Erik Waaler

Alder:
  RSS

Om Erik

Følgere

Det er forskningsfrihet ved NLA Høgskolen

Publisert 12 måneder siden

Det finnes ikke hold i påstanden om at ansatte blir hindret i å velge forskningsobjekt, forskningsmetode eller publisering av forskningsresultat. Jeg vil understreke at NLA Høgskolen verner om de ansattes akademiske frihet.

Erik Waaler, rektor ved NLA Høgskolen


I et innlegg publisert i Dagen og Vårt Land retter to av våre professorer, Kåre Berge og Line Alice Ytrehus, kritikk mot NLA Høgskolens praktisering av forskningsfrihet. De spør om det er lov å forske på samlivsetiske spørsmål dersom en kommer frem til konklusjoner som ikke støtter eiernes ståsted. Implisitt ligger påstanden om at ansatte ikke får lov til dette, noe Berge har utrykt eksplisitt tidligere.

Dette er alvorlig påstander som det er viktig å avklare om medfører riktighet. Jeg har derfor spurt internt i personalmøter, i møte med fagforeningene og på intranett følgende tre spørsmål som referer seg til min periode som rektor:

• Mener dere NLA Høgskolens ledelse og styre hver for seg eller sammen, i de siste fem år, har blandet seg inn i forskningen til enkeltforskere som er ansatt på NLA?

• Er det eksempler på forsøk fra NLA Høgskolens daglige ledelse i denne perioden der administrasjonen har prøvd å hindre ansattes faglige brytninger mellom ulike syn?

• Er det eksempler på saker der NLA Høgskolens daglige ledelse i denne perioden har hindret de ansattes ulike syn fra å komme til utrykk?

Hverken enkeltpersoner eller fagforeningene har kommet med konkrete eksempler som bekrefter en slik praksis. Det finnes derfor ikke hold i påstanden om at ansatte blir hindret i å velge forskningsobjekt, forskningsmetode eller publisering av forskningsresultat. Jeg vil understreke at NLA Høgskolen verner om de ansattes akademiske frihet.

Vi er klar over at noen forskere hos oss uttrykker at de utøver en selvpålagt tilbakeholdenhet eller selvsensur. Som rektor har jeg derfor gjentatte ganger over tid uttrykt internt og offentlig at NLA Høgskolens forskere har akademisk frihet og forskningsfrihet. De har rett og moralsk plikt til å publisere sine forskningsresultat uavhengig av om resultatene støtter institusjonens syn eller ikke. Undervisningen skal være forskningsbasert. Dette har vi også fulgt opp i praksis overfor alle forskere som er tilsatt ved NLA Høgskolen.

Som øverste administrative og faglige leder ved institusjonen er det mitt ansvar etter loven å verne om akademisk frihet, slik høyskoleloven sier:

Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper.

Det er en selvfølge at det skal være slik.

Akademisk og organisatorisk frihet handler imidlertid ikke bare om individuell frihet, men også om institusjonell frihet. Dette sier også høyskoleloven:

(2) Universiteter og høyskoler har ellers rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammer som er fastsatt i eller i medhold av lov.

Det er et viktig prinsipp at universitet og høyskoler skal ha armlengdes avstand til statsmakten. Dette er viktig nettopp for å hindre ensretting og styrt forskning. Det betyr jo ikke at staten ikke har mulighet for å påvirke universitet og høyskoler gjennom oppnevning av styrerepresentanter, styringsdialog, styringsavtaler og økonomiske prioriteringer. Friheten til universitet og høyskoler er derfor ikke selvsagt.

Det er et viktig prinsipp at det skal være mulig å danne alternative akademiske institusjoner til dem som staten oppretter. Dette er vanlig i nesten alle demokratiske land. Svært mange prestisjeuniversitet har begynt som kristne universitet og høyskoler. Disse universitetene og høyskolene utøver også retten til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag.

Det er denne retten til å utforme sitt eget grunnlag som utfordres av Berge og Ytrehus. Den angripes på ett spørsmål, nemlig samlivsetikk. Dette spørsmålet er imidlertid bare en liten del av et mye større spørsmål med mange ulike problemstillinger knyttet til seg: «Kan en høyskole ha et tydelig verdigrunnlag?» I praksis har et utall universitet og høyskoler dette, uten at det går ut over den akademiske kvaliteten.

Dersom det skal gi noen mening å drive verdibaserte høyskoler må en kunne rekruttere personer inn i høyskolen som deler noen grunnleggende verdier. Alle forskere har et verdisett som i noen grad preger forskningen deres. Redelige forskere gjør rede for dette når de fremlegger forskningsresultat. Her er ikke våre forskere i noen annen posisjon enn andre.

Vi mener at NLA Høgskolen gir vesentlige bidrag til forskningen på mange områder, og at fokuset på verdier gir noen vesentlige bidrag til forskingen på for eksempel grunnlagsproblem i pedagogikken, verdibasert ledelse i næringslivet, livsynsjournalistikk, mm.




Gå til innlegget

Kristen og konfesjonell forankring

Publisert rundt 2 år siden

Like selvfølgelig som at kristne høyskoler finnes, er det at høyskolens teologiutdanning får et konfesjonelt preg når en betydelig andel av de ansatte deler institusjonens kjerneverdier.

I Vårt Land 25. oktober er det en oppfølgingsartikkel til en kommentar jeg tidligere har gitt til avisen med fokus på NLA Høgskolens profil. Som rektor er det viktig for meg å understreke at NLA høgskolen tilstreber å leve i samsvar med idealene om forskningsfrihet, slik de finnes i stortingsmelding 2006:19.

Bakgrunnen for min kommentar var et utspill fra redaktør Petter Olsen i Sambåndet om NLA Høgskolens teologiutdanning. Jeg er enig med Petter Olsen når han i sin siste kommentar til Vårt Land sier at man ovenfor ansatte på høyskolen «ikke kan drive noe meningstyranni». Generalsekretæren i NLM formulerer dette i et språk som akademikere vil kjenner seg mer hjemme i – når han sier: «Jeg tror det er mulig å kombinere god fri forskning, og solid akademisk virksomhet med et tydelig verdigrunnlag. Det grunnlaget er beskrevet i skolens vedtekter» (Øyvind Åsland).

Et styremedlem i Forskerforbundet ved NLA Høgskolen formulerer dette
klart i samme artikkel i Vårt Land: «Akademisk frihet er lovfestet og NLA er forpliktet til å ta hensyn til det».

Konfesjonell forankring. 

NLA Høgskolen er en av utallige nasjonale og internasjonale universitet som har en tydelig kristen og konfesjonell forankring. Det er vi stolte av fordi det kristne menneskesynet og verdier som tilgivelse, rettferdighet og nestekjærlighet er viktig for samfunnet. Like selvfølgelig som at kristne høyskoler finnes, er det at høyskolens teologiutdanning får et konfesjonelt preg når en betydelig andel av de ansatte deler institusjonens kjerneverdier. Som andre, tilstreber vi høy vitenskapelig kompetanse i forskning og undervisning. Samlet gir dette vår institusjon et særpreg som det ser ut som studentene trives med. De siste tre-fire årene er søkningen til våre studier mer enn doblet, og studenttallet er opp med ca. 25 prosent. Ansatte ved høyskolen gir ofte utrykk for at de motiveres av å jobbe ved en kristen institusjon.

Jeg har tidligere sagt til Vårt Land at jeg finner det vanskelig å sette tilsettingssaker på en formel. Etter mitt skjønn er hver enkelt tilsettingssak en skjønnsavgjørelse, der mange ulike faktorer må vurderes. Samtidig har jeg redegjort for at vi, med basis i
likestillings- og diskrimineringslovgivning, og i samsvar med stortingsmeldingen om forskningsfrihet, søker etter personer som identifiserer seg med og motiveres av NLA høgskolens basis og formål, slik disse kommer til utrykk i NLA Høgskolens grunnreglene. I samsvar med Universitets og høyskoleloven er høgskolens styre som har det fulle ansvar for tilsetting av medarbeidere. Vi er stolt av å ha mange dyktige medarbeider som driver forskning og formidling på et høyt plan, samtidig som vi stadig arbeider med å skape sterkere og mer robust kompetanse.

En spenning. 

Det ligger en spenning mellom offentlig styring, institusjonell frihet og individuell frihet i akademia. Dette drøftes i NOU 2006:19, som
omtaler såkalte livssynshøyskoler på følgende måte: «En viss åpning for at det faglige og verdimessige grunnlaget kan få konsekvenser for den enkeltes frihet, er en forutsetning for virksomhet i denne typen institusjoner.»

Det er da ikke forskning som er i fokus, men «… primært undervisning. Studieplanene vil bygge på høyskolens faglige og verdimessige grunnlag, og de vil forutsette at lærernes undervisning er i samsvar med dette. For øvrig må lærerne ha samme frihet som ved
andre universiteter og høyskoler når det gjelder utforming av undervisningen.»

Vi har tillit til at lærerne i sitt virke forvalter kjerneverdier som tilgivelse, rettferdighet, nestekjærlighet og kristen tro på en god måte. At vår undervisning har det kristne menneskesynet og menneskets uvurderlig verdi som basis, er vi stolt av. Samtidig er vi nøye på at studenter hos oss skal presenteres for forskning i hele dens bredde, og at vi skal gi oppdatert kunnskap på alle områder. Kort sagt skal undervisningen være forskningsbasert.

Gå til innlegget

Norge Trenger Kristne høgskoler

Publisert over 2 år siden

Kristne høgskoler på sitt beste tar samfunnsansvar, gir mer etiske arbeidstakere og forener mennesker på en helt annen måte enn sekulære høgskoler kan.

Som rektor på en kristen høgskole føles det som vi seiler i medvind. At stadig flere finner veien til høgskolen vår viser at NLA Høgskolen er relevant. At regjering og storting gir oss oppdrag med utvidet lærerutdanning viser at vi blir tatt på alvor. 

I et samfunn der stadig færre tror på Gud, færre går i kirken og stadig flere nordmenn tilhører andre religioner enn kristendommen, er fremveksten av kristne læresteder viktig. Det er særlig tre grunner til dét. 

Tar samfunnsansvar. 

For det første trenger Norge universiteter og høgskoler som tar samfunnsansvar, og som klarer å gjøre studentene sine bevisst på hvilke verdier som er viktige for dem og for samfunnet. Lykkes ikke lærestedene med det, er det fånyttes å klatre på internasjonale rangeringer, for selv om utdanningsnivået i Norge aldri har vært høyere, blir arbeidslivskriminaliteten (akrim) mer omfattende, grovere og mer sammensatt. Dét fastslo politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet i forbindelse med akrim-strategien som regjeringen la fram i fjor. 

Som ansatte ved en kristen høgskole forplikter vi oss på kristne grunnverdier som å forvalte skaperverket, tilskynde nestekjærlighet og ivareta menneskeverdet i alt hva vi gjør. Det var derfor ikke tilfeldig at vi var tidlig ute i Bergen med pedagogikkstudier, som gir kunnskap om utdanning, oppdragelse, læring og utvikling. Det er heller ikke tilfeldig at vi deler denne kunnskapen med langt flere enn bare pedagogikkstudenter. 

Bevisste arbeidstakere. 

For det andre trenger arbeidsgivere flere etisk bevisste arbeidstakere og medarbeidere bedre kollegaer. Dagens studenter skal nemlig inn i et verdimessig og kulturelt komplekst arbeidsliv i stor endring. Det kan by på konflikter. I klasserommene ser vi for eksempel at lærere som ikke er trent i å håndtere sensitive temaer er mer tilbøyelige til å bli handlingslammet eller overstyre elevene. Det viser en østerriksk studie fra 2016. 

Om vi ikke er bevisst våre egne verdier og fortolkninger, er vi også mer tilbøyelige til å bli passive tilskuere i en nødsituasjon, ifølge Latané og Darleys berømte studie fra 1968. Som kristen høgskole er vi derfor opptatt av å forberede studentene våre på etiske dilemmaer som venter dem på jobb. Målet er å lære dem til å lytte, reflektere og samarbeide med ulike typer mennesker. 

Bringer folk sammen. 

For det tredje trenger vanlige folk universiteter og høgskoler som er opptatt av å være relevante for flere enn fagfeller, studenter og bevilgningsmyndigheter. Vi tror at NLA Høgskolen har bidratt til å løfte alminnelige folk og at vi særlig har åpnet tilgangen til høyere utdanning for vanlige folk fra «bedehusland». 

Etter femti år finner vi mange tidligere studenter i sentrale posisjoner i kultur- og samfunnsliv. Flere av dem har vi fremdeles kontakt med, og de preger høgskolen den dag i dag. Hver måned støtter de oss økonomisk. Til gjengjeld forventer de at vi gir dem lærere, journalister, musikere og menighetsarbeidere som deler deres verdier. De forventer besøk fra høgskolen i menighetene deres og jevnlige oppdateringer fra høgskolen. Dette forener oss på tvers av bosted og utdanningsnivå. Det forplikter oss til å være relevante.

Personlig forpliktet. 

NLA Høgskolen er heldigvis ikke alene om å ta samfunnsansvar og danne fremtidige arbeidstakere. Rektorkollegene mine ved de store universitetene vil kunne argumentere for at jo mer ressurser institusjonene har til rådighet, jo lettere er det å bety en forskjell. Det finnes mange eksempler på dét, men som en relativt liten kristen høgskole har vi erfart at vi likevel kan ha stor betydning for mange mennesker. 

Store muligheter. 

Vi har et kall til å elske vår neste som oss selv og forvalte de ressursene vi har til det beste for andre. Det har forpliktet, motivert og forent oss som har jobbet ved NLA i 50 år, men det hjelper lite dersom andre ikke merker noe til det. 

Skal vi påstå at Norge trenger kristne høgskoler i 2018, må mennesker se effekten av idealene våre. Samfunnet må få NLA-ledere som slår ned på arbeidslivskriminalitet. Skoleelever må få flere NLA-lærere som utfordrer og inspirerer dem med sine verdier – og støttespillerne våre trenger at menigheter og forsamlinger inspireres av personer med utdanning fra NLA. 

Forutsetningene for at NLA Høgskolen skal få større betydning kanskje bedre enn noen gang. I 2018, 50 år etter oppstarten, er det flere som vil studere ved NLA Høgskolen enn noen gang før. Bare de tre siste årene er antall søkere til høyskolen doblet. De nye studentene tilhører en idealistisk generasjon med stort samfunnsengasjement. Klarer vi å utruste- og møte dem med kristne verdier og en levende tro, så gir det glede for NLA Høgskolen og håp for det norske samfunnet.

Trykket i Vårt Land 21. juni 2018

Gå til innlegget

Bispevalget i Stavanger: Eliten mot grasrota

Publisert rundt 4 år siden

Det skal bli spennende å se hvordan biskopene og Kirkerådet håndterer Helge S. Gaards overveldende tilslutning fra grasrota

Tilsynelatende er bispevalget ganske jevnt i Stavanger med Helge S. Gaard på 29 prosent, Ivar Braut på 22 prosent og Torstein Lalim på 15 proent, ifølge kirken.no. Dette kommer av kirkens spesielle valgordningen der alle må stemme på tre av fem kandidater, og stemmene vektes i forhold til om de er første-, andre- eller tredjestemmer. En slik ordning kamuflerer et valgskred for Gaard som samlet har hele 41 prosent av første-stemmene, mer enn dobbelt så mange som nummer 2 (17 prosent).

Bispevalget i Stavanger viser stor sprik mellom elite og grasrot. Teller man førstestemmene, slik man normalt gjør i et demokrati, får Gaard 61 prosent eller rent flertall fra menighetsrådene, nesten åtte ganger så mye som neste på listen (8 prosent).

Blant prestene og de andre kirkelig ansatte vinner Gaard med stor margin og får 50 prosent av førstestemmene i begge grupper, over dobbelt så mye som neste på listen (20-22 prosent). Menighetsråd, prester og kirkelige ansatte i Rogaland er samlet det nærmeste du kommer grasrota i en kirkelig avstemning. Samlet har Gaard 54 prosent av førstestemmene fra grasrota.

Eliten av proster og professorer har omvendt liste med Lalim på 49 prosent, Braut med 17 prosent og Gard med 12 prosent.

Når en regner samlet stemmetall, har Gaard fått nesten to og en halv gang så mange førstestemmer som Lalim og Braut, eller mer enn de to andre til sammen. Disse tallene endres ikke vesentlig om en fordeler førstestemmene med 1/3 på menighetene, 1/3 på de kirkelig ansatte, og 1/3 på eliten. Det skal bli spennende å se hvordan biskopene og kirkerådet håndterer Gaards overveldende tilslutning fra grasrota.

PUBLISERES I VÅRT LAND 18.11.2016

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere