Per Anders Nordengen

Alder: 65
  RSS

Om Per Anders

Følgere

På feil frekvens

Publisert 3 måneder siden

Hvorfor er tekstene i adventstidens gudstjenester så fjernt fra det folk er opptatt av på denne tiden av året?

November innebærer forberedelse til en av de viktigste månedene i året. Advent har etter hvert blitt en sterkere tradisjonstid enn ukene etter jul. Folk flest forbereder seg til lysfesten og til alt det gode som advent kan innebære av samvær, opplevelser og fellesskap.

Også i kirken forbereder vi oss til den viktigste høytiden. Men hvorfor har vi tekster i adventstidens gudstjenester som er så fjernt fra det folk er opptatt av på denne tiden? Mange sier at
kirken ikke er relevant for deres liv og hva de er opptatt av. Tekstene som er forordnet viser at de har rett dersom forkynnelsen disse adventssøndagene skal følge de oppsatte prekentekstene.

Jeg er klar over at tekstrekkene har opprinnelse og tilhørighet i den verdensvide kirke, men likevel er jeg er sikker på at de fleste som kommer til gudstjeneste i adventstiden ønsker å høre tekster og forkynnelse som gir gjenkjennelse til livet sånn det er i førjulstiden.

Som renser templet. Den dagen vi i år skal tenne det første lyset samler kirken folk til gudstjeneste med prekenteksten om Jesus som renser templet og som jager ut alle som solgte og kjøpte der. Selvfølgelig er dette en viktig tekst å preke over, men jeg lurer på hva den har å gjøre i kirken 1. søndag i advent? Hvorfor har vi ikke i stedet en prekentekst som handler om lys, glede, håp og om Jesus som kommer til oss i mørket? Tenn lys, et lys skal brenne, for denne lille jord.

Det er dette det dreier seg om for folk flest når advent innledes. Men skal jeg være tro mot kirkens ordning denne adventssøndagen, må jeg utlegge teksten om Jesus som renser templet, noe jeg tror ligger langt fra det mange av de som kommer til kirke denne søndagen er opptatt av. I alterboken står det at predikanten preker over den foreskrevne tekst, noe som innebærer at dersom jeg preker over noe annet enn denne teksten, så er jeg ikke tro mot det som er forordnet. Mange menigheter feirer «Lys Våken» denne helgen, og tusenvis av barn overnatter i kirkene våre og skal være med på gudstjeneste den første søndagen i advent. Tekstene for Lysmesse, som står under Merkedager og temadager, burde etter min mening i stedet være tekstene som forordnes og oppfordres til å bruke 1. søndag i advent og øvrige adventssøndager.

Rar timing. Søndagen etter handler det om dom og gjenkomst som er temaet for 2. søndag i advent. Det er selvsagt viktig at vi forkynner om det, men hvorfor midt i adventsmåneden? Noen menigheter feirer denne dagen Menneskerettighetssøndagen, noe som passer bra fordi det sammenfaller med tiden for utdelingen av Fredsprisen. Men da er det viktig at også tekstene som brukes gjenspeiler dette.

3. søndag i advent står døperen Johannes i sentrum. Selvsagt kan tekstene om ham knyttes til det å vente på Frelseren, men tekstene gir ikke enkle overføringer til folks siste forventninger de siste dagene før jul.

4. søndag i advent vendes endelig tekstene mot julens budskap om Barnet som snart blir født. Erfaringen tilsier at mange kirker ikke feirer gudstjeneste denne dagen fordi julaften i år kommer allerede dagen etter.

Må gi gjenklang. Mitt poeng er at det som sies og synges i kirken skal oppleves relevant og berøre livet som leves utenfor kirkedøren. Da handler det også om at de oppsatte tekstene må gi gjenklang til hverdagslivet. Bibelens tekster kan gi gjenkjennelse til alle livets situasjoner. Da må også prekentekstene i en så viktig tradisjonstid som
advent berøre livet der menneskene er.

Som kirke må vi leve i den konstante spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Vi kan lett bli for engstelige for å bryte ut av tradisjonen fordi sånn har det jo alltid vært, eller henfalle til at det er jo forordnet og da må vi gjøre det på den måten. Vi må derimot ta vare på det gode i tradisjonen samtidig som vi hele tiden fornyer oss og lar Bibelens tekster skape en meningsfull himmel midt i menneskers hverdagsliv.

Gå til innlegget

Talte dager

Publisert 10 måneder siden

Det er viktig at vi tar vare på og viderefører den kristne kulturarven, men jeg er ikke sikker på at det gjøres best ved å tviholde på helligdager.

Det har vært mange reaksjoner på utspillet mitt i Vårt Land 30. april. Så la meg være klar: Selvfølgelig ønsker jeg helst ikke å fjerne noen kirkelige helligdager. Jeg er heller ikke ute etter å «framskynde sekulariseringen», «fremme avkristningen» eller «legge til rette for et islamsk samfunn», slik noen av kommentarene har vært etter at jeg luftet tanker om de kirkelige høytidsdagene.

Tviholde på helligdager. 

Min hensikt var ganske enkelt at folk og samfunn trenger å utfordres til å gjennomtenke konsekvensene av deres manglende forhold til hvorfor vi i det hele tatt har disse helligdagene. Det er viktig at vi tar vare på og viderefører den kristne kulturarven, men jeg er ikke sikker på at det gjøres best ved å tviholde på helligdager som folk flest forbinder kun som fridager.

Mitt håp er at en refleksjon rundt dette kan føre til fornyet bevisstgjøring om disse dagenes egentlige innhold. Utspillet mitt kommer på bakgrunn av spørreundersøkelser om nordmenns holdning til de kirkelige helligdagene. Kunnskapen om hvorfor vi feirer de kristne høytidene er etter hvert skremmende liten.

I Store Norske Leksikon er definisjonen på helligdag at det er en dag reservert for gudstjenestelige handlinger. På den bakgrunn er dagens bruk av disse dagene langt fra deres opprinnelige hensikt. Jeg ønsket derfor å få i gang en samtale om hvorvidt disse dagenes innhold har blitt så utvannet at det kan være på tide å vurdere om de skal kalles kirkelige høytidsdager som bare gir folk fridager uten å vite hvorfor de har 
dem.

Kan øke nysgjerrigheten. 

Jeg tror ikke nødvendigvis at folk får et nærere forhold til kristentro ved at vi holder på så mange helligdager som mulig. Kan det i stedet tenkes at et fravær av det hellige kan øke nysgjerrigheten for det som nå er en selvfølge? Reaksjoner jeg har fått på utspillet viser at det å ta opp fridagene våre er å rokke ved noe som virker enda helligere enn helligdagene.

Men dette handler verken om å redusere antallet fridager eller om færre helligdager. Det dreier seg om at jeg ønsker en økende bevissthet blant folk om helligdagenes egentlige innhold. Mange på Østlandet bruker i dag for eksempel Skjærtorsdag til grensehandel, og Kristi Himmelfartsdag gir god mulighet til langhelg med inneklemt fredag (fridag) før helgen.

Få vet at annen-dagene har sin bakgrunn i at prestene ikke rakk rundt til alle sine kirker for å ha gudstjeneste på juledag, påskedag og pinsedag. Dermed ble annen-dagene innført for at man på steder med lange avstander til hovedkirken kunne få med seg en høytidsgudstjeneste. Fortsatt kan det noen steder være vanskelig å rekke rundt til hele sognet på en dag, men med dagens kommunikasjon gjelder ikke dette mer enn noen få steder i vårt land.

Utfordre folk og samfunn. 

Ved å stille spørsmål ved om de kirkelige helligdagene skal fortsette å være fridager, vil forhåpentligvis noen tenke over viktigheten av å kjenne mer til vår kristne kulturarv. Det er å ta samfunnsutviklingen på alvor og dermed utfordre folk og samfunn om de virkelig ønsker å ta konsekvensen av deres forhold til kirken og dens høytider. Stat og kirke har skilt lag. Færre går til gudstjeneste og kunnskapen om kristendom er deprimerende lav. Som kirke kan vi ikke være tjent med å tviholde på noe dersom det ikke har et innhold hos folk flest.

Kristen kulturarv tas ikke best vare på gjennom paragrafer i lovverket eller ved antall helligdager. Det ivaretas ved at folk flest har et bevisst forhold til dets innhold. En utfordring om hva vi egentlig har å ta vare på i vår fortsatt kristne kulturarv, kan forhåpentligvis bidra til at helligdagene kan få tilbake noe av sitt egentlige innhold.


Trykket i Vårt land 4. mai 2018

Gå til innlegget

Mest leste

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere