Espen Ottosen

Alder: 48
  RSS

Om Espen

Jeg er informasjonsleder i Misjonssambandet, noe som blant annet innebærer et redaktøransvar for Utsyn. Jeg har studert journalistikk (ved Mediehøgskolen Gimlekollen), og er utdannet teolog (fra Fjellhaug Misjonsskole og Menighetsfakultetet) og har en mastergrad i filosofi (fra Universitet i Oslo). Jeg er gift med Trine og har tre voksne barn. Det er naturlig for meg å presentere meg som misjonær; selv om det er noen år siden vi kom tilbake fra Peru. Vi fikk tre år med små barn i millionbyen Arequipa. De fleste av interessene mine handler nok om teologi og litteratur -- gjerne i kombinasjon.

Følgere

Målrettet misjon

Publisert nesten 10 år siden

I dag er misjonsstrategi hovedtemaet på generalforsamlingen til Misjonssambandet. Få ting bør være mer viktig å drøfte for en misjonsorganisasjon. Men debatten har vært ganske slapp. Det påpekte også generalsekretæren i sin presentasjon av ny misjonsstrategi. Andre temaer har tatt langt mer fokus, ikke minst spørsmålet om NLM bør registrere et trossamfunn.

Nå er det ikke alltid debatt er så fristende. Å diskutere misjonsstrategi på en generalforsamling i NLM, kan være krevende fordi misjonærer veldig ofte vil være opptatt av sitt felt og sine arbeidsoppgaver. Det er selvsagt ikke lett for en misjonær fra Peru – som jeg selv er – å akseptere en strategi som sier at misjon i Peru ikke er aller mest strategisk og aller mest viktig.

Misjon kan være så mangt, og misjon i Misjonssambandet er også mye forskjellig. Vi sender ut evangelister, pionermisjonærer, leger, ingeniører og teologilærere. Vi er på plass i land der mange er muslimer, der mange er (nominelle) katolikker og der mange er animister.

Nettopp fordi forskjellene er så mange, blir det viktig at vi er målrettet. Hva skal være et fellestrekk for vårt misjonsengasjement?

I strategien som nå skal diskuteres, er hovedsaken de minst nådde folkegruppene. Misjon handler for Misjonssambandet om å nå lenger ut med evangeliet, nå dem som ikke har hatt mulighet til å høre om Jesus Kristus.

Når dette er fokus, må strategien stadig legges om. Det går faktisk an å si at noen oppgaver er fullført. Og det er ganske fantasisk. Når Mekane Yesus kirken i Etiopia har vokst til over fem millioner medlemmer i løpet av femti år, sier det seg selv at utfordringene er nye: I Etiopia er våre misjonærer derfor plassert i andre områder enn de var tidligere. For fortsatt finnes det folkegrupper i Etiopia som i liten grad har møtt kristen forkynnelse.

Hvor i verden er så misjonsutfordringene størst i vår tid? Mye kan sies om det. Men kort sagt kan vi påpeke to ting. For det første er den muslimske verden på mante måter vår tids største misjonsutfordring. Millioner av muslimer – som ofte har en tro iblandet tradisjonell folketro – har aldri hørt om Jesus. For det andre er det slik at mange av de minst nådde folkegruppene bor i områder der det er umulig å drive tradisjonell misjonsarbeid. Det kan skyldes både politiske forhold og religiøse forhold.

Det er selvsagt ikke lett å drive misjon i områder der det er forbudt eller nesten umulig. Likevel har vi en forpliktelse til også å dele evangeliet med mennesker som bor på slike steder. Derfor må en misjonsorganisasjon som Misjonssambandet tenke nytt for å nå lenger ut. Vi må blant annet sende ut kristent fagpersonell – mennesker som kombinerer formidling av sin tro med et eller annet sivilt yrke eller engasjement i et bistandsprosjekt.

Den nye misjonsstrategien til Misjonssambandet handler om at vi skal bli enda mer målrettet. Samtidig skal vi ta vare på oppgavene vi står midt oppe i, og ikke forlate det ansvaret vi har tatt på oss. Selv om det er viktig å nå lengre ut, må vi også sørge for opplæring av ledere og gi god teologisk undervisning.

Gå til innlegget

En god generalforsamling

Publisert nesten 10 år siden

En god generalforsamling

I morgen starter NLMs generalforsamling. Om et par timer setter jeg meg i bilen for å reise til Bergen – og lurer fortsatt på hva som er raskeste vei.

For tre år siden, da generalforsamlingen var i Trondheim, dro jeg med familien onsdag. Det var ikke så lurt. Mobilen ringte hele veien, det var mye å ordne underveis. Så nå har jeg lært, og er på plass dagen før.

En generalforsamling i NLM er mye forskjellig, og det er mye jeg gleder meg til. Hva vil så avgjøre om dette blir en god generalforsamling for meg?

For det første håper jeg barna – og kona – får det bra. På tidligere arrangement har opplegget for barn vært veldig bra. Men nå er mine to eldste ungdommer. Så da håper jeg på gode ungdomsmøter – og at de finner nok av kjente i området.

For det andre håper jeg å treffe igjen gamle venner og kollegaer. Selv har jeg vært en del av Misjonssambandet i nesten tyve år, nå. Jeg begynte på Fjellhaug i 1991. Dermed er det mange gamle klassekamerater jeg håper å treffe – i tillegg til misjonærkollegaer fra Peru. Mange misjonærer synes nok det å treffe igjen kollegaer er selve høydepunktet på generalforsamlingen.

For det tredje håper jeg på gode møter, og jeg håper mange kommer! Min situasjon er at jeg altfor ofte er på møter der jeg selv skal tale. Nå skal jeg være tilhører både til bibeltimer og kveldsmøter. Det ser jeg fram til, og jeg håper å få mulighet til å være en helt vanlig møtedeltaker. Dessverre er det en mulighet for at mobilen vil ringe eller at noen arbeidsoppgaver ikke kan vente.

For det fjerde håper jeg på gode forhandlinger. Dette nevner jeg altså først som det fjerde punktet, og det illustrerer vel at en generalforsamling i Misjonssambandet er mye mer enn det formelle. Er det så mulig at forhandlingene blir gode når minst 1000 personer har talerett? Og når taletiden raskt settes til to minutter?

Det er ikke vanskelig å være skeptisk. Jeg har opp gjennom hørt gode innlegg som ikke har oversteget 120 sekunder, men jeg har vel møtt enda flere som synes debatten blir litt parodisk når alle må tegne seg før første innlegg og det er umulig å få en replikk. Selv holdt jeg mitt første – og eneste, tror jeg – innlegg på generalforsamlingen i Stavanger i 1997 – og husker at jeg leste det høyt for meg selv mens jeg tok tida. Den gikk fort.

En ting er så selve debatten. Men deretter skal det stemmes. Jeg håper dirigentene klarer å håndtere det som kommer av innspill og forslag på en god måte. Det er ikke bare lett.

Til slutt kan jeg vil føye til at jeg også har noen meninger om hva slags vedtak som vil være gode. Men det vil jeg ikke si så mye om, i hvert fall ikke nå. Uansett må jeg som ansatt i NLM forholde meg lojalt til de vedtak som fattes ... 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
8 dager siden / 5054 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
19 dager siden / 4758 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
8 dager siden / 2677 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
24 dager siden / 2320 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
22 dager siden / 1802 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
9 dager siden / 1767 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
3 dager siden / 1529 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
21 dager siden / 1527 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
14 dager siden / 1390 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
13 dager siden / 1309 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere