Terje Tønnessen

Alder: 71
  RSS

Om Terje

Prest og forfatter
Har utgitt bøkene:
UTFORDRING OG ANSVAR. Et bidrag i debatten om ekumenikk (1972). SVAK FORNEMMELSE AV VÅR. Tekster om frelsens mysterium (2000) MARIA (2000) Læren om Maria i Den ortodokse, romerske-katolske og lutherske kirke. RUBENS HUS. Roman (2001). DET MÅ DA VÆRE NOEN HER. Dikt, aforismer, hymner og bønner (2002) KRISTUS BLANT DERE - HÅPET OM HERLIGHET. Eukaristisk spiritualitet i en såret og splittet verden (2003).
TIDLIGERE PRAKSIS:
Spaltist, kronikør, andaktsskribent i flere aviser. Publisert artikler i det danske kirkebladet Re-formatio. Vært medarbeider og skribent i tidsskriftet Lære og Liv. Jobbet som journalist. Publisert kronikker, artikler og litteraturanmeldelser i aviser og tidsskrifter. Skrevet sanger og salmer, bl.a. i den katolske salmeboken Lov Herren (nr 791). Prest i flere menigheter
ENGASJERT I:
Mannsforskning, åndelig, eksistensiell veiledning og mentorvirksomhet for menn.
AKTUELLE INTERESSER:
Teologi, kristen tro i forhold til rasjonalitet / vitenskap, psykologi, psykiatri, maskulinitet, samfunn, astronomi, kosmologi, sekularisme, modernitet, evolusjon / skapelse, dyrevern, båtliv

Følgere

Flyforbud for hugin & munin

Publisert 4 dager siden

Velformulert satire er ikke lett. Å raljere, harselere med andre på en intelligent, empatisk måte, er en krevende kunst. Den er det ikke alle som behersker.

Vårt Lands spalte hugin & munin har flakset rundt i avisen fra sistesiden og etter hvert landet på side 3. De norrøne speiderravnene til den ikke-eksisterende odin har hatt gode, rause vilkår i den påstått kristne avisen. De har hatt sine energiske forsvarere, forkjempere og beskyttere - hvis man har bedt dem ta en flyvepause. Språklig, lingvistisk og retorisk er satire å håne, spotte, latterliggjøre, forakte, fornærme, forhåne, harselere, ydmyke, raljere - det kan også innebære å profanere og satiren kan i ytterste fall fungere blasfemisk. I humorens lange liv i menneskehetens historie har satiren fått mange til å le og andre til å bli såret, krenket, ydmyket. Av og til når jeg leser hugin & munin blir jeg trist. Jeg får en vond følelse i magen, føler skribentene går over grensen. Er det virkelig dette en påstått kristen dagsavis i en sekularisert tid skal bidra med? Er det dette millioner av kroner i offentlig pressestøtte skal brukes til? Ser man ikke at man er i en mediemessig maktposisjon til å krenke, såre og raljere på en måte som flere av oss lesere reagerer på? Når liberal teologi, banning og sårende sarkasme og satire nå i betydelig grad får prege avisen, er det noen av oss som blir lei oss. Det plager nok ikke hugin & munin - eller deres forsvarere - men det plager noen av oss som i sin tid både har vært journalistvikarer og spaltister i en avis vi har vært oppriktig glad i. Jeg vil derfor be redaksjonen seriøst reflektere over om hugin & munin nå skal få flyforbud.

Gå til innlegget

Katolsk krise

Publisert 7 dager siden

Jeg lurer på hva pave Benedikt tenker om sin etterfølger. Og hvordan millioner av katolske kristne nå har det.

Etter at dokumentarfilmen "Francesco" ble publisert, har splittelsen og konfliktene i den katolske kirke økt. Når en pave kommer med nye uttalelser som bryter med tidligere offisielle oppfatninger og meninger, skaper det mange spørsmål, konflikter, mer uro. Heresi/vranglære og skisma/splittelser har fulgt kristenheten siden starten. Bare les Det Nye Testamentet! Det pågår konstant kamper i den åndelige verden. Alle kristne kirkesamfunn er utsatt for angrep av en usynlig fiende - som har mange hjelpere. Jesus Kristus advarer selv mot falske profeter, messiaser og lærere. Ingen konfesjon eller kirkesamfunn er unntatt. Hvis det å være romersk-katolsk er å være tatt inn i "Kirkens fulle fellesskap" og komme hjem til "Moderkirken", er det garantert ikke noen passiv hvileposisjon eller det samme som å leve i en behagelig avslapningsmodus. De konflikter som pågår i alle kirkesamfunn - ortodokse, katolske, protestantiske - bør gjøre oss mer ydmyke og ikke i arroganse framstille oss selv som feilfrie og perfekte. Kirkeorganisasjoner er menneskeskapte. Kirkesamfunn er på tross av påstått korrekte kanoniske regler og riktige bibelfortolkninger befolket av ufullkomne mennesker. Derfor kan heresi/vranglære og skisma/splittelser snike seg inn overalt. Jeg vil gjerne si følgende: Det er ikke tidsånden vi skal følge. Det er Den Hellige Ånd. Det er ikke de ulike kirkers toppledere vi automatisk og ukritisk skal følge. Det er Jesus Kristus. Det er ikke politisk korrekte læresetninger som passer så fint med tidens og dagens sekulære tenkning og praksis vi er forpliktet på. Det er Det Nye Testamentet. Nå må vi leve i bønn. For nå gjelder det. Som aldri før.  

Gå til innlegget

Stopp banningen, Vårt Land!

Publisert 5 måneder siden

Vårt Land er en såkalt kristen avis. Det forplikter. Også språklig.

Det er dypt å beklage at det både i intervjuer og hos spaltister forekommer banning og språklige uttrykk som assosieres med banning. I tirsdagsutgaven 9. juni er det banning både som et referat i den faste spalten OVERBLIKK og fra intervjuerens side i den nye spalten DE SOM SKAPTE POLITIKKEN. Det er dypt beklagelig og redaksjonelt helt unødvendig. Vårt Land er i ferd med å bli så sekulær, liberal-teologisk, interreligiøs og ideologisk korrekt med hensyn til kommentarer, meninger, vinklinger og valg av spaltister at det av og til er frustrerende å lese avisen. Man blir lei seg fordi avisen i så stor grad følger tidsånden og har de samme oppfatningene som man har i sekulære medier. I 1970-årene var jeg i flere ferier sommervikar som journalist i Vårt Land. Det var en lærerik, spennende og fin tid.  Jeg satt også ellers i året på disponent Knut Fossums kontor i Akersgata og ringte rundt og skaffet nye abonnenter til avisen og jeg reiste rundt i landet for å få studenter til å bli abonnenter. Nå er avisen blitt en helt annen. Den spriker i så mange retninger, skal inkludere så mye, skal være så tolerant mot alle, Jeg savner det provoserende konservative, det utfordrende bibelske, det forpliktende nytestamentlige, det eksklusivt evangeliske. Mange millioner i offentlig pressestøtte har utvilsomt sin effekt, innholdsmessig, redigeringsmessig, kommunikasjonsmessig. Nye generasjoner har overtatt. Men den som i stor grad bare følger strømmen,  tilpasser seg det alminnelige, blir snart et ekko av den sekulære samtid, men mister samtidig noe av sin eksistensbegrunnelse, profil, dynamikk, hensikt. Er det det som er Vårt Lands ambisjon i 2020 - å bli mest mulig lik alle andre medier?   

Gå til innlegget

Kristus Jesus og religionene

Publisert 5 måneder siden

Jesus Kristus advarer mot falske profeter, lærere, messiaser. I en tid der kampen i den åndelige verden pågår med full kraft - hele tiden, er det ikke minst viktig å huske og ta konsekvensen av denne advarselen.

Jeg tror på Jesus Kristus. Absolutt. Helt og holdent. Jeg tror ikke på Amon, Anahita, Anu, Apsu, Artemis, Astarte, Atum, Baal, Atman, Buddha, Hathor, Isis, Janus, Juno, Marduk, Nabu, Nintud, Pales, Rama, Shiva, Vishnu, Brahma, Indra, Krishna, Rudra, Set, Sin, Terminus, Ushas, Vesta, Vishnu, Yama, Yima, Tor, Odin, Frigg, Balder, Frøy, Njord. Jeg er oppvokst i et kristent hjem der misjon og evangelisering er en selvfølge. Jeg tar Jesu egne ord om frelse og fortapelse alvorlig og bokstavelig (se en rekke skriftsteder i en annen artikkel av meg her på verdidebatt.no med tittel "Frelse eller fortapelse") og jeg gråter sammen med apostelen Paulus når han sier: "Jeg har sagt det ofte og må si det igjen med tårer at det er mange som lever som fiender av Kristi kors. De ender i fortapelsen..."(Fil. 3, 18f). I en sekulær tid der noen av de teologisk korrekte og interdialogiske yndlingsordene er religionsdialog og interreligiøs toleranse, opplysning og gjensidig aksept er det mer enn noen gang viktig å holde fast på eksklusiviteten og den absolutte betydning og funksjon Jesus Kristus har når det gjelder frelsen i tid og rom. Hvis alle til syvende og sist blir frelst - alle ateister, sekulære humanister, agnostikere, alle sikher, buddhister, hinduer, alle ateistiske, sekulære jøder og alle andre som hører til en religion eller sekt - blir NT meningsløst og GT komplett uforståelig. Jeg fatter og begriper ikke at noen våger - spesielt hvis man er biskop, teologisk professor, prest eller pastor - å opphøye seg selv og sette seg på sin høye stol og overprøve, evaluere, sensurere, forkaste og avvise Jesu Kristi egne ord i NT. Kristus Jesus er Sannheten. Den absolutte, eksklusive - og dermed ekskluderende. Holder ikke Kristus, holder ingenting. Holder Kristus, holder alt. 

Gå til innlegget

Jeg har lest fagbøker som er så akademiske i stil og form at det er på grensen til komisk.

Abstrakte, teoretiske gjenbruksord, floskler, klisjeer svirrer omkring i en sirkulerende, hissig luftstrøm så de pompøse banalitetene, stammespråkets lokale dialektord, blir liggende igjen som etterlatenskaper på stranden. Jeg har lest mange slike fagbøker. De er ordrike, repeterende, de gjentar og gjentar tidligere faglige innsikter og intellektuelle posisjoner, kolleger og fagfolk nevnes, kritiseres, kommenteres. Mange doktoravhandlinger kommer med lite nytt. Fagfelt etter fagfelt befinner seg i en ustoppelig ordstrøm uten sperrer og 95 % av det som står i den nye doktoravhandlingen, visste man fra før. Språk kan gå i oppløsning. Innenifra. Det mister mening, substans, innhold. Man av-språker språket, av-retoriserer retorikken, begrepene går etter hvert som slitasjen merkes, i oppløsning - og etter å ha lest 250 sider, spør man: Hva er poenget? Hva er nytt? Hva lærte vi av dette? Hva er vitsen med allverdens doktoravhandlinger og akademiske fagbøker hvis de bare repeterer og sirkulerer og eksponerer det vi allerede vet fra før og bringer forskningen - for ikke å si menneskeheten - bare en bitteliten millimeter framover? 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere