Even Gran

Alder: 51
  RSS

Om Even

Jeg er journalist i Fritanke.no, Human-Etisk Forbunds nettavis for livssyn og livssynspolitikk.

Følgere

Kristne er vant til at deres livssyn betraktes som det "normale" som alle andre må forholde seg til. Dette må det bli en slutt på. HEFs protester mot dette er ikke bare teoretisk prinsipprytteri. Les Camillas historie.

– Camilla ble ikke utestengt. Hun var hjertelig velkommen i kirken. Dette er et tilbud vi gir, og det er fritt fram for hver enkelt om de vil delta eller ikke, sier Trygg-Trafikk leder i Hordaland, Arne Aase, når han blir konfrontert med at en fellesmarkering for trafikkofre ble lagt til kirken som den naturligste ting i verden, med velsignelser, skriftlesing og det hele. 

Camilla Strøm-Andresen, som mistet moren og stefaren i en trafikkulykke måneder tidligere, syntes ikke det var så greit. Hun hadde gledet seg til minnemarkeringen, og følte det som den utstrakte hånden ble trukket tilbake da det ble klart at kirkearrangementet ikke var valgfritt, men faktisk var selve hovedmarkeringen. 

Da hun dagen etter ringte Trygg-Trafikk lederen for å si hva hun mente om arrangementet, fikk hun passet sitt påskrevet. 

Synes dere kristne som debatterer her inne at dette er helt ok?

Les artikkelen her.

Gå til innlegget

Virkeligheten er ikke som Vårt Land tror

Publisert over 5 år siden

"7 av 10 nordmenn vil ha skolegudstjenester" skriver Vårt Land i dag. Men det er ikke sikkert at 7 av 10 vil ha de skolegudstjenestene som faktisk arrangeres i Norge i dag.

Vårt Lands spørsmål i undersøkelsen som ble presentert i dag morges var ikke bare "Vil du ha skolegudstjenester, ja eller nei?". Avisa ville vite hvem som som sier ja til skolegudstjenester under noen klare premisser, nemlig: "så lenge det er full anledning til fritak, så lenge de andre elevene får et fullverdig alternativ og så lenge gudstjenesten ikke fungerer som skoleavslutning". 

En artikkel vi la ut på Fritanke.no i dag tyder på at den reelle kontakten mellom skole/barnehage og kirken i forbindelse med julen slett ikke tilfredsstiller kriteriene Vårt Land trekker opp. Og dermed er det jo heller ikke de skolegudstjenestene som faktisk arrangeres rundt om i Norge folk har blitt spurt om, men et idealisert opplegg som i høyden bare delvis har noe med virkeligheten å gjøre. 

Du kan lese om en mor i Nord-Trøndelag som opplevde at barnet hennes måtte rydde etter den felles julefesten da de andre dro på skolegudstjeneste. Du kan lese flere historier fra foreldre som har blitt presset til å sende barna til kirken fordi personalet på forhånd har snakket med barna om "hvor viktig det er at alle er med". En mor ble belært om hvor viktig det er med den "norske kulturarven", mens datteren fikk tilbud om å stå og vente ved inngangen til kirken fordi barnehagen ikke hadde ressurser til å arrangere noe likeverdig, ikke-diskriminerende opplegg. En annen mor skriver: "min sønns lave status i klassen ble ikke bedre av at han ikke deltok i fellesskapsaktivitetene. Klager ble blåst vekk og nærmest ledd av". 

Kontakten mellom skole/barnehage og kirken handler om mer enn bare skolegudstjenester. Det handler også om ting som staten ennå ikke har tatt skikkelig prinsipielt stilling til, nemlig øving til skolegudstjeneste i skoletiden. Og ikke minst handler det om et forholdsvis nytt fenomen, nemlig "vandringer" til kirken i forbindelse med jul (krybbevandring), påske (påskevandring) og pinse (pinsevandring).  

Hadde du spurt en gjennomsnitts prest på 50-tallet hva en "krybbevandring" er for noe, hadde han ikke ant hva du snakket om. Dette er altså ikke "en gammel norsk tradisjon". Dette er noe kirken har funnet på forholdsvis nylig for å få flere kontaktflater inn til barna i våre skoler og barnehager. En "krybbevandring" høres tilforlatelig ut. En far skriver til oss i dag at det ikke er så mange som ber seg fritatt fra disse "vandringene" på deres skole. Det er flere som ber seg fritatt fra skolegudstjenester. Høres logisk ut. Det er noe ærbødig og høytidsstemt over ordet "vandring" som kirken ser ut til å like godt, samtidig som man unngår det spesifikt forkynnende som ligger i ordet gudstjeneste. Dermed ber færre om fritak. Likevel kan det være mye av det samme budskapet som formidles. 

Det er opplagt at de samme reglene må gjelde for øving til skolegudstjenester i skoletida, samt skoletid brukt til disse"kirkevandringene". Skal skole og barnehage gjennomføre dette etter boka, slik at 68% av de som er spurt i Vårt Lands undersøkelse kan si seg fornøyd, så vil det bli en tilnærmet umulig oppgave. Hva er et "likeverdig og ikke-diskriminerende" alternativ til to timer korøving til en gudstjeneste gjennom en periode? 

I praksis fikser ikke skolen dette. Virkeligheten forteller oss at det blir for mye for dem. Den eneste reelle muligheten de har hvis de virkelig vil følge reglene til Utdanningsdirektoratet, er å slutte med disse gudstjenestene, øvingene og vandringene, og la foreldre, barn og elever oppsøke kirken i fritiden. 

Til undersøkelsen Vårt Land presenterte i dag morges, kan det kommenteres at det ikke er spesielt overraskende at flertallet har flertall, og at dette flertallet vil ha skolegudstjenester. Det visste vi allerede. Spørsmålet er om det er riktig av dette flertallet å træ sine egne tradisjoner og sitt eget livssyn ned over hodet på det forholdsvis store mindretallet som står utenfor. 

Gå til innlegget

Det er nok svarene vi fikk fra våre to største partier, Ap og Høyre, som er best egnet til å høste oppgitte sukk i Humanismens hus.

Fritanke.no la denne uka ut en nyhetssak der vi har spurt alle partier om hva de mener om kirkens tilhørigordning samt om tiden kanskje begynner å bli moden for å la kommunene overta gravferdsforvaltningen for alle innbyggere. Selv om vi bare stilte to små spørsmål, fordelte svarene seg omtrent i to. De som ønsker livssynslikestilling på den ene siden, og de mer tradisjonelt orienterte som fortsatt vil gi Den norske kirke en særstilling på den andre. Dette verdivalget går litt på tvers av den tradisjonelle rød-blå aksen. Sammen med Rødt, SV og MDG finner vi også Frp og Venstre. Mens vi på den andre siden finner Høyre, Ap, Krf og Sp.

Det er nok svarene vi fikk fra våre to største partier, Ap og Høyre, som er best egnet til å høste oppgitte sukk i Humanismens hus. I motsetning til Krf og Sp, som ikke legger skjul på at de ønsker å gi kristendommen, og da spesielt Den norske kirke, særbehandling, er Ap og Høyre partier som i større grad har argumentert for livssynslikestilling. Så man kan si at forventningene er noe høyere.

Likevel svarer de i vår undersøkelse som følger, når det gjelder gravferdsforvaltning:

Ap (ved politisk rådgiver Gunn Lyngvær)

"Vi ønsker ikke å gjøre noe med dette nå. Vi ser den prinsipielle saken, men en slik endring er en omstendelig og tidkrevende prosess, der man støter på juridisk vanskelige spørsmål knyttet til en eventuell endring. Vi får svært få, om noen, tilbakemeldinger på at dette ikke fungerer godt i praksis, slik ordningen er i dag. "

Høyre (ved stortingsrepresentant Svein Harberg)

"Når det gjelder organisering av gravferdsforvaltningen er det viktig å ha solide løsninger som kan ivareta pårørende på en god måte. Personlig er jeg bekymret for å gjøre store endringer før vi har avklarte alternativer på plass, og jeg er ikke trygg på at kommunene vil kunne ivareta helheten omkring dette på en god måte. Dette skal vi imidlertid diskutere nærmere når saken kommer til behandling. "

Det er merkelig at det skal være så vanskelig å bestemme seg for hva man skal gjøre med det faktum at Den norske kirke fortsatt har monopol på å gravlegge folk i Norge. Muslimer, ateister, hinduer og sikher har ikke annet valg enn å forholde seg til kirken når de skal gravlegge sine kjære, og etterpå, når gravstedet skal pleies og forvaltes. Hvis man virkelig er tilhenger av religionsfrihet og livssynslikestilling, så burde det igrunnen ikke være så vanskelig å bestemme seg for å avvikle en anakronisme som dette. Kanskje noen her inne kan svare: Hvorfor er det så viktig å tvinge ikke-kristne til å forholde seg til kirka på denne måten? Folk som mener slikt er da hyggelige mennesker ellers. Hvor er empatien?

Uansett: Likestilling og religionsfrihet er ting som høres fint ut i festtaler, men som ikke er verdt noe som helst hvis det ikke følges opp i praksis. Så altså; skjerpings, Ap og Høyre. Her er det partier som gjør en mye bedre jobb enn dere, og snart er det valg.

Gå til innlegget

Hvorfor skriver ikke VG om Kristi himmelfart?

Publisert rundt 6 år siden

Den kristne tro, den kristne lære, den kristne kultur blir så ofte ivrigst forsvart av de som står fjernest fra den, og vet minst om den, konstaterer Knut Anders Berg fra Human-Etisk Forbund.

– Som en del av min daglige dont leser jeg VG, og en rekke andre aviser. Hver dag, dag ut og dag inn. Det er en avis med en klar profil på livssynsområdet: Den er nasjonalkristen, og tenderer til å sette likhetstegn mellom norsk kultur og kristen tro, mellom Den norske kirke og det norske folk. Få aviser har en slik skepsis for et skille mellom stat og kirke, få aviser vil verne slik om kristendommens privilegier i det norske samfunn. 

Men hvorfor skrev de ikke om Kristi himmelfart? spør Knut Anders Berg, bibliotekar i Human-Etisk Forbund.

Les hele kommentaren her: 

http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=9122

Gå til innlegget

Oppgjør med det alternative presteskapet

Publisert rundt 6 år siden

"Æ veit itj" sa helseminister Bjarne Håkon Hanssen da Kristian Gundersen spurte hvordan han kunne være sikker på at Snåsamannen hadde fjernhealet sønnen hans. Slikt blir det bok av.

BOKOMTALE: 

Professor i fysiologi Kristian Gundersen er en av våre tydeligste og skarpeste forsvarere av åpen sannhetssøking basert på rasjonalitet, vitenskapelighet og kritisk tenkning. I boka Snåsakoden tar han for seg temaet som kanskje mer enn noe annet har opptatt ham som offentlig debattant de siste årene, nemlig alternativbransjen og deres mange underlige påstander om hvordan virkeligheten henger sammen. 

Mange av de mest skråsikre og påstandsivrige alternativistene kunne hatt nytte av de 100 første sidene i Gundersens bok. Her definerer han alternativ medisin, drøfter hva sannhet egentlig er, og går gjennom mange av de psykologiske mekanismene som gjør at vi mennesker skal være svært forsiktige med å stole for mye på våre egne intuisjoner og fikse ideer. Det hele følges av gode, illustrerende eksempler. 

«Æ veit itj»

Gundersen har et spesielt agg til myndighetspersoner og offentlige institusjoner som etter hans mening kobler ut rasjonell tankegang og fungerer som pr-maskineri for alternativindustrien. 

Tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen får gjennomgå for sitt svar da Gundersen i en tv-debatt spurte ham, som helseminister, hvordan han virkelig kunne vite at Snåsamannen hadde fjernhealet sønnen hans for kolikk. Kunne det ikke finnes andre forklaringer, som at kolikken gikk over av seg selv, eller at gutten prompet seg ut av krisen? 

«Æ veit itj» svarte helseministeren, men føyde likevel til at episoden hadde forandret livet hans, hans syn på healing og det overnaturlige. 

«Er det arrogant av forskere å kalle dette naivt»? spør Gundersen i boka. 

Alternativt presteskap

Han lar det også gå hardt ut over Nafkam og Nifab – henholdsvis den statlige forskningsinstitusjonen og informasjonssentralen for alternativ medisin. 

Gundersen mener disse kjemper målrettet for at alternativ behandling skal vurderes etter andre kriterier enn alt annet – at normal vitenskap ikke skal gjelde for dette området. Når man ved hjelp av det beste man har av kvalitetssikret forskningsmetode ikke er i stand til å plukke opp effekter av alternativ medisin, kan jo det skyldes at det ikke finnes noen slike effekter, kommenterer han. 

Samme kritikk rettes mot politikerne som opprettet de to enhetene. Gundersen viser til vedtak og utredningstekster i forbindelse med loven om alternativ medisin som ble vedtatt i 1998. Her synes det opplagt at politikere ikke mener det bør stilles like strenge effektkrav til alternativbransjen som til alt annet. Isteden forsøker man å etablere en slags ny definisjon for "seriøsitet", der dokumentert effekt ikke skal telle, men hvor det forventes at du har regnskapet i orden og følger lover og regler. 

For Gundersen blir dette absurd. 

– For meg er det sjokkerende at man ikke skal bruke dokumentert effekt som kriterium for seriøsitet. Selve begrunnelsen (til Stortinget) er også underlig; Fordi så lite av behandlingen er dokumentert, så må man utvide seriøsitetsbegrepet. Det er omtrent som å si at luften er så forurenset at man må heve grenseverdiene, skriver Gundersen. 

Eik mot kviser?

Homøopati vies stor oppmerksomhet i boka, ikke overraskende. Gundersen forteller oss blant annet om homøopatenes «prøvinger», der en visst utvalg testpersoner får tildelt ulike substanser for å se hvilke symptomer som utløses. Dette indikerer for homøopatene hva middelet kan brukes mot, hvis det uttynnes ("potenseres") på den vanlige homøopatiske måten. Ideen er at stoffet som utløser symptomet, også er det middelet som skal kurere det. Likt kurerer likt, som det heter. 

Symptomene testpersonene får i disse «prøvingene» rapporteres av testpersonene. Her noteres absolutt alt. Typiske symptomer som noteres kan være «litt vondt i ryggen kanskje», «rar følelse i armen», «følelse av innestengthet», «tunge føtter» eller «drøm om hunder». Her siles ingenting ut. 

Gundersen hevder at det ikke alltid er en klar sammenheng mellom disse prøvingene, og hva middelet deretter brukes mot. Som eksempel nevner han prøvingen av det homøopatiske middelet «Quercus rubor». Det vil si treet eik. Prøvingen av eik førte til at homøopatene mente det var riktig å prøve det ut mot et kviselignende utslett. Gundersen har imidlertid sjekket orginalprøvingen, og det var egentlig ikke så mange som fikk kviser, viser det seg. 

Gundersen kan også opplyse om at han selv har fått kviser mange ganger uten å ta eik først, så han foreslår heller at homøopatene sjekker ut de symptomene som dukket opp oftest i prøvingen av eik. Det var for eksempel en viss overvekt som rapporterte «en følelse av å ha gått hele dagen med tette sko og plastikksokker». Gundersen mener homøopatene derfor heller burde ha lansert eik som et middel mot utmattelse eller fotsvette, og ikke mot kviser. 

Det er passasjer som dette som gjør Gundersens bok underholdende å lese. Han går ikke inn for å latterliggjøre, men når han på saklig og nøkternt grunnlag tar en del av det alternativbransjen driver med på alvor, blir det morsomt på samme måte som vil ler av Monty Pythons gravalvorlige behandling av tilsvarende absurditeter. 

En annen kostelig gjennomgang er Gundersens omtale av det homøopatiske middelet «Cygnus X-1». Det er etter sigende laget av strålingen fra et sort hull i stjernebildet Svanen. God fornøyelse. 

Dette er et utdrag. Les hele anmeldelsen på Fritanke.no

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bryllup med bismak
av
Trond Langen
rundt 1 måned siden / 2402 visninger
Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
16 dager siden / 1947 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
22 dager siden / 1921 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
27 dager siden / 1776 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1583 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
16 dager siden / 1551 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
15 dager siden / 1235 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
18 dager siden / 1169 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
22 dager siden / 1101 visninger
Gal vurdering av Arendalsuka
av
Guri Hjeltnes
20 dager siden / 1052 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere