Sissel Bergljot Eggen

Alder: 57
  RSS

Om Sissel Bergljot

Sivilingeniør og MBA i økologisk økonomi. Oppvokst og bosatt i Trondheim. Ansatt i Bane NOR SF. Organisasjonsmenneske med lang merittliste fra verv i frivillig sektor. Opptatt av natur- og samfunnsspørsmål, etikk, ledelse og arbeidsliv.

Følgere

Tid for film om krig og fred

Publisert rundt 1 måned siden - 188 visninger

Vi skriver november. Snart er det tid for ett av årets absolutte høydepunkter i min kalender – Movies on War (MOW) i Elverum, filmfestivalen om krig og konflikt, fred og forsoning. De som ikke kommer, vet ikke hva de går glipp av.

Hva? Skal du se på krigsfilm i flere dager? Mistro, undring og skepsis er vanlige reaksjoner når jeg forteller at jeg skal på filmfestival en langhelg i midten av november. Dessverre møter jeg også likegyldighet. Mange forstår ikke hva jeg har på en krigsfilmfestival å gjøre.

Min første gang på MOW var i 2012. Jeg var mer enn gjennomsnittlig interessert i andre verdenskrig og hadde tilknytning til Elverum. Så dette ville jeg være med på! Festivalprogrammet viste seg å overraske. For her var filmer som gikk i dybden. Mange filmer handlet egentlig lite om krigshandlinger i seg selv. Men de handlet mye om hva krig gjør med familier, hva krig gjør med forholdet mellom foreldre og barn, og hva krig gjør med vennskap. Det var gripende filmopplevelser der krigshistorie fra våre naboland ble fortalt gjennom menneskeskjebner og vakre bilder av landet der krigen pågikk. Det var gamle klassikere og nye filmer. Det var debatter og møter med filmskapere. Det var lite og intimt. Det var utstillinger. Det var en entusiastisk gjeng i ferd med å skape en unik filmfestival midt i forsvarsbyen Elverum. Det har de fortsatt med.

Fra da av har jeg vært bitt av basillen og har prøvd å få med meg mest mulig av hver eneste festival. Det er blitt verdenskriger og revolusjoner, veteraner og flyktninger, dokumentarer og animasjon og fantastiske spillefilmer. 

Jeg tror timene i kinosetet har gjort meg litt klokere. De har hjulpet meg å forstå mer av hvordan konflikter og fredsarbeid virker inn på historien og vår egen samtid. Flere av filmene har vært en estetisk nytelse, der alvorlige tema er skildret i et formspråk som bare kan kalles vakkert. Humor har det også vært.

Jeg undrer meg over at pressedekningen av MOW hittil har vært veldig spinkel. Hvordan kan kultur- og debattredaksjoner overse MOW i år etter år? Festivalens tema er helt vesentlig for samfunnet, og festivalen selv er en undervurdert perle som lesere og lyttere fortjener å få vite mer om.

Det er et privilegium å få ha en kino som hovedbase et par dager, la høstmørket passe seg selv, ta imot inntrykk fra lerretet og snakke med andre om det man har sett. Enten jeg må reise eller ikke, så føles filmfestival som en form for ferie. Det er miljøforandring, nye impulser, nye mennesker og tid for refleksjon.

Årets MOW går av stabelen torsdag 15. – lørdag 17. november i Elverum. Sees vi der?

Gå til innlegget

Moderne tro - finnes den?

Publisert 10 måneder siden - 268 visninger

Jeg tviler ikke på at troen finnes, men vil den noen gang bli moderne, og har den noen gang vært det? Jeg tror ikke det.

Troen i seg selv ligger utenfor spørsmål om modernitet. Den er tidløs og eksistensiell. Den forbinder oss med troende som har gått foran og troende som vil komme etter oss. Troen har smak av evighet og varighet. Den har lite med døgnfluer å gjøre. Den er en grunntone som tåler at nåtidens musikk skifter fra år til år og fra sekel til sekel.

Tro er en risikosport, en ensom og utfordrende ting, nært knyttet til den personlige opplevelsen. I troens kjerne ligger en erfaring av tiltale, en opplevelse av kontakt med noe levende og usynlig utenfor oss selv og utover det rent menneskelige. Skal man bevare sin integritet, bør man være trofast mot slike erfaringer. Tro er noe ekte og noe helt annet enn å jatte med i det som skjer hos andre mennesker rundt oss her og nå.

Tro som går for å være moderne, har gjerne det til felles med damemoter at den henter fram igjen elementer fra tidligere tider. For damemoter holder det å vente en generasjon eller to med å finne fram igjen platåsko eller skinkeermer. For troen kan det gå lengre tid før gjenbruken kommer. Da kan man utgi troen for å være moderne fordi de fleste ikke vet hva man trodde på før i tiden. Andre ganger løftes de historiske linjene fram, og troen beskrives åpent som noe med lange røtter bakover. Retreatbevegelsen og pilegrimsbevegelsen viser noe av dette i vår egen tid. Form og uttrykk fra oldtid og middelalder tas opp igjen av nye generasjoner. Hvem hadde vel trodd det i Norge for noen tiår siden?

Tro er noe annet enn ideologi, noe mer enn en overbevisning om hvordan ting henger sammen og hva som er rett å gjøre. Men det kan være krevende å skjelne mellom tro og ideologi. Og gråsonene står i kø, også i våre dager. Profilerte troende av ulik valør inntar politiske roller og utvikler ideologi basert på trosuttrykk, men ikke nødvendigvis ledet av troen. Men jeg mener at vi må skjelne mellom tro og ideologi, noe den som har mye ideologi og lite tro, kan ha vanskelig for å gjøre.

For den som er mest opptatt av modernitet, vil troen lett fremstå som umoderne og gammeldags, som noe man bør forlate og legge bak seg. Antakelig har sunn og levende tro alltid vært umoderne, alltid stått i kontrast til omgivelsene, alltid provosert det som var inne i tiden. Jeg tror dette er én av grunnene til at troende forfølges. Troen er ukontrollerbar, den kan ikke fanges eller fases ut. Den forplikter i en retning som andre ikke ser. Derfor utfordrer den makten og oversikten. Tro skaper motkultur.

Det som likevel kan være moderne, er troens infrastruktur – de fysiske strukturene som brukes for å uttrykke og understøtte tro, slik som sang og musikk, bilder og bygninger, kommunikasjonskanaler og lagringsmedier for informasjon. I løpet av min levetid er det for eksempel blitt færre salmebøker og flere prosjektorer, færre flanellografer og flere flatskjermer, færre veggaviser og flere blogger. Ja, i min tenåringstid brukte vi faktisk veggavisa på skolen til å diskutere tro. Modernisering av strukturer åpner nye muligheter, men kan også skape store spenninger. Det kan virke som om den som har lite tro, tviholder desto fastere på de gamle strukturene og setter sin lit til dem. Da oppleves modernisering av strukturene som en trussel mot troen.

Skal troen gi mening, må den være levende. Det som er levende, står aldri helt i ro. Det kommer et sted fra og skal et sted hen. Det utvikler seg når det får næring gjennom nettverk og omgivelser. Derfor står verken troen eller troens fysiske strukturer i noe vakuum. Det er sammenhenger på kryss og tvers – mange og komplekse sammenhenger. Hver eneste troende har sin egen troshistorie og sine egne trosomgivelser, som heller ikke står i ro.

Hvorfor er så debatter om tro så utbredt i dag, og hvorfor er trosuttrykk tema for utvikling av ny politikk? Jeg kan se minst tre grunner til dette: Tro debatteres dels fordi den har store konsekvenser for organisasjoner og samfunn, dels fordi den er dårlig forstått, og dels fordi den altså utfordrer det moderne. Mange har ikke skjønt hva tro er. De har begrenset erfaring med troende mennesker. Dermed forstår de dårlig hvordan tro rigger etiske dilemmaer for den som tror. Dette ser vi kanskje tydeligst i spørsmål om liv og død, men også i debatter om søndagsåpne butikker og om bruk av kirkerom. Personlig tro hos noen kommer i konflikt med agendaer og rettigheter hos andre.

For meg er det viktig at ikke-moderne tro skal tåles i det offentlige rom og ikke utsettes for krav om privatisering eller hemmelighold. Dette toleransekravet er i dag under press. Noen vil helst kunne bevege seg overalt, men samtidig skjermes mot alle trosuttrykk, på bekostning av alle oss som ønsker å uttrykke vår tro gjennom hvem vi er, hvordan vi opptrer og hva vi sier. Samfunn som vil kvitte seg med all tro, har hittil ikke lykkes. Av dette slutter jeg at tro alltid vil ha en plass i samfunnet – på en eller annen måte, enten man vil eller ikke. Derfor har troen også en plass i vårt moderne samfunn i dag.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Debatten og dei gode gjerningane
av
Sofie Braut
rundt 18 timer siden / 367 visninger
2 kommentarer
Prestasjon & relasjon
av
Maria Stensvold Ånonsen
rundt 18 timer siden / 151 visninger
2 kommentarer
Tilsyn med vitnesbyrd
av
Vårt Land
rundt 19 timer siden / 240 visninger
2 kommentarer
Gryende helgenkult
av
Caroline Serck-Hanssen
rundt 24 timer siden / 179 visninger
1 kommentarer
Et sprang i tiden
av
Arild Vøllestad
rundt 24 timer siden / 45 visninger
0 kommentarer
En trøstesløs fase
av
Svein Takle
rundt 24 timer siden / 69 visninger
1 kommentarer
Hemmelig synagoge i Metodistkirke
av
Peder Borgen
rundt 24 timer siden / 139 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Morten Andreassen kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 6 timer siden / 7153 visninger
Christian Jebsen kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 6 timer siden / 770 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 6 timer siden / 7153 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 6 timer siden / 770 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 6 timer siden / 770 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Prestasjon & relasjon
rundt 6 timer siden / 151 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 7 timer siden / 770 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 7 timer siden / 770 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 7 timer siden / 770 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 7 timer siden / 770 visninger
Robin Tande kommenterte på
Prestasjon & relasjon
rundt 7 timer siden / 151 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 8 timer siden / 770 visninger
Les flere