Erik Waaler

Alder:
  RSS

Om Erik

Følgere

Norge Trenger Kristne høgskoler

Publisert 3 måneder siden - 188 visninger

Kristne høgskoler på sitt beste tar samfunnsansvar, gir mer etiske arbeidstakere og forener mennesker på en helt annen måte enn sekulære høgskoler kan.

Som rektor på en kristen høgskole føles det som vi seiler i medvind. At stadig flere finner veien til høgskolen vår viser at NLA Høgskolen er relevant. At regjering og storting gir oss oppdrag med utvidet lærerutdanning viser at vi blir tatt på alvor. 

I et samfunn der stadig færre tror på Gud, færre går i kirken og stadig flere nordmenn tilhører andre religioner enn kristendommen, er fremveksten av kristne læresteder viktig. Det er særlig tre grunner til dét. 

Tar samfunnsansvar. 

For det første trenger Norge universiteter og høgskoler som tar samfunnsansvar, og som klarer å gjøre studentene sine bevisst på hvilke verdier som er viktige for dem og for samfunnet. Lykkes ikke lærestedene med det, er det fånyttes å klatre på internasjonale rangeringer, for selv om utdanningsnivået i Norge aldri har vært høyere, blir arbeidslivskriminaliteten (akrim) mer omfattende, grovere og mer sammensatt. Dét fastslo politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet i forbindelse med akrim-strategien som regjeringen la fram i fjor. 

Som ansatte ved en kristen høgskole forplikter vi oss på kristne grunnverdier som å forvalte skaperverket, tilskynde nestekjærlighet og ivareta menneskeverdet i alt hva vi gjør. Det var derfor ikke tilfeldig at vi var tidlig ute i Bergen med pedagogikkstudier, som gir kunnskap om utdanning, oppdragelse, læring og utvikling. Det er heller ikke tilfeldig at vi deler denne kunnskapen med langt flere enn bare pedagogikkstudenter. 

Bevisste arbeidstakere. 

For det andre trenger arbeidsgivere flere etisk bevisste arbeidstakere og medarbeidere bedre kollegaer. Dagens studenter skal nemlig inn i et verdimessig og kulturelt komplekst arbeidsliv i stor endring. Det kan by på konflikter. I klasserommene ser vi for eksempel at lærere som ikke er trent i å håndtere sensitive temaer er mer tilbøyelige til å bli handlingslammet eller overstyre elevene. Det viser en østerriksk studie fra 2016. 

Om vi ikke er bevisst våre egne verdier og fortolkninger, er vi også mer tilbøyelige til å bli passive tilskuere i en nødsituasjon, ifølge Latané og Darleys berømte studie fra 1968. Som kristen høgskole er vi derfor opptatt av å forberede studentene våre på etiske dilemmaer som venter dem på jobb. Målet er å lære dem til å lytte, reflektere og samarbeide med ulike typer mennesker. 

Bringer folk sammen. 

For det tredje trenger vanlige folk universiteter og høgskoler som er opptatt av å være relevante for flere enn fagfeller, studenter og bevilgningsmyndigheter. Vi tror at NLA Høgskolen har bidratt til å løfte alminnelige folk og at vi særlig har åpnet tilgangen til høyere utdanning for vanlige folk fra «bedehusland». 

Etter femti år finner vi mange tidligere studenter i sentrale posisjoner i kultur- og samfunnsliv. Flere av dem har vi fremdeles kontakt med, og de preger høgskolen den dag i dag. Hver måned støtter de oss økonomisk. Til gjengjeld forventer de at vi gir dem lærere, journalister, musikere og menighetsarbeidere som deler deres verdier. De forventer besøk fra høgskolen i menighetene deres og jevnlige oppdateringer fra høgskolen. Dette forener oss på tvers av bosted og utdanningsnivå. Det forplikter oss til å være relevante.

Personlig forpliktet. 

NLA Høgskolen er heldigvis ikke alene om å ta samfunnsansvar og danne fremtidige arbeidstakere. Rektorkollegene mine ved de store universitetene vil kunne argumentere for at jo mer ressurser institusjonene har til rådighet, jo lettere er det å bety en forskjell. Det finnes mange eksempler på dét, men som en relativt liten kristen høgskole har vi erfart at vi likevel kan ha stor betydning for mange mennesker. 

Store muligheter. 

Vi har et kall til å elske vår neste som oss selv og forvalte de ressursene vi har til det beste for andre. Det har forpliktet, motivert og forent oss som har jobbet ved NLA i 50 år, men det hjelper lite dersom andre ikke merker noe til det. 

Skal vi påstå at Norge trenger kristne høgskoler i 2018, må mennesker se effekten av idealene våre. Samfunnet må få NLA-ledere som slår ned på arbeidslivskriminalitet. Skoleelever må få flere NLA-lærere som utfordrer og inspirerer dem med sine verdier – og støttespillerne våre trenger at menigheter og forsamlinger inspireres av personer med utdanning fra NLA. 

Forutsetningene for at NLA Høgskolen skal få større betydning kanskje bedre enn noen gang. I 2018, 50 år etter oppstarten, er det flere som vil studere ved NLA Høgskolen enn noen gang før. Bare de tre siste årene er antall søkere til høyskolen doblet. De nye studentene tilhører en idealistisk generasjon med stort samfunnsengasjement. Klarer vi å utruste- og møte dem med kristne verdier og en levende tro, så gir det glede for NLA Høgskolen og håp for det norske samfunnet.

Trykket i Vårt Land 21. juni 2018

Gå til innlegget

Bispevalget i Stavanger: Eliten mot grasrota

Publisert nesten 2 år siden - 602 visninger

Det skal bli spennende å se hvordan biskopene og Kirkerådet håndterer Helge S. Gaards overveldende tilslutning fra grasrota

Tilsynelatende er bispevalget ganske jevnt i Stavanger med Helge S. Gaard på 29 prosent, Ivar Braut på 22 prosent og Torstein Lalim på 15 proent, ifølge kirken.no. Dette kommer av kirkens spesielle valgordningen der alle må stemme på tre av fem kandidater, og stemmene vektes i forhold til om de er første-, andre- eller tredjestemmer. En slik ordning kamuflerer et valgskred for Gaard som samlet har hele 41 prosent av første-stemmene, mer enn dobbelt så mange som nummer 2 (17 prosent).

Bispevalget i Stavanger viser stor sprik mellom elite og grasrot. Teller man førstestemmene, slik man normalt gjør i et demokrati, får Gaard 61 prosent eller rent flertall fra menighetsrådene, nesten åtte ganger så mye som neste på listen (8 prosent).

Blant prestene og de andre kirkelig ansatte vinner Gaard med stor margin og får 50 prosent av førstestemmene i begge grupper, over dobbelt så mye som neste på listen (20-22 prosent). Menighetsråd, prester og kirkelige ansatte i Rogaland er samlet det nærmeste du kommer grasrota i en kirkelig avstemning. Samlet har Gaard 54 prosent av førstestemmene fra grasrota.

Eliten av proster og professorer har omvendt liste med Lalim på 49 prosent, Braut med 17 prosent og Gard med 12 prosent.

Når en regner samlet stemmetall, har Gaard fått nesten to og en halv gang så mange førstestemmer som Lalim og Braut, eller mer enn de to andre til sammen. Disse tallene endres ikke vesentlig om en fordeler førstestemmene med 1/3 på menighetene, 1/3 på de kirkelig ansatte, og 1/3 på eliten. Det skal bli spennende å se hvordan biskopene og kirkerådet håndterer Gaards overveldende tilslutning fra grasrota.

PUBLISERES I VÅRT LAND 18.11.2016

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
19 minutter siden / 350 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Komplisert søskenforhold
rundt 1 time siden / 1819 visninger
Roald Øye kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 350 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Komplisert søskenforhold
rundt 1 time siden / 1819 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hva er vann?
rundt 2 timer siden / 1116 visninger
Mons Henrik Slagsvold kommenterte på
Hva er vann?
rundt 3 timer siden / 1116 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Komplisert søskenforhold
rundt 3 timer siden / 1819 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Komplisert søskenforhold
rundt 3 timer siden / 1819 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Hva skal vi med treenigheten?
rundt 3 timer siden / 619 visninger
Are Karlsen kommenterte på
No treng vi anti-populistane
rundt 4 timer siden / 2742 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hva skal vi med treenigheten?
rundt 4 timer siden / 619 visninger
Are Karlsen kommenterte på
No treng vi anti-populistane
rundt 4 timer siden / 2742 visninger
Les flere