Johnny Eskedal

Alder: 46
  RSS

Om Johnny

Pastor i Fevik Misjonskirke. Master i Kristendom ved Ansgar Teologiske Høgskole.

Følgere

Nei til sorteringssamfunnet

Publisert 6 måneder siden

Livet starter ved unnfangelsen og alle mennesker er skapt i Guds bilde og har rett til liv. Lovforslaget om tidlig ultralyd i uke 9 som Ap, Frp og SV fremmer i Stortinget tirsdag 26. mai, handler om hvem storsamfunnet skal definere å ha livets rett.

Et tilbud om diagnostisering med tidlig ultralyd for alle gravide vil unektelig gjøre det lett å sortere ut foster med Downs syndrom. Jeg frykter for uopprettelige konsekvenser av et slik tilbud. Det vil fort føles «egoistisk» å beholde et slikt barn med tanke på de "kostnader" det vil "kreve" av storsamfunnet. Og det vil legge et stort press på den gravide om å abortere. Hvor fritt blir da egentlig et slik valg? Og til hvilken pris?

Dersom vi måler mennesker etter "nytteverdi" så blir vi et fattig samfunn! Og er ikke dette egentlig rå diskriminering av de som er annerledes, av de mennesker som ikke har de ønskede gener og egenskaper? Hva med alle gledene et slikt barn vil innebære for familie og samfunn? Disse menneskene har et veldig åpent sjelsliv som kan smelte og varme manges hjerter! Jeg har jobbet med psykisk utviklingshemmede noen år på Arendal voksenopplæring så jeg har personlig erfart deres skjønnhet.

La oss ta vare på rosene iblant oss, prydbuskene, de som er annerledes og som trenger ekstra oppfølging og hjelp. Når det gjelder de som ikke har evne og ressurser til å følge opp, så burde adopsjon bli lansert som løsning, ikke abort. Isteden for å bruke masse penger på diagnostisering burde vi heller øke bevilgningene til dem som får barn med nedsatt funksjonsevne.

Argumentet om at tidlig ultralyd er for barnets beste - som det er blitt påstått fra talspersoner for forslaget, finnes det svært lite dekning for. Ekspertene hevder derimot at en slik undersøkelse ikke har noen helsegevinst verken for mor eller barn. Det synes heller å være et forsøk på å fordekte sannheten. Sannheten er heller den at dette vil lede oss strake veien mot sorteringssamfunnet. 

Da det i Danmark ble innført tidlig ultralyd førte det til en markant økning av aborter. 9 av 10 som blir diagnostisert med Downs syndrom blir abortert. De blir utrydningstruet der tidlig ultralyd blir innført. Jeg frykter med god grunn det vil gå samme veien også i Norge om Stortinget vedtar dette lovforslaget.

Forslaget kommer heller ikke alene. Også en rekke andre lovforslag innenfor bioteknologi ønskes hastebehandlet, blant annet eggdonasjon og assistert befruktning av enslige - som vil gjøre det umulig for barn å kjenne sitt biologiske opphav. Dette ønsker altså Ap, Frp og SV å vedta som lov - uten først å foreta noen konsekvensanalyse.

Min bønn er at Stortinget får øynene opp for hva dette handler om og at hver enkelt representant stemmer etter egen overbevisning og samvittighet. Måtte mange representanter fra Ap, Frp og SV med integritet bryte ut og stemme ned disse lovforslagene. For dette handler om å stå opp for de aller minste iblant oss og ta et standpunkt mot sorteringssamfunnet!

Johnny Eskedal

pastor Fevik Misjonskirke

Gå til innlegget

I vin og i brød Han kommer som gjest

Publisert over 5 år siden

Påske uttales Pesach på hebraisk og betyr å gå forbi. Dagen viser til den tiende landeplagen i Egypt, da de førstefødte av dyr og mennesker ble slått i hjel. Dødengelen gikk derimot forbi de jødiske hus som hadde strøket lammets blod på dørstolpene

Utgangen fra Egypt er en av de viktigste hendelsene i jødisk historie. Moses fikk i oppdrag av Gud å lede det ufrie jødiske folket ut av landet Egypt til Kaanans land - et land som fløt med melk og honning. Men farao hadde vært svært uvillig til å la det jødiske folket fare. Hele ti landeplager måtte til for å få bøyd viljen til den mektige egypteren. Natten før farao lot dem fare døde alle førstefødte i landet Egypt, både av dyr og mennesker - utennom de jøder som hadde strøket blodet fra et lam på sine dørstolper og porter. Da dødsengelen så blodet gikk den forbi. Jødene skulle spise lammet stekt over ild, og i hast. De spiste det stående og med usyret brød - brød bakt under hastverk. Dette er opprinnelsen til den jødiske påskehøytid (2 Mosebok). 

Påske er den første av de tre store helligdagene med både historisk bakgrunn og med tilknytning til jordbruket og den starter den 15. dagen i måneden Nisan som er rundt april og fortsetter i 8 dager. Kun de to første og de to siste dagene er helhelligdager. På de mellomliggende dagene er det lov å arbeide, men forbudt å komme i kontakt med usyret brød.

Påskemåltid som følger en spesielt oppsatt orden; Seder. Det innledes vanligvis med at et av de minste barna i familien innleder måltidet med å si” Hvorfor er denne kvelden annerledes en andre kvelder?” Faren begynner da å fortelle eller lese fra boka Haggada, som forteller om bakgrunnen til feiringen av Sederkvelden, nemlig befrielsen fra slaveriet i Egypt. Haggada er for jødene en høyt elsket bok, og det er vanlig at familiens bok går i arv til neste generasjon. Det som serveres på påskeaften hos jødene har symbolsk verdi, både maten og vinen. På bordet står gjerne et sederfat med forskjellige retter som hver har sin historie fra 2. Mosebok. Alle heller opp det tredje glasset med vin, og den avsluttende bønnen (Barech) uttales (kilde: May H Mathiesen).

I denne historiske- og religiøse rammen er det Jesus og hans disipler setter seg på øvreloftet for å feire påske. Det er da Jesus tar dette usyrede brødet og sier: - Dette er mitt legeme, spis det til minne om meg. Og så tar han vinen, henvender seg til sine etterfølgere under måltidet - og til alle hans etterfølgere gjennom historien - og proklamerer: - Dette beger er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere (Lukas 22).

I vin og i brød Han kommer som gjest. I det åpenbares Guds hellige tanker. I usyret brød under høytidens fest - de modne aks som høstfolket sanker. I høyhellig vin, hør, Israels rest - de pressede druer fra vintreets ranker. I vin og i brød Han kommer med nåde, den høyeste Gud, Hans miskunn skal råde!

God påske!

Gå til innlegget

PROBLEMET MED DET ONDES PROBLEM

Publisert rundt 7 år siden

Gregory A. Boyd hevder i sin bok «God at War» at Bibelens skrifter forfektet et krigføringsperspektiv på tilværelsen. Gud er i krig med det onde - med de krefter som ønsker å bryte ned og ødelegge Guds skaperverk.

KRIGFØRINGSTEOLOGIEN. Jesus proklamerte at han var i kamp med Satan. Han var kommet for å ødelegge djevelens gjerninger og bringe mennesker fra mørke til lys. Det er mange aspekter ved Jesus tjeneste som kun kan forståes i lys av at det er en åndelig krig som føres, blant annet hans helbredelser og demonutdrivelser.

Boyd sier at et krigføringsperspektiv på tilværelsen skaper en bedre forståelse av ondskapen enn den klassisk-teologiske tilnærmingen som har vært rådende siden Augustin (354-430 e.Kr). 

Det klassiske perspektivet lærer at Gud har full kontroll med alt som skjer. Alt som skjer er villet og ønsket av Gud. I motsetning til en slik forståelse innebærer et krigføringsperspektiv at Gud ikke har kontroll i nåtiden over alt som skjer og at Gud ikke på noen som helst måte ønsker eller fremmer ondskapen vi ser rundt oss.

Derimot er det gode og det onde i krig med hverandre. I et krigføringsperspektiv kjemper Gud mot skapte, frie vesener - både ånder og mennesker, som står Guds vilje imot. Selv om ingen av dem kan matche Guds makt, har mange av dem likevel stor innflytelse i kosmos.

Et skifte fra det klassiske perspektivet til et krigføringsperspektiv gir en god modell for å forklare ondskapen vi ser i verden. Den klassiske antagelsen om at det er en guddommelig plan bak alt som skjer, har skapt et intellektuelt problem: Hvordan kan ondskapen passe inn i Guds forutbestemte plan? - istedenfor som vi ser Jesus gjøre i Det nye testamentet å være et problem som blir konfrontert.

Gå til innlegget

Ja, Jesus har virkelig levd!

Publisert over 7 år siden

Forsker Hilde B. Møller ved MF stiller spørsmål ved Jesu historiske eksistens i Vårt Land 8. august. Men med tanke på de sterke historiske bevis vi har fra det første århundre, er svaret gitt: Jesus fra Nasaret har virkelig levd!

Den jødiske historieskriveren Josefus skrev fire store verk i slutten av det første århundre, der iblant øyenvitneskildringer av Jerusalems fall i år 70. e. Kr. Han omtalte Jesus som en historisk person og stadfestet dermed det nytestamentlige vitnesbyrdet om hans liv: «På den tid levde Jesus som var et vist menneske, hvis det er tillatt å kalle ham menneske, for han utførte undergjerninger. Han var en lærer for slike mennesker som mottar sannheten med glede. Han trakk mange av jødene til seg, men også mange hedninger» (Antiq 18,55f).Tacitus, en annen historieskriver av romersk herkomst, omtaler Jesus som en historisk person i sin skildring av kristendomsforfølgelsen under keiser Nero (Annaler 15,44).  

Angående de nytestamentlige skriftene er det stor enighet om at de ble forfattet mellom år 50 og år 90 e. Kr. Tanken om at disse forfatterne, blant annet apostelen Peter, Johannes og Paulus, skulle ha konspirert og konstruert en fiktiv Jesus, er absurd – disse som selv led martyrdøden for sitt vitnesbyrd. - Eller at disse apostlene selv er fiktive og at hele kristendommen er en eneste stor løgn forfattet og forvrengt av jødiske myte-diktere og korrupte kirkefedre.

Evangeliene og brevene er troverdige og samtidige. De ble forfattet mens øyenvitner fortsatt levde - og de ble forfattet av øyenvitner: Jesu apostler og brødre. Paulus bekrefter dette i sitt andre brev til Korint: "Jeg overgav dere blant de første ting det som jeg selv mottok: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at han ble begravet, og at han oppstod på den tredje dag etter Skriftene, og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv. 6 Deretter ble han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn" (1Kor 15:3-6).

Spørsmålet om tro står ikke om Jesus har levd eller ikke. Det er en historisk kjensgjerning. Nei, spørsmålet er noe ganske annet: Er Jesus virkelig Guds Sønn? Døde han for menneskehetens synder? Stod han opp fra de døde? Vil han komme igjen for å dømme levende og døde?

Disse er troens spørsmål – og for oss som tror er svaret JA!

 

Mvh Johnny Eskedal,

master i Kristendom ved ATH, mellomfag historie ved UiTø

 

Gå til innlegget

Arvesølvet

Publisert over 7 år siden

To år tilbake jobbet jeg som lærer på voksenopplæringen i Arendal blant mennesker med Downs syndrom. De er arvesølvet som vi ikke kan selge ut!

Tanken på at vi som samfunn flørter med nettopp dette gjør meg fortvilt, frustrert – ja, fullstendig oppgitt. Det at vi er i ferd med å grave opp disse vakre rosene, fordi de ikke er like produktive som oss andre nytteplanter, er et ran, ren vandalisme! Isteden for å gjøre det lett å utrydde de miste i blant oss, burde vi som samfunn gjøre alt for å beskytte dem!

Det er ingen mennesker som er så fargerike som dem følelsesmessig. De smiler og ler, gråter og er synlig lei seg. Hele ansiktet deres lyser av følelser. De er helt fantastiske. Jeg kaller dem for kjærlighetsfolket. Du føler deg spesiell iblant dem, så sett, så elsket og verdsatt.

 

Når vi som samfunn legger til rette for å kunne rasere våre vakreste parker, å rive opp hver prydbusk, hver duftende blomst, hver grønn eng - for å kle det med asvalt, så er vi blitt et destruktivt samfunn.   

 

Mvh Johnny Eskedal

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere