Terje Tønnessen

Alder: 71
  RSS

Om Terje

Prest og forfatter
Har utgitt bøkene:
UTFORDRING OG ANSVAR. Et bidrag i debatten om ekumenikk (1972). SVAK FORNEMMELSE AV VÅR. Tekster om frelsens mysterium (2000) MARIA (2000) Læren om Maria i Den ortodokse, romerske-katolske og lutherske kirke. RUBENS HUS. Roman (2001). DET MÅ DA VÆRE NOEN HER. Dikt, aforismer, hymner og bønner (2002) KRISTUS BLANT DERE - HÅPET OM HERLIGHET. Eukaristisk spiritualitet i en såret og splittet verden (2003).
TIDLIGERE PRAKSIS:
Spaltist, kronikør, andaktsskribent i flere aviser. Publisert artikler i det danske kirkebladet Re-formatio. Vært medarbeider og skribent i tidsskriftet Lære og Liv. Jobbet som journalist. Publisert kronikker, artikler og litteraturanmeldelser i aviser og tidsskrifter. Skrevet sanger og salmer, bl.a. i den katolske salmeboken Lov Herren (nr 791). Prest i flere menigheter
ENGASJERT I:
Mannsforskning, åndelig, eksistensiell veiledning og mentorvirksomhet for menn.
AKTUELLE INTERESSER:
Teologi, kristen tro i forhold til rasjonalitet / vitenskap, psykologi, psykiatri, maskulinitet, samfunn, astronomi, kosmologi, sekularisme, modernitet, evolusjon / skapelse, dyrevern, båtliv

Følgere

Frelse eller fortapelse

Publisert 11 måneder siden

"Nordmenn avlyser helvete" står det på første side i Vårt Land torsdag 9. januar. Men det har ikke "nordmenn" noe mandat eller noen autoritet til. Den saken har Jesus Kristus allerede avgjort og skal avgjøre.

Debatter om dette krevende og vanskelige temaet er ofte ordrike, abstrakte, teoretiske, forutsigbare og fastlåste. Det blir gjerne mange menneskeskapte forklaringer og fordreininger, gjerne i liberal-teologiske, tidstypiske, sosiologiske, sekulære retninger. Ofte fornekter man alt som har med smerte/pine å gjøre, men noen aksepterer tilintetgjørelse, altså at man som menneske slutter å eksistere, man lærer med andre ord en form for eksistensiell nihilisme. Men - å "bli til ingenting", er jo egentlig logisk, anatomisk, ontologisk (værensmessig) og eksistensielt vurdert ingen straff. Å bli til ingenting, kan man godt leve med, for å si det slik. Fordi denne tematikken som nevnt gjerne blir slike ordrike utredninger, oppfordrer jeg derfor til å ta fram NT: Les, ikke bortforklar, lytt, tenk igjennom hva som sies, lytt igjen, vær ydmyk, hør på hva som står skrevet, les hva som står i Matteus 5,22, 5,29, 8,12, 10,28, 18,9, 23,15, 23,33, 25,41, 25,46, 2. Tess 1, 7-10, 2. Peter 2, 9, Joh. Åp. 19, 20, Fil. 3, 18-19. Ikke minst det sistnevnte skriftsted gjør sterkt inntrykk, der apostelen sier "med tårer at det er mange som lever som fiender av Kristi kors. De ender i fortapelsen..." Vi "nordmenn" har ingen rett til å forandre, forbedre, fornye, fordreie kristen tro og lære slik at det blir heresi - vranglære. Hvis vi opphøyer oss selv i vår store akademiske vitenskapelighet, vår intellektuelle belesthet, vår moderne, sekulære viten, vår oppdaterte innsikt, vår store toleranse , vår empatiske rasjonalitet, vår velmente humanisme og fjerner fortapelsen fra den kristne tro, tar vi på oss et ansvar jeg ikke begriper at noen som bekjenner Kristus som Sannheten, tør påta seg. Jeg holder meg til Jesus Kristus. Jeg har ikke noe valg. Jeg holder meg til Hans og apostlenes ord i NT. De er sterke, alvorlige, krevende. Så krevende og alvorlige at de har drevet millioner på millioner av Kristus-bekjennere i århundre etter århundre til å drive misjon og evangelisering, til frimodig Kristus-bekjennelse og vitnetjeneste. I tro, håp og kjærlighet. Disse ordene av Jesus Kristus om hva som skjer etter døden og i dommen er den eneste basis, den eneste grunnvoll som holder - i dag og på den siste og store dag da alle mennesker - kristne, jøder, muslimer, buddhister, hinduer, sikher, shintoister, zoroastrianister, bahaier, antroposofer, scientologer, teosofer, okkultister, ateister, agnostikere, sekularister, humanister, filosofer, teologer, nobelprisvinnere, skal fram for dommens og nådens trone. Derfor lyder det fra hele den sanne, kristne kirke i hver eneste messe: Kyrie eleison. Kriste eleison. Kyrie eleison.  

Gå til innlegget

Det sekulariserte Norge i 2020

Publisert 11 måneder siden

Avkristningen av Norge pågår med stor kraft. Vi ser et stigende frafall i troen på Kristus som verdens eneste Frelser. Kristen tro - i klassisk utfoldelse - er tatt ut av mange barnehager, skoler og institusjoner. Ateismen er den egentlige eksistensielle livsholdning og livspraksis for så altfor mange. Og det skjer fort. Fortere enn mange er klar over.

Jesus Kristus har selv advart oss tydelig i sine eskatologiske taler, dvs. taler om de siste tider. Evangeliene og brevlitteraturen i NT er full av analytiske, analyserende diagnoser i den åndelige verden - i tiden før Kristus Jesus kommer igjen for å dømme levende og døde, på dommens dag, oppstandelsens dag. En ting er hva som skjer i den sekulære verden med falske religioner og livssyn. Verre er den dogmatiske og etisk-moralske likegyldighet, ignoranse og toleranse blant altfor mange som kaller seg kristne. Liberal teologi av mange grader og fasetter raserer og bryter ned mye nytestamentlig tro og lære med stor frimodighet. Man plasserer seg i en teologisk posisjon der man intellektuelt, akademisk, pedagogisk og eksistensielt mener man har rett til, mandat til, autoritet til å overprøve, overse, sensurere, bortforklare, utdatere hva som står i NT. Det går naturligvis ut over teologiutdannelsen av pastorer og prester. I kulturlivet og medieverden er det allerede slik at man ansetter for eksempel filmanmeldere - også i påstått kristne medier - som vurderer filmene rent filmteknisk og filmfaglig - uten å trekke inn kristne moralnormer og nytestamentlig seksualetikk i det hele tatt - filmer kan få ros selv om den er full av  seksuell umoral og brudd på kristen seksualetikk. Det er tragisk. Men tidstypisk. For vi lever i en tid som åndelig vurdert er svært alvorlig. Mange mediefolk som bekjenner seg som kristne ser det ikke og vil ikke se det. Politikere følger - som alltid - med tiden og stakkars den som går utenom den norske mainstream-moralen i samlivsetiske spørsmål. Presset på å være verbalt korrekt og sosialt, kulturelt og teologisk oppdatert og å komme med den tidsriktige retorikk er enorm i det mer og mer avkristnede Norge. Derfor er min inderlige nyttårsbønn: La 2020 bli et nådens år i frelsens kraft der vi ikke på noe felt og noe område skammer oss over Evangeliet - det sanne, hele og fulle Evangeliet, Der det blir et år der vår frimodige, forpliktende, bekjennende tro på Jesus Kristus er hørbar og synlig og merkbar - og faktisk gjør en forskjell - et år som blir et glødende misjonens og evangeliseringens år - der vi lever slik at nye mennesker i vår omgangskrets, familie, naboskap og kollegafellesskap kommer til tro på Jesus Kristus. For nå haster det. Som aldri før.

Gå til innlegget

Nå har vi lang erfaring med at den direkte kommentarmuligheten her på verdidebatt.no ble borte. Men hva skjedde? Jo, spensten ble borte - dynamikken, polemikken, den ærlige kommunikasjonen mellom engasjerte skribenter forsvant også.

Nå er det stort sett 0 KOMMENTARER over hele linja for alle artikler og man har en mulighet for å LIKE den aktuelle meningsytringen, men man får ikke lov til å mislike den. Trykker man på den RØDE FIRKANTEN helt nederst under artikkelen, kan man VARSLE eller RAPPORTERE - men det oppfattes som en merkelig henstilling og innstilling. Man er jo ikke på verdidebatt.no for å varsle og rapportere. Man er jo ikke ansatt i politiet. Det er jo debatt man vil ha. Dialog. Meningsutveksling. Opplysning. Korrigering. Ytringsfrihet.  At man nå må skrive et eget, selvstendig innlegg om samme tema som det man vil kommentere, fungerer ikke - luften går ut av ballongen og leserne går glipp av opplysende, skarpe, snille, godt formulerte, dårlig formulerte, variable, demokratiske meningsutvekslinger. Hele det nåværende konseptet på verdidebatt.no var godt ment og intensjonen var medieetisk og presseetisk forståelig - men jeg vil likevel oppfordre redaksjonen til å vurdere dette prinsippet på nytt i 2020. Jeg savner det spenstige, engasjerende, konfronterende, opplysende, dialogiske, spennende verdidebatt.no der man gledet og frydet seg over ærlige og engasjerte og av og til helt håpløse innlegg. Er jeg den eneste som savner det?

Gå til innlegget

Banning i Vårt Land

Publisert rundt 1 år siden

Vårt Land defineres som en "kristen avis". Likevel forekommer av og til banning i tekstene. Senest nå i serien "Eksistens. Vendepunktet" på det som ble mer enn bare symbolsk Black Friday.

Skal språket sekulariseres og vulgariseres enda mer i et påstått kristent medieorgan som mer enn noen gang trenger å være litt mer lys og litt mer salt i en sekulær og i stor grad ateistisk medieverden?

Som leser, tidligere spaltist og journalist i Vårt Land reagerer jeg på at banning ser ut til å gli ganske motstandsløst inn i det journalistiske språket i avisen. Tidligere prøvde man å unngå direkte banning. Enten sløyfet man det helt bevisst eller man omskrev det med prikker. Nå virker det som om man kjører løpet helt ut og begrunner det med at ja, men, det er jo slik folk vi intervjuer snakker. Ja, det er det. Dessverre. Men man har ingen medieetisk plikt til å videreformidle banning. Man kan gjøre intervjuobjektet oppmerksom på at man ikke ønsker banning på trykk i sin avis, man kan vennlig be folk om å uttrykke seg på en annen måte for å få fram poenget. 

Problemet banning må sees i en større sosial, kulturell, teologisk sammenheng. Banning ser dessverre ut til å ha blitt et mainstream språk i flere norske medier: NRKs Dagsrevyen lar ofte idrettsutøvere banne, selv om de bare kommer med noen få setninger. Vårt Land blir også mer og mer inter-religiøs, med sterkt fokus på islam og jødedommen. Hvis avisen blir enda mer sekulær, språklig og innholdsmessig, og får stadig svakere og svakere kristen profil, der også banning glir igjennom det politisk korrekte, tidstypiske nåløyet, står hele konseptet "kristen avis" i fare for å rakne. Hvis ikke Vårt Land  - av alle - våger å være annerledes i det sekulariserte og i stor grad ateistiske Norge i 2019 - hvem skal da være det?

Gå til innlegget

Pipeorgel til millioner og fattigfolk

Publisert rundt 1 år siden

Orgelet er kjent helt fra oldtiden. Det ble tidlig tatt inn i kirkene. Men er det virkelig etisk riktig å bruke millioner på dette instrumentet? Skal instrumentenes gamle dronning leve som elitens og overklassens bortskjemte oldemor med alle tilliggende privilegier?

Millioner av kristne lever i fattigdom. Barn sulter. I flere land samles kristne i friluft, i enkle kirkebygg som ligner skur, i forsamlingshus av blikkplater i slumstrøk - men der lovsangen lyder og menigheten jubler og Evangeliet forkynnes og sakramentene feires. Skulle man bruke penger på et eksklusivt pipeorgel i et fattig slumområde? Nei, sier nok de fleste. Men i det rike Europa med flotte katedraler og i det søkkrike Norge der skal instrumentenes gamle dronning beholde sine gamle privilegier? 

Det er musikkhistorisk uforståelig at ikke flere instrumenter brukes i liturgisk, oppbyggelig, gudstjenestelig sammenheng hos oss. I følge Bibelen er disse instrumentene blitt brukt tidligere: Harpe, fløyte, larmbasuner av bukkehorn, tamburiner, cymbler, strengeinstrumenter, horn, sitar, lutt og sekkepipe. Personlig spiller jeg piano og ikke minst trekkspill. Lavstatusinstrumentet trekkspill, som sikkert i noen fagfolks øyne passer best for fattige, lurvete tiggere, tar jeg ofte fram med stor lovsangsglede og jubel og gleder meg over mangfoldet i det himmelske lovsangskor. 

Det er høyst på tide at alle instrumenter for lyde i det store kor på vandring mot det lovede land - der jeg med mine bibelkunnskaper faktisk ikke kan se at orgelet skal ha noen evig særposisjon. Det bør det heller ikke ha i norske og europeiske kirker. 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere