Espen Dahlgren Doksrød

Alder: 31
  RSS

Om Espen

Kapellan i Nedre Eiker menighet.

Følgere

En gjennomgående påståelighet

Publisert rundt 10 år siden

Aller først vil jeg takk Bjørn Arne Rosland for at han for et par uker siden i sitt innlegg var inne på et veldig viktig tema: Skriveskikken og nettvettet blant deltakerne på Verdidebatt. Dette innlegget er i stor grad den samme kommentaren som jeg da la på innlegget hans, denne gangen litt supplert etter å observt en del debatter som har pågått her i det siste.

Jeg er en av de yngste her inne, 21 år, men når det kommer til det å bruke internett kan jeg nok kalles å tilhøre den eldre garde. Jeg begynte å bruke internett daglig i 98-99 og oppsøkte fra første stund det som kalles for sosiale nettsteder. I begynnelsen var det steder som Mumseby, Popit, o.l. Alle steder ble man advart mot å avsløre for mye om seg selv samtidig som man fikk beskjed om å være hyggelig. Det var jeg nok ikke alltid i starten, men så er nå livet, her isolert til nettlivet, en dannelsesreise. Jeg har vært en fast nettbruker på daglig basis i over halve livet mitt. Min tid på nettet har lært meg at det alltid finnes de som benytter det at de sitter alene i et rom når de skal respondere på noe til å få utløp for litt vel uraffinerte utsagn og til tider ting som er å se på som ikke bare ureflektert, men også særs støtende.

Mest av alt blir jeg skremt når jeg ser voksne mennesker på 50, 60, 70 år som lirer av seg denslags utsagn inne på en side som dette. Man kan da også snakke om generasjonskløfter - en av Norges største bloggere, Voe, er 14 år og har bedre nettetikette enn mennesker her inne på 60 år. Hun fremstår rett og slett som mer voksen i språk og ressonement enn mennesker som nesten har et halvt århundre mer livserfaring enn henne.

Enhver person vet at en debatt ikke handler om å få den motstridende part over på sin side, men om å reflektere sammen med andre mennesker med ulike preferanser og synsvinkler for å få en bredere og tidvis konkret forståelse av temaet det snakkes om. På nettet gjelder visst ikke dette, jungelens lov i form av å "skrive høyest" trer fort til. Sannheten er ofte ene og alene de tankene man sitter på selv, man bruker til tider Verdidebatt som en arena for å fronte sine egne meninger og ikke for å få frem en god diskusjon som kan stimulere partene og med det være utviklende. Dette finnes det mange eksempler på, man har fått høre at sitt bibelsyn er feil, at det er galskap å tro på den stupide utviklingslæra og en stadig henvisning til bibelvers hvor den som skriver det nær sagt tar det som en selvfølge at man har de samme religiøse preferansene både i form av tro og bibelsyn. Å henvise til obskure linker som sin kilde er ofte også noe som av mange sees på som en empirisk kildehenvisning. Når det er sagt, gjelder ikke dette bare kristne her inne. Human-etikere, agnostikere og ateister har også en tendens til å kritisere aspekter som også tar utgangspunkt i at kristne har et stereotypt bibelsyn, eller for den saks skyld et tidvis ønske om at personlig vendetta mot kristendommen som institusjon - dette også uten en viten om hva denne institusjonen faktisk har å si for svært mange menneser, det virker som om empiriet tidvis viker for populismen.

Nettvett er et sett regler barn ofte blir innført i før de får lov til å surfe. Nettvettregel nummer 12 er en regel barn forstår langt bedre enn de fleste voksne: Bruker du hodet, så kan Internett være en fantastisk port som åpnes ut mot verden. Vær smart på nett, så får du mange spennende
og fine opplevelser fremover!

Dette innlegget virker nok veldig generaliserende. Slik er det ikke ment, men jeg trekker konsekvent frem det jeg vil regne som bremseklosser for å få til en god diskusjon. Og misforstå meg rett: Man skal kunne ha sine egne meninger, men respekten for andres syn og evnen til å kunne argumentere uten å være på grensen til å fordømme føles tidvis fraværende. Om noe av det jeg skriver, ikke føles holdbart: Kom gjerne med det. Samtidig er eksemplene ikke noe å dvele ved i denne debatten, det er det totale poenget som er viktig. Er dette en situasjon som flere har inne kjenner seg igjen i?

Personlig har jeg en appell til enhver her inne, og om du føler deg truffet eller ikke, ta det til deg: Forhold deg til ethvert tema her som om dette skulle vært en diskusjon som skjedde med motparten på den andre siden av bordet. Dette åpner for refleksjon og ikke en evig kamp for å bevise at man har rett. For det kan man aldri bevise. Det eneste man oppnår via dette er å fremstå lukket for synspunkter som ikke passer i sin virkelighetsforståelse. Og for å være ærlig: Jeg tror Verdidebatt er en samling mennesker som kunne hatt fantastisk gode diskusjoner over en kaffe - om ikke alltid over Internett.

Gå til innlegget

Hva er kristne grunnverdier?

Publisert rundt 10 år siden

Å si at debatten raser i KrF er en språkklisjé til den store gullmedaljen, men ganske så treffende for tiden. Utad, blant kristne og generelt politisk engasjerte, kan man vel også si at debatten rundt Inger Lise Hansen sine utspill om raser. Mindre Israelsvennlige? Positivt innstilt til homofile ekteskap? Fjerne KrFs kristne bekjennelsesparagraf? En liberal holdning til Vinmonopolet?

For to år siden tok jeg et emne som omhandlet kristent ungdomsarbeid med et særlig fokus på forskjellene mellom de forskjellige bevegelsene og organisasjonene. Å se hvor stort spenn det er i holdning og verdigrunnlag, var noe som i stor grad gjorde at jeg innså hvor forskjellige kristne organisasjoner er. Hva hver organisasjon står for, kan man diskutere opp og ned i mente - personlig kan jeg ikke stå 100% inne for noen enkelt kristen organisasjon sine synspunkter. Poenget er at for meg var dette en veldig god åpenbaring - studiet fortalte meg at det mangfoldet vi har i dag er noe man må erkjenne og jobbe ut i fra. Som et stolt statskirkemedlem som er aktiv i både KFUK-KFUM og Navigatørene med noe fartstid i NLM og Norges Kristelige Studentforbund kan jeg også med en viss økumenisk tyngde påstår at denne vidtfavnende kristendommen er noe også et parti som KrF bør strebe etter å erkjenne og jobbe ut i fra. Personlig mener jeg at Inger Lise Hansen med sine utspill har truffet spikeren på hodet her - for første gang har jeg fått øynene opp for KrF som et reelt alternativ for meg som ung og kristen.

Debatten som hersker både her og i enkelte kristne miljøer, føler jeg at ofte tar en feil retning. Saken har en tendens til å gå fra prinsipp til person, noe f.eks. innslaget i Dagsrevyen 06.02 viser, http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/200479 . For det dette i bunn og grunn handler om, er spørsmålet som dette innlegget er titulert med: Hva er kristne grunnverdier? Det er da hele essensen om denne debatten skal ha en progresjon enten den ene eller andre veien. Min mester, venn og frelser, taler veldig tydelig om det største budet i loven i Matt 22:

Da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, kom de sammen. Og en av dem, en lovkyndig, spurte for å sette ham på prøve: «Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: «' Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.' Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: ' Du skal elske din neste som deg selv.' på disse to budene hviler hele loven og profetene.»

Eller er det mer komplisert enn det mesterens ord rommer? Finner man de kristne grunnverdiene bedre i visjoner og formålsparagrafer til én enkelt kristen organisasjon? I et enormt spekter av folk som tror på, frykter og elsker Gud til tross for ulike bibelsyn og en annen miljøbakgrunn enn andre kan ikke jeg skjønne annet enn at Jesu ord her forteller oss vår sanne oppgave som kristne. Som Carolyn Arends synger: They'll know we are christians by our love.

For meg er dette de kristne grunnverdiene - og for å sette dette på spissen overstyrer dette ethvert flisespikkenede argument i homofilidebatten, Israelsdebatten og mang en annen merkelig debatt vi kristne tidvis murer oss inne med.

Gå til innlegget

Syndefallet?

Publisert rundt 10 år siden

Det jeg skriver nå er nok av erfaring om hva slags svar man kan få her på Verdidebatt å kaste seg selv til løvene. En diskusjon krever dog ofte radikalitet for å kunne bringe ting opp til debatt. Og det er viktig å vite før man leser videre dette er ikke radikalitet i form av voldsomt sterke meninger, mer av sterk undring over viktige ting jeg ikke sliter med å finne holdbare svar på.

Det finnes en del her inne som regner Bibelen som Guds betingelsesløse ord. Personlig har jeg et ambivalent forhold til den tanken - det hadde vært fantastisk om ting var så til de grader reelt, men med historisk-kritiske briller gjør jeg meg mine sterke tvil om dette stemmer, først og fremst fordi jeg tror at kristendommen står logisk til vår verden. Om man ved sin religion tar avstand fra menneskets rasjonelle kapasitet, intellektuelle nysgjerrighet og vitenskapelige evne, mener jeg at man mistror Gud som skaper.

Men om man allikevel tar Bibelen som Guds betingelsesløse ord: Hva slags rolle spiller egentlig syndefallet? I dette ligger vanligvis slangens retoriske seier over det svake mennesket, som igjen førte til bortvisningen fra Edens hage. En velkjent historie som man går ut i fra at er helt essensiell i kristendommen, ikke minst fordi syndefallet regnes som nær sagt kausalt for Jesu virke. Men helt konkret: Bruker Bibelen ordet syndefall? Joda, i 1 Mos 3 er overskriften Syndefallet. Men dette er en overskrift satt inn langt senere enn da skriftet ble forfattet og brukt, det er ikke en opprinnelig del av teksten. Med dette kan man også si at Bibelen nevner ikke syndefallet. Ordet arvesynd, følgen av syndefallet, står heller ikke eksplisitt i Bibelen. Arvesynden har først og fremst vokst frem av Kirkens lære, personlig føler jeg at dette er en fortolkning som har blitt å regne som fundamentalistisk på tross av at Bibelen i seg selv ikke nevner dette med et ord. Så, om Bibelen bokstavelig talt er Guds betingelsesløse ord, hva er da syndefallet og arvesynden opp i det hele? Og om man er åpen for fortolkning av 1 Mos 3, er arvesynden da den eneste logiske konklusjonen? For å trekke det ut i det lengste (og jeg understreker at dette er ikke et retorisk spørsmål): Om Bibelen ikke taler for syndefallet, setter dette kristendommen i et radikalt annerledes lys? Trenger man et syndefall for å kunne snakke om synd?

Gå til innlegget

Hva er Guds ord?

Publisert rundt 10 år siden

Ja, hva er Guds ord? Jeg mener at Bibelen er det fremste allmenne man har som kan defineres som Guds ord. Men på hvilken måte?

Jeg går teologi på MF i Oslo. Under en forelesning fikk vi oppgaven "Formuler i én setning hva dere mener utsagnet 'Bibelen er Guds ord' betyr." På mange måter en svært utakknemlig oppgave, man kan skrive lange doktoravhandlinger om dette uten å komme frem til noe godt svar. Men det slo meg at oppgaven kan sees på som en slags åndelig selvransakelse og sånn sett en svært god oppgave.

Mitt svar på oppgaven var at "Bibelen er en samling vitnesbyrd om Guds nærvær i verden, ment som kunnskapskilde og veileder i den tid man leser den."

Hva tenker du om dette svaret? Hvordan ville du ha formulert en slik setning?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Hjemmesentrert kirke
av
Joanna Bjerga
10 dager siden / 1419 visninger
Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
22 dager siden / 1234 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
28 dager siden / 1216 visninger
To strekar
av
Arne Mulen
3 dager siden / 1184 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
14 dager siden / 856 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 2 måneder siden / 557 visninger
Humanismens hellige skrifter
av
Didrik Søderlind
nesten 2 år siden / 553 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere