Espen Dahlgren Doksrød

Alder: 31
  RSS

Om Espen

Kapellan i Nedre Eiker menighet.

Følgere

Formidling av håp til barn

Publisert rundt 10 år siden

Noen ganger stopper den kreative prosessen opp. For meg har den gjort det nå. Om få dager skal jeg forkynne om temaet håp for barn fra 10 til 13 år. Det å kunne illustrere håp for barneskoleelever, med alt hva det innebærer, blir for meg veldig vanskelig. Jeg synes det er veldig komplekst å skulle illustrere noe som for min egen del ikke betydde noe som helst for meg når jeg var på den alderen - noe som i og for seg er en god ting på mange måter.

Det å illustrere dette litt enkelt og med en litt praktisk (og sosiokulturell) tilnærming søker jeg med dette hjelp til fra dere.

- Hva tror dere er håp for en barneskoleelev?

- Hvilke steder i Bibelen tror dere kan gi gode illustrasjoner på dette for barna?

- Har dere noen tips til praktiske ting / eksempler som kan assosieres til håp?

Ønsker dere alle en riktig god helg!

Espen

Gå til innlegget

KrF - et parti for de kristne!

Publisert over 10 år siden

Ja, KrF kan fint bli et parti for de kristne. Og da mener jeg ikke utelukkende de sterke kritikerne av Inger Lise Hansen. Om KrF er et parti for alle kristne, må man faktisk gjøre en del av de endringene som Inger Lise Hansen foreslår. Det er noen ting jeg føler at enkelte fort kan glemme:

- Ikke alle kristne er imot den felles ekteskapsloven.

- Det finnes mange kristne som ikke er pro Israel.

- Å åpne for å ha ikke-kristne medlemmer i partiet, sørger for en bredere og muligens mer dynamisk synsvinkel på flere betente saker.

Så, sett at KrF fjerner den kristne bekjennelsesparagrafen, går inn for felles ekteskapslov og moderer Israel-synet sitt ytterligere, hva skjer da? Man får et vidtfavnende kristenhumanistisk parti! Om vi skal definere hvem som er kristen, så er man pr. definisjon det om man bekjenner seg til Jesus og følger Ham. Om partiet skal være kristelig er det dette spekteret man bør forholde seg til. Et tankekors i det hele er at om 3 av 10 tror på oppstandelsen, som Vårt Land skrev her om dagen, har KrF sin poltikk slått feil når kun 1 av 20 stemte på dem.

Det kan være forferdelig bittert å gå vekk fra det verdisettet dette partiet har hatt i mange år. Men om man ønsker en forening av kristne også på det politiske plan, kreves det faktisk tilbøyelighet fra de som regner som mer fundamentalistiske enn andre kristne. Men, så kommer da spørsmålet inn: Vil man at KrF skal være et parti for kristne og etikkorienterte humanister eller for dem som mener de, med sin mer konservative forståelse av kristendommen, nær sagt vet hva Gud mener?

Ha en god stille uke, kjære debattanter!

Jeg håper ikke at det blir diskutert her hva Bibelen ifølge ditt personlige bibelsyn sier om de forskjellige sakene jeg her har presentert, dette handler ikke om hva man mener er Bibelens klare ord, men å erkjenne mangfoldet blant kristne i dagens Norge.

Gå til innlegget

Bibelsyn

Publisert over 10 år siden

Veldig mange diskusjoner her inne går i stå fordi man går inn med forskjellige bibelsyn. Noe som kunne hjulpet, hadde vært å presentere sitt bibelsyn kort i begynnelsen av en debatt. Man risikerer nemlig å ikke kunne forstå motpartens argument om man ikke kjenner dens bibelsyn, dermed vil heller ikke diskusjonen føre med seg noe godt.

Dette er de fire mest grunnleggende bibelsynene

Biblisisme
Alt i Bibelen er å regne som like viktig. Er sånn sett ikke opptatt av forhold innad i Bibelen eller om ting står i direkte til Jesu budskap.
Styrke: Rett frem, enkelt å få noe åndelig ut av hvert skriftsted.
Svakhet: Tar utgangspunkt i kristendommen som en bokreligion, slik Islam er: Ikke opptatt av litterær og historisk sammenheng, derfor tidvis selvmotsigende.

Situasjonsetisk
At Jesus trekker frem nestekjærlighetsbudet som det viktigste gjør at alle handlinger ene og alene tar utgangspunkt i dette.
Styrke: Kjærlighet til mennesker driver alt.
Svakhet: Forkaster betingelsesløst øvrige normer i Bibelen om nestekjærligheten taler for noe annet, man kan med det diskutere kjærlighetsrelasjonen mennesket har til Gud. Blir med dette til tider selvmotsigende.

Kriteriemodellen
Tar utgangspunkt i Bibelens overordnede normer og kriterier, er med dette drevet på Bibelen samtidig som man avviser Bibelen som en bok detaljregulerer menneskers liv.
Styrke: Tar utgangspunkt i fundamentet i Bibelen.
Svakhet: Defineringen blir personlig, derav også selektiv, kan bli en ”plukk og miks”-form for kristendom.

Analogimodellen
Søker likhetstrekk mellom situasjoner i Bibelens kontekst og samtiden for å veie validiteten.
Styrke: Kan gjøre kristendommen til en religion passende i enhver samtid.
Svakhet: Definisjonsspørsmålet – hva slags kriterier ligger til grunn for at likheten er såpass at tekststedet blir å regne som valid i sin tid?

Hvilken gruppe ville du sagt at du er nærmest? Hvorfor?

Gå til innlegget

Mesteren av André Bjerke

Publisert over 10 år siden

André Bjerke var en fantastisk poet. Diktet Mesteren er intet unntak, samtidig som jeg stopper opp noen ganger i løpet av diktet og lurer på hva han mente med det han skrev.

Mesteren

Tider er gått over jorden
Slekter er sunket i kne
Men enda steiler i mørket
korsets gustne tre

Hvem skjønte hva mesteren mente?
Hvem er det som enda forstår
Ropet over en avgrunn
På nitten hundre år?

Gikk hans ensomme stemme
Menneskets øre forbi?
Kunne han tale til oss,
ville han kanskje si:

"Det går to veier på jorden, gledens og smertens vei.
Dere skal velge den første
Den andre valgte jeg.

Mange har gått den før meg.
Mange har segnet i stønn.
Jeg ville være den SISTE lidende menneskesønn.

Skapningens tidløse jammer
Skulle forløses i MEG.
Jeg ville rope til verden:
Gå ikke denne vei!

Følg ikke lidelsens linje gjennom din levende dag -.
Lær av min tornekrone!
Lær av mitt nederlag!

Enhver som går i mitt fotspor skal pinselens torner stikke.
Sandelig sier jeg eder:
Mennesker, følg meg ikke!

Slik som jeg levde livet,
skal det ikke leves.
Det er mitt eneste budskap,
Og alle har hørt det forgjeves!"

Livssynsmessig, hva tror dere Bjerke ville med dette diktet?

Gå til innlegget

Å kjenne kallet...

Publisert over 10 år siden

...hva er det? Kan et kall defineres? For et år siden bestemte jeg (?) meg for å studere teologi. Da skrev jeg ned noen tanker rundt dette, hvordan jeg opplevde en form for et kall. Man kan sikkert si mye om mitt personlige kirkesyn via disse tankene, men dette er ikke essensielt i denne debatten. Spørsmålet er: Hva i all verden er et kall?

Resten av innlegget er kopiert fra et blogginnlegg jeg postet 22.april 2009.

Siden sent i høst og frem til tidlig i vår har jeg vært inne i en krise. Det var en krise som ble mer og mer intens jo mer jeg tenkte på den. Det har ikke vært en krise i form av noen dyp depresjon eller store problemer ellers i livet. Denne krisen var et avgjørende vendepunkt: Jeg har nemlig prøvd å finne meg selv på et veldig viktig område i livet: Utdannelse og jobb. Det har vært en ganske heftig leteaksjon. For å finne ut av dette måtte jeg tenke tusenvis av tanker. Noen av disse tankene finner man ut at ikke stemmer overens med hvem du er, noen stemmer godt. Den siste kategorien tanker er de tankene du ikke vet om er deg. Og det er de som tar lengst tid og de som har ført meg inn i denne krisen. Det er særlig én tanke som har fått meg til å stoppe opp og tenke meg veldig nøye om. Dette har ført til en livssituasjon jeg aldri trodde jeg skulle havne i, og iallefall ikke så plutselig.

Jeg har tenkt tanken før, for ca. 1 år siden, men det ble aldri en seriøs og aktuell problemstilling der og da. Det tok en stund før den kom opp igjen, men når den først kom, skjedde det plutselig og veldig. Den kom på et tidspunkt hvor jeg hadde det bedre i Bergen enn jeg hadde hatt det noensinne. Jeg gikk hjem fra en kompis en sein fredagskveld i oktober i fjor. Det var en gåtur som tok rundt 20 minutter, selskapet mitt var iPoden og mitt eget tankespinn. Jeg begynte å tenke på alt mulig, men etthvert dreide tankene seg inn mot kirken. Hvordan står det til med kirken? Nei, det går ikke så veldig bra overalt. Det er flott for oss som har en form for rolle i den og tror, men den står ikke alltid i stil med tiden. Hva kan gjøres? Veldig mye. Kirken råtner innenfra noen steder, det er der forandringen må gjøres. Strategier, tilnærmingsmetoder, en form for annerledes forkynnelse som gavner flere... Det er noe sånt som trengs. Jeg håper noen får gjort noe med det. Nå er det ikke min oppgave, jeg kan ikke gjøre stort nå. Plutselig fikk jeg det for meg at jo, det kan jeg. Eller, det kom mer utenfra, som et svar på mine egne tanker. Ikke gjøre stort? Jo, det kan du! Jeg skjønte at tanken kunne forsvinne opp i alle andre tanker og dette var en tanke jeg virkelig følte at jeg måtte ta vare på, uten at jeg kan si hvorfor jeg tenkte det. Før jeg var kommet hjem, sendte jeg derfor en melding til en kompis og fortalte det.

Det har gått et halvt år siden det skjedde. Tankene har vært mange, de har vært fram og tilbake, jeg har til tider vært sikker på at jeg ikke skulle det og vice versa. Tilbakemeldingene har vært delte, både positive, negative, ledende og kritiske. Alt har betydd enormt mye for min endelige avgjørelse om å virkelig satse på dette. Gjennom hele prosessen har tanken om kall vært enormt viktig, for jeg tror ikke dette er noe man bare velger, det er noe man føler at man virkelig skal her i livet. Men hva er et kall? Det er jo noe helt udefinerbart! Det kan være en følelse av at noe er rett, en urolig følelse, en sterk dragning, en lengsel, et ønske, en stemme ovenfra.. Altså, det er jo umulig å finne ut hva det er! Tankene om kallet har kostet meg mye tid og krefter. Samtidig har jeg prøvd å se det hele i et fugleperspektiv, se de store linjene. Og jeg har kommet frem til at om jeg nå ikke har fått et kall, med så mange hint, tanker og refleksjoner, er ikke jeg mottakelig for et kall. I 6 år var jeg sikker på at jeg skulle bli journalist. Og vet du hva? Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle backe ut på det. Jeg var overbevist, min mest bastante stahet hadde forankret seg i dette. Min største drøm var å bli en anerkjent journalist. Jeg velger å legge det på hylla og bare det at jeg har nok styrke til det ser jeg på som en del av et kall. To sterke interesser jeg har har møtt hverandre til en kamp på hva jeg skal vie yrkeslivet mitt til og journalistikken ser ut til å ha blitt den svakeste kjempen i denne duellen.

Prossesen har gått i bølgedaler. Noen ganger har jeg prøvd å få tankene vekk for å kunne klare å leve i nuet her i Bergen. Og det har fungert til tider, men noen ganger har det vært umulig. Til tider har jeg vært fanget i tanker og spørsmål som har opptatt meg så mye at livet knapt nok har dreid seg om annet. Studier, jobbing og døgnrytme har stått som irrelevante elementer og jeg har følt meg som en fange - fanget av meg selv. Det har til tider vært en grusom følelse. Samtidig tror jeg at jeg ser nytten ved det. Et stort valg krever store tanker og mye plass. Det er nettopp det som har skjedd med meg nå.

Så mye tvil, så mange spørsmål. En sang med navn "Kallet" har et vers som har truffet meg veldig i denne prosessen.

Vil du trosse angst og uro, vil du følge meg?
Ta imot deg selv med nåde på en ukjent vei
La de ord som jeg har sagt
Folde ut sin skapermakt
Tross din tvil og selvforakt,
For jeg vil bli hos deg

Å velge denne utdannelsen og dette yrket er for noen en enkel sak. Det er så bra at noen har det sånn, at de ser deres formål på en tydelig måte. For meg ble det et hardt og brutal møte med noe som kan være et hardt og brutalt yrke. Jeg tror jeg til tider prøvde å forhandle med en makt man ikke kan forhandle med. På en annen måte tror jeg at jeg trengte å få en bekreftelse på at det ikke gikk an å forhandle om dette. Etter samtaler, tanker, frykt, glede, sorg og en massiv erfaring jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve av tanker, tok jeg rett før påske min avgjørelse: Jeg skal flytte til Oslo og begynne på profesjonsstudiet i teologi. Planen er å bli prest. Og nå står jeg bare igjen med glede.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 1498 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
4 dager siden / 1254 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
15 dager siden / 1093 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
11 dager siden / 993 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 817 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
rundt 1 måned siden / 482 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
20 dager siden / 453 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere