren?

Hva sier mitt valg av gaver om meg som giver? Avslører vi oss som gjerrige, egosentriske, ukritiske, manipulerbare, en som alltid gir det en blir bedt om å gi, rause, snille, ekstremt vennlige og gavmilde? Man vil gjerne ha flotte dyre gaver av andre - men selv gir en bare noe juggel?

Personlig elsker jeg å gi gaver. Men jeg er en luring. Jeg gir bare det jeg selv har lyst til å gi

Er vi flere?

  

Gå til innlegget

Teknologifella

Publisert rundt 9 år siden

Hva nytter det at du sender 1000 sms hvis du ikke tar deg tid til å gå på besøk? Hva nytter det å sende mail i øst og vest hvis vi ikke treffes - ansikt til ansikt?

Du ser dem overalt - folk som prater i mobilen. Av og til er det så komisk at det er tragisk:

Alle holder en dings mot øret og snakker med mennesker som ikke er fysisk til stede - og overser elegant de som er i nærheten. Man går, spiser, venter, tygger, løper, kjeder seg, står i kø, sitter på buss - og sender sms. Vi oversvømmes og styres og manipuleres av nye teknologiprodukter i en grad som gjør at vi mister evnen til normal menneskelig kontakt

Snart

Nå før jul pøses det på med fristelser i bøtter og spann der nyvinningene eksploderer og ekspanderer i alle retninger...

Snart kan vi leve hele livet digitalt - omgitt av teknologiske deiligheter og smakfullheter i verdens rikeste velstandsparadis

Men her og der sitter det en ensom far

Og en trist mor

En bestefar som føler seg forlatt. En bestemor som vet hun ikke er prioritert. Ikke denne gangen heller. En arbeidsløs ensom ung mann som vurderer om livet er verd å leve...lenger

Da nytter det ikke med sms og mail...

Da nytter det med et levende menneske å snakke med - som tar seg tid, kommer på besøk

Og tenker du - i år for første gang - å sende julehilsen som mail eller sms:

Vær så snill - ikke gjør det...

 

Gå til innlegget

Knausgård

Publisert rundt 9 år siden

Har en forfatter ubegrenset rett til å krenke? Finnes det ingen grenser for å utlevere andre - selv ens nærmeste? Har en kunstner rett til å uttrykke hva som helst?

Karl Ove Knausgård har brukt 3622 sider på sine kampbøker

Den siste er på 1120 sider

Litteraturkritikere spriker - fra en viss form for avsky, utmattelse, irritasjon til forelskelse, nytelse, pompøs hyllest. At Knausgård vil bli stående i norsk litteraturhistorie er udiskutabelt - men nå må den etiske refleksjonen komme:

Knausgårds litterære univers er fullt av skam, sjenanse, angst, verdighet, frykt, uverdighet, narssisisme, ensomhet, posering - det er som om han oppsøker smerten, lidelsen for å være ekte, sann, autentisk. Skrivestilen er full av ambivalens: Han vil - men vil ikke. Han er rå, det svir, blør, smerter - men så er det som om han angrer. Han er blitt kalt en løgner, posør, han er anklaget for å gå vel kjapt inn i offerrollen - mens hans nærmeste familie utleveres og karakteriseres så det suser...

Jeg føler et ubehag når jeg leser...en uro...

er dette biografi eller fiksjon? Er det sant eller oppspinn? Selvsagt vet jeg at skjønnlitteratur er & skal være fiksjon - men hva er egentlig fiksjon?  Når koblingen og sammenblandingen vever seg inn så til de grader som et kompakt mønster som ingen sitter med fasiten til - er det da god litteratur?

Jeg forstår at mange føler seg krenket, såret, avkledd...

Jeg liker ikke banningen - det må da kunne gå an å skrive personlig uten massivt populistisk gatespråk: Er det ingen som er oppttatt av det klassiske begrepet "dannelse" lenger? Knausgård kan definitivt skrive "dannet" - i perioder er han en glitrende retoriker og en elegant verbalist - men det skurrer når han i neste øyeblikk ramler ned og inn i pubertalt vulgærspråk

De 400 sidene om HITLERS "MEIN KAMPF" er refleksjoner på et høyt abstrakt nivå og viser akademikeren, den lærde, beleste, den eksistensielle tenkeren Knausgård. Essayet oppleves imidlertid som ganske malplassert i den ordrike familiekrøniken - på tross av bøkenes tittel

Alle skjønnlitterære forfattere i historien utlverer seg selv - og andre - noe av litteraturen er blitt klassisk - andre deler er bare vulgært, flaut, sårende

Nå må den etiske diskusjonen komme:

Har en forfatter ubegrenset rett til å krenke? Hva som helst? Hvem som helst? Når som helst?

Er en kunstner fristilt fra alle relasjonelle bånd? 

Hvor & hva er forlagets ansvar?

Oktober forlag virker veldig komfortabel i sin kommersielle suksess og går litt vel kjapt i forsvar for et produkt man egentlig ikke vet effekten av...

ennå    

Gå til innlegget

Farsdag

Publisert rundt 9 år siden

Søndag er det farsdag. I et leksikon fra 80-tallet står det: "Dagen er ikke offisiell". Nei, for all del! Da kunne man jo få den vanvittige ide at den er viktig!

Det har vært oppsiktsvekkende taust om farsdagen på reklamefronten i år. Ingen seriøse intervjuer eller undersøkelser i media har jeg observert

En og annen "Husk farsdag på søndag!" har det riktignok vært - men den politiske korrektheten om at dagen bortimot er meningsløs ser ut til å ha vunnet i alle kanaler. Det er ytterst få som sier dagen er viktig for dem

Hvorfor?

Har man gitt etter for budskapet om at jammen, dette er jo bare noe kommersialistisk søl, forbrukerkulturens teite utnyttelse for å få mer salg etc etc?

For meg handler farsdagen ikke om det i det hele tatt:

Hvorfor feirer vi fødselsdagen? Er den heller ikke viktig?

Er det så fryktelig galt å gi en gave til far en gang om året? Er det så grusomt kommersielt å gi ham en oppmuntring, en klem, litt tid, noen gode ord, fortelle ham oppriktig og ærlig hva han betyr - en gang om året?

Mange fedre sliter. Mange fedre er døde

Jeg har i flere år vært aktiv i mannsforskning og mannsgruppearbeid og har hatt masse samtaler med menn og fedre. Jeg blir oppriktig rørt når jeg hører hva enkelte menn sliter med i sine liv, samliv, familier, på jobb, i fritiden - og likevel klarer å overleve...på et vis

Norge skal være verdens beste land å være MOR i:

Tåler vi virkelig ikke en farsdag - som vi faktisk kunne ta seriøst og gjøre noe ut av?

Det holder ikke med flotte og feiende og ganske uforpliktende floskler som

"verdens beste pappa!"

- det som holder er å legge til rette for at en mann kan få være en god far - ikke 1 dag - men 365 dager i året

Men - DEN ENE DAGEN gjenspeiler faktisk noe av hva vi legger til rette for de andre dagene. Pappagrupper og pappapermisjoner er utmereket - men:

Har vi ikke evnen eller viljen til å gjøre noe ekstra og noe godt DEN ENE DAGEN - hvorfor skulle vi tro at vi ville prioritere å gjøre noe godt for fedre alle de andre dagene?

Og:

Har du en gammel og sliten kanskje litt ensom far et sted - skal du vite at ingen tårer er ektere hos en mann - uansett alder - hvis han ærlig og oppriktig får høre fra sine barn hva han betyr...

 

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere