Johnny Eskedal

Alder: 46
  RSS

Om Johnny

Pastor i Fevik Misjonskirke. Master i Kristendom ved Ansgar Teologiske Høgskole.

Følgere

Jødeforfølgelse under Svartedauden

Publisert rundt 9 år siden

Veldig få kjenner til at Svartedauden (1348-51) medførte en jødeforfølgelse i sentral-Europa som ikke finner sitt sidestykke før Holocaust

Svartedauden, pesten som rammet Europa fra 1348 til 1351, rammet den jødiske befolkning i sentral Europa på en voldsom måte. Jødene opplevde ikke bare befolkningstap som en konsekvens av den svarte pesten da en tredjedel av Europas befolkning strøk med.  Jødene opplevde også i mange land og byer i Europa, og da spesielt i de tyske områdene, bli utpekt som bakmenn for selve Svartedauden.

Svartedauden fikk fatale konsekvenser for jødene i senmiddelalderen. Ikke nok med at de døde som alle andre, men de ble forfulgt, torturert og drept i en skala som kun kan kalles et folkemord. Hovedanklagen mot jødene var at de hadde forgiftet brønnene rundt om i Europas byer. Massedøden som rammet Europas befolkning var altså etter de ondsinnede anklagene av jødisk opphav. Dette førte med seg en enorm forfølgelse av jødene som det ikke finnes sidestykke av i verdenshistorien før Nazi-Tysklands forfølgelser. Da pesten var over i 1351, stoppet den intense forfølgelsen av jødene opp, men jødene hadde også tidligere blitt utsatt for massakre så slik sett var ikke forfølgelsene under pesten noe nytt. Det som var nytt var utstrekningen av forfølgelsene og intensiteten og råskapen til forfølgerne.

Jøder ble fordrevet fra byer og landsbyer. De ble forfulgt, brent på stake og torturert. Resultatet av dette var at i store deler av Europa ble den jødiske befolkning totalt utryddet. Til sammen ble 60 store og 150 mindre jødiske samfunn utryddet og 350 massakrer av ulik art og styrke fant sted.  I andre halvdel av det fjortende århundre var det bare omtrent 7’000 jødiske familier igjen innenfor det Hellige Romerske Imperiet. Det vil si at bare mellom 25’000 og 30’000 jøder overlevde pesten og forfølgelsene som fulgte i kjølevannet av den. Sammen med de tap som Svartedauden utgjorde i seg selv så hadde det i realiteten ført til at det jødiske samfunn var blitt utryddet i store deler av de tyske områdene.

Vi vet hva Holocaust medførte for den jødiske befolkning, men som vi ser er antisemittismen av gammelt opphav og konsekvensene under Svartedauden er rystende fakta.

 

 

Gå til innlegget

Artikkelen "Guds rike er inne i dere eller iblant dere" var å lese i VL 22/6 2010.

I Hognestads artikkel i Vårt Land (17/6-2010) vedgår han at Luk 17,21 utgjør en meget viktig brikke i hans teologiske forståelse. Hans argument er at Jesus her sier at ”Guds rike er inne i dere”. Hans meningsmotstander, Torleif Austad, påpeker derimot at den beste oversettelsen av det greske utrykket i Luk 17,21 er at ”Guds rike er iblant dere” (VL 12 juni).

Hvordan kan så ordet best forstås ut fra sin sammenheng? Teksten i Luk 17,20-21 lyder: ”Da kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. Heller ikke skal de si: Se her eller der er det. For se, Guds rike er inne i dere” eller: ”iblant dere”.

Jesu ytring om Guds rike i Luk 17,21 innledes med at fariseerne spør ham om når riket vil komme. Mange jøder på Jesu tid forventet at Guds rike straks ville bli åpenbart, men Jesus gjør det klart for dem at riket vil komme på en usynlig måte - de vil ikke kunne se det med øynene. Deretter sier han at Guds rike allerede er tilstede.

Den idealistiske tolkningen av teksten går ut på at Guds rike ikke er å finne i den ytre verden, men i menneskets hjerte. I menneskers indre er Guds rike tilstede. Men en slik tolkning av Luk 17,21 tar ikke hensyn til at Jesus her henvender seg til Jesu ”fiender”, fariseerne. Dessuten representerer den også et syn på Guds rike som vi heller ikke finner andre steder i Lukasevangeliet, ei heller i Matteus- eller Markusevangeliet som også hyppig omtaler Guds rike i Jesu forkynnelse.

Endetidstolkningen – om at Guds rike straks skal bryte inn, og ikke komme gradvis, synes å gjenspeile fariseernes posisjon (Luk 19,11). Men en slik forståelse har heller ikke sitt grunnlag i Luk 17,21 hvor Jesus sier at Guds rike vil være av usynlig karakter.

Derimot er det grunnlag for å tenke seg at Jesu ytring om Guds rike, her viser til ham selv. Jesus sier da at han er Guds rike. Det er den kristologiske tolkningen av Luk 17,21. I Daniels bok fremstilles kong Nebukadnesar som en personifisering av Det babylonske riket (Dan 4,22). På lignende vis er Guds rike personifisert i Jesus Kristus. Ved ham er Guds rike tilstede. I hans jordiske tilværelse var Jesu menneskelighet det synlige – hans guddommelighet var derimot usynlig tilstede. Slik svarer det seg å forstå Jesu ord i Luk 17,21 som at ”Guds rike er iblant dere”.

Det nye testamentet påpeker at Jesus er selvåpenbaringen av Gud selv. Apostelen Johannes sier om Jesus: ”I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss” (Joh 1,1.14a).  Paulus sier at i ham er hele guddommen legemlig tilstede (Kol 2,9). Jesu guddommelige natur innebærer at der Jesus er, der er også Guds rike tilstede. Derfor sier antageligvis Jesus i Luk 17,21 til fariseerne: ”Guds rike er iblant dere”. Den danske bibelforskeren Bent Noack sa engang: ”Det eneste andet ord som kunne erstatte Guds rige er Gud selv” (Bent Noack, Fadervor, 37).

Guds rike i Luk 17,21 kan slik tenkes å være nærværende med Jesus, usynlig tilstede i hans jordiske tilværelse. Det nærvær av Guds rike som Jesus usynlig brakte med seg i Luk 17,21, vil derimot i endens tid være fullt synlig ved hans gjenkomst. Da vil Jesus komme i all sin herlighet, hans guddommelighet vil da bli åpenbart, en åpenbaring som disiplene fikk et glimt av på forklarelsens berg og tiden etter Jesu legemlige oppstandelse før hans himmelfart. Apostelen Paulus så Jesus i sin himmelske herlighet ved sin omvendelse på vei til Damaskus. Jesus sier videre i Luk 17,24 i sin omtale av Menneskesønnens dag, altså om sin gjenkomst: ”Liksom lynet, når det glimter, lyser fra himmelbryn til himmelbryn, slik skal Menneskesønnen være på sin dag”.

 Å bruke Luk 17,21 som argument for en hel teologi om menneskets iboende guddommelighet, nekter for det første å se dette skriftstedet i lys av de andre tekstene som omhandler Guds rike. For det andre er en slik forståelse som vi har sett også lite sannsynlig i lys av sammenhengen skriftstedet står i. Det er Jesus som innehar guddommelighet, ikke mennesker. I Luk 17,21 påpeker Jesus at der han er, der er også Guds rike tilstedeværende. Ved Guds nåde får vi derimot del i hans guddommelige natur – men dette er fullt og helt en Guds gave – ikke en konsekvens av fremveksten av menneskets selvbevissthet, som om det var noe mennesket hadde iboende i seg selv.

Johnny Eskedal, master i Det nye testamentet ved Ansgar Teologiske Høgskole.

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
5 dager siden / 2736 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
27 dager siden / 1884 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
2 dager siden / 1200 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
8 dager siden / 996 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
29 dager siden / 686 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
13 dager siden / 617 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere