Terje Tønnessen

Alder: 70
  RSS

Om Terje

Prest og forfatter
Har utgitt bøkene:
UTFORDRING OG ANSVAR. Et bidrag i debatten om ekumenikk (1972). SVAK FORNEMMELSE AV VÅR. Tekster om frelsens mysterium (2000) MARIA (2000) Læren om Maria i Den ortodokse, romerske-katolske og lutherske kirke. RUBENS HUS. Roman (2001). DET MÅ DA VÆRE NOEN HER. Dikt, aforismer, hymner og bønner (2002) KRISTUS BLANT DERE - HÅPET OM HERLIGHET. Eukaristisk spiritualitet i en såret og splittet verden (2003).
TIDLIGERE PRAKSIS:
Spaltist, kronikør, andaktsskribent i flere aviser. Publisert artikler i det danske kirkebladet Re-formatio. Vært medarbeider og skribent i tidsskriftet Lære og Liv. Jobbet som journalist. Publisert kronikker, artikler og litteraturanmeldelser i aviser og tidsskrifter. Skrevet sanger og salmer, bl.a. i den katolske salmeboken Lov Herren (nr 791). Prest i flere menigheter
ENGASJERT I:
Mannsforskning, åndelig, eksistensiell veiledning og mentorvirksomhet for menn, mannlig seksualitet, menn i livskriser.
AKTUELLE INTERESSER:
Teologi, kristen tro i forhold til rasjonalitet / vitenskap, psykologi, psykiatri, maskulinitet, samfunn, astronomi, kosmologi, sekularisme, modernitet, evolusjon / skapelse, dyrevern, båtliv

Følgere

Banning i Vårt Land

Publisert 8 dager siden

Vårt Land defineres som en "kristen avis". Likevel forekommer av og til banning i tekstene. Senest nå i serien "Eksistens. Vendepunktet" på det som ble mer enn bare symbolsk Black Friday.

Skal språket sekulariseres og vulgariseres enda mer i et påstått kristent medieorgan som mer enn noen gang trenger å være litt mer lys og litt mer salt i en sekulær og i stor grad ateistisk medieverden?

Som leser, tidligere spaltist og journalist i Vårt Land reagerer jeg på at banning ser ut til å gli ganske motstandsløst inn i det journalistiske språket i avisen. Tidligere prøvde man å unngå direkte banning. Enten sløyfet man det helt bevisst eller man omskrev det med prikker. Nå virker det som om man kjører løpet helt ut og begrunner det med at ja, men, det er jo slik folk vi intervjuer snakker. Ja, det er det. Dessverre. Men man har ingen medieetisk plikt til å videreformidle banning. Man kan gjøre intervjuobjektet oppmerksom på at man ikke ønsker banning på trykk i sin avis, man kan vennlig be folk om å uttrykke seg på en annen måte for å få fram poenget. 

Problemet banning må sees i en større sosial, kulturell, teologisk sammenheng. Banning ser dessverre ut til å ha blitt et mainstream språk i flere norske medier: NRKs Dagsrevyen lar ofte idrettsutøvere banne, selv om de bare kommer med noen få setninger. Vårt Land blir også mer og mer inter-religiøs, med sterkt fokus på islam og jødedommen. Hvis avisen blir enda mer sekulær, språklig og innholdsmessig, og får stadig svakere og svakere kristen profil, der også banning glir igjennom det politisk korrekte, tidstypiske nåløyet, står hele konseptet "kristen avis" i fare for å rakne. Hvis ikke Vårt Land  - av alle - våger å være annerledes i det sekulariserte og i stor grad ateistiske Norge i 2019 - hvem skal da være det?

Gå til innlegget

Pipeorgel til millioner og fattigfolk

Publisert rundt 1 måned siden

Orgelet er kjent helt fra oldtiden. Det ble tidlig tatt inn i kirkene. Men er det virkelig etisk riktig å bruke millioner på dette instrumentet? Skal instrumentenes gamle dronning leve som elitens og overklassens bortskjemte oldemor med alle tilliggende privilegier?

Millioner av kristne lever i fattigdom. Barn sulter. I flere land samles kristne i friluft, i enkle kirkebygg som ligner skur, i forsamlingshus av blikkplater i slumstrøk - men der lovsangen lyder og menigheten jubler og Evangeliet forkynnes og sakramentene feires. Skulle man bruke penger på et eksklusivt pipeorgel i et fattig slumområde? Nei, sier nok de fleste. Men i det rike Europa med flotte katedraler og i det søkkrike Norge der skal instrumentenes gamle dronning beholde sine gamle privilegier? 

Det er musikkhistorisk uforståelig at ikke flere instrumenter brukes i liturgisk, oppbyggelig, gudstjenestelig sammenheng hos oss. I følge Bibelen er disse instrumentene blitt brukt tidligere: Harpe, fløyte, larmbasuner av bukkehorn, tamburiner, cymbler, strengeinstrumenter, horn, sitar, lutt og sekkepipe. Personlig spiller jeg piano og ikke minst trekkspill. Lavstatusinstrumentet trekkspill, som sikkert i noen fagfolks øyne passer best for fattige, lurvete tiggere, tar jeg ofte fram med stor lovsangsglede og jubel og gleder meg over mangfoldet i det himmelske lovsangskor. 

Det er høyst på tide at alle instrumenter for lyde i det store kor på vandring mot det lovede land - der jeg med mine bibelkunnskaper faktisk ikke kan se at orgelet skal ha noen evig særposisjon. Det bør det heller ikke ha i norske og europeiske kirker. 

Gå til innlegget

Bispemøtet og de ufødte barna

Publisert 10 måneder siden

Det går an å bli så politisk og teologisk korrekt, så ideologisk påvirket og oppdatert, at man sekulariseres og skikker seg lik med denne verden. Den liberale protestantiske teologi har lenge befunnet seg på flytende grunn. Nå preger den dessverre også Bispemøtet i Den norske kirke.

Det er med stor sorg mange av oss leser uttalelsen fra Bispemøtet i Den norske kirke. Man beklager det tidligere språket og holdningen til kvinner som søkte om abort. Man får inntrykk av i uttalelsen at å ta ufødte barns liv, er etisk og moralsk i orden når det skjer i såkalt legale former. Når kvinner selv får styre og bestemme språket i de kirkelige uttalelser og utgjør flertallet i det aktuelle organet, er det kanskje ikke så rart at man støtter, forstår og solidariserer seg med kvinner. Men uttalelsen utfordrer til refleksjon: Nå går utviklingen veldig fort, kampen i den åndelige verden raser, liberalismen og det for tiden teologisk korrekte markerer seg mer og mer. Det som var rett i går, er galt i dag. For nå er vi så opplyste, kunnskapsrike, kloke, viderekomne, reflekterte, empatiske. Men jeg klarer ikke å glemme den jødiske bønnen: "Du så meg den gang jeg var et foster" (Salme 139, 16) og jeg minnes 2 jødiske kvinner, Elisabet og Maria, som da de begge var gravide og bar hver sitt ufødte barn, fikk de to ufødte guttene til å kommunisere med hverandre  - og Elisabet sier til Maria: "For da lyden av din hilsen nådde mitt øre, hoppet barnet i meg av fryd" (Lukas 1, 44). Jeg skulle ønske Bispemøtet i Den norske kirke lyttet til Elisabet og Maria og tok inn over seg det enorme ansvar de påtar seg når de blir et ekko av denne sekulære verdens språk, tenkning og moral.  

Gå til innlegget

Kirkens splittelse

Publisert 11 måneder siden

Den romersk-katolske kirke er i krise. Den ortodokse kirke splittes. Den liberale protestantisme vinner fram. Hvor skal dette ende?

Det sies, når noen opptas i den romersk-katolske kirke, at man nå - endelig - har del i Kirkens sanne fellesskap. Men dagens katolisisme er i global krise, nå er det en fransk kardinal som må stå til rette for påstått overgrepssvikt. Og et ganske enkelt spørsmål: Hvis den katolske kirke er den eneste sanne kirke, hvorfor får ikke den vanlige katolske kristne kommunikant Kristi blod i vinens skikkelse under nattverdfeiringen, på tross av at det konfesjonelt, kanonisk og teologisk er fullt mulig? Internasjonalt er det i de store katolske kirker bare Kristi legeme, brødet, som deles ut. Hvis dette er den optimale og perfekte kirke, hvorfor gjør man ikke som Kristus, nattverdinnstifteren, har befalt?

Hva med den ortodokse kirke? Ukrainas ortodokse troende splittes nå mellom Kiev, Konstantinopel/Istanbul og Moskva. Situasjonen er bare trist, smertefull, uverdig. Er det kirkelig maktbegjær, pastoral prestisje, gammel teologisk status eller etnosentrisitet som ligger bak? Er dette verdig en kirke som påstår å være apostolisk?

I protestantismen vinner liberalismen, rasjonalismen, intellektualismen og til dels sekularismen flere og flere seire. Historisk har Kristi etterfølgere slitt med heresi (vranglære) og skisma (splittelse) helt fra begynnelsen - bare sjekk Det Nye Testamentet - farene, konfliktene og kampen er der helt fra starten. Nå i 2019 gjelder det å holde fast på Kristus Jesus - når kirkesamfunnene svikter. De store kirkelige maktsystemene er utsatt for en intens åndelig kamp. Daglig. Mange har mistet troen på kirkesamfunnenes perfeksjonisme, polerte fasade og påståtte hellighet. Nå gjelder det troen. På dypet. Kristustroen, den personlige Kristustroen, autentisk, forpliktende, altomfattende. Nå trengs det hengivne, frimodige, lovsyngende, trofaste, kjempende Kristustilhengere, Kristusbekjennere,  Kristusetterfølgere, Kristustilbedere. For nå gjelder det. Liv eller død. Frelse eller fortapelse. For en menneskehet som mer enn noen gang trenger Evangeliet.   

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
17 dager siden / 5315 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
15 dager siden / 3721 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
17 dager siden / 1290 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1166 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
12 dager siden / 984 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
4 dager siden / 925 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
22 dager siden / 902 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere