Terje Tønnessen

Alder: 71
  RSS

Om Terje

Prest og forfatter
Har utgitt bøkene:
UTFORDRING OG ANSVAR. Et bidrag i debatten om ekumenikk (1972). SVAK FORNEMMELSE AV VÅR. Tekster om frelsens mysterium (2000) MARIA (2000) Læren om Maria i Den ortodokse, romerske-katolske og lutherske kirke. RUBENS HUS. Roman (2001). DET MÅ DA VÆRE NOEN HER. Dikt, aforismer, hymner og bønner (2002) KRISTUS BLANT DERE - HÅPET OM HERLIGHET. Eukaristisk spiritualitet i en såret og splittet verden (2003).
TIDLIGERE PRAKSIS:
Spaltist, kronikør, andaktsskribent i flere aviser. Publisert artikler i det danske kirkebladet Re-formatio. Vært medarbeider og skribent i tidsskriftet Lære og Liv. Jobbet som journalist. Publisert kronikker, artikler og litteraturanmeldelser i aviser og tidsskrifter. Skrevet sanger og salmer, bl.a. i den katolske salmeboken Lov Herren (nr 791). Prest i flere menigheter
ENGASJERT I:
Mannsforskning, åndelig, eksistensiell veiledning og mentorvirksomhet for menn.
AKTUELLE INTERESSER:
Teologi, kristen tro i forhold til rasjonalitet / vitenskap, psykologi, psykiatri, maskulinitet, samfunn, astronomi, kosmologi, sekularisme, modernitet, evolusjon / skapelse, dyrevern, båtliv

Følgere

Stopp banningen, Vårt Land!

Publisert 2 måneder siden

Vårt Land er en såkalt kristen avis. Det forplikter. Også språklig.

Det er dypt å beklage at det både i intervjuer og hos spaltister forekommer banning og språklige uttrykk som assosieres med banning. I tirsdagsutgaven 9. juni er det banning både som et referat i den faste spalten OVERBLIKK og fra intervjuerens side i den nye spalten DE SOM SKAPTE POLITIKKEN. Det er dypt beklagelig og redaksjonelt helt unødvendig. Vårt Land er i ferd med å bli så sekulær, liberal-teologisk, interreligiøs og ideologisk korrekt med hensyn til kommentarer, meninger, vinklinger og valg av spaltister at det av og til er frustrerende å lese avisen. Man blir lei seg fordi avisen i så stor grad følger tidsånden og har de samme oppfatningene som man har i sekulære medier. I 1970-årene var jeg i flere ferier sommervikar som journalist i Vårt Land. Det var en lærerik, spennende og fin tid.  Jeg satt også ellers i året på disponent Knut Fossums kontor i Akersgata og ringte rundt og skaffet nye abonnenter til avisen og jeg reiste rundt i landet for å få studenter til å bli abonnenter. Nå er avisen blitt en helt annen. Den spriker i så mange retninger, skal inkludere så mye, skal være så tolerant mot alle, Jeg savner det provoserende konservative, det utfordrende bibelske, det forpliktende nytestamentlige, det eksklusivt evangeliske. Mange millioner i offentlig pressestøtte har utvilsomt sin effekt, innholdsmessig, redigeringsmessig, kommunikasjonsmessig. Nye generasjoner har overtatt. Men den som i stor grad bare følger strømmen,  tilpasser seg det alminnelige, blir snart et ekko av den sekulære samtid, men mister samtidig noe av sin eksistensbegrunnelse, profil, dynamikk, hensikt. Er det det som er Vårt Lands ambisjon i 2020 - å bli mest mulig lik alle andre medier?   

Gå til innlegget

Kristus Jesus og religionene

Publisert 3 måneder siden

Jesus Kristus advarer mot falske profeter, lærere, messiaser. I en tid der kampen i den åndelige verden pågår med full kraft - hele tiden, er det ikke minst viktig å huske og ta konsekvensen av denne advarselen.

Jeg tror på Jesus Kristus. Absolutt. Helt og holdent. Jeg tror ikke på Amon, Anahita, Anu, Apsu, Artemis, Astarte, Atum, Baal, Atman, Buddha, Hathor, Isis, Janus, Juno, Marduk, Nabu, Nintud, Pales, Rama, Shiva, Vishnu, Brahma, Indra, Krishna, Rudra, Set, Sin, Terminus, Ushas, Vesta, Vishnu, Yama, Yima, Tor, Odin, Frigg, Balder, Frøy, Njord. Jeg er oppvokst i et kristent hjem der misjon og evangelisering er en selvfølge. Jeg tar Jesu egne ord om frelse og fortapelse alvorlig og bokstavelig (se en rekke skriftsteder i en annen artikkel av meg her på verdidebatt.no med tittel "Frelse eller fortapelse") og jeg gråter sammen med apostelen Paulus når han sier: "Jeg har sagt det ofte og må si det igjen med tårer at det er mange som lever som fiender av Kristi kors. De ender i fortapelsen..."(Fil. 3, 18f). I en sekulær tid der noen av de teologisk korrekte og interdialogiske yndlingsordene er religionsdialog og interreligiøs toleranse, opplysning og gjensidig aksept er det mer enn noen gang viktig å holde fast på eksklusiviteten og den absolutte betydning og funksjon Jesus Kristus har når det gjelder frelsen i tid og rom. Hvis alle til syvende og sist blir frelst - alle ateister, sekulære humanister, agnostikere, alle sikher, buddhister, hinduer, alle ateistiske, sekulære jøder og alle andre som hører til en religion eller sekt - blir NT meningsløst og GT komplett uforståelig. Jeg fatter og begriper ikke at noen våger - spesielt hvis man er biskop, teologisk professor, prest eller pastor - å opphøye seg selv og sette seg på sin høye stol og overprøve, evaluere, sensurere, forkaste og avvise Jesu Kristi egne ord i NT. Kristus Jesus er Sannheten. Den absolutte, eksklusive - og dermed ekskluderende. Holder ikke Kristus, holder ingenting. Holder Kristus, holder alt. 

Gå til innlegget

Jeg har lest fagbøker som er så akademiske i stil og form at det er på grensen til komisk.

Abstrakte, teoretiske gjenbruksord, floskler, klisjeer svirrer omkring i en sirkulerende, hissig luftstrøm så de pompøse banalitetene, stammespråkets lokale dialektord, blir liggende igjen som etterlatenskaper på stranden. Jeg har lest mange slike fagbøker. De er ordrike, repeterende, de gjentar og gjentar tidligere faglige innsikter og intellektuelle posisjoner, kolleger og fagfolk nevnes, kritiseres, kommenteres. Mange doktoravhandlinger kommer med lite nytt. Fagfelt etter fagfelt befinner seg i en ustoppelig ordstrøm uten sperrer og 95 % av det som står i den nye doktoravhandlingen, visste man fra før. Språk kan gå i oppløsning. Innenifra. Det mister mening, substans, innhold. Man av-språker språket, av-retoriserer retorikken, begrepene går etter hvert som slitasjen merkes, i oppløsning - og etter å ha lest 250 sider, spør man: Hva er poenget? Hva er nytt? Hva lærte vi av dette? Hva er vitsen med allverdens doktoravhandlinger og akademiske fagbøker hvis de bare repeterer og sirkulerer og eksponerer det vi allerede vet fra før og bringer forskningen - for ikke å si menneskeheten - bare en bitteliten millimeter framover? 

Gå til innlegget

Frelse eller fortapelse

Publisert 7 måneder siden

"Nordmenn avlyser helvete" står det på første side i Vårt Land torsdag 9. januar. Men det har ikke "nordmenn" noe mandat eller noen autoritet til. Den saken har Jesus Kristus allerede avgjort og skal avgjøre.

Debatter om dette krevende og vanskelige temaet er ofte ordrike, abstrakte, teoretiske, forutsigbare og fastlåste. Det blir gjerne mange menneskeskapte forklaringer og fordreininger, gjerne i liberal-teologiske, tidstypiske, sosiologiske, sekulære retninger. Ofte fornekter man alt som har med smerte/pine å gjøre, men noen aksepterer tilintetgjørelse, altså at man som menneske slutter å eksistere, man lærer med andre ord en form for eksistensiell nihilisme. Men - å "bli til ingenting", er jo egentlig logisk, anatomisk, ontologisk (værensmessig) og eksistensielt vurdert ingen straff. Å bli til ingenting, kan man godt leve med, for å si det slik. Fordi denne tematikken som nevnt gjerne blir slike ordrike utredninger, oppfordrer jeg derfor til å ta fram NT: Les, ikke bortforklar, lytt, tenk igjennom hva som sies, lytt igjen, vær ydmyk, hør på hva som står skrevet, les hva som står i Matteus 5,22, 5,29, 8,12, 10,28, 18,9, 23,15, 23,33, 25,41, 25,46, 2. Tess 1, 7-10, 2. Peter 2, 9, Joh. Åp. 19, 20, Fil. 3, 18-19. Ikke minst det sistnevnte skriftsted gjør sterkt inntrykk, der apostelen sier "med tårer at det er mange som lever som fiender av Kristi kors. De ender i fortapelsen..." Vi "nordmenn" har ingen rett til å forandre, forbedre, fornye, fordreie kristen tro og lære slik at det blir heresi - vranglære. Hvis vi opphøyer oss selv i vår store akademiske vitenskapelighet, vår intellektuelle belesthet, vår moderne, sekulære viten, vår oppdaterte innsikt, vår store toleranse , vår empatiske rasjonalitet, vår velmente humanisme og fjerner fortapelsen fra den kristne tro, tar vi på oss et ansvar jeg ikke begriper at noen som bekjenner Kristus som Sannheten, tør påta seg. Jeg holder meg til Jesus Kristus. Jeg har ikke noe valg. Jeg holder meg til Hans og apostlenes ord i NT. De er sterke, alvorlige, krevende. Så krevende og alvorlige at de har drevet millioner på millioner av Kristus-bekjennere i århundre etter århundre til å drive misjon og evangelisering, til frimodig Kristus-bekjennelse og vitnetjeneste. I tro, håp og kjærlighet. Disse ordene av Jesus Kristus om hva som skjer etter døden og i dommen er den eneste basis, den eneste grunnvoll som holder - i dag og på den siste og store dag da alle mennesker - kristne, jøder, muslimer, buddhister, hinduer, sikher, shintoister, zoroastrianister, bahaier, antroposofer, scientologer, teosofer, okkultister, ateister, agnostikere, sekularister, humanister, filosofer, teologer, nobelprisvinnere, skal fram for dommens og nådens trone. Derfor lyder det fra hele den sanne, kristne kirke i hver eneste messe: Kyrie eleison. Kriste eleison. Kyrie eleison.  

Gå til innlegget

Det sekulariserte Norge i 2020

Publisert 7 måneder siden

Avkristningen av Norge pågår med stor kraft. Vi ser et stigende frafall i troen på Kristus som verdens eneste Frelser. Kristen tro - i klassisk utfoldelse - er tatt ut av mange barnehager, skoler og institusjoner. Ateismen er den egentlige eksistensielle livsholdning og livspraksis for så altfor mange. Og det skjer fort. Fortere enn mange er klar over.

Jesus Kristus har selv advart oss tydelig i sine eskatologiske taler, dvs. taler om de siste tider. Evangeliene og brevlitteraturen i NT er full av analytiske, analyserende diagnoser i den åndelige verden - i tiden før Kristus Jesus kommer igjen for å dømme levende og døde, på dommens dag, oppstandelsens dag. En ting er hva som skjer i den sekulære verden med falske religioner og livssyn. Verre er den dogmatiske og etisk-moralske likegyldighet, ignoranse og toleranse blant altfor mange som kaller seg kristne. Liberal teologi av mange grader og fasetter raserer og bryter ned mye nytestamentlig tro og lære med stor frimodighet. Man plasserer seg i en teologisk posisjon der man intellektuelt, akademisk, pedagogisk og eksistensielt mener man har rett til, mandat til, autoritet til å overprøve, overse, sensurere, bortforklare, utdatere hva som står i NT. Det går naturligvis ut over teologiutdannelsen av pastorer og prester. I kulturlivet og medieverden er det allerede slik at man ansetter for eksempel filmanmeldere - også i påstått kristne medier - som vurderer filmene rent filmteknisk og filmfaglig - uten å trekke inn kristne moralnormer og nytestamentlig seksualetikk i det hele tatt - filmer kan få ros selv om den er full av  seksuell umoral og brudd på kristen seksualetikk. Det er tragisk. Men tidstypisk. For vi lever i en tid som åndelig vurdert er svært alvorlig. Mange mediefolk som bekjenner seg som kristne ser det ikke og vil ikke se det. Politikere følger - som alltid - med tiden og stakkars den som går utenom den norske mainstream-moralen i samlivsetiske spørsmål. Presset på å være verbalt korrekt og sosialt, kulturelt og teologisk oppdatert og å komme med den tidsriktige retorikk er enorm i det mer og mer avkristnede Norge. Derfor er min inderlige nyttårsbønn: La 2020 bli et nådens år i frelsens kraft der vi ikke på noe felt og noe område skammer oss over Evangeliet - det sanne, hele og fulle Evangeliet, Der det blir et år der vår frimodige, forpliktende, bekjennende tro på Jesus Kristus er hørbar og synlig og merkbar - og faktisk gjør en forskjell - et år som blir et glødende misjonens og evangeliseringens år - der vi lever slik at nye mennesker i vår omgangskrets, familie, naboskap og kollegafellesskap kommer til tro på Jesus Kristus. For nå haster det. Som aldri før.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
rundt 1 måned siden / 2931 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
18 dager siden / 1131 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 793 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
11 dager siden / 633 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
17 dager siden / 593 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
9 dager siden / 476 visninger
Om islam og humanisme
av
Marie Rørvik
29 dager siden / 378 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere