Terje Tønnessen

Alder: 70
  RSS

Om Terje

Prest og forfatter
Har utgitt bøkene:
UTFORDRING OG ANSVAR. Et bidrag i debatten om ekumenikk (1972). SVAK FORNEMMELSE AV VÅR. Tekster om frelsens mysterium (2000) MARIA (2000) Læren om Maria i Den ortodokse, romerske-katolske og lutherske kirke. RUBENS HUS. Roman (2001). DET MÅ DA VÆRE NOEN HER. Dikt, aforismer, hymner og bønner (2002) KRISTUS BLANT DERE - HÅPET OM HERLIGHET. Eukaristisk spiritualitet i en såret og splittet verden (2003).
TIDLIGERE PRAKSIS:
Spaltist, kronikør, andaktsskribent i flere aviser. Publisert artikler i det danske kirkebladet Re-formatio. Vært medarbeider og skribent i tidsskriftet Lære og Liv. Jobbet som journalist. Publisert kronikker, artikler og litteraturanmeldelser i aviser og tidsskrifter. Skrevet sanger og salmer, bl.a. i den katolske salmeboken Lov Herren (nr 791). Prest i flere menigheter
ENGASJERT I:
Mannsforskning, åndelig, eksistensiell veiledning og mentorvirksomhet for menn, mannlig seksualitet, menn i livskriser.
AKTUELLE INTERESSER:
Teologi, kristen tro i forhold til rasjonalitet / vitenskap, psykologi, psykiatri, maskulinitet, samfunn, astronomi, kosmologi, sekularisme, modernitet, evolusjon / skapelse, dyrevern, båtliv

Følgere

Bispemøtet og de ufødte barna

Publisert rundt 1 måned siden

Det går an å bli så politisk og teologisk korrekt, så ideologisk påvirket og oppdatert, at man sekulariseres og skikker seg lik med denne verden. Den liberale protestantiske teologi har lenge befunnet seg på flytende grunn. Nå preger den dessverre også Bispemøtet i Den norske kirke.

Det er med stor sorg mange av oss leser uttalelsen fra Bispemøtet i Den norske kirke. Man beklager det tidligere språket og holdningen til kvinner som søkte om abort. Man får inntrykk av i uttalelsen at å ta ufødte barns liv, er etisk og moralsk i orden når det skjer i såkalt legale former. Når kvinner selv får styre og bestemme språket i de kirkelige uttalelser og utgjør flertallet i det aktuelle organet, er det kanskje ikke så rart at man støtter, forstår og solidariserer seg med kvinner. Men uttalelsen utfordrer til refleksjon: Nå går utviklingen veldig fort, kampen i den åndelige verden raser, liberalismen og det for tiden teologisk korrekte markerer seg mer og mer. Det som var rett i går, er galt i dag. For nå er vi så opplyste, kunnskapsrike, kloke, viderekomne, reflekterte, empatiske. Men jeg klarer ikke å glemme den jødiske bønnen: "Du så meg den gang jeg var et foster" (Salme 139, 16) og jeg minnes 2 jødiske kvinner, Elisabet og Maria, som da de begge var gravide og bar hver sitt ufødte barn, fikk de to ufødte guttene til å kommunisere med hverandre  - og Elisabet sier til Maria: "For da lyden av din hilsen nådde mitt øre, hoppet barnet i meg av fryd" (Lukas 1, 44). Jeg skulle ønske Bispemøtet i Den norske kirke lyttet til Elisabet og Maria og tok inn over seg det enorme ansvar de påtar seg når de blir et ekko av denne sekulære verdens språk, tenkning og moral.  

Gå til innlegget

Kirkens splittelse

Publisert 2 måneder siden

Den romersk-katolske kirke er i krise. Den ortodokse kirke splittes. Den liberale protestantisme vinner fram. Hvor skal dette ende?

Det sies, når noen opptas i den romersk-katolske kirke, at man nå - endelig - har del i Kirkens sanne fellesskap. Men dagens katolisisme er i global krise, nå er det en fransk kardinal som må stå til rette for påstått overgrepssvikt. Og et ganske enkelt spørsmål: Hvis den katolske kirke er den eneste sanne kirke, hvorfor får ikke den vanlige katolske kristne kommunikant Kristi blod i vinens skikkelse under nattverdfeiringen, på tross av at det konfesjonelt, kanonisk og teologisk er fullt mulig? Internasjonalt er det i de store katolske kirker bare Kristi legeme, brødet, som deles ut. Hvis dette er den optimale og perfekte kirke, hvorfor gjør man ikke som Kristus, nattverdinnstifteren, har befalt?

Hva med den ortodokse kirke? Ukrainas ortodokse troende splittes nå mellom Kiev, Konstantinopel/Istanbul og Moskva. Situasjonen er bare trist, smertefull, uverdig. Er det kirkelig maktbegjær, pastoral prestisje, gammel teologisk status eller etnosentrisitet som ligger bak? Er dette verdig en kirke som påstår å være apostolisk?

I protestantismen vinner liberalismen, rasjonalismen, intellektualismen og til dels sekularismen flere og flere seire. Historisk har Kristi etterfølgere slitt med heresi (vranglære) og skisma (splittelse) helt fra begynnelsen - bare sjekk Det Nye Testamentet - farene, konfliktene og kampen er der helt fra starten. Nå i 2019 gjelder det å holde fast på Kristus Jesus - når kirkesamfunnene svikter. De store kirkelige maktsystemene er utsatt for en intens åndelig kamp. Daglig. Mange har mistet troen på kirkesamfunnenes perfeksjonisme, polerte fasade og påståtte hellighet. Nå gjelder det troen. På dypet. Kristustroen, den personlige Kristustroen, autentisk, forpliktende, altomfattende. Nå trengs det hengivne, frimodige, lovsyngende, trofaste, kjempende Kristustilhengere, Kristusbekjennere,  Kristusetterfølgere, Kristustilbedere. For nå gjelder det. Liv eller død. Frelse eller fortapelse. For en menneskehet som mer enn noen gang trenger Evangeliet.   

Gå til innlegget

Vårt Land og kommentarmuligheten

Publisert 3 måneder siden

Ja, det har vært altfor mange forutsigbare, monotone, repeterende, monomane kommentarer som nærmest går på autopilot. Men fjerner man kommentarmuligheten i et forum som dette, faller mye av motivasjonen, nysgjerrigheten, engasjementet, gløden, vitaliteten, energien bort. Fortløpende kommentarer er en del av det digitale konseptet. Selvsagt må det overvåkes, men man bør reflektere mer over om det er klokt å droppe muligheten for spontane, fortløpende kommentarer

I papiravisen Vårt Land er det nå den tidstilpassede, tidstypiske, politisk korrekte teologi, som dominerer, jfr. lederartikler, faste spaltister, kommentatorer, journalistiske vinklinger, valgte intervjuobjekt etc i tillegg til en generell interreligiøs holdning. Hvis alt skal skje på den aktuelle nåværende redaksjonens teologiske premisser også digitalt, vil mange vurdere om det er rett og åndelig klokt å abonnere på avisen. Selvsagt tas det inn innlegg av konservativ teologisk støpning - men hovedtrenden går definitivt i liberal retning. Vårt Land er også det siste året blitt alkoholliberal ved å ha knyttet til seg en vinskribent som jevnlig informerer retorisk elegant og språklig velformulert om alkoholens velsignelser fra de europeiske klostre og vingårder - og dermed er Vårt Land også på dette punktet blitt mer og mer lik sekulære norske aviser. Duverden som Vårt Land har forandret seg - innholdsmessig -  siden jeg i flere år hadde sommerjobb i 70årene under Håkon Fred Breen og satt på disponent Knut Fossums kontor i Storgata og ringte og ringte for å skaffe nye abonnenter til Vårt Land!   

Gå til innlegget

President Putin får ofte støtte av den russisk-ortodokse kirke og Moskvas patriark. Hva er det med den russiske mentaliteten? Hvilken moralsk rett har man til å begå militær invasjon for å ivareta interessene til russere som bor i andre land?

Putin har nettopp gjennomført OL. Nå skaper han angst, sinne, engstelse, aggresjon, bekymring, fortvilelse i Ukraina. Hva sier den russisk-ortodokse kirke til dette? Støtter den russisk-ortodokse patriarken i Moskva president Putin? Hva med den ukrainsk-ortodokse kirke: Hvem støtter den ukrainsk-ortodokse patriarken - opposisjonsbevegelsen i Ukraina? Det er en fortvilet situasjon når en (nasjonal)kirke blir holdt i tømme av maktpolitikere. Sovjet Unionen var en katastrofe for millioner europeere. Skal det aldri ta slutt? Er ikke Russland stort nok som det er? Og Jesus...hva tenker Han om patriarkene i Moskva og Kiev?  

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere