Johnny Eskedal

Alder: 46
  RSS

Om Johnny

Pastor i Fevik Misjonskirke. Master i Kristendom ved Ansgar Teologiske Høgskole.

Følgere

Den annen død: ildsjøen

Publisert over 9 år siden

Jesus advarte mot helvetes realitet ved en rekke anledninger. Gehenna - søppelfyllingen på utsiden av Jerusalem - hvor søppelavfall ble brent, brukte Jesus som en metafor for den skjebne som venter dem som forkaster gudsfrykten i dette livet.

Er Jesus ukjærlig som påpeker dette? Nei, hans formaning er en reddende advarsel: Jesus er nemlig Guds redningsmann, frelseren. Han ble sent til jorden for å redde menneskene. Dersom det bare var vanskelighetene i dette livet Kristus kom for å frelse oss fra, hvordan henger det da sammen de grusomme lidelser apostlene måtte gjennomgå i sitt livsløp? Hva med matyrenes blod? Og dersom det ikke var en fortapelse å unnfly og en himmel og vinne - hvorfor legge ned sitt liv og følge i Kristi fotspor? Og hvorfor kallet til omvendelse og formaning til å søke Gud og følge ham?

Ildsjøen er en annen betegnelse på helvete som vi finner i Det nye testamentet. I Johannes Åpenbaring 20:11-21:8 leser vi om ildsjøen (og om dommen og det nye Jerusalem). Jeg siterer:

 "11 Jeg så en stor, hvit trone, og ham som satt på den. For hans åsyn vek jorden og himmelen  bort, og det ble ikke funnet sted for dem. 12 Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. 13 Havet gav tilbake de døde som bar i det, og døden og dødsriket gav fra seg de døde  som var i dem. Og de ble dømt, hver etter sine gjerninger".

14 "Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen. Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen".

21:1 "Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. 2 Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. 3 Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene, Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. 4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort. 5 Og han som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alle ting nye! Og han sier til meg: Skriv! For disse ord er troverdige og sanne. 6 Så sa han til meg: Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av livets vannkilde uforskyldt. 7 Den som seirer, skal arve alle ting. Jeg vil være hans Gud og han skal være min sønn".

8 "Men de feige og vantro og vannhellige og morderne og horkarene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnere – deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død".

De som har gitt avkall på gudsfrykten, deres lodd sies i Johannes åpenbaring å være i "sjøen som brenner med ild og svovel". Det er et ganske så sterkt bilde. Nå er åpenbaringsboken fyll av bilder: av dragen - som avsløres å være djevelen, av dyret med en mengde hoder og horn, av den falske profet, av vredesskåler og basuner, av den store skjøgen og det nye Jerusalem. Dette er åndelige bilder, altså ikke bokstavlig å forstå. Men bildene skal presentere noe reelt, og bildet av sjøen som brenner med ild og svovel - blir sagt å være den annen død. Den annen død - hva er nå det? Det blir her beskrevet som den død som inntreffer for de mennesker som står framfor Gud på dommens dag og ikke er funnet innskrevet i livets bok:  "hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen" (Åp 20,15). Det er deres lodd. Derfor er det også at bibelen kaller til omvendelse - for Gud ønsker ikke at noen skal gå fortapt: "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt": - Men et liv uten Gud resulterer i et evig liv uten Gud - Og et liv med Gud resulterer i et evig liv med Gud. Og dommen, den tilhører Herren.

Skriftet i Johannes åpenbaring er et håpets ord for den som leser: for - den som leser, lever, og han har ennå valget til omvendelse: å følge Gud. Deres håp blir da disse ordene: "Den som seirer, skal arve alle ting. Jeg vil være hans Gud og han skal være min sønn" (Åp 21,7).

Den himmelske trontalen i Åpenbaringen 21:3-8 beskriver som vi ser karakteristikker ved de som får del i det nye Jerusalem i motsetning til de som ikke får del. De troende som holder fast ved troen, sies å være de som seirer (20:7). De vil erfare Guds altomværende nærvær i motsetning til de som går på kompromiss med sin tro, de feige, eller de som velger Jesus bort bevist, løgnerne. De feige og løgnerne i syndelista (20:8) regnes først og fremst å skulle beskrive såkalte “kristne” som ikke står sin prøve i troen på Jesus. Deretter følger en liste over kjennetegn over de gudeløse – de uten gudstro: De vantro, vanhellige, mordere, horkarer, trollmenn og avgudsdyrkere.

Ildsjøen brukes altså som uttrykk for samlingsstedet for alle de som ikke fikk del i den nye verden. (20:14-15, 21:8). Det er muligens naturlig at ord som kan assosieres med ildsjøen ikke brukes som en del av Guds nye skaperverk, derfor: "Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første jord var veket bort, og havet er ikke mer" (21,1) - eller nettopp for å understreke forskjellen mellom de to utgangene av livet: Den ene gir del i en ny himmel og en ny jord - uten hav. Den andre gir del i ildsjøen - uten himmel og uten jord (Se Beale, 1042).

I Åp 14:11-12 leser vi om tilstanden til de som faller utenfor den nye himmel og den nye jord:

11 “Røken av deres pine stiger opp i all evighet. De har ikke hvile dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot merket med dets navn. 12 Heri består de helliges tålmodighet, de som holder fast ved Guds bud og Jesu tro”.

“I all evighet” - leser vi. Hva vil det si? I følge førstelektor ved Ansgar Teologiske Høgskole, Reidar Salvelsen - som har skrevet en doktoravhandling om “Døden” - er skriftstedet (Åp 14:11) en sterk indikasjon på at helvete ikke er tidsbegrenset, men av varig – altså evig karakter.

Som sagt, åpenbaringen består av åndelige bilder som beskriver åndelige realiteter - ikke bokstavelig, men reelt nok. Også Jesus brukte lignende bilder/metaforer i evangeliene om helvete: "Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet, enn å ha begge øyne og bli kastet i helvetes ild" (Matt 18,9b). Dette går jeg ikke noe videre inn på - annet enn at Guds hensikt for menneskeheten ikke er fortapelse, men frelse.

Jesus sier: "Menneskesønnen er kommet for å frelse det som er fortapt. Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og en av dem går seg vill, forlater han ikke da de nittini i fjellet, og går av sted og leter etter den som har gått seg vill? Og skulle han finne den, sannelig ser jeg dere: HAN GLEDER SEG MER OVER DEN ENE ENN OVER DE NITTINI SOM IKKE HAR GÅTT SEG VILL. SLIK ER DET HELLER IKKE DERES HIMMELSKE FARS VILJE AT EN ENESTE AV  DISSE SMÅ SKAL GÅ FORTAPT " (Matt 18,11f).

Hvilken frelse er det så som venter i det nye Jerusalem for dem menneskesønnen har søkt og funnet? I den himmelske trontalen, forkynnes det i Åp 21,3-4:

3 "Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene, Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. 4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort".

Vers 4 beskriver det onde som totalt fraværende. Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.  Avsnittet henviser til Jes. 25:8 som sier: ”Herren skal tørke tårene av alle ansikter. Sitt folks vanære skal han ta bort fra hele jorden.” Dette viser at Guds folk skal få oppreising og trøst for alt de har måtte lide. Bildet av Gud som tørker bort folkets tårer er en nydelig måte å framstille Guds trøstende og intime nærvær på. Han vil ta seg av sine, som en mor trøster sine barn. Hver eneste individuelle tåre vil han tørke. Gud har sett alt og vil møte menneskene på alle plan. Ikke bare er Guds skjønne nærvær med trøst og oppreisning til stede, men det onde er totalt fraværende.

(Mesteparten av innlegget "den annen død: ildsjøen" finner du også som kommentarer til Erling Rimehaugs artikkel her på VD: “Helvete før eller etter døden?” datert 05.04.2011).

Shalom, Johnny Eskedal

 

Gå til innlegget

Til shalom - Guds fred

Publisert over 9 år siden

De varme føttene av kjøtt og blod inne i de røde støvlettene møter det kalde betonggulvet. - Kan ho snu?

En kvinne kommer. Langsomt. Redd. Fortvilet. Hennes øyne er fulle av frykt. Blikket hennes søker bort. Ho ønsker ikke kontakt. Ikledd mørke klær - som en enke tynget av sorg. Ung, men hennes ansikt lyser ikke. Hun ønsker fred, fred, FRED! Men kjenner uro – en dyp, gnagende uro. Ho føler seg delt – i to.

Ho beveger seg innover i korridoren. Sakte. Hvert skritt bærer et ønske om å snu. Men hvert nytt steg gjør dette enda vanskeligere. Skrittene er tunge. Hvert nytt skritt loddes med bly. Usikkerheten gjengis som ekko i veggene. De varme føttene av kjøtt og blod inne i de røde støvlettene møter det kalde betonggulvet. Noe skriker i hennes sjel som isopor mot glass. Men ho er alene og jaget og ser ingen annen (ut)vei. Den giftgrønne gangen er klinisk fri for glede og sang.

Et øyeblikk stopper hun opp. En mann i hvitt kommer henne i møte. Han strekker fram sin hånd og hilser henne velkommen.  Ho leter febrilsk etter noe å feste øynene på, men finner det ikke. Bare to blanke øyne som reflekterer - og forsterker - den fortvilelse ho prøver å flykte i fra. En ulv i fåreklær – avslørt! Kan ho snu? Døden står foran henne og holder henne i hånden. Vennskapelig. Profesjonelt. Klamt! Hennes indre banker. Kan ho snu? Kan ho slippe ut av hans hender? Kan ho rive av seg de røde støvlene og løpe lettet ut – i frihet – kun tunget av et nytt liv?

Kan ho snu? Ja, for like bak henne står én: En som er sterkere - en som vil lede og vokte henne: Den gode hyrde (Joh 10,1ff). Han blir hennes (ut)vei. Hans røst klarner hjertet. Hans ord renser sjelen. Hans nærvær jager mørkets tjenere bort - for ho er hans sau! Han vil lede henne ut fra dødens korridorer - til livets beitemarker. Til Shalom - Guds fred.  

Johnny Eskedal

Gå til innlegget

SVARTEDAUDEN - GUDS DOM?

Publisert over 9 år siden

Middelaldermennesket mente Svartedauden var Gud dom over menneskehetens synder på samme vis som syndefloden på Noas tid. Hvordan kan vi forstå de jordskjelv og ødeleggelser som rammer oss i dag?

Svartedauden var en grusom pestepidemi som rammet hele den daværende verden på midten av 1300 tallet. Pesten startet og herjet først i Asia, og nådde Europa i 1348 hvor den spredte seg som ild i tørt gress. I løpet av få år hadde nesten hvert land og hver by blitt rammet av den dødelige pesten og utradert 1/3 av Europas befolkning.

Datidens mennesker så denne pesten som et varsel på verdens undergang. Det var Gud som dømte menneskene for deres synder. Med det voldsomme antallet som døde og den plutselige og smertefulle lidelse og deretter død som kom over dem som ble smittet - så var det kanskje ikke rart at folk gikk med slike apokalyptiske tanker. Pesten var ekstremt smittsom - noe som også gjorde redselen blant folk enda sterkere.

Krønikeren Cortusii Patavine Dua fra Padua skriver: »The plagues in the days of Pharoah, David, Exechiel and Pope Gregory now seemed nothing by comparison, for this plague encurcled the whole globe. In the days of Noah God did not destroy all living souls and it was possible for the human race to recover» (Horrox, 35).

Gabrielle de Mussis’ »Historia de Morbo» er en av hovedkildene til pestens ankomst til Europa. De Mussis var dommer i Piacenza og døde i 1356. Han skriver: » In the name of God, amen. Here begins an account of the disease or mortality that occured in 1348. May this stand as a perpetual reminder to everyone, now living and yet to be born, how almighty God, king of heaven, lord of the living and of the dead, who holds all things in his hand, looked down from heaven and saw the entire human race wallowing in the mire of manifold wickedness, enmeshed in wrongdoing, pursuing numberless vices, drowning in a sea of depravity because of a limitless capacity for evil, bereft of all goodness, not fearing the judgements of God, and chasing after everything evil, regardless of how hateful and loathsome it was» (Horrox 14).

 Det var ikke bare de Mussis som gjorde seg slike tanker. For de fleste syntes det som om Guds endelige dom hadde kommet nær i 1348. Middelalderens religiøse mennesker trodde at Jesu andre komme for å dømme levende og døde ville bli klimakset av en lang serie av apokalyptiske hendelser. I England ba Edward III erkebiskopen av Canterbury om å kalle folk til bønn og omvendelse. Overalt formante biskoper og prester folk til å vende om. Erkebiskop Simon Islip oppfordret i desember 1349 folk til å takke Gud for at de hadde så langt hadde overlevd den fryktelige pesten og be Gud om å la sin vrede stilne. Den vanlige mann i gaten tok del i disse omvendelsesmøtene som ble holdt og uttrykte sin frykt på forskjellig vis - og de gjorde det de mente måtte gjøres for å stilne Guds vrede.

Hvordan skal så vi forstå de naturkatastrofer som rammer vår verden med massedød og ødeleggelser i dag? Kan vi forstå dem som Guds dom over menneskehetens synder - eller er det bare en middelaldersk måte å forstå tilværelsen på som ikke gir mening i 2011?

Johnny Eskedal 

Gå til innlegget

En kristen leder er menighetens tjener

Publisert over 9 år siden

“Vær hyrder for Guds menighet, som han vant ved sitt eget blod. For jeg vet at når jeg har dratt bort, vil glupske ulver trenge inn blant dere, og de skåner ikke flokken. Ja, blant deres egne skal det stå fram menn som farer med falsk lære for få dra

Med alvor formaner Paulus lederne i den første menighet å vokte menigheten fra falske lærere, fra uekte hyrder og profeter som fulgte sin egen agenda. Men hva verdier og egenskaper skal så en kristen leder inneha?  Bibelsk sett er en leder først og fremst en tjener. Liksom Jesus kom for å tjene, skal bibelsk lederskap tjene dem de står i lederskap for. Men hva betyr det egentlig å være en tjener?

Jesus sa om den gode hyrden som voktet sauene: ”Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod. Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir sitt liv for sauene. Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far, Jeg gir mitt liv for sauene” (Joh. 10; 9-15).

Jesus er den gode hyrde som legger ned sitt liv for fårene: han døde jo på korset for sine etterfølgere! Nettopp bruken av bildet av hyrden som legger ned sitt liv er veldig kraftfullt i forbilledlig forstand for alle som vil følge i Jesu fotspor og være ledere for hans folk. Dette perspektivet er ikke bare forbilledlig for ledere, men også for resten av Guds folk! Vi skal bære hverandres byrder, står det. Ektemennene skal også legge ned sine liv for sine hustruer, sier Paulus. Men når det slik har en allmenngyldighet for Guds folk, hvor mye mer skal det ikke vektlegges av de som er satt som hyrder over hans flokk?

Paulus refererer stadig vekk til sine følgesvenner som medtjenere. Dette ordet tjener var ingen fin tittel, men sikter til Jesu ord om å legge ned sitt liv. Jesus, som kom i en tjeners skikkelse, sa etter å ha vasket disiplenes føtter: ”Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også å vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre” (Joh. 13; 12-15). Her sier Jesus klart hva som har prioritet: Omsorgen for hverandre. Dette er kjærlighetens tjeneste, men det er også Ordets og Livets tjeneste. Hyrden leder flokken, og legger ikke bare ned sitt liv for dem: han bringer dem også til beitemarkene!

Guds Ord er veiledende, trøstende, befalende og formanende. Kjærlighetens tjeneste er å vise omsorg for flokken. Jesus sa til Peter: ”Fø mine får” - men han sa også: "Vokt mine får". Ordets og Livets tjeneste består altså også i å advare og rettlede Guds flokk, og vokte den fra vranglære. Jesus advarte selv sine disipler: "Vokt dere for fariseernes og sadukeernes lære".

En kristen leder skal heller ikke tvinge flokken, men lede den. Han skal ved sitt liv sette et eksempel for menigheten. Når Paulus avstår fra sine rettigheter som forkynner og arbeider for sitt daglige brød, så gjør han det for at også hans liv på alle vis skal være et forbilde for menigheten, ikke kun hans ord. Hans avskjedsord til de kristne lederne i Efesos gir oss et innblikk i nettopp dette: ”Jeg har aldri vært ute etter sølv eller gull eller klær fra noen. Dere vet selv at disse hendene har skaffet meg og medarbeiderne mine det vi trengte. Alltid har jeg holdt fram for dere at vi må arbeide på denne måten og ta oss av de svake.” (Ap.20; 33f).

Selvoppofrelse og å sette andre foran seg selv er verdier av første prioritet for en kristen leder. Paulus formaner menigheten om å høre på sine ledere og vise dem respekt og aktelse, og tar det som et selvfølge at lederenes liv skal være forbilledlig: liv og lære skal henge sammen! Eller sagt på en annen måte: liv skal stadfeste og bekrefte lære. I sin ytterste konsekvens ved å sette til eget liv for sin neste!

 Så gå og tjen Herren med glede!

Gå til innlegget

Uten nattverdsfellesskap

Publisert over 9 år siden

Talsmann for Carissimi, Dag Øyvind Østereng, mener at grunnlaget for nattverdsfellesskap med biskop Pettersen ikke lenger er tilstede. Begrunnelsen for dette er grunnet i Pettersens homofilisyn: han forfekter at homofile kan leve ut sine seksuelle preferanser.

 Som biskop skal Pettersen være overhode og forbilde for prestene i Stavanger bispedømme ideelt sett – men realitetene er at homofilisaken setter et skille mellom de som er for og de som er mot.

 

Katolikk Bernt Torvild Oftestad sier: ”For Bispemøtet og Lærenemndas flertall var homofilispørsmålet fra første stund et spørsmål som avdekket teologisk uenighet.” Og han forsetter: ”Men avgjørende er det når uenigheten får betydning for praksis - så vel forkynnelse som konkrete handlinger av ekklesiologisk moralsk karakter. I den eldre lutherdom forliggere det en tilnærming til adiaforaspørsmålene som kommer til uttrykk ved et enten-eller. Enten har man evangeliets frihet i det aktuelle spørsmål eller så er man bundet av evangeliet/skriftens lære. Ledelsen i DNK så fra første stund homofilisaken som et adiaforon.”

 

Altså sees homofilispørsmålet å være av en slik læremessig karakter at den får konsekvenser for forståelsen av evangeliet, og evangeliet er kirkens grunnlag. For når biskop Pettersen forfekter at homofile og lesbiske kan leve ut sin seksualiet, bryter han samtidig med en forståelse av rammene for seksuallivet som kirken har ivareholdt gjennom to tusen år: ekteskapet mellom mann og kvinne. Når så biskop Pettersen påpeker at evangeliet handler om å bekjenne Jesus som Guds sønn – så har han rett i det. Men på hvilket grunnlag er det bekjennelsen skjer? Er det ikke for å få syndstilgivelse? Og når det tradisjonelt kirkehistoriske synet for hva som er rett og galt blir rokket ved, hva da? Er det ikke nettopp biskopens oppgave å forsvare evangeliets budskap og kirkens lære?

 

Kanskje et poeng å studere Paulus formaning til menigheten i 1. Korinterbrev?

 

Mvh Johnny Eskedal

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
29 dager siden / 2922 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
17 dager siden / 1123 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 859 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
10 dager siden / 623 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
15 dager siden / 587 visninger
Drømmen om tempelet
av
Joav Melchior
rundt 1 måned siden / 526 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
8 dager siden / 473 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere