Johnny Eskedal

Alder: 46
  RSS

Om Johnny

Pastor i Fevik Misjonskirke. Master i Kristendom ved Ansgar Teologiske Høgskole.

Følgere

GUDS RIKE? - SENNEPSFRØET OG SURDEIGEN

Publisert nesten 9 år siden

I det nye testamentet er Guds rike fremstilt som Guds framtid. Ved nattverden sier Jesus at han ikke vil igjen drikke av vinen før Guds rike kommer. Men i evangeliene ser vi også at Guds rike er en allerede nåtidig realitet. Hvordan forstår vi dette?

Hvordan kan noe allerede være men likevel ennå ikke være? Lignelsen om sennepsfrøet og surdeigen kan være til hjelp:

En lignelse til la han fram: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. Det er mindre enn noe annet frø, men når det har vokst opp, er det større enn andre hagevekster, så det blir til et tre, og himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene på det.» Enda en lignelse fortalte han dem: «Himmelriket er likt en surdeig som en kvinne la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret» (Matt 13,31ff).

To ulike betoninger av rikets komme, ser vi i lignelsen om sennepsfrøet - som allerede er sådd i jorden, eller surdeigen – som ennå ikke har gjennomsyret deigen.

Sennepsfrøet som omtales i lignelsen er kjent for å være blant de minste av frøsortene.

På samme vis med lignelsen om surdeigen: Den lille surdeigen legges ned i tre skjepper mel som skjules, noe som vil tilsvare en deig på 36 liter – nok til brød for hele menigheten!

Guds rike sammenlignes med noe tilsynelatende lite, noe utbetydelig med det første.

Men med et betydelig iboende potensiale: Frøet vokser opp og blir til et stort tre som himmelens fugler bygger rede i. - Det lille utbetydelige vil tilslutt være bolig for en rekke fugler!

Poenget er at sennepsfrøet allerede er sådd, surdeigen plassert. Guds rike ikke lenger utenfor!

Guds rike er av overnaturlig karakter og guddommelig opphav. Menigheten er ikke Guds rike – Guds folk vil ha del i det. Mennesker bygger ikke Guds rike – Gud gjør! Mennesker kan ikke få riket til å komme – Gud kan! Derimot kan vi arve riket, gå inn i det, samles i det!

Men denne skjulte kraften i sennepsfrøet og i surdeigen er ikke rikets komme.Den skjulte kraften er tegn på rikets nåværende usynlige realitet. Rikets usynlige nærvær kom med Jesus. Den hellige Ånd ble øst ut over Jesu etterfølgere etter hans himmelfart. Rikets usynlige tilstedeværelse er tegn på at det en dag vil komme fullt og helt. Og dette rikets komme vil samfalle med Jesu Kristi gjenkomst. Derfor er det vi leser i brevene i NT at den første kristne menighet hilset hverandre med utrykket: “Maranata” som betyr “Herre, kom!”

JA, HERRE JESUS, KOM!

 

Gå til innlegget

Jesus sa: “Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod” (Joh 10,10).

 

Hvordan er det mulig for ett menneske å gå rundt og drepe forsvarsløse og uskyldige ungdommer? Hvordan er det mulig å ha planlagt og tenkt ut udåden på forhånd og så gå ut og gjennomføre det?

Hvordan er det mulig å være så kald, kynisk og djevelsk – så ikke frykten i ofrenes øyne overmanner ugjerningsmannens handlekraft? Hvordan er det mulig? Hvordan er det mulig at slik ondskap og mørke kan få fylle et menneskets hjerte? Hvordan er det mulig?

Jesus sa: “Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir sitt liv for sauene” (Joh 10,11). Liksom hyrden kaster seg i kampen mot ulvene for sauenes ve og vel, gav Jesus sitt liv for menneskene. Liksom ulven ønsker å fortære, å drepe – slik er djevelen virksom i dag. I løpet av noen små timer fredag 22. juli ble mange drept, mange skadet og merket for livet. Ondskapen fikk sine hender og føtter. Et menneske hadde overgitt seg til en umenneskelig og demonisk vilje: Menneskers ødeleggelse.

Jesus sa: ”Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler? Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. Derfor skal dere kjenne dem på fruktene” (Matt 7,15-19). De falske profeter – de som drevet av en djevelsk vilje – skal kjennes på fruktene – på deres gjerninger. Og Herren selv skal dømme dem etter deres gjerninger. De vil måtte stå til ansvar. En dag skal alle stå framfor Guds trone på dommens dag og svare for sine handlinger.

 

Gå til innlegget

Den fremmede, farløse og enkenes Gud

Publisert nesten 9 år siden

“Du skal ikke bøye retten for fremmed eller en farløs, og du skal ikke ta en enkes klær i pant".

"Du skal komme i hu at du var trell i landet Egypt, og at Herren din Gud fridde deg ut derfra. Derfor byder jeg deg å gjøre dette. Når du høster inn kornet på din åker, og du glemmer et kornbånd på åkeren, skal du ikke vende tilbake for å hente det. Den fremmede, den farløse og enken skal ha det” 5 Mos 24,17ff.

Vårt samfunn bugner økonomisk og materielt. 3000 mrd kr på bok – oljefondet, det største fondet i verden i sitt slag. Mange svensker jobber som servitører på våre restauranter, polakker og litauere som håndverkere og andre kommer og tar de jobber ikke nordmenn vil ha. Tiggere fra øst-Europa sitter med tiggerskålen i hånden. Kanskje er det nærliggende å sammenligne dem med Lasarus i Jesu lignelse som lå framfor den rikes port og bare ønsket å mette seg med bare smulene fra den rikes bord? 

I dag, nå, lever 20 % av verdens befolkning under fattigdomsgrensen. 1,2 mrd. mennesker lever altså i absolutt fattigdom. Det vil si at de mangler det helt grunnleggende for dagen i dag av mat, klær og husly. I dag, nå, trues øst-Afrika av sultkatastrofe. 23 millioner mennesker er i faresonen. I dag, nå, lever 4 millioner mennesker i Kenya på nødrasjon (slate.com, nyhetsproksi.com).

Men det er ikke bare i Afrika nøden brer om seg. I Europa i dag er det i mange land med stor arbeidsledighet og bekymring for morgendagen. Mange mennesker i Aten frykter for å bli kastet på gaten fordi de ikke har mulighet til å betale husleien og besøkende til suppestasjonene har fordoblet seg i løpet av ett år. Kirker i Aten deler ukentlig ut mat til 10 000 fattige og trengende - mange av dem fremmede fra Midtøsten og Afrika som er strandet i transitt-landet Hellas som en konsekvens av Dublin-avtalen.

Paulus sier: “Det er bedre å gi enn å få”. Som kristne er vi kalt til å gi, ikke holde tilbake. Jesu bror, Jakob sier om dette: “Dersom en bror eller søster ikke har klær, og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: Gå bort i fred, varm dere og spis dere mette! – hva gagner da det?” (Jak 2,17).

Vi leser i det gamle testamentet at Sodoma ble dømt med ild på grunn av gudløsheten som rådet. Vi leser om deres seksuelle umoral. Men dommen som rammet dem var også en konsekvens av hvordan de behandlet den den trengende og nødlidende: I Esekiel står det om Sodomas skyld: “Se, dette var Sodoma, din søsters misgjerning: Overmot. Overflod av brød og trygg ro hadde hun og hennes døtre. Men den elendige og fattige hjalp hun ikke” (Esek 16,49).

Norge er som nasjon blant de beste i klassen når det gjelder bistandsbidrag til fattige land, sammen med de andre skandinaviske land – og Nederland. Vi gir i underkant av 1 prosent av brutto nasjonalproduktet i bistandsstøtte. Dette er prisverdig. Dessuten er nordmenn flinke til å gi når vi holder nasjonale innsamlingskampanjer for ulike organisasjoner som jobber for bedring av de fattiges kår og for en bedre verden. Dette er flott. Men den som mye er gitt, har et stort ansvar. Og det vi gir er tross alt bare smuler av vår store overflod. Gud er den fremmede, farløse og enkenes dommer og forsvarer. Når vi kommer den nødlidende til unnsetning da gjør vi vår himmelske fars vilje. La oss derfor ikke bli sløve, men brennende i vår iver etter å gjøre det gode!

 I dag er det vi som har overflod, i morgen kan nøden ramme oss. La oss derfor dele av det vi har til de trengende. La oss skynde oss å møte dem med brød og vann mens det ennå er dag! Forkynneren proklamerer: “Kast ditt brød på vannet, for i tidens løp skal du finne det igjen. Del ut til syv, ja, til åtte. For du vet ikke hvilken ulykke som kan hende jorden ”(Fork 11,1f).

Guds fred, Johnny Eskedal

Gå til innlegget

Kristi Himmelfart og løftet om hans gjenkomst

Publisert nesten 9 år siden

Kristi himmelfart er dagen da Jesus ble tatt bort fra jorden med 500 disipler som vitner, den dagen da Jesus satte seg ved Gud Fars høyre hånd - hvorfra han en dag skal komme igjen for å dømme levende og døde - løftet om hans parousia: Jesu gjenkomst

Paulus skriver om Kristi Himmelfart i sitt første brev til Korinterne:

"Først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot,
          at Kristus døde for våre synder som skriftene har sagt,
          
     at han ble begravet,
          at han sto opp den tredje dagen som skriftene har sagt,
          
     og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv.

     Deretter viste han seg for mer enn fem hundre troende søsken på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn.  Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene.  Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster.  For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds kirke" (1 Kor 15,3-9).

Paulus vitner om Kristi himmelfart, men det samme gjør også evangelistene. Slik står det å lese i evangeliet etter Lukas:

«Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem. Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen.De falt på kne og tilba ham. Så vendte de tilbake til Jerusalem i stor glede.Siden var de stadig i tempelet og lovpriste Gud» (Luk 24,45-53).

De falt ned og tilba ham. Jesus hadde sagt før lidelsen: "Den som har sett meg, har sett Faderen" (Joh 14,9 ). Det greske ordet Lukas bruker for "tilbedelse" er det samme som brukes når Jesus fristes i ødemarka av djevelen: "Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet 9 og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.»Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet:
           Herren din Gud skal du tilbe,
          og ham alene skal du tjene» (Matt 4,8-10).

Jesus irettesetter ikke sine disipler som tilber ham - for Han er Gud! Johannes vitner og sier: "Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har forklaret ham" (Joh 1,18). La meg gjøre det  helt klart: Jesus har vist oss hvem Faderen er! Jesus, Gud i kjød, opptatt i herlighet - skal komme igjen og dømme levende og døde - for han er Gud. 


    Etter Jesu legemlige oppstandelse påskemorgen gikk han i førti dager inn og ut blant disiplene sine og lot dem bli øyenvitner til hans oppstandelse. Ved en annledning fikk den tvilende Tomas røre hans naglemerkede hender - hvor han falt ned og ropte til Jesus: "Min Herre og min Gud!" To ikke navngitte disipler fikk like  etter påskemorgen en medvandrer på veien til Emmaus, en liten bygd et stykke fra Jerusalem. Medvandreren talte til dem om hvorfor Kristus måtte dø og la ut skriftene for dem. Det brant i deres hjerter. Men de kjente han ikke straks igjen. Først da han satte til bords med dem, velsignet og brøt brødet forstod de det var den oppstandende Jesus. Da ble han plutselig borte. Og plutselig var han der igjen. Da en flokk av disiplene var samlet sammen med apostlene, stod han plutselig midt iblant dem, og sa:  "Shalom" - det betyr: "Vær hilset".  Disiplene gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham. Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg» (Matt 28,9-11). Slik gikk Jesus inn og ut hos dem i førti dager inn til hans himmelfart.

Lukas vitner også om dette i sitt andre verk, Apostlenes gjerninger: Jesus sa til disiplene: "Dereskal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ender" Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort foran øynene deres.Som de nå stirret mot himmelen mens han dro bort, sto med ett to menn i hvite klær foran demog sa: «Galileere, hvorfor står dere og ser mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt bort fra dere opp til himmelen, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen» (Apg 1,8-11). 

Jesus sier selv om sin gjenkomst i sin endetidstale:

Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet,og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.


 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: 'Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det rike som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg;jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.'Da skal de rettferdige svare: 'Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke?Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?'Og kongen skal svare dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.'


   Så skal han si til dem på venstre side: 'Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og hans engler.For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke;jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.'Da skal de svare: 'Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?'Da skal han svare dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.'Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.» (Matt 25,31-46).

Apostelen Johannes sier om dette: "Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham" (Åp 1,7).

Kristi himmelfartsdag er til minne om Jesu himmelfart, men vitner også om håpet om hans gjenkomst - for som englene sa: på samme vis skal han komme igjen. Men da blir det ikke bare noe som 500 mennesker vil bli vitne til, men hele jorden!

Johnny Eskedal

Kristi Himmelfartsdag i Herrens år 2011


 

Gå til innlegget

Evigheters evighet

Publisert rundt 9 år siden

“Og røyken av deres pine skal stige opp i evigheters evighet”. Hvordan skal vi så forstå utrykket “evigheters evighet” i Åp 14,11?

Substantivet aion (evig) forekommer over 100 ganger i Det nye testamentet. Hovedbetydningen av ordet er evig. I klassisk gresk er aion et tidsbegrep. Ordet kan stå for levealder, og aion er blitt brukt for å betegne en generasjon eller en tidsalder, en epoke og et langt tidsrom, og endelig: for å betegne evighet.  I Åp 14,11 står det: “Og røyken av deres pine skal stige opp i evigheters evighet. Og de skal ikke hvile dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot merket med dets navn”.

Hvordan skal vi  forstå dobbeltutrykket aionons aionon (“evigheters evighet”) som brukes i Åp 14,11? Som en lang tidsperiode, en generasjon , en epoke, eller som evighet?

Når det gjelder annihilasjonslæren som bl.a. adventistsamfunnet forfekter, hevder den at aion i forhold til helvete må forståes som en epoke som vil ta slutt. Et langt tidsrom vil den ugudelige lide inntil han blir tilintetgjort, dermed er han ikke mer, liksom han aldri hadde levd, eksistert. Dette er en mulig tolkning av mange steder hvor bibelen snakker om aion, hvor det fremstår i enkelt form, men er svært lite sannsynlig sett i sammenheng med bruken av dobbeltbegrepet evigheters evighet i Åp 14,11 og andre steder hvor dette utrykket forekommer i Det nye testamentet.

Betydningen av evig blir her understreket ved at termen slik fordobles. Forfatteren av Åpenbaringen gjør det dermed klart at tilstanden er av evig varighet. Men vil ikke evig død nettopp bety evig tilintetgjørelse? Jo, men da ikke tenkt som opphør av bevissthet. Men opphør av muligheten til evig liv. I slutten av Johannes åpenbaring leser vi: “Salige er de som tvetter sine kjortler, så de får rett til livets tre, og til å gå gjennom portene inn i staden. Men utenfor er hundene og trollmennene og de som driver hor og drapsmennene og avgudsdyrkerne og hver den som elsker og taler løgn. Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette“ (Åp 22,14-16a).

“Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyrt og den falske profet var. Og de skal pines dag og natt i all evighet” (Åp 20,10). Også her brukes dobbeltformen aionons aionon (all evighet). Den annen død innebærer her ikke tilintetgjørelse forstått som utslettelse av bevissthet, men som en evig tilstand utenfor det nye Jerusalem, Guds rike i den kommende tidsalder (aion). Et diametralt motstykke til tilstanden til djevelen og hans etterfølgere, finner vi i Åp 21,4-5: “Guds og Lammets trone skal være i staden, og hans tjenere skal tjene ham. De skal se hans ansikt, og hans navn skal være på deres panner. Natt skal ikke være mer, og de trenger ikke lys av lampe og lys av sol, for Gud Herren skal lyse over dem. Og de skal være konger i all evighet” (aionons aionon). Mens djevelen og hans følgesvenner er fornedret til evig pinsel, regjerer Kristi etterfølgere for evig som konger.

Et avsluttende bemerkning angående Åp 14,11: Karakteren av den pine de erfarer, alle de som tilber dyret og dets bilde er mangel på hvile. Verken dag eller natt vil de få hvile. Derimot sa Jesus: “Kom til meg dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!” (Matt 11,25). La oss derfor gjøre oss umak og komme til Jesus og få del i hans hvile.  Ja, for de som kommer til ham skal sannelig finne hvile - en hvile som vil vare i evigheters evighet!

“Skriv: Salige er de døde som dør i Herren fra nå av. Ja, sier Ånden, de skal hvile fra sitt besvær, for deres gjerninger følger dem” (Åp 14,13).

Guds fred, 

Johnny Eskedal

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
3 dager siden / 2418 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
26 dager siden / 1871 visninger
Den norske kirke og pornografi
av
Marthe Kristine Østerud Primstad
rundt 1 måned siden / 1115 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
6 dager siden / 913 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
28 dager siden / 671 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
11 dager siden / 599 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere