Terje Tønnessen

Alder: 71
  RSS

Om Terje

Prest og forfatter
Har utgitt bøkene:
UTFORDRING OG ANSVAR. Et bidrag i debatten om ekumenikk (1972). SVAK FORNEMMELSE AV VÅR. Tekster om frelsens mysterium (2000) MARIA (2000) Læren om Maria i Den ortodokse, romerske-katolske og lutherske kirke. RUBENS HUS. Roman (2001). DET MÅ DA VÆRE NOEN HER. Dikt, aforismer, hymner og bønner (2002) KRISTUS BLANT DERE - HÅPET OM HERLIGHET. Eukaristisk spiritualitet i en såret og splittet verden (2003).
TIDLIGERE PRAKSIS:
Spaltist, kronikør, andaktsskribent i flere aviser. Publisert artikler i det danske kirkebladet Re-formatio. Vært medarbeider og skribent i tidsskriftet Lære og Liv. Jobbet som journalist. Publisert kronikker, artikler og litteraturanmeldelser i aviser og tidsskrifter. Skrevet sanger og salmer, bl.a. i den katolske salmeboken Lov Herren (nr 791). Prest i flere menigheter
ENGASJERT I:
Mannsforskning, åndelig, eksistensiell veiledning og mentorvirksomhet for menn.
AKTUELLE INTERESSER:
Teologi, kristen tro i forhold til rasjonalitet / vitenskap, psykologi, psykiatri, maskulinitet, samfunn, astronomi, kosmologi, sekularisme, modernitet, evolusjon / skapelse, dyrevern, båtliv

Følgere

Hvor ble fingrene av???

Publisert over 11 år siden

Ærede moderator & redaktør

Som det vil være kjent i opplyste og dannede kretser (og til slike kretser regner jeg under sterk tvil, riktignok, Vårt Land) er noen av oss konstant oppmerksomhetssøkende. Vi vil ha oppmerksomhet i øst og oppmerksomhet i vest. Til min mentale oppbyggelse, ja, jeg vil si til min direkte selvbildereisning, så jeg en dag noen spretne fingre stige høyt & luftig til værs under mitt ringe navn & (ikke så ringe) bilde. Det var i nærheten av nytelse. Tilfredshet, ja, jeg vil si glede. Men så - plutselig - en dag er fingrene vekk, de er rett og slett stjålet eller fjernet - og slike som meg, som gjerne vil ha skryt og komplimanger hele tiden, blir fortvilet, ja, vi føler oss nærmest triste, avvist og i hvert fall forvirrede

Er fingrene fjernet fordi det ikke er pent å peke på folk?

Fikk noen for mange hender pekende opp mot seg slik at det kunne oppleves urettferdig og traumatisk i forhold til de av oss som bare hadde en hånd pekende mot oss?

Jeg synes at vi - som bidrar med så megen visdom og tidslukende energi - fortjener et aldri så lite svar

Gå til innlegget

I går kveld så jeg TVNorges  og sesongens siste "Sannhetens øyeblikk". En sjarmerende kjekkas satt i forhørsstolen og vant en halv million kroner. Konseptet går ut på at man først går gjennom en løgndetektortest, der man stilles en haug med intrikate og utleverende personlige spørsmål. Noen av disse gjentas i studio. Der sitter ogsa gjerne far eller mor, en bror eller søster og en kompis - med uttrykksfullt og avslørende kroppsspråk. Spørsmålene går mye på seksualitet - de er brutalt direkte og kan gå på flørting, utroskap, ennattssopplegg etc

Da jeg så på den i og for seg sympatiske kjekkasen i går, tenkte jeg:

Hva gjør denne type utleverende program følelsesmessig og moralsk med seerne - spesielt de aller yngste?

Hvis sannheten (det man konkret har gjort i livet) er umoralsk og det applauderes og man honoreres økonomisk - hva slags (smitte)effekt får det for seerne?

Fins det ikke lenger noen (kristen) moral og etikk igjen i det norske folk?

Er vi et folk som er i ferd med å føle skam og skyld?

Hvilket ansvar har programskaperne for de eventuelle sår, brudd og konflikter som kan komme i etterdønningene av slike utleverende opplysninger?

Eller - er dette bare tullete og ufarlig underholdning?

Gå til innlegget

17. mai - gått ut på dato?

Publisert over 11 år siden

Som de glupe aktører på verdiforumet har registrert, er jeg en sterk motstander av monarkiet, altså glødende republikaner. I tillegg har jeg en sønn som holder på med doktorgraden i et annet europeisk land - han er til og med mot feiringen av nasjonaldager: Han mener det splitter menneskeheten opp i altfor mange nærsynte biter som ofte fører til nasjonalisme, sjåvinisme og proteksjonisme

 Nå er det snart 17. mai. Jeg har tenkt om nasjonaldagsfeiring egentlig er bra - blir vi (nordmenn) ikke veldig selvopptatte, arrogante, selvgode? Framstår vi ikke som et mett selvforsynt rikmannsland for spesielt interesserte og priviligerte, som generelt og globalt gjerne vil belære resten av menneskeheten, et europeisk land som ikke vil forplikte seg til fundamentalt unionssamarbeid med resten av Europa? Har det lenger noen mening å feire Grunnloven fra 17. mai 1814 , dagen da Christian Frederik ble valgt til Norges konge? Karl Johan viste motstand mot feiringen fordi det delvis ble oppfattet som en demonstrativ handling mot unionen med Sverige. I 1870årene begynner barnetogene å marsjere og i 1905 oppløses uninonen med vårt grenseland

For meg er 17. mai først og fremst en følelesdag: Når jeg ser alle innvandrerne med alle stilige og flotte hudfarger vifte med det norske flagg, blir jeg så stolt og glad og takknemlig at jeg nesten er på gråten. Når jeg på denne dagen hører allverdens raser snakke min lokaldialekt, klingende og skarrende kristiansandsk - da er det på grensen til hva jeg tåler av emosjoner uten et  lommetørkle i umiddelbar nærhet...

Så jeg tror vi trenger 17. mai! Tror ikke du??

Gå til innlegget

Alkohol og kristne

Publisert over 11 år siden

På få år har det skjedd en markant forandring blant kristne i forhold til bruk av alkohol. Nå kan man nesten ikke sette seg til et festbord eller en vanlig søndagsmiddag i endel sammenhenger uten at vinflaskene og ølflaskene står på bordet. Spesielt i katolske og ortodokse miljøer er vinbruk utbredt, men også i protestantiske kretser - også i tidligere  pietistiske og puritanske miljøer - konsumeres nå alkohol over en lav sko

Jeg liker ikke utviklingen

Den gjør meg til en stolt,  bevisst og reflektert ikkealkoholkonsument. Ikke fordi min kristne tro forbyr meg å drikke alkohol: Det gjør den faktisk ikke - både i GT og i NT står det ord som aksepterer alkoholholdig vinbruk. Jeg gjør det av ren nestekjærlighet, omsorg og solidaritet. Jeg har nemlig sett altfor mye av alkoholens stygge herjinger med mennesker og brutale ødeleggelser av ekteskap og familier. Og - fordi jeg vet jeg jeg som ektemann, far, svigerfar og bestefar er en viktig rollemodell: Jeg vil ikke at mine barnebarn som - når de om ikke lenge er i tenårene - skal kunne si: Når bestefar drikker, så kan vi også!!

Nylig gikk jeg gjennom sentrumsgatene i byen jeg bor i en helg - det som møtte meg, var trist: Stupfulle, skrikende og skrålende gutter og ikke minst jenter på 14, 15 og 16 år...

Når jeg ser slikt, er det et lite offer å droppe glassene med vin & øl - for mine medmenneskers skyld...

Gå til innlegget

Fritt Ord - prisen

Publisert over 11 år siden

Jeg så et par TV-debatter med Nina Karin Monsen og Kim Friele m.fl. i går. Har også registrert de tabloide reaksjonene fra de kulturelle og politiske maktelitene - og fra folk flest. Det underlige er at de som sitter med definisjonsmakten, maktspråkene og lovene på sin side og som framstiller seg som fordomsfrie og tolerante, faller pladask i dørken og viser sitt sanne ansikt som intolerante og aggressive når de konfronteres med motstridende synspunkter og saklig motstand - spesielt av religiøs for ikke å snakke om kristen karakter...

Jeg tar ikke stilling til alle Nina Karin Monsens uttalelser og formuleringer i alle hennes bøker - heller ikke den siste om den nye ekteskapsloven - og jeg tar ikke stilling til om noen av hennes utsagn kan oppleves sårende og krenkende av enkeltmennesker - det er det godt mulig at de kan. Men jeg tar stilling til det faktum at når institusjonen FRITT ORD deler ut en pris der man vil honorere mennesker i det norske samfunn som vil "stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord" - da skal prisvinneren - i dette tilfelle Nina Karin Monsen - trakasseres, hånliggjøres og - helst - stanses

Hva er det med dette samfunnet som ikke tåler "gammeldagse" meninger?

Er vi blitt så slappe og sløve og tolerante at vi er i ferd med å gå sakte under i den politiske, kulturelle og moralske korrekthet - slik at vi ikke tåler korrigeringer lenger? Vil vi lukke øynene og ørene og ikke se og høre? 

Er vi blitt en nasjon der vi er livredde for å si det vi mener?

Har vi havnet i den statsdirigerte, menneskeskapte toleransens store og griske og umettelige dyp?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere