Erik Lunde

Alder: 38
  RSS

Om Erik

Leder i Oslo KrFs bystyregruppe og leder i styringsgruppen for Kristendemokratisk Forum. Er utdannet teolog, med tilleggstudier i statsvitenskap, historie og nordisk.

Følgere

Avskjed på rødgrønt papir

Publisert 3 måneder siden - 806 visninger

Hvor mange av byens mest sårbare vil byrådet gjøre arbeidsledige fra nyttår?

Hva er definisjonen på et smålig og usosialt kutt? Etter min mening må det være å kaste sårbare mennesker ut i lediggang fordi man vil spare småpenger. Og det er akkurat det det rødgrønne byrådet gjør i sitt forslag til Oslo-budsjett for 2018. Noen av de kraftigste kuttene kommer i tiltak som er ment å hjelpe mennesker som ellers ikke kan være i vanlig arbeid til å ha noe meningsfylt å fylle dagene med.

Frelsesarmeen «Jobben» har blitt kuttet fra 13 til 8 millioner kroner fra i år til neste år. Frelsesarmeen tilbyr rusavhengige en meningsfull firetimers arbeidshverdag med blant annet reparasjon av møbler, gaterydding, snekring og strikking. «Man kommer seg opp om morgenen, får mat, sosial trening og arbeidstrening», sier en av brukerne. KrF foreslår å øke støtten til 14 millioner kroner.

Kirkenes Bymisjons «Lønn som fortjent» er kuttet fra 3,1 til 2,6 millioner kroner. «Lønn som fortjent» er et arbeidstilbud, som alternativ til rus, prostitusjon og kriminalitet, og er en arena der mennesker får oppleve verdien av lønnet arbeid. Det å arbeide er også med på å motivere til endring i den enkeltes liv. Ved å arbeide en dag eller flere dager i uka reduseres rusinntaket, noe som også fører til mindre skader knyttet til rus. Ved å jobbe i «Lønn som fortjent» opplever gjestene å få tillit, at det er bruk for deres arbeidskraft og evner, at de mestrer nye oppgaver og glede over fellesskap med kollegaer. Slikt gir stolthet og mening i hverdagen. KrF foreslår å øke tilskuddet fra 3,1 til 4,5 millioner kroner, slik at flere får muligheten til å bruke tilbudet.

Vålerenga Fotballs «Jobbsjansen» er helt kuttet ut av budsjettet. De fikk 500 000 kroner i fjor. I «Jobbsjansen» får ungdom mellom 17 og 25 år som er uten arbeid eller skoleplass i Oslo mulighet til å prøve seg i arbeidslivet, skaffe seg gode referanser og en bedre CV ved å jobbe hos en av Vålerenga Fotballs samarbeidspartnere 3 – 4 dager i uken. KrF foreslår å øke tilskuddet til «Jobbsjansen» fra 500 000 til 1 million kroner.

Å være i jobb gir struktur i hverdagen, det skaper tilhørighet og det gir folk økt selvfølelse. Det er vanskelig å forstå hvorfor Arbeiderpartiet og SV – i et Oslo-budsjett som ellers flyter over av melk og honning – fratar mange mennesker mulighet til å få en mer meningsfylt hverdag. Det rimer fryktelig dårlig med byrådets slagord om at Oslo skal bli en rausere og varmere by.

Mange av de mest sårbare i Oslo kan bli arbeidsledige fra nyttår. De har dessverre ingen sterke fagforeninger i ryggen – og det er overraskende få som protesterer på deres vegne. Men vi kan ikke gi opp kampen mot disse kuttene. Oslo blir en kaldere by hvis «Jobben», «Lønn som fortjent» og «Jobbsjansen» må si nei til mennesker som vil ha muligheter til et annet liv.


Erik Lunde,

Gruppeleder for KrF i Oslo bystyre

Gå til innlegget

Verdens farligste filosof

Publisert 4 måneder siden - 4182 visninger

«Verdens farligste filosof» skal inspirere norske studenter. Det er vanskelig å forstå at det ikke er mer kontroversielt.

Fredag 27. oktober går årets Ex.phil-forelesning av stabelen ved Universitetet i Oslo. Årets foreleser er den australske moralfilosofen Peter Singer, som av mange er kalt «verdens farligste filosof». Princeton-professoren har fått «tittelen» fordi han i løpet av årene har inntatt en rekke svært kontroversielle standpunkter.

         Singer er likevel ingen obskur stemme i debatten. Som en av verdens ledende bioetikere, blir han lyttet til. Han har blitt kåret til Australias Humanist of the Year og stilt til valg til det australske senatet for det grønne partiet. Singer har mange fans over hele verden, også i Norge, og noen av dem har altså lykkes med å få han til Oslo.

Peter Singer er en sterk kritiker av ideen om menneskeverd, som han mener står i veien for fremskrittet og burde kastet på historiens skraphaug. I artikkelen Sanctity of Life or Quality of Life? (1983) skriver Singer at det bare «…hvis vi klarer å legge bort den gammeldagse og feilaktige oppfatningen at alt menneskeliv er ukrenkelig» at vi kan «begynne å se på menneskelivet slik det virkelig er».

         Ifølge Singer er det ingenting spesielt ved å være menneske. Et «medlemskap» i arten Homo sapiens gir oss ikke spesielle rettigheter. I boken Animal Liberation (1975) hevder moralfilosofen at ideen om menneskeverd er et utslag av ubegrunnet «spesiesisme». Det er ikke artstilhørigheten som er det avgjørende for hvem som skal få ivaretatt sine interesser, men evnen til å lide og kjenne nytelse.

         Singer gjør et skille mellom «mennesker» og «personer». Personer har krav på beskyttelse, mener han, ikke mennesker som sådan. «Personer» er individer med spesielle kjennetegn, slik som selvbevissthet, rasjonalitet, interesser og følelser. Siden ikke alle mennesker har slike kjennetegn, er heller ikke alle mennesker «personer», ifølge Singer. Derimot kan noen dyr være «personer» og ha krav på beskyttelse.

Ut fra denne logikken har Singer foreslått at spedbarn ikke bør få en rett til liv før det har gått 28 dager etter fødselen. Mennesker uten selvbevissthet og evne til å tenke kan ikke være personer. På denne bakgrunn konkluderer Singer med at det aldri er det samme å drepe et spedbarn som å ta livet av en person med et bevisst ønske om å leve videre.

         Den samme logikken må gjelde for en mann som har havet i en permanent vegetativ tilstand etter en trafikkulykke, eller en gammel dame som har blitt dement og ikke lenger er i stand til å gjenkjenne sine slektninger.

         Ryggmargsbrokk er en av tilstandene som etter Singers mening er god nok grunn til å ta livet av et nyfødt barn. Ja, han hevder sågar at det i enkelte situasjoner vil være umoralsk å ikke avslutte livet til et barn som fødes med ryggmargsbrokk.

Universitetet i Oslo inviterer selvsagt hvem de selv ønsker til sine arrangementer. Universitetet i Oslo skal ikke hefte for Singers holdninger, og det kan ha en stor verdi at Singer møter kritiske studenter. Likevel kommer man ikke utenom at man løfter frem en av de mest innflytelsesrike kritikerne av ideen om absolutt likeverd.

         Under årets velkomsttale til studentene, brukte Universitetets rektor, Svein Stølen, anledningen til å minne om at alle studenter går inn i et fellesskap der de stiller likt, avhengig av bakgrunn, tilhørigheter og egenskaper. Jeg tviler på at en professor som hadde stilt spørsmål ved om alle mennesker er like mye verdt uavhengig av kjønn, hudfarge,  seksuell legning eller religiøs tilhørighet ville blitt invitert til å være gjesteforeleser ved Universitetet i Oslo. Hvorfor er det mindre kontroversielt med en filosof som mener mennesker med fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser har mindre ikke har samme menneskeverd?

         Jeg håper Peter Singer vil bli møtt med sterke motforestillinger når han besøker Universitetet i Oslo. Slik bør det være ved et universitet som ønsker å fremme likeverd og likebehandling.

Erik Lunde, forfatter av boken «Uønsket. Mennesket i sorteringens tid»

           

Gå til innlegget

Norske verdier og Downs syndrom

Publisert 6 måneder siden - 1288 visninger

Er det en norsk verdi å velge bort mennesker med Downs syndrom?

Et indisk bryllup kan være en eksplosjon av farger. Ekteskapsinngåelsen strekker seg over flere dager og er spekket med ritualer og festligheter. Feiringen rammes inn av blomster, gull og glitter. Både bruden og brudgommen er kledd i drakter med vakre broderinger. Mange gjester kommer i prangende klær og smykker. Bordene er dekket av delikatesser som sprenger alle fargekart. 

            Et bryllup i India er ikke en privat affære, men en stor, offentlig begivenhet. Som regel er mange hundre bedt til bryllupsfeiringen. Langt fra alle kjenner brudeparet personlig. Det skal legges merke til når to personer forenes for livet og familiene deres knytter bånd. 

            Derfor blir det også merkbart når bryllupsfesten uteblir. Og mange steder i India er det akkurat det som skjer. Årsaken er ikke at færre enn før ønsker å gifte seg eller at den tradisjonelle bryllupsfeiringen har gått av moten. Bryllupsfestene blir færre fordi familiene i landsbyene mangler jenter å gifte bort.

 

Over hele India finnes det landsbyer der andelen jenter er så lav at det går svært lang tid mellom bryllupene. Noe av jentemangelen på landsbygda skyldes at unge kvinner tiltrekkes jobber i de urbane vekstområdene. Men hovedårsaken er at det ikke fødes og vokser opp nok jenter. Det mangler 50 millioner jenter og kvinner i den indiske befolkningen. Noen ble drept umiddelbart etter at de ble født. Noen ble neglisjert til døde som barn, noen ble ofre for den omfattende volden som rammer indiske jenter og kvinner. Men de aller flest sorteres bort under svangerskapet, når ultralyden avslører barnet er ei jente. 

             Indias manglende jenter vitner om et samfunn der kvinner over tid har hatt svært lav verdi. Kjønnsselekteringen er «urovekkende fordi den reflekterer den vedvarende lave statusen til kvinner og jenter,» skriver FNs befolkningsfond. 

 

Vi som har vokst opp i et av verdens mest likestilte land, der likeverdet mellom gutter og jenter, menn og kvinner er en selvfølge, reagerer naturligvis med vantro på at mennesker kan være uønsket og velges bort bare fordi de har feil kjønn. 

            Da tall fra Rikshospitalet i 2010 kunne tyde på at kjønnsselektiv abort forekommer i enkelte miljøer i Norge, reagerte de fleste med avsky. «Å ta bort et friskt barn, fordi det har feil kjønn, det er sånn at man nesten ikke kan tro det», sa daværende helseminister Anne-Grete Strøm Erichsen fra Arbeiderpartiet. Da Bioteknologinemnda tidligere i år ga helsetjenesten klarsignal til å ta i bruk en ny blodprøve som kunne avdekke fosterets kjønn på et tidlig stadium, beroliget rådets leder, Kristin Halvorsen, med at den ikke ville bli brukt til å velge bort jenter. «Det er bred enighet i det norske samfunnet om at vi ikke skal tillate eller legge til rette for at foster skal kunne selekteres utelukkende på grunnlag av kjønn. Kjønnenes likeverd er grunnleggende og selvsagt verdi i Norge,» skrev Halvorsen. 

            Det er vanskelig å være uenig med Strøm-Erichsen og Halvorsen. Men det reiser et spørsmål: Hvorfor ser vi helt annerledes på sortering av mennesker med Downs syndrom? 

 

Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at 90 prosent av alle svangerskap der det oppdaget Downs syndrom, blir avsluttet. Tallene er ikke spesielle for Norge. Over hele Vesten ser vi det samme mønsteret. Testene som kan avdekke Downs blir stadig bedre, og det store flertallet som får vite at de venter et barn med et kromosom for mye, lar være å bære frem barnet. 

            Det kan selvsagt være mange årsaker til at svangerskap avsluttes. Poenget er ikke å rekke en pekefinger mot den enkelte som tar valget. Men når nesten alle velger likt, viser det med tydelighet at mennesker med Downs syndrom har lav status i vårt samfunn. De velges bort fordi vi ikke tillegger dem samme verdi som andre. For å parafrasere Bioteknologinemdas leder: Likeverdet mellom oss «normale» og mennesker med Downs er lang fra «en grunnleggende og selvsagt verdi i Norge». 

            Når moralfilosofer kan skrive at «samfunnet ikke blir fattigere uten Downs» eller stortingspolitikere kan lire av seg av seg at vi ikke trenger «et syndrom for å skape mangfold», forteller det at noen tenker at vi klarer oss fint uten Downs-folket. 

            Hvilken annen gruppe hadde det vært mulig å møte med den samme arrogansen? Hvis moralfilosofer og politikere hadde sagt det samme om hvilken som helst annen identitet, hadde folk trukket til gatene for å protestere. Men terskelen vår er langt høyere når denne type utsagn rammer mennesker med Downs syndrom.

 

Det er ikke makthaverne, flertallet og de som representerer «det normale», som skal definere hvilke mennesker som hører til i mangfoldet eller ikke. 

            Mennesker med Downs har kjempet en lang kamp for å bli akseptert og inkludert i samfunnet. Målet har vært klart: At mennesker med Downs syndrom skal erfare verdighet, oppleve seg ønsket og kunne kjenne stolthet over sin identitet. 

            Sorteringen av mennesker med Downs syndrom slår beina under dette. Vi kan ikke utrydde Downs syndrom og samtidig si til mennesker med Downs at de er ønsket i samfunnet. Vi kan ikke si at samfunnet ikke blir fattigere uten Downs og samtidig hevde at alle mennesker er likeverdige. Det henger ikke sammen. 

 

Erik Lunde, forfatter av boken Uønsket. Mennesket i sorteringens tid.

Gå til innlegget

Sterri og vi

Publisert 8 måneder siden - 2644 visninger

Vi liker å tro at Aksel Braanen Sterri er en ytterliggående stemme i debatten om sortering. Det er han dessverre ikke.

Universitetsstipendiat Aksel Braanen Sterri har møtt mye motbør etter at han i et Minerva-intervju hevdet at mennesker med Downs aldri vil kunne leve fullverdige liv. Uttalelsene har utløst en viktig debatt om menneskeverd og hvilke liv som er verdt å leve. Det er som om flere har fått øynene opp for hva som står på spill i debatten om sortering.

Aksel Braanen Sterri har bygget seg et navn i norsk offentlighet ved å provosere. Noen ganger følger han sin utilitaristiske overbevisning ut i det absurde. I debatten om Downs og sortering sier han ting som få andre får seg til å si offentlig.

Det er lett å avfeie Braanen Sterri som en ekstrem utilitarist. Men da gjør vi det for enkelt for oss selv. Realiteten er at Braanen Sterri, om enn i en provokatørs form, målbærer holdninger som er ganske vanlige.

Menneskeverdstanken har ofte blitt begrunnet med at menneskelivet er hellig. Selv om man også kan begrunne et iboende menneskeverd på allmennetisk grunnlag – har sekulariseringen bidratt til at det har vokst frem en ny etikk som måler menneskets verdi utfra hans eller hennes livskvalitet og fysiske og psykiske helse. Ifølge denne etikken er det noen menneskeliv som er av så dårlig kvalitet at de ikke verdt å leve. En slik etikk krever at vi aktivt forkaster ideen om at menneskelivet er hellig og ukrenkelig. Som den australske moralfilosofen Peter Singer skriver i artikkelen Sanctity of Life or Quality of Life? (1983): «Hvis vi klarer å legge bort den gammeldagse og feilaktige oppfatningen at alt menneskeliv er ukrenkelig, kan vi begynne å se på menneskelivet slik det virkelig er: på livskvaliteten hvert menneske har eller kan oppnå.»

Aksel Braanen Sterri er en ivrig talsmann for denne nye etikken. Men han er langt fra alene om å fremme ideen om at kvaliteten på livet har betydning for hva slags moralsk og juridisk status et menneske skal ha. Forestillingen om at bare det «gode» livet er verdt å leve, er en del av tidsånden. Det blir mer og mer vanlig å bruke kvalitet som en grunnleggende målestokk på menneskelivet. Den nye etikken har satt et tydelig stempel på hvordan mange land (herunder Norge) regulerer spørsmål som berører bioetikk, reproduktiv helse og livets avslutning. Et eksempel er den norske abortlovens paragraf 2c, som gjør sykdom og funksjonsnedsettelse hos fosteret til et selvstendig kriterium for abort etter 12. uke. Her er det altså vi, staten og fellesskapet, som skiller mellom fullverdige og ikke fullverdige liv. Akkurat det burde bekymre oss mer enn provokasjonene fra en universitetsstipendiat.

I debatten om eutanasi frontkolliderer den «gamle» forestillingen om livets ukrenkelighet med den «nye» livskvalitetsetikken. Tilhengerne av legalisering av dødshjelp har vind i seilene, også i Norge. Det forteller at synet på hva det er som gir menneskelivet verdi, er i ferd med å endres.

I «liberale» land som Nederland, Belgia og Canada har man laget eutanasilover som definerer hvilke liv som ikke er fullverdige og dermed kan avsluttes. Det er forståelig at enkeltindivider kan gjøre seg opp tanker om kvaliteten på eget liv. Noe ganske annet er det når staten begynner å lage kriterier for hvilke liv som er verdt å leve.

I det øyeblikket vi starter å plassere menneskeliv i kategoriene fullverdige og ikke fullverdige, er likeverdet i realiteten satt ut av spill. En unngåelig konsekvens av en slik inndeling er at noen menneskeliv får mindre verdi enn andre. Og det er nesten alltid «de andre», de sårbare og de uønskede som havner i kategorien «ikke fullverdig». Slik beredes grunnen for et sorteringssamfunn.

Vi trenger å snakke om mer enn Aksel Braanen Sterri.

Sterris meningsunivers kan virke ytterliggående, men han er egentlig mest av alt en representant for et større hamskifte i vårt syn på mennesket. Forestillinger som legitimerer at noen mennesker velges bort, har vind i seilene. Menneskesyn som åpner for å gradere menneskeverdet, er i ferd med å bli mer stuerene. Ideen om hva et menneske er og hva som gir et menneskeliv verdi, er i ferd med å endres. Disse forestillingene i ferd med å fortrenge grunnleggende ideer om menneskeverd og verdien av mangfold. Det skjer både bevisst og ubevisst.   

Vi trenger å snakke om oss selv og våre holdninger.

Erik Lunde

KrF-politiker i Oslo

Kommer med boken «Uønsket. Mennesket i sorteringens tid» på Vårt Land Forlag i høst.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rune Holt kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
25 minutter siden / 714 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
30 minutter siden / 714 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
37 minutter siden / 714 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 714 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 714 visninger
Audun Wold kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 4 timer siden / 714 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 5 timer siden / 714 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 11 timer siden / 714 visninger
Kris Guleng kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
rundt 11 timer siden / 1878 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 12 timer siden / 714 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 12 timer siden / 714 visninger
Les flere