Erling Lundeby

Alder: 67
  RSS

Om Erling

Beskriv deg selv her

Følgere

Dine spørsmål er greie, men jeg tror ikke verdidebatt.no er forumet. Du er velkommen til å ta kontakt, så kan en lengre samtale over en kopp kaffe kanskje være mer nyttig.

  • 1. Til Helhet har sitt eget grunnlag som nettverket arbeider utfra. Hvis du opplever «Ekteskapserklæring» som ensidig bør du ta det opp med de som forfattet den.
  • 2. Har Til Helhets anbefalte sjelesørgere satt seg inn i hvordan det argumenteres for homofilt samliv? Ja. Kompetente sjelesørgere har grunnleggende kunnskap og lærer stadig ved å lytte empatisk til sine konfidenter.
  • 3. Har Til Helhet utredet selvstendig nedleggelsen av Exodus? Meg bekjent foreligger det ingen skriftlig redegjørelse, men ingen som arbeider med sjelesorg i dette feltet er uberørt av de ulike sidene av striden rundt Exodus. Til Helhet har i alle år holdt fram en annen forsiktigere tilnærming.
  • 4. Välkomna varandra er sikkert en god bok. Jeg ser den har fått et svar i Bekänna färg – Kyrka och Hbtq i en regnbågsfärgad värld. Slik du framstiller Niclas Öjebrandts argument fremkommer nok ikke noe nytt. Robin Scroggs har hevdet det samme siden 1983 – uten å vinne allmenn tilslutning.
Gå til innlegget

Jørn Maurstad sparer ikke på kruttet i sitt innlegg mot meg 28.11.2019. Jeg skal visstnok skjønnmale Til Helhet og ikke snakke helt sant. Jeg skal svare i fire korte punkter.

  • 1. Driver Til Helhet med terapi eller sjelesorg? Strengt tatt arrangerer vi bare seminarer og konferanser. Men vi anbefaler de som kontakter oss å oppsøke samtalegruppe(r) og kompetente sjelesørgere som kan lytte empatisk til de utfordringene som vedkommende ber om hjelp til. Internasjonalt har vi støttet opprettelsen av International Federation for Therapeutic and Councelling Choice (IFTCC) som deler vårt ståsted.
  • 2. Hvorfor ble hjemmesiden forandret våren 2019? Forklaringen er ganske enkel – vi fikk helt tydelige tilbakemeldinger på at den var for kjedelig, den kommuniserte ikke godt nok, og den inneholdt for mye stoff fra andre land (på engelsk).
  • 3. Er Til Helhet kjent med, og har vi tatt hensyn til utviklingen i Exodus-bevegelsen? Vi er godt kjent med at det selvsupplerende lederskapet nedla organisasjonen som følge av at de endret ståsted. Vi har på vår side forsøkt å anbefale en vei i et sårt landskap som ivaretar hjelpesøkende på en god måte.
  • 4. Maurstad henviser til en svensk blogg og «Ekteskapserklæringen». Jeg er ukjent med den første og har ingen formening om Niclas Öjebrandt. Jeg regner meg allikevel som rimelig godt opplest på de teologiske og filosofiske premisser og argumenter for anerkjennelsen av homofilt samliv. Uten å gå god for alle erklæringens formuleringer, vil jeg be Maurstad søke litt nyere litteratur for å forstå bredden, dybden og hastigheten på endringene som har skjedd. Bjørn Helge Sandveis gjennomgang fra 2016 er en god plass å begynne (https://www.foross.no/wp-content/uploads/2016/02/Homofili-samliv-el.-sigelliv....pdf) .
Gå til innlegget

Terapi, sjelesorg og Til Helhet

Publisert 16 dager siden

Debatten om «homoterapi» synes å være en ulykkelig sammensausing av flere ulike tema og har et utrolig lavt presisjonsnivå. Skal vi komme videre må vi være rimelig enige om å klargjøre begrepene. Hva er terapi? Hva er sjelesorg? Hva driver Til Helhet med?

Debatten om «homoterapi» synes å være en ulykkelig sammensausing av flere ulike tema og har et utrolig lavt presisjonsnivå. Beskyldningene hagler og folk står i kø for å fordømme spesielt Til Helhet som representerer dette ”uvesenet”, f.eks. NRKs «Debatten» tirsdag 5.11. Skal vi komme videre må vi være rimelig enige om å klargjøre begrepene.

Hva er homoterapi? Slik jeg ser det er det en nedlatende mediaskapt term (les Morten Hegseth-skapt, f.eks. Vårt Land, 10.11.2019) som kun benyttes til å stigmatisere. Hvis en ønsker å sette søkelyset på ulike behandlingsteknikker hos terapeuter, ville det være bedre å snakke om, f.eks. gestalt-terapi, samtaleterapi, aversjonsterapi osv. En god terapeut har flere redskaper i sin verktøykasse og anvender det som etter hans syn vil best møte klientens behov.- «Homoterapi», slik det står nå, er uten egentlig mening. Det skaper skiller og allianser uten reelt grunnlag. Det genererer sterke negative følelser og fungerer dermed godt i en sammenheng der man vil agitere følelsesmessig, men uttrykket er helt uegnet til å skape klarhet i hva vi egentlig samtaler om.

Hva er så «terapi»? Terapi/terapeut er ikke et beskyttet begrep, men det er vanlig å ta det i betydningen helsehjelp som anvender metoder eller prosedyrer som krever opplæring. En terapeut er en fagperson som kan, med klientens tillatelse, gå nærmere innpå og påvirke oppfatning og atferd. I Norge er det av ulike grunner uhyre vanskelig å finne terapeuter, d.e. psykologer og psykiatere, som er villige og kompetente til å yte mennesker hjelp i identitetsvansker.

Hva er så «sjelesorg»? T.J. Grevbo beskriver det slik: «… å gå et stykke av Guds vei med et helt og konkret medmenneske for å muliggjøre og å gi tro, håp og kjærlighet». I sjelesorg blir det anledning til for et menneske å åpne seg for en annen, få tilbakemeldinger, oppmuntringer, veiledning og råd – basert på Bibelen. I en strukturert sjelesorgrelasjon vil en ofte bli enige om grunnlaget for samtalene og hva klienten ønsker å oppnå. Hvis sjelesørgeren ikke ønsker eller er i stand til å gå med klienten dit, vil en avslutte samtalene. Klienten har råderett over eget liv. En klok sjelesørger stiller utfordrende spørsmål som tvinger en ut av fastlåste tanke- og atferdsmønstre. Kristen sjelesorg vil være utfra en kristen basis og grunnsyn, mens andre livsanskuelser selvsagt driver veiledning utfra sitt ståsted.

Hva er så det Til Helhet driver med? Det er ikke terapi i noen form, men sjelesorg. Nettverket er kommet i stand som respons på et økende behov for samtaler på dypet om identitet og seksualitet – men ikke bare det. Mange går aleine med sine ulike livsvansker, og Til Helhet-anbefalte sjelesørgere, grupper og konferanser har blitt et fristed der det er mulig å snakke åpent og fritt uten fordømmelse. Vi er klare på vårt grunnleggende ståsted: Vi veileder utfra den bibelske grunnfortellingen. Da blir vi ikke sjokkert eller avvisende for noe menneskelig, samtidig som vi kan forkynne for hverandre nåde, håp og nytt liv i troen på Jesus. Det som er ødelagt kan gjenoppbygges. Brutte relasjoner kan gjenopprettes. Men fullkomne blir vi først i himmelen. Bibelen forteller oss at alt og alle er skadd i større eller mindre grad og trenger bearbeidelse og gjenopprettelse. Det som kristen forkynnelse sier generelt, kan i personlig sjelesorg få en konkret anvendelse inn i den enkeltes liv.

Tror Til Helhet at man kan endre også sin seksuelle legning? Erfaring sier et forsiktig ja (skeiv teori sier et klart ja, Morten Hegseth sier nei) – i den forstand at vår identitet, med utgangspunkt i biologisk kjønn, i stor grad er formbar og et resultat av interaksjon mellom medfødte disposisjoner og samhandling med andre fra fødselen av. Vi kan på ulike måter gå inn og styrke de delene av vår identitet som er svakt uttrykt slik at de får mer plass i måten vi framstår for oss selv og andre. Men vi må også erkjenne at vår seksualitet kanskje aldri vil bli helt entydig eller hel.

Er ikke Til Helhets ståsted et uttrykk for «hatefull tale»? Å uttrykke uenighet er noe helt annet enn hat. Jesus lærte oss å elske alle slags mennesker – også de som velger annerledes enn oss. Vi hater ikke homobevegelsen. At ateistene blant dem latterliggjør oss fordi vi lar oss lede av Gud og Bibelen forundrer oss ikke. De har jo en helt annen virkelighetsoppfatning som de tolker sine liv inn i - men vi håper å kunne ha en respektfull dialog fordi vi skal leve sammen. Det samme gjelder våre homofile kristne venner som tolker Bibelen i dette spørsmålet på en helt ny måte. Vi hater disse selvsagt ikke, men vi må erkjenne at vi er sterkt uenige. Vi kan ikke se at en homofil livsstil kan være uttrykk for en etterfølgelse av Jesus slik vi ser det modellert i hans eget og apostlenes liv og undervisning i NT. Men vi hater ingen – og vi vil tro de heller ikke hater oss.

Debatten startet fordi det er fremmet et lovforslag om å forby «homoterapi». Skal vi da forby samtale og etisk refleksjon rundt vanskelige følelser og atferd – fordi så mange blir såret og berørt av det? I terapeutiske og sjelesørgeriske fagmiljø er det godt etablerte rutiner for å behandle dette på en skjønnsom måte. På samme måte som norsk presse har «Vær-varsom-plakat» og forskning sine etiske retningslinjer, kan en løfte fram disse gode rutinene og erfaringene som veiledning i feltet. Det vil være et totalitært overgrep hvis man skal forby visse tema å bli gjenstand for samtale og bearbeiding i det terapeutiske og sjelesørgeriske rom – hvis klienten selv ønsker hjelp. I et åpent samfunn må vi tåle at andre utfordrer meg på min måte å tenke og leve på – det er kjennetegnet på det liberale samfunnet som Norge søker å være.

Hva med de som ikke opplever samtalen positivt? Mye er avhengig av hvilke forventninger man har til seg selv og andre i forkant. Ingen er fullkomne eller kan garantere noe som helst – hverken i sjelesorg eller i helsevesenet. I Til Helhet har vi sett at ved å dele hverandres liv over en åpen Bibel på tomannshånd eller i gruppe avdekkes store ressurser. Kanskje ble ikke utfallet eller retningen slik jeg hadde sett for meg på forhånd, men samtalene har gjort noe med meg – og faktisk også på områder jeg ikke ventet. Ingen seriøs sjelesorg vil kunne garantere et spesielt utfall. Da er en i så fall over i åndelig kvakksalveri og manipulasjon – som må møtes med egnede tiltak.

Gå til innlegget

Hva betyr: «Jeg er skapt slik»?

Publisert over 4 år siden

Fra tid til annen møter vi i samtalen om homofilt samliv/ekteskap argumentet om at folk som er «skapt slik» må få anledning til å leve sine liv ut fra de forutsetninger de har. Man kan ikke moralsk belastes, klandres eller begrenses på grunn av noe som man ikke har noen kontroll på eller skyld i. Noe annet avvises som urimelig, ukjærlig og ukristelig.

Men hva menes egentlig med at «vi er skapt slik»? Det er åpenbart at vi er født med ulike fysiske egenskaper, f.eks. øyne, ører, lemmer etc. De utvikler seg deretter etter sin DNA-styrte lovmessighet som vi bare i begrenset grad kan eller ønsker å påvirke. Når det gjelder vår psyke stiller det seg betydelig annerledes. Vi synes å arve noe generelt, men i prosessen mot et selvstendig individ videreutvikler vi oss enormt og er gjenstand for stadig bearbeiding – på alle stadier i livet. Grunnleggende elementer av tillit og trygghet kommer normalt på plass i barneårene, men vår opplevelse av oss selv og omverdenen er en kontinuerlig gi-og-ta-prosess livet gjennom der vi tar inn og bearbeider stadig nye inntrykk. Noen inntrykk trenger seg på mot vår vilje, de har overgrepskarakter. Andre inntrykk oppsøker vi. Ettersom vi vokser til begynner vi bevisst å utvikle filtre og mønstre for hva vi ønsker/ikke ønsker å ta inn i vår fortsatte prosess – utfra smak og en voksende moralsk oppfatning.

Gir det da mening å si generelt at «jeg er skapt slik» eller «jeg må aksepteres for den jeg er» - i betydningen at det ikke er anledning til eller ønskelig å endre noe i livet? Åpenbart ikke. Her må det nyanseres betydelig.

Når noen hevder «jeg er skapt slik», ønsker de etter all sannsynlighet å uttrykke at de har opplevd seg selv slik så lenge de (eller andre) kan huske. Det er en betydelig presisering. Da har en egentlig ikke sagt noe om hva utgangspunktet, det skapte, var, men hvordan en oppfatter den tidligste periode av livet. I den samtalen som nå foregår, spesielt i Den norske kirke, om homofilt samliv/ekteskap er denne presiseringen helt nødvendig for at vi skal kunne snakke sakssvarende om homofili-spørsmålet.

Begrepene essensialisme og konstruktivisme er mye brukt. Når de anvendes i denne sammenhengen, betegner de to til dels motstridende syn. Essensialisten vil hevde at personlighet og identitet er så fastlagt at det er lite og ingenting som kan endres. Konstruktivisten, derimot, vil hevde at vi konstruerer vår identitet og personlighet i en stadig prosess, og det meste kan være gjenstand for endring – hvis vi ønsker det. Å beskrive den prosessen jeg kort omtalte ovenfor kan betegnes som å uttrykke et moderat konstruktivistisk syn. Når det gjelder seksuell identitet vil psykovitenskapene samstemme i dette at vår identitet er sammensatt av så mange ulike variabler at det er vanskelig å hevde et utelukkende essensialistisk syn. Funnet av et eventuelt homofilt gen vil ikke endre på det, fordi seksualiteten er et uhyre komplekst samspill.

I sine første kampår hevdet homobevegelsen med en voldsom kraft utad det essensialistiske syn og høstet stor politisk gevinst på det. Det ble beskrevet som ukjærlig og ukristelig å holde fram en hetero-norm når de homofile så påviselig opplevde seg annerledes. Når nå den politiske kampen stort sett er vunnet har det konstruktivistiske synet kommet mer fram. Det har vært der hele tiden, men det ble bevisst underkommunisert tidligere, antageligav taktiske grunner. I dagens debatt finner en at flere av de mest toneangivende aktivistene er konstruktivister, f.eks. Skeiv Ungdom. De opplever at en essensialistisk oppfatning virker for statisk og betong-preget. Det moderne menneske er formbart, i stand til å utvikle seg i ulike retninger basert på verdivalg og preferanser. En er ikke låst inne i eller håpløst utlevert til en skjebne, jfr. nye signaler fra LLH de siste årene.

Det synes som om denne nye åpningen i den offentlige samtalen har gått mange kristne i Norge hus forbi. De snakker fremdeles om «skapt slik» i essensialistisk forstand på en måte som de færreste i og utenfor homobevegelsen vil kjenne seg igjen i. Spørsmålet erom det kan være strategisk for noen å vektlegge nettopp det essensielle syn i denne interne kirkedebatten. Det uholdbare i talemåten avslører seg imidlertid om vi anvender den mer generelt: Hva med de som opplever seg «skapt» med hetero-følelser som både kirken og storsamfunnet avviser? Da vil plutselig de færreste anerkjenne slike følelser selv om de oppleves som opprinnelige, som en del av det skapte.

Hvor vil jeg hen? Skal kristne snakke sant, livsnært og nyansert om livet må vi bevege oss vekk fra forenklede, politisk betingede slagord. Realiteten er kjent: De fleste har heteroerotiske følelser, noen har homoerotiske, andre har begge deler eller også enda flere følelser. Hva gjør vi med det? Ingen er håpløst utlevert til sitt eget følelsesliv. Det kan bearbeides, det kan styrkes, det kan svekkes, det næres av ulike valg vi gjør fortløpende. At jeg har følelser er ikke det eneste som definerer meg som menneske. Jeg er mer enn mine følelser. Mine moralske valg og hva jeg ønsker å framstå som kan jeg i stor grad bestemme selv. Kanskje jeg ikke lykkes helt godt alltid, men mine nederlag gir lærdom med tanke på bedre valg neste gang. Det er her samtalen må starte.

For en kristen vil det være selvsagt å orientere seg til Bibelen og kristen etikk i møte med ulike valg. Den snakker nettopp nyansert og realistisk om disse spørsmålene. De første kristne var vel kjent med hetero, homo, incest, prostitusjon, sinne, tyveri, drukkenskap m.m. De hadde med seg ulike følelser, sår og erfaringer inn i de kristne menighetene, men opplevde at de kunne få hjelp til å orientere seg inn mot det som var Guds gode vilje for livet. I samtale og fellesskap med andre får mange kristne også i dag hjelp til å se at ulike slags relasjoner, livsmønster og adferd har satt dem i den situasjon de er i. Men noen får også hjelp til å bevege seg i retning av et annet ståsted.

For den som ikke vil la seg lede av kristen etikk kan svarene kanskje gå i en helt annen retning. Opprøret mot «hetero-normen» og mennesket som grunnleggende mann/kvinne tar stadig nye former og det eksperimenteres. En hard konstruktivisme og ekstrem individualisme tas ut i sin ytterste konsekvens. Men det framstår som et sosialt eksperiment med mange tapere og enormt stor fallhøyde.

Når det samtales om heterofili og homofili går vi veldig nær inn på mennesker. Da er det tvingende nødvendig at vi har et språk som kan beskrive mer nyansert våre erfaringer. Vi har alle et opprinnelig utgangspunkt – vi er skapt – i Guds bilde som mann eller kvinne. Til dette kommer ulike erfaringer og inntrykk, og min opplevelse av meg selv kan være svært sammensatt og motsetningsfullt. I en slik bearbeidingsprosess må vi leve hele livet. Noen strever mer enn andre med å komme til rette med konfliktfylte følelser og tilbøyeligheter. Vi må vokte oss vel for å stenge hverandre inne i følelsesmessige rom og mønstre – men heller åpne opp. Den kristne kirkes erfaring er rik på eksempler der vanskelige og umulige følelser og atferdsmønstre har blitt betydelig bearbeidet i møte med Guds gode vilje i Bibelen og klok sjelesorg.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 5613 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
22 dager siden / 3746 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
23 dager siden / 1351 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1248 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
9 dager siden / 1221 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
8 dager siden / 1145 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
7 dager siden / 1135 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
18 dager siden / 1126 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere