Espen Ottosen

Alder: 48
  RSS

Om Espen

Jeg er informasjonsleder i Misjonssambandet, noe som blant annet innebærer et redaktøransvar for Utsyn. Jeg har studert journalistikk (ved Mediehøgskolen Gimlekollen), og er utdannet teolog (fra Fjellhaug Misjonsskole og Menighetsfakultetet) og har en mastergrad i filosofi (fra Universitet i Oslo). Jeg er gift med Trine og har tre voksne barn. Det er naturlig for meg å presentere meg som misjonær; selv om det er noen år siden vi kom tilbake fra Peru. Vi fikk tre år med små barn i millionbyen Arequipa. De fleste av interessene mine handler nok om teologi og litteratur -- gjerne i kombinasjon.

Følgere

Den nye teologien

Publisert over 2 år siden

I århundrer har kristne ment at teologiske svar i stor grad avgjøres av hva Bibelen sier. Men moderne norske teologer tenker ofte annerledes.

I januar 2010 startet et utvalg nedsatt av Bispemøtet sitt arbeid med samlivsetikken. Noen år senere fortalte Åste Dokka, et medlem i utvalget, åpent at hun i liten grad leste bibeltekster for å forberede seg til diskusjonene.

«Jeg gikk altså til arbeidet med den forutsetninga at det som står i Bibelen om homofili og ekteskapet og en del andre ting, ikke egentlig angår debatten», skrev Dokka i Kirke & Kultur (4/2013). Hennes teologiske forutsetning er at kristne kan tillate seg å være uenig med Paulus, eller som hun skriver: «Vi som ikke er enig med Paulus’ intimetikk skulle noen ganger tillate oss å si høyt og tydelig at Paulus tar feil».

Mye kan sies om denne måten å tenke på. Her vil jeg påpeke hvor annerledes teologisk arbeid blir med et slikt utgangspunkt. Det sentrale blir ikke lenger å avdekke Bibelens budskap, men å konstruere en akseptabel teologi.

Det tåpelige

Det er enkelt å finne eksempler på denne måten å tenke på. Når Bjørn Eidsvåg vil fortelle det norske folk hvilken Jesus han tror på, er ikke summen av evangelienes fortellinger avgjørende. Nei, ifølge Eidsvåg finnes det så mye problematisk i Bibelen at han må velge bort det han ikke klarer å tro og lage et alternativt bilde av Jesus.

I høst kom Gunhild Hugdal, stipendiat i etikk ved Menighetsfakultetet, med sterk kritikk av en artikkel Egil Sjaastad skrev om fortapelsens realitet (Vårt Land 10. oktober). Hugdal fremviste liten interesse for innholdet i Bibelens tekster. Hun hevdet at det var en tydelig svakhet at «Sjaastads forsvar for fortapelsen framstår som en ren oppramsing av skriftsteder».

Hugdal skrev også om «Jesu radikale medmenneskelighet» og viste til «selve grunnormen i det bibelske etiske materialet». Det høres kanskje fint ut, men hva betyr det når hun også hevder at hvis «erfaringen ikke stemmer overens med Skriften», har erfaringen forkjørsrett?

Denne enorme tilliten til menneskers erfaringer fremstår pussig. For vil ikke våre opplevelser og erfaringer ofte variere og kunne tolkes ulikt? 

Et teologisk argument

Mange teologer forholder seg rett og slett ikke til Bibelen som en avgjørende autoritet. Eller for å si det som Asle Eikrem, førsteamanuensis ved MF, uttalte i et intervju om den kristne forsoningslæren: «Et bibelsitat er ikke et teologisk argument, men danner utgangspunktet for en diskusjon som må ta all menneskelig erfaring med i betraktning» (Sambåndet 16. desember).

Påstanden om at en bibeltekst ikke er et teologisk argument innebærer en betydelig nedskrivning av Bibelens betydning for teologien. Dette kombineres ofte med stor tillit til muligheten for å bruke fornuft og erfaringer for å lage sunn teologi.

Selv tenker jeg annerledes om hvordan drive teologi. Men utgangspunktet mitt er ikke en slags naiv eller firkantet fundamentalisme: Jeg påstår ikke at alle bibelvers skal leses bokstavelig eller avviser at Bibelen må tolkes. Bibeltolkning er iblant vanskelig.

Dernest er jeg kjent med provoserende bibeltekster og mulige spenninger i Bibelen. Til alle tider har teologer prøvd å lage en helhet ut av tekster som ser ut til å motsi hverandre. For mange er noe av løsningen å skille mellom sentrum og periferi i Bibelen. Det tenker jeg også. 

Skifter mening

Hva gjør kristne som innser at de har misforstått budskapet i en viktig bibeltekst? Jo, de skifter mening.

Viser det seg at Paulus ikke generelt avviser kvinnelig prestetjeneste, ja, da bør vi si ja til kvinnelige prestetjeneste. Kommer vi ikke forbi at Jesus advarer mot en evig fortapelse, ja, da forkynner vi fortapelsens mulighet. Sier Bibelens tekster at ekteskapet er en ordning for mann og kvinne, ja, da avgjør dette kirkens liturgier. 

Den nye teologien tenker annerledes. Det blir ikke lenger avgjørende å finne ut hva sentrale bibeltekster sier. For vi kan velge å være uenig med Jesus og hans apostler.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 15.02.2017

Gå til innlegget

Aalborgs pragmatiske menneskeverd

Publisert over 2 år siden

Kommentator Berit Aalborg tar til orde for en slags pragmatisk holdning til menneskeverdet for det ufødte liv. Det er problematisk av mange grunner.

I arbeidet med å redusere aborttallene bør konsekvensene av ulike politiske tiltak vektlegges. Problemet med argumentasjonen til Berit Aalborg er at hun lager en unødvendig stor spenning mellom et prinsipielt nei til abort og arbeidet for å få ned aborttallene. Hvorfor går det ikke an å si ja takk til begge deler?

Utgangspunktet for denne debatten er at Kirkens Nødhjelp (KN) har tatt til orde for at KrF bør «sikre sårbare kvinners rett til abort». I Vårt Land 8. februar skriver generalsekretær Anne-Marie Helland at «all erfaring viser at antallet aborter faktisk går ned i land hvor det er mulig med lovlig og trygg abort». Vi er ikke kjent med at dette er entydig dokumentert.

Helland ber KrF om «å kjempe for fattige kvinners rett til helhetlig reproduktiv helse, inkludert retten til trygg abort». Dermed bruker Helland en retorikk som er helt på linje med hvordan hennes sekulære allierte kjemper for fri, selvbestemt abort uten kriterier, etter norsk/vestlig ­modell. Det er absurd at en kristen organisasjon som ­Kirkens Nødhjelp omfavner denne typen retorikk.

Ut ifra en kristen tenkning om menneskeverdet berører abortspørsmålet liv og død for to ­individer – en kvinne og et foster. Skal vi vurdere tiltak for å få ned «dødstallene», må vi snakke både om kvinnens liv og fosterets liv.

En menneskerettighet? 

Det er ikke tvil om at ulovlige aborter kan ha grufulle konsekvenser. Men for de av oss som har som utgangspunkt at også fostre har rett til liv, kan ikke løsningen være å frata fostre enhver rettighet. Et ja til «trygge og lovlige aborter» innebærer akkurat dette; hvilken som helst kvinne har, av hvilken som helst grunn, rett til å avslutte et annet menneskeliv

Kristen etikk anerkjenner kvinnens rett til å velge sitt eget liv fremfor barnets liv i de tilfellene der valget står mellom å berge den ene eller den andre. Med andre ord: Når valget står mellom at begge dør, eller at kun den ene dør, vil vi støtte kvinnen/jenta i at hun avslutter barnets liv – for å redde sitt eget liv. ­Kirkens Nødhjelp går imidlertid inn for full tilgang til abort for alle kvinner som ønsker det. De gjør abort til en menneskerettighet for kvinner. Det er noe helt annet.

Abortspørsmålet utsetter oss for krevende dilemmaer. Hva gjør vi når en gravid 14-åring har blitt tvangsgiftet eller en kvinne blir gravid som resultat av voldtekt? Mange kristne vil åpne for abort i enkelte tilfeller, og vi ­erkjenner at man står overfor viktige og vanskelige avveininger i praktisk politikk. Vårt poeng her er å advare imot at de ekstreme tilfellene brukes for å annullere prinsippet om at fostre også har menneskeverd.

Det generelle argumentet

KN går inn for en abortpolitikk som med hundre prosent sikkerhet medfører død. Utenlandssjef Jan Olav Baarøy i KN skriver: «Når norske menn går til angrep på organisasjonar som Kirkens Nødhjelp, som støtter kvinners kamp om retten til å bestemme over eigen kropp, så går dei i ei felle.»

For det første er det merkelig å spille «fattige kvinner» ut mot (dumme?) «hvite menn». For det andre argumenterer Baarøy med «kvinners kamp om retten til å bestemme over eigen kropp». Dette er det generelle abort­argumentet som vi ikke aksepterer.

Helt ulike vinkler

Berit ­Aalborg prøver i Vårt Land (10. februar) å argumentere for at det går an å gå inn i abortdebatten fra to helt ulike vinkler, plikt­etikken og konsekvensetikken. Når Aalborg skriver om plikt­etikk, males et dystert bilde. Da sammenlignes man med Børre Knudsen og Donald Trump. Aalborg synes å forutsette at plikt­etikken ikke anerkjenner krevende dilemmaer eller kan være opptatt av færre aborter.

På den andre siden befinner konsekvensetikken seg. De som er opptatt av konsekvensetikk er ifølge Aalborg mest opptatt av å få ned antallet aborter i motsetning til pliktetikkens tilhengere som legger vekt på forbud.

Dermed blir det tydeligvis uproblematisk for en konsekvensetiker å sluke svært store kameler – som å hevde at abort er en rettighet.

Gode grunner

All etisk tenkning vektlegger konsekvenser. Det spesielle med konsekvens­etikken er holdningen at det eneste som skal vurderes er konsekvenser. Hvis det å drepe et uskyldig menneske fører til at to uskyldige mennesker ikke dør, er en slik handling rett. I så fall blir ingenting prinsipielt galt – verken tortur, begrensninger av ytringsfriheten, grove krenkelser av enkeltpersoner eller andre ting. Det vil selvsagt overraske oss hvis Aalborg tenker slik.

Med andre ord er det gode grunner for å avvise konsekvens­etikken – særlig når temaet er menneskeverd, liv og død. Det går an å være opptatt av konsekvenser, i dette tilfelle færrest mulig aborter, og samtidig ha som utgangspunkt at også et lite foster har en rett til liv.

Abort handler aldri om bare om å bestemme over egen kropp. Det handler like mye om å bestemme over et annet menneskes kropp. Det handler om å bestemme over et annet menneskes liv, og bevisst velge dette menneskets død.

Det er her vi ikke kan følge hverken Kirkens Nødhjelp eller Berit Aalborg. Ifølge kristen etikk er det kun lov å ta liv dersom ditt eget liv er truet. Ikke alle de ­andre gangene.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 13.02.2017

Gå til innlegget

Tunnelsyn

Publisert over 2 år siden

Noe er viktigere enn andre ting. Men å se seg blind på en ­enkelt sak, og la den dominere alt, er ofte problematisk.

For noen uker siden ble en israelsk sersjant funnet skyldig i forsettlig drap på en palestinsk terrorist. Fremlagte beviser, inkludert et videoopptak, tilsa at sersjanten skjøt og drepte en mann som var skadet og ikke utgjorde noen trussel.

Likevel har den dømte sersjanten fått mye støtte. Selv Israels forsvarsminister Avigdor Lieberman har uttalt at han er uenig i rettens enstemmige konklusjon. Etter min mening illustrerer det tunnel­synets store problem: Når noe overskygger alt annet – i dette tilfelle Israels rett til forsvar mot terror – er faren at grunnleggende prinsipper kastes på båten. I en demokratisk rettsstat skal ikke uskadeliggjorte terrorister drepes uten lov og dom. Punktum.

Tunnelsyn er en fare for mange av oss – i ulike sammenhenger. Det er svært ­sjelden at en enkelt sak er så viktig at vi bør glemme alle andre hensyn.

Kampen mot islam

Akkurat nå er den viktigste saken for ganske mange – også en del kristne – kampen mot islam. Sterk kritikk er på sin plass når muslimer angriper karikaturtegnere, støtter selvmordsbombing eller forfølger kristne konvertitter. Men islam er mye forskjellig, og det bør være mulig både å kritisere muslimers overtramp og å slå ring om muslimers religionsfrihet.

Det har forundret meg mange ganger de siste årene hvor langt medkristne kan gå i kampen mot islam (og også i motstanden mot muslimske flyktninger). Blant annet gir mange sterk støtte til Hege Storhaug i Human Rights Service. Det virker ikke som det betyr noe at hun er kritisk til all religion og lever i et lesbisk forhold. Det eneste som vektlegges, er hennes angrep på islam.

På noen områder har Hege Storhaug gode poenger. Da fortjener hun støtte. Men det kan se underlig ut hvis kristne signaliserer at det er mye viktigere at mennesker er islamkritikere enn at de bekjenner kristen tro.

Full støtte

I oktober fremførte jeg sterk kritikk av Jan Hanvold og TV Visjon Norge i forbindelse med dokumentaren «Pengepredikanten». Noen reagerte svært negativt på det jeg uttalte. Det er helt i orden, og noe kunne jeg med fordel uttrykt litt annerledes.

Noen av de som kritiserte mine ­uttalelser hadde følgende utgangspunkt: ­Siden Jan Hanvold er en kristen, bør alle kristne gi han full støtte. Det opplever jeg som ­tunnelsyn. Hvilken troverdighet vil kristne ledere ha hvis de alltid – og helt uavhengig av den enkelte sak – frikjenner og forsvarer medkristne?

Ingen mennesker er ufeilbarlig. Kritikkverdige forhold bør kritiseres. Kristne bør være hensynsfulle og balanserte i sin kritikk av medkristne, men å velge total taushet, er dypt problematisk.

Kamelsluking

De fleste av oss opplever innimellom å være i mindretall. Da blir det viktig å lage allianser for å vinne frem – eller i det minste bli hørt. Men hvor store kameler kan vi sluke?

En slik debatt oppstår for eksempel når temaet er hvordan KrF bør forholde seg til mulige alliansepartnere. Ikke få ­argumenterer for at regjeringens restriktive asyl- og innvandringspolitikk bør få partiet til å avvikle enhver støtte til Frp. Andre hevder at venstresiden er så negativ til den kristne kulturarven at et kristent parti må knytte seg til den borgerlige blokken.

Det er naturlig at mennesker vektlegger ulike saker noe ulikt – og dermed kommer til ulike konklusjoner i slike spørsmål. Mer problematisk er det å gjøre en enkelt sak til det som avgjør alt. Faren er åpenbart til stede for at smått blir stort og stort blir smått. Eller for å sitere Jesu kritikk av fariseerne: «Dere avsiler myggen, men sluker kamelen!»

Akkurat nå er det noen som gjør rovdyrpolitikk til det viktigste av alt. Høyre har opplevd et ras av utmeldinger i Hedmark fordi den ansvarlige statsråden har stoppet jakt på 32 ulver. Det virker unektelig noe nærsynt å gi en slik sak større betydning enn alle andre politiske saker.

Gå til innlegget

Hitler, Paulus og Bibelen

Publisert over 2 år siden

Søvik­ starter med en sterk overbevisning om at Hitler ikke kan være innsatt av Gud, og på den bakgrunn konkluderer med at Paulus tar feil, starter jeg et annet sted.

Jeg er enig med Atle Ottesen Søvik (Vårt Land 1. desember), at hva man tenker om Guds åpenbaring, har betydning for hvilket­ bibelsyn­ man lander på. Men vi er uenige­ om åpenbaringsforståelse – og dermed om bibelsyn­. Så langt jeg kan forstå mener Søvik at Bibelen er en menneskelig presentasjon av Guds gradvise åpenbaring. Selv vil jeg tenke at Bibelen, selv om den er skrevet av mennesker, også er ord fra Gud.

Konsekvensene av disse forskjellene er at vi tenker ulikt om feil eller motsetninger i Bibelen. For meg er det viktig å fastholde at apostlene taler enhetlig om hva vi skal tro og hva vi skal leve. Søvik mener derimot at det finnes mange feil i Bibelen, og viser til «intern inkonsistens, for eksempel knyttet til hvilke kvinner som kom til graven, når påskemåltidet var, hvor mange ganger hanen gol under Peters fornektelse, hvordan Judas døde».

Åpen for. Nå synes jeg ikke disse eksemplene er særlig viktige for hva dagens kristne skal tro og hvordan vi skal leve. Derfor er det ikke avgjørende­ å forklare disse motsetningene. Men jeg er åpen for å tenke at vi kan stå overfor tilsynelatende inkonsistenser, altså at det går an å harmonere tekstene.

Søvik mener at når mitt bibelsyn «får som konsekvens at Hitler ble innsatt av Gud, tenker jeg det er et sterkt tegn på at åpenbaringsforståelsen er feil». Jeg er skeptisk til et slikt argument og tenker at det illustrerer en viktig forskjell: Mens Søvik­ starter med en sterk overbevisning om at Hitler ikke kan være innsatt av Gud, og på den bakgrunn konkluderer med at Paulus tar feil, starter jeg et annet sted. Mitt utgangspunkt er at Paulus taler sant og at jeg skal vise lydighet mot teksten (samtidig­ som jeg vil gå grundig inn i den og se den i lys av andre tekster).

Feil. Jeg finner antagelig Hitler – og hans nazisme like avskyelig som Søvik. Men jeg mener det er feil at siden alle myndigheter er innsatt av Gud, betyr det «at Gud ville gi ham makten istedenfor motkandidaten i valget i 1933». La meg illustrere problemet med denne logikken med et eksempel: Selv om vi tror at ethvert menneske er skapt av Gud, betyr det ikke at en voldtekt, som førte til at et konkret menneske ble til, var Guds vilje.

Kort sagt mener jeg at Søvik bruker teksten i Rom 13 til mer enn det er grunnlag for. Den sier ikke at Gud ville at Hitler skulle bli valgt (eller at kuppforsøket mot ham skulle slå feil). Men teksten understreker at alle myndigheter – fordi de straffer det onde og roser det gode som Paulus forklarer – gjør noe godt og derfor bør lydes. Så innrømmer jeg at det er utfordrende å beskrive presist grensene for lydighet, og om og når opprør er forsvarlig.

Mye mer kunne vært sagt om dette – og nyansene­ er mange. Slik sett ser jeg, som Søvik­, det naturlig å runde av debatten her.

FØRST PUBLISERT 

Gå til innlegget

Viktigheten av Bibelens indre enhet

Publisert over 2 år siden

Jeg ønsker å ta det positivt at Atle Ottesen Søvik fortsatt mener at vi har samme bibelsyn. Men min vurdering er at han hopper over viktigheten av at Bibelen er enhetlig.

Søvik og jeg er enige om at bibeltekster kan forstås på flere måter. Uenigheten er blant annet knyttet til om Bibelen har en indre enhet. Det anser jeg som svært viktig. Søvik veksler i sine innlegg mellom å hevde at jeg ikke opptrer konsekvent, at Bibelen inneholder feil, og at også han mener at «Bibelen har et enhetlig budskap».

Denne gang viser (Vårt Land 26. november) Søvik til Josva 10 der Gud grep inn og sørget for at «solen stod stille». I en debatt skal jeg ha skrevet at dette må «forstås symbolsk». Vel, jeg tror ikke jeg har formulert meg akku­rat slik. Derimot har jeg hevdet at teksten ikke bør brukes for å fastslå naturvitenskaplige sannheter. Martin Luther begrunnet nemlig at jorden gikk rundt solen med Josva 10,13, og min holdning er at Luther bruker denne bibelteksten feil.

Uenig. Så er jeg uenig med ­Søvik når han slår fast at «å si at det er symbolsk at solen stod stille er akkurat det samme som jeg mener når jeg sier det er feil at solen stod stille». Tvert imot tror jeg teksten kan tale sant om hva som skjedde for noen tusen år siden i Ajalons dal; Gud kan ha sørget for at det så ut som om solen faktisk stod stille. Jeg tolker ikke teksten symbolsk, men vil ikke presse formuleringer av typen «solen står opp i øst» til å handle om naturvitenskap.

Jeg vil altså ikke hevde at teksten taler usant eller feilaktig, noe Søvik er åpen for. Etter min mening kan denne forskjellen være stor – særlig når temaene­ er viktigere. Kan vi også si at Matteus og Lukas tar feil når de forteller at Maria var jomfru når hun ble gravid? Skal vi si at­ 
Jesus tok feil når han advarer mot fortapelsens realitet?

Søvik hevder videre at «Paulus, Peter, Silas og Barnabas var uenige om ting, så Bibelen forteller oss altså at apostlene kunne ta feil». Enig! Alle Bibelens forfattere var begrensede mennesker med feil og mang­ler (bare ­Jesus er fullkommen). Men det må ikke bety at de skrev noe feil eller selvmotsigende i ­Bibelen. Kristne har til alle tider fastholdt at Bibelen ikke bare er menneske­ord, men også Guds inspirerte og troverdige ord.

Utfyller. Til slutt til Rom 13,1 om at enhver myndighet er innsatt av Gud. Det mener Søvik er feil. Han mener videre at ifølge­ teksten «er det å lyde Gud å være lydig mot myndighetene». Hva tenker han om Peters ord i Apg 5,29 om at vi skal «lyde Gud mer enn mennesker»? Er det en konflikt mellom denne teksten og Rom 13,1? Jeg mener teksten­e ­utfyller hverandre og at alle myndigheter således er innsatt av Gud (selv en elendig keiser gjør noe bra ved å hindre anarki og kaos), men at lydigheten til Gud kommer først hvis myndighetene påbyr oss å synde.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 29.11.2016

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 3543 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
18 dager siden / 2517 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
rundt 1 måned siden / 2481 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1858 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
3 dager siden / 1776 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
15 dager siden / 1694 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
3 dager siden / 1553 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
12 dager siden / 1410 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere