Erik Lunde

Alder: 38
  RSS

Om Erik

Leder i Oslo KrFs bystyregruppe og leder i styringsgruppen for Kristendemokratisk Forum. Er utdannet teolog, med tilleggstudier i statsvitenskap, historie og nordisk.

Følgere

Verdens farligste filosof

Publisert 24 dager siden - 4008 visninger

«Verdens farligste filosof» skal inspirere norske studenter. Det er vanskelig å forstå at det ikke er mer kontroversielt.

Fredag 27. oktober går årets Ex.phil-forelesning av stabelen ved Universitetet i Oslo. Årets foreleser er den australske moralfilosofen Peter Singer, som av mange er kalt «verdens farligste filosof». Princeton-professoren har fått «tittelen» fordi han i løpet av årene har inntatt en rekke svært kontroversielle standpunkter.

         Singer er likevel ingen obskur stemme i debatten. Som en av verdens ledende bioetikere, blir han lyttet til. Han har blitt kåret til Australias Humanist of the Year og stilt til valg til det australske senatet for det grønne partiet. Singer har mange fans over hele verden, også i Norge, og noen av dem har altså lykkes med å få han til Oslo.

Peter Singer er en sterk kritiker av ideen om menneskeverd, som han mener står i veien for fremskrittet og burde kastet på historiens skraphaug. I artikkelen Sanctity of Life or Quality of Life? (1983) skriver Singer at det bare «…hvis vi klarer å legge bort den gammeldagse og feilaktige oppfatningen at alt menneskeliv er ukrenkelig» at vi kan «begynne å se på menneskelivet slik det virkelig er».

         Ifølge Singer er det ingenting spesielt ved å være menneske. Et «medlemskap» i arten Homo sapiens gir oss ikke spesielle rettigheter. I boken Animal Liberation (1975) hevder moralfilosofen at ideen om menneskeverd er et utslag av ubegrunnet «spesiesisme». Det er ikke artstilhørigheten som er det avgjørende for hvem som skal få ivaretatt sine interesser, men evnen til å lide og kjenne nytelse.

         Singer gjør et skille mellom «mennesker» og «personer». Personer har krav på beskyttelse, mener han, ikke mennesker som sådan. «Personer» er individer med spesielle kjennetegn, slik som selvbevissthet, rasjonalitet, interesser og følelser. Siden ikke alle mennesker har slike kjennetegn, er heller ikke alle mennesker «personer», ifølge Singer. Derimot kan noen dyr være «personer» og ha krav på beskyttelse.

Ut fra denne logikken har Singer foreslått at spedbarn ikke bør få en rett til liv før det har gått 28 dager etter fødselen. Mennesker uten selvbevissthet og evne til å tenke kan ikke være personer. På denne bakgrunn konkluderer Singer med at det aldri er det samme å drepe et spedbarn som å ta livet av en person med et bevisst ønske om å leve videre.

         Den samme logikken må gjelde for en mann som har havet i en permanent vegetativ tilstand etter en trafikkulykke, eller en gammel dame som har blitt dement og ikke lenger er i stand til å gjenkjenne sine slektninger.

         Ryggmargsbrokk er en av tilstandene som etter Singers mening er god nok grunn til å ta livet av et nyfødt barn. Ja, han hevder sågar at det i enkelte situasjoner vil være umoralsk å ikke avslutte livet til et barn som fødes med ryggmargsbrokk.

Universitetet i Oslo inviterer selvsagt hvem de selv ønsker til sine arrangementer. Universitetet i Oslo skal ikke hefte for Singers holdninger, og det kan ha en stor verdi at Singer møter kritiske studenter. Likevel kommer man ikke utenom at man løfter frem en av de mest innflytelsesrike kritikerne av ideen om absolutt likeverd.

         Under årets velkomsttale til studentene, brukte Universitetets rektor, Svein Stølen, anledningen til å minne om at alle studenter går inn i et fellesskap der de stiller likt, avhengig av bakgrunn, tilhørigheter og egenskaper. Jeg tviler på at en professor som hadde stilt spørsmål ved om alle mennesker er like mye verdt uavhengig av kjønn, hudfarge,  seksuell legning eller religiøs tilhørighet ville blitt invitert til å være gjesteforeleser ved Universitetet i Oslo. Hvorfor er det mindre kontroversielt med en filosof som mener mennesker med fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser har mindre ikke har samme menneskeverd?

         Jeg håper Peter Singer vil bli møtt med sterke motforestillinger når han besøker Universitetet i Oslo. Slik bør det være ved et universitet som ønsker å fremme likeverd og likebehandling.

Erik Lunde, forfatter av boken «Uønsket. Mennesket i sorteringens tid»

           

Gå til innlegget

Norske verdier og Downs syndrom

Publisert 3 måneder siden - 1151 visninger

Er det en norsk verdi å velge bort mennesker med Downs syndrom?

Et indisk bryllup kan være en eksplosjon av farger. Ekteskapsinngåelsen strekker seg over flere dager og er spekket med ritualer og festligheter. Feiringen rammes inn av blomster, gull og glitter. Både bruden og brudgommen er kledd i drakter med vakre broderinger. Mange gjester kommer i prangende klær og smykker. Bordene er dekket av delikatesser som sprenger alle fargekart. 

            Et bryllup i India er ikke en privat affære, men en stor, offentlig begivenhet. Som regel er mange hundre bedt til bryllupsfeiringen. Langt fra alle kjenner brudeparet personlig. Det skal legges merke til når to personer forenes for livet og familiene deres knytter bånd. 

            Derfor blir det også merkbart når bryllupsfesten uteblir. Og mange steder i India er det akkurat det som skjer. Årsaken er ikke at færre enn før ønsker å gifte seg eller at den tradisjonelle bryllupsfeiringen har gått av moten. Bryllupsfestene blir færre fordi familiene i landsbyene mangler jenter å gifte bort.

 

Over hele India finnes det landsbyer der andelen jenter er så lav at det går svært lang tid mellom bryllupene. Noe av jentemangelen på landsbygda skyldes at unge kvinner tiltrekkes jobber i de urbane vekstområdene. Men hovedårsaken er at det ikke fødes og vokser opp nok jenter. Det mangler 50 millioner jenter og kvinner i den indiske befolkningen. Noen ble drept umiddelbart etter at de ble født. Noen ble neglisjert til døde som barn, noen ble ofre for den omfattende volden som rammer indiske jenter og kvinner. Men de aller flest sorteres bort under svangerskapet, når ultralyden avslører barnet er ei jente. 

             Indias manglende jenter vitner om et samfunn der kvinner over tid har hatt svært lav verdi. Kjønnsselekteringen er «urovekkende fordi den reflekterer den vedvarende lave statusen til kvinner og jenter,» skriver FNs befolkningsfond. 

 

Vi som har vokst opp i et av verdens mest likestilte land, der likeverdet mellom gutter og jenter, menn og kvinner er en selvfølge, reagerer naturligvis med vantro på at mennesker kan være uønsket og velges bort bare fordi de har feil kjønn. 

            Da tall fra Rikshospitalet i 2010 kunne tyde på at kjønnsselektiv abort forekommer i enkelte miljøer i Norge, reagerte de fleste med avsky. «Å ta bort et friskt barn, fordi det har feil kjønn, det er sånn at man nesten ikke kan tro det», sa daværende helseminister Anne-Grete Strøm Erichsen fra Arbeiderpartiet. Da Bioteknologinemnda tidligere i år ga helsetjenesten klarsignal til å ta i bruk en ny blodprøve som kunne avdekke fosterets kjønn på et tidlig stadium, beroliget rådets leder, Kristin Halvorsen, med at den ikke ville bli brukt til å velge bort jenter. «Det er bred enighet i det norske samfunnet om at vi ikke skal tillate eller legge til rette for at foster skal kunne selekteres utelukkende på grunnlag av kjønn. Kjønnenes likeverd er grunnleggende og selvsagt verdi i Norge,» skrev Halvorsen. 

            Det er vanskelig å være uenig med Strøm-Erichsen og Halvorsen. Men det reiser et spørsmål: Hvorfor ser vi helt annerledes på sortering av mennesker med Downs syndrom? 

 

Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at 90 prosent av alle svangerskap der det oppdaget Downs syndrom, blir avsluttet. Tallene er ikke spesielle for Norge. Over hele Vesten ser vi det samme mønsteret. Testene som kan avdekke Downs blir stadig bedre, og det store flertallet som får vite at de venter et barn med et kromosom for mye, lar være å bære frem barnet. 

            Det kan selvsagt være mange årsaker til at svangerskap avsluttes. Poenget er ikke å rekke en pekefinger mot den enkelte som tar valget. Men når nesten alle velger likt, viser det med tydelighet at mennesker med Downs syndrom har lav status i vårt samfunn. De velges bort fordi vi ikke tillegger dem samme verdi som andre. For å parafrasere Bioteknologinemdas leder: Likeverdet mellom oss «normale» og mennesker med Downs er lang fra «en grunnleggende og selvsagt verdi i Norge». 

            Når moralfilosofer kan skrive at «samfunnet ikke blir fattigere uten Downs» eller stortingspolitikere kan lire av seg av seg at vi ikke trenger «et syndrom for å skape mangfold», forteller det at noen tenker at vi klarer oss fint uten Downs-folket. 

            Hvilken annen gruppe hadde det vært mulig å møte med den samme arrogansen? Hvis moralfilosofer og politikere hadde sagt det samme om hvilken som helst annen identitet, hadde folk trukket til gatene for å protestere. Men terskelen vår er langt høyere når denne type utsagn rammer mennesker med Downs syndrom.

 

Det er ikke makthaverne, flertallet og de som representerer «det normale», som skal definere hvilke mennesker som hører til i mangfoldet eller ikke. 

            Mennesker med Downs har kjempet en lang kamp for å bli akseptert og inkludert i samfunnet. Målet har vært klart: At mennesker med Downs syndrom skal erfare verdighet, oppleve seg ønsket og kunne kjenne stolthet over sin identitet. 

            Sorteringen av mennesker med Downs syndrom slår beina under dette. Vi kan ikke utrydde Downs syndrom og samtidig si til mennesker med Downs at de er ønsket i samfunnet. Vi kan ikke si at samfunnet ikke blir fattigere uten Downs og samtidig hevde at alle mennesker er likeverdige. Det henger ikke sammen. 

 

Erik Lunde, forfatter av boken Uønsket. Mennesket i sorteringens tid.

Gå til innlegget

Sterri og vi

Publisert 5 måneder siden - 2608 visninger

Vi liker å tro at Aksel Braanen Sterri er en ytterliggående stemme i debatten om sortering. Det er han dessverre ikke.

Universitetsstipendiat Aksel Braanen Sterri har møtt mye motbør etter at han i et Minerva-intervju hevdet at mennesker med Downs aldri vil kunne leve fullverdige liv. Uttalelsene har utløst en viktig debatt om menneskeverd og hvilke liv som er verdt å leve. Det er som om flere har fått øynene opp for hva som står på spill i debatten om sortering.

Aksel Braanen Sterri har bygget seg et navn i norsk offentlighet ved å provosere. Noen ganger følger han sin utilitaristiske overbevisning ut i det absurde. I debatten om Downs og sortering sier han ting som få andre får seg til å si offentlig.

Det er lett å avfeie Braanen Sterri som en ekstrem utilitarist. Men da gjør vi det for enkelt for oss selv. Realiteten er at Braanen Sterri, om enn i en provokatørs form, målbærer holdninger som er ganske vanlige.

Menneskeverdstanken har ofte blitt begrunnet med at menneskelivet er hellig. Selv om man også kan begrunne et iboende menneskeverd på allmennetisk grunnlag – har sekulariseringen bidratt til at det har vokst frem en ny etikk som måler menneskets verdi utfra hans eller hennes livskvalitet og fysiske og psykiske helse. Ifølge denne etikken er det noen menneskeliv som er av så dårlig kvalitet at de ikke verdt å leve. En slik etikk krever at vi aktivt forkaster ideen om at menneskelivet er hellig og ukrenkelig. Som den australske moralfilosofen Peter Singer skriver i artikkelen Sanctity of Life or Quality of Life? (1983): «Hvis vi klarer å legge bort den gammeldagse og feilaktige oppfatningen at alt menneskeliv er ukrenkelig, kan vi begynne å se på menneskelivet slik det virkelig er: på livskvaliteten hvert menneske har eller kan oppnå.»

Aksel Braanen Sterri er en ivrig talsmann for denne nye etikken. Men han er langt fra alene om å fremme ideen om at kvaliteten på livet har betydning for hva slags moralsk og juridisk status et menneske skal ha. Forestillingen om at bare det «gode» livet er verdt å leve, er en del av tidsånden. Det blir mer og mer vanlig å bruke kvalitet som en grunnleggende målestokk på menneskelivet. Den nye etikken har satt et tydelig stempel på hvordan mange land (herunder Norge) regulerer spørsmål som berører bioetikk, reproduktiv helse og livets avslutning. Et eksempel er den norske abortlovens paragraf 2c, som gjør sykdom og funksjonsnedsettelse hos fosteret til et selvstendig kriterium for abort etter 12. uke. Her er det altså vi, staten og fellesskapet, som skiller mellom fullverdige og ikke fullverdige liv. Akkurat det burde bekymre oss mer enn provokasjonene fra en universitetsstipendiat.

I debatten om eutanasi frontkolliderer den «gamle» forestillingen om livets ukrenkelighet med den «nye» livskvalitetsetikken. Tilhengerne av legalisering av dødshjelp har vind i seilene, også i Norge. Det forteller at synet på hva det er som gir menneskelivet verdi, er i ferd med å endres.

I «liberale» land som Nederland, Belgia og Canada har man laget eutanasilover som definerer hvilke liv som ikke er fullverdige og dermed kan avsluttes. Det er forståelig at enkeltindivider kan gjøre seg opp tanker om kvaliteten på eget liv. Noe ganske annet er det når staten begynner å lage kriterier for hvilke liv som er verdt å leve.

I det øyeblikket vi starter å plassere menneskeliv i kategoriene fullverdige og ikke fullverdige, er likeverdet i realiteten satt ut av spill. En unngåelig konsekvens av en slik inndeling er at noen menneskeliv får mindre verdi enn andre. Og det er nesten alltid «de andre», de sårbare og de uønskede som havner i kategorien «ikke fullverdig». Slik beredes grunnen for et sorteringssamfunn.

Vi trenger å snakke om mer enn Aksel Braanen Sterri.

Sterris meningsunivers kan virke ytterliggående, men han er egentlig mest av alt en representant for et større hamskifte i vårt syn på mennesket. Forestillinger som legitimerer at noen mennesker velges bort, har vind i seilene. Menneskesyn som åpner for å gradere menneskeverdet, er i ferd med å bli mer stuerene. Ideen om hva et menneske er og hva som gir et menneskeliv verdi, er i ferd med å endres. Disse forestillingene i ferd med å fortrenge grunnleggende ideer om menneskeverd og verdien av mangfold. Det skjer både bevisst og ubevisst.   

Vi trenger å snakke om oss selv og våre holdninger.

Erik Lunde

KrF-politiker i Oslo

Kommer med boken «Uønsket. Mennesket i sorteringens tid» på Vårt Land Forlag i høst.

Gå til innlegget

Ikke et påfunn

Publisert 6 måneder siden - 266 visninger

De som laget FNs menneskerettighetserklæring satt med ferske erfaringer som viste verdien av å slå ring om menneskets iboende menneskeverd. Andreas Wahl Blomkvist vet tydeligvis bedre.

Menneskeverdet er bare et påfunn og bør ikke stå i veien for å rydde unna menneskeliv med «dårlig» kvalitet, hevder Andreas Wahl Blomkvist i Vårt Land 4. mai.

Medisinstudenten og forskeren har lest Yuval Noah Hararis bestselger Sapiens, og som den israelske forfatteren, konkluderer Blomkvist med at menneskeverd kun er noe vi mennesker har funnet på. Dermed kan ikke den «fiktive» ideen om at mennesket har en spesiell verdi, og at alle medlemmer av menneske­heten har samme verdi, «stå i veien for at samfunnet tilrettelegger og muliggjør valg om det kommende livets livskvalitet».

Samme verdi. Budskapet er at samfunnet ikke blir dårligere­, men tvert imot bedre, dersom vi kvitter oss med ideen om at alle mennesker har samme verdi. At hele fundamentet for menneske­rettighetene forsvinner med bade­vannet, er ikke noe stort problem.

Selv tror jeg alle menneskers absolutte verdi er mer enn en fiksjon. Som kristen tror jeg mennesket er skapt i Guds bilde, med ukrenkelig verdi og umistelige rettigheter. Også i de andre, store religiøse tradisjonene er mennesket gitt en særlig høy verdi.

Men man trenger ikke å begrunne menneskeverdet eller­ retten til liv religiøst. Det er ideer som har blitt debattert i århundrer, og som hver epokes beste hoder har beskjeftiget seg med. Svært mange har, på ulikt grunnlag, konkludert med at det er riktig å gi mennesket en spesiell verdi og status. Da menneskerettighetene ble satt ned på papir av FNs generalforsamling i 1948, var den et resultat av religiøse tradisjoner, humanisme, sekulær filosofi og naturvitenskap. Det gjelder også formuleringene om at alle mennesker har et iboende menneskeverd og samme rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.

Ut fra Hariris og Wahl Blomkvist verdensanskuelse kan man si at det meste her i verden som ikke er natur, er fiksjon. Så lenge­ man avviser at mennesket har noen naturlige rettig­heter, er det dermed nærliggende å avfeie menneskeverdet som en konstruksjon. Men hele menneskerettighetstanken bygger på en forestilling om at mennesket har noen iboende og naturlige rettigheter, uavhengig av hva individer eller fellesskap måtte bestemme seg for.

Noen tror disse naturlige rettig­hetene følger av at mennesket er skapt i Guds bilde, andre bruker mer filosofiske begrunnelser som at mennesket er det eneste vesenet som er rasjonelt av natur – med samvittighet og frihet. Andre peker på naturvitenskaplige faktum som menneskets hjernekapasitet, høye bevissthet og kreative evner.

Verdighet. De som laget FNs menneskerettighetserklæring satt med ferske erfaringer som viste verdien av å slå ring om alle menneskers iboende menneskeverd. Ja, de åpner hele erklæringen med å slå fast at «anerkjennelsen av (menneskets) iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden».

Men Andreas Wahl Blomkvist vet tydeligvis bedre.

Mye står på spill når Wahl Blomkvist og andre sterke stemmer i samfunnsdebatten vil kaste vrak på denne «fiksjonen». Substituttet deres, et samfunn der menneskers verdi måles ut fra kvaliteten på menneskelivet, vil være kaldt og farlig for de fleste av oss. Og selv om de nyfrelste utilitaristene ikke liker å høre det: Det har vært forsøkt før, med uhyggelig resultat.

Erik Lunde

KrF-politiker i Oslo

Gå til innlegget

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
13 dager siden / 6592 visninger
296 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
16 dager siden / 6884 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
21 dager siden / 2236 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
24 dager siden / 3578 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 1 måned siden / 484 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 1 måned siden / 490 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3549 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8052 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2687 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Show i kirken
av
Paul Nergård Wirkola
rundt 5 timer siden / 89 visninger
0 kommentarer
Reis deg og gå inn
av
Ida Marie Haugen Gilbert
rundt 7 timer siden / 150 visninger
1 kommentarer
Et symboldokument
av
Vårt Land
rundt 9 timer siden / 121 visninger
1 kommentarer
Klarere på grensene
av
Joav Melchior
rundt 9 timer siden / 354 visninger
1 kommentarer
Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 21 timer siden / 1231 visninger
11 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 22 timer siden / 787 visninger
16 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Torry Unsgaard kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
8 minutter siden / 1611 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
8 minutter siden / 1611 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
28 minutter siden / 1925 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
32 minutter siden / 1925 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
37 minutter siden / 787 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
38 minutter siden / 1925 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
44 minutter siden / 787 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
rundt 1 time siden / 318 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
rundt 1 time siden / 318 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
rundt 1 time siden / 1611 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Et symboldokument
rundt 2 timer siden / 121 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
rundt 2 timer siden / 787 visninger
Les flere