Erik Martin Aaraas

Alder:
  RSS

Om Erik Martin

Følgere

Godt og tjenlig vær

Publisert 11 måneder siden

I en tørketid som denne kan vi med fordel se litt tilbake i vår historie.

I min barndom ba man i ­kirken på søndagsguds­tjenestene om «godt og tjenlig vær». Vi forsto godt den gang ­betydningen av ­denne bønnen. En god blanding av sol, varme og regn måtte til for at det skulle bli bra avlinger. I dag vil alle ønske seg sol og varme i de korte ferieukene, selv om det er fare for avlingssvikt og skogbrannfare. Jeg ble født i 1934 og fikk oppleve barndommen på gården Aaraas i søndre Nittedal, med sommeren som årets travleste tid, og ferie var ikke for bondegutter. Barnearbeid ble ikke regnet som noe negativt den gang. Arbeidet på gården var en naturlig del av oppdragelsen.

Lange tørkeperioder.

Så har vi igjen fått en sommer som mange solhungrige kan ­sette pris på, og vi husker tilbake på flere ­sommere med sol og ­varme, lange tørkeperioder og lite regn. Men for meg som opplevde ­sommeren 1947 er det her jeg har de sterkeste minner.

Vi må tenke oss Nittedal ­kommune den gangen. Litt over 5.000 mennesker, og jordbruket som en viktig næringsvei. Bare to år er gått siden krigen var slutt, beredskapstanken var sterk, og det var viktig å sikre matvaresituasjonen. Her i bygda var det dyrehold på alle gårdsbruk, storfe, gris og høns, og noen hadde også sauer. Det ble dyrket gras, korn, poteter, turnips, kålrot, og alle som hadde en hageflekk ­dyrket grønnsaker, epler og bær. Det var beiteområder langs elv, bekkefar og skogområder for å utnytte de ressursene som fantes. «Allsidig drift» ble det kalt den gang, og det var ingen tvil om at det ga størst sikkerhet.

Det gikk greit å få gjort våronnarbeidet i fint maivær 1947. ­Hestene var trekkraften den gang. Et par traktorer med jernhjul var kanskje å se i ­bygda. ­Gjerdene ble satt i stand og ­dyrene kom ut på frodig vårbeite. Men godværet fortsatte, og ­veksten ble sterkt hemmet. Kunstgjødsel var i beskjeden bruk, men også til liten hjelp i tørken.

Fint i skårene. 

Slåttonna ­begynte tidlig det året, og i godværet var det ikke nødvendig med hesjing. Graset tørket fint i skårene, og etter noen dager var det bare å gå i gang med ­handriva og rake høyet sammen for å få lesset det på høyvogna. Som 13-åring fikk jeg jobben å kjøre lassene inn på låven og få høyet ned i gulvene. På en ­papplate satte jeg strek for hvert lass som kom i hus, og det ble omkring femti streker. Avlingen i et normalår på Aaraas gård var 150 høylass.

Kornet begynte tidlig å gulne, og jeg husker spesielt havre­åkeren. Med 15–20 centimeter lange strå var det umulig å lage kornnek. Det var bare å slå det ned, ­samle stråene i hauger med hand­riva og kjøre det inn på låven. ­Treskinga foregikk med transportabelt ­treskeverk inne i låven.

Det var avlingssvikt over store deler av landet. Men poteter og rotvekster klarte seg noe bedre gjennom tørkesommeren. Det var vekster som hadde større evne til å fange opp den fuktigheten som fantes i jorda.

Trev i låven. 

Det måtte ­finnes alternativer når det gjaldt å ­skaffe fôr til dyra. Langs ­bekkefar, ­veier og jordkanter vokste bladrike lauvtrær av or og selje, og ­dette ble ­kriseforet. Vi tok vare på ­frodige kvister, «lauving» ble det kalt, og alt ble lagt inn på noen trev i låven der det var lagt gulv så det var lett å ta vare på ­lauvet. Likevel måtte noen dyr slaktes for at vi skulle klare å berge ­resten av ­besetningen gjennom vinteren.

1947 ble nok benevnt som et uår, men bøndene i Nittedal ­klarte seg rimelig gjennom den vanskelige perioden, ikke minst på grunn av allsidig drift. Det samme opplevde man nok også i andre utsatte områder, og etter å ha opplevd fem års okkupasjon var man vant med nøysomhet. Avlingsskadetrygd hadde ingen hørt om den gangen.

I år kan de som er sterkest rammet av tørken ha mulighet for å få dekket noe av tapet.

Vi bør i en tørketid som vi opplever denne sommeren se litt tilbake i vår historie. Norge har vært et fattig land. Fra Svarte­daudens tid fikk vi et ­kaldere ­klima, og perioden fram til 1800 er blitt kalt «den lille istid». ­Våren kom seint og høsten tidlig så det var ofte vanskelig å få modent korn. Det ble brukt barkemel i deigen for korn var mangelvare. «Barkebrødstider» var et velkjent begrep, og sulten herjet i mange hjem.

Uår og misvekst. 

I Nittedals kirkebøker kan vi på 1700-tallet se at mange var døde på grunn av uår og misvekst, i 1783 var det et fødselsunderskudd på 25. I ­landet forøvrig var begynnelsen på 1800-tallet meget vanskelig med 12 og 13 som de verste årene i nyere historie. At vi likevel ­klarte å få frihet og grunnlov i 1814 må sies å være helt enestående.

Det er tid for ettertanke. Vi ­trenger å se hvor viktig det er å ­sikre matvareproduksjonen, og ikke minst sikre beredskapen så vi aldri går tomme i en krisesituasjon.

La oss fortsette å be vår bønn: Gi oss godt og tjenlig vær. Det gir oss i alle fall en mulighet for ettertanke.

Trykket i Vårt Land 16. august 2018.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
21 dager siden / 8247 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
22 dager siden / 6205 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
16 dager siden / 3336 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
11 dager siden / 2584 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
19 dager siden / 2136 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
7 dager siden / 1879 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
9 dager siden / 1686 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
5 dager siden / 1622 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
5 dager siden / 1506 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere