Espen Ottosen

Alder: 48
  RSS

Om Espen

Jeg er informasjonsleder i Misjonssambandet, noe som blant annet innebærer et redaktøransvar for Utsyn. Jeg har studert journalistikk (ved Mediehøgskolen Gimlekollen), og er utdannet teolog (fra Fjellhaug Misjonsskole og Menighetsfakultetet) og har en mastergrad i filosofi (fra Universitet i Oslo). Jeg er gift med Trine og har tre voksne barn. Det er naturlig for meg å presentere meg som misjonær; selv om det er noen år siden vi kom tilbake fra Peru. Vi fikk tre år med små barn i millionbyen Arequipa. De fleste av interessene mine handler nok om teologi og litteratur -- gjerne i kombinasjon.

Følgere

Avslørende argumentasjon

Publisert over 9 år siden

Ingen er vel overrasket over at Åpen kirkegruppe (for lesbiske og homofile) reagerer negativt på en bok som sier nei til homofilt samliv. Men leder Gard Realf Sandaker Nilsen tar overraskende lett på debatten om hvordan vi skal forholde oss til hva Bibelen sier om spørsmålet.

Som gjesteskribent denne uken er jeg blitt oppfordret til å kommentere debatten om min nye bok «Mine homofile venner». Boka utkom torsdag, og fredag sier Sandaker-Nilsen om de som forteller sin historie boka: «Jeg tenker at de kunne valgt annerledes og fått anledning til å elske dersom de som meg ble møtt med en annen teologi og et annet bibelsyn».

Jeg håper Sandaker-Nilsen har sagt dette til Vårt Land før han har lest boken. Hvis ikke, er det uttalelsen direkte pussig. For en av «vennene», Bjørn Helge Sandvei, forteller i boka at han i mer enn førti år har fulgt debatten om homofilt samliv på nært hold. Han kjenner den internasjonale debatten og har møtt helt andre tolkninger og et annet bibelsyn enn han selv.

Så hvorfor gjør han ikke som Sandaker-Nilsen? Hvorfor sier han ikke ja til homofilt samliv etter å ha lest tykke engelske bøker som argumenterer for det motsatte? Svaret bør være temmelig opplagt: Fordi han synes argumentene er for dårlige, fordi han synes bibelsynet som fremføres ikke holder mål.

For øvrig er det fint at Åpen kirkegruppe poengterer at dette handler om bibelsyn. Altfor mange har i homofilidebatten forsøkt å gjøre dette til en debatt om bibeltolkninger. Men det er neppe noen tvil om hvordan Bibelen vurderer homofilt samliv. Spørsmålet er derfor hva slags holdning vi har til Bibelen og dens autoritet når vi leser skapelsesberetningen eller det Paulus konkret sier om homofilt samliv.

Jeg vet utmerket godt over at det i kristenheten finnes mange bibelsyn. Men jeg håper ikke det faller noen kristne inn å betrakte disse ulike bibelsynene som retter på et koldtbord – velg det bibelsynet som passer best i din livssituasjon. Tvert i mot. Når det finnes bibelvers av typen, «For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud. Og hans bud er ikke tunge» (1 Joh 5,3; se også Joh 15,19; Luk 10,16 ), er det nødvendige å ha meget gode grunner for å sette til side Bibelens bud og normer.

Selv har jeg fulgt debatten om homofilt samliv ganske tett i femten år omtrent. Jeg innrømmer gjerne at det har gjort inntrykk å møte kristne som sier at det er kjærlighetsløst å si et nei til homofilt samliv. Derfor har det vært nødvendig å tenke gjennom hva jeg mener og hvorfor jeg mener det jeg mener. Så langt har min konklusjon vært at det er å være ulydig mot Gud og hans ord å si et ja til homofilt samliv.

Så betyr ikke mitt ståsted at jeg ønsker å angripe homofile. Bakgrunnen for bokens tittel er nettopp å signalisere at jeg gjerne vil se på homofile mennesker som venner. Det gjelder selvsagt disse syv som mener at også Bibelens nei til homofilt samliv er gitt av en god Gud som vil mennesker det beste. Men jeg har heller ingenting i mot vennskap med homofile som er uenige med meg i dette spørsmålet. Deres historier er imidlertid langt mer kjent enn historier om homofile som sier nei til homofilt samliv.

Gå til innlegget

Hva er gode kristne hjertesaker?

Publisert nesten 10 år siden

Den nyetablerte organisasjonen «Kristenfolket» har satt fokus på fire saker i forkant av stortingsvalget: Spørsmålet om ekteskapslov, spørsmålet om aktiv dødshjelp, spørsmålet om flytting av den norske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem og spørsmålet om Israels sikkerhetsgjerde. Det er gode grunner for å stille spørsmål ved utvelgelsen av hjertesaker.

            Først bør det påpekes at det er krevende å tenke klokt og balansert om forholdet mellom kristen tro og politisk engasjement. På den ene siden må vi regne med at kristne velgere mener noe om det meste – om alt fra oljeutvinning i Lofoten til disiplin i skolen. På den annen side er det viktig at vi skiller mellom saker der Bibelen binder oss og saker der kristne kan ha ulike vurderinger.

            Når organisasjonen «Kristenfolket» har som mål å samle kristne velgere, bør de sakene der Bibelen gir klar beskjed være det sentrale. Dette gjelder for eksempel spørsmålene om ekteskapslov, abort og aktiv dødshjelp. Det synes opplagt at spørsmålet om hvor den norske ambassaden i Israel bør ligge, havner i en annen kategori. Vi kan ikke bruke Bibelen for å avgjøre dette.

Bibelen binder oss i flere spørsmål når det gjelder Israel. Først og fremst har kristne en soleklar plikt til å bekjempe all form for jødehat. Israels rett til å eksistere – og forsvare sine grenser – er en selvfølge. Men spørsmålet om å flytte den norske ambassaden fremstår i stor grad som symbolpolitikk. Hvis hovedmålet vårt er å gi det jødiske folk vår støtte, vil noe endres ved at ambassaden flyttes?

Poenget mitt er å ikke protestere mot ambassadeflytting. Jeg forstår godt argumentene for å plassere ambassaden i Jerusalem. Men jeg synes det er naturlig å spørre: Er ikke dette en uklok sak å bruke for å samle kristenfolket siden Bibelen ikke sier noe om spørsmålet?

Når det gjelder abort, ekteskapslov og dødshjelp er det ingen tvil om hva kristen etikk sier. Så kan det nok hende at veien fra prinsipielle standpunkter til praktisk politikk ikke alltid er like kort. Selv blant de som er enige om at abort er galt, kan det være uenighet om hva slags virkemidler som bør tas i bruk for å få aborttallene ned. Dette ser vi også tydelig i miljødebatten. Ut fra Bibelen er det ingen tvil om at kristne skal kjempe for skaperverkets framtid. Men det betyr ikke at det finnes kristne fasitsvar på de dagsaktuelle spørsmålene knyttet til miljøavgifter, oljeboring i Nord-Norge og

Da organisasjonen «Kristenfolket» ble presentert, var medieinteressen stor. Det ble debatt i NRK mellom Ystebø og Trond Giske. Harald Stanghelle i Aftenposten laget en grundig kommentar om organisasjonen, mens Dagbladet brukte nesten en hel side på å stille Ystebø mer eller mindre vriene spørsmål.

Det var flott å se hvor mye oppmerksomhet dette initiativet fikk, men det må også være lov å stille spørsmålet: Kan det være en ulempe hvis det norske folk får inntrykk av at kristenfolket bare er opptatt av ekteskapslov, aktiv dødshjelp og Israel? Faren ved å velge ut enkelte hjertesaker består i helheten kommer i skyggen. Ingen velgere – heller ikke kristne – kan vel velge et parti uten også å vurdere temaer knyttet til abort, kontantstøtte, skattenivå og internasjonal bistand.

Og da har jeg bare nevnt noe i den store helheten.

 


Gå til innlegget

Kan vi håpe på mer misjonsengasjement

Publisert nesten 10 år siden

De aller fleste som tilhører Misjonssambandet vil nok mene at ytremisjon skal stå i sentrum. Organisasjonen ble startet for at vi skulle drive misjon i Kina, og mange liker å si at det er misjonsengasjementet som holder organisasjonen sammen.

Derfor er det verdt å spørre seg -- ikke minst i etterkant av en generalforsamling: Ser vi et økt misjonsengasjement? Kan vi regne med at nye generasjoner vil ta over stafettpinnen og brenne like mye for ytremisjon?

Jeg må innrømme at jeg er usikker. Rett etter generalforsamlingen lagde jeg et intervju med Arne og Edel Eikli til Utsyn. Arne er 93 år og har vært på nittende generalforsamlinger, mens Edel har fått med seg 17. De var også på plass i Bergen. Deres misjonsengasjement er formidabelt. Til Arnes nittiårsdag fikk han PC. Den brukes stort sett til en ting: Å lese misjonærblogger. Og så forteller de at de ber, hver dag, for misjonærer og for misjonens ledelse.

Misjon er "de brennende hjerters sak" er det gjerne blitt sagt i Misjonssambandet. Og jeg tror det er treffende. Det vil alltid være enklest for oss å bli engasjert av det som er oss nærmest. Mange kristne kan bruke mange krefter på lokalmiljøet sitt -- og på sin egen menighet eller bedehus. Det er bra, ikke minst fordi det er mange tegn som tyder på at det kan være vanskelig å få nye generasjoner til å ta ansvar lokalt.

Enda vanskeligere kan det være å skape engasjement for verdensmisjon. For det er så lett å lukke øynene. Jeg kan ikke komme unna mitt lokalmiljø: Ønsker jeg at barna mine skal være en del av et kristent miljø, er det kanskje helt nødvendig at jeg selv bidrar. Men de som bor noen tusen kilometer unna kan jeg glemme.

Vi hadde et stort fokus på ytremisjon under generalforsamlingen. Vi hadde gjester fra Japan, Peru og Etiopia. På et kveldsmøte talte Masaki fra Japan.

Likevel må vi vel innrømme at det var arbeidet i Norge som fikk hovedfokus under forhandlingene. Både spørsmålet om trossamfunn og overgang fra kretser til regioner, skapte stort engasjement. Når misjonsstrategi var teamet, var det stort sett bare misjonærer som tok ordet.

Det er vanskelig å måle ytremisjonsengasjement, og hvor mye hjertene våre brenner. Men jeg har et inntrykk av at den åndelige kraften iblant Norges kristne generelt er blitt svakere de siste tiårene. Jeg tror tiden vi bruker på bibel og bønn har gått ned, og jeg tror mange av oss har fått mindre tro på at Bibelen er sann og Jesus er svaret. Hvis det virkelig er slik, er det neppe noen tvil om at også misjonsengasjementet vil svekkes.

For misjon er de brennende hjerters sak.

Gå til innlegget

Trossamfunn om tre år?

Publisert nesten 10 år siden

Jeg mener fortsatt at det vil være en god ide at Misjonssambandet gir et tilbud til dem som ønsker å ha Misjonssambandet som sitt kirkesamfunn. Men i denne omgang sa generalforsamlingen nei. De ønsker mer debatt, mer utredning og mer debatt. Og det lever jeg greit med.

Det er ikke lenge siden det ble aktuelt at Misjonssambandet skulle registrere et trossamfunn. Modellen som ble lagt frem, er mer eller mindre hentet fra Frelsesarmeen. Jeg tror det er bare et drøyt år siden jeg ble kjent med hva Frelsesarmeen konkret gjorde i 2005. Da fikk jeg være med på et møte med armeens ledere. Den muligheten har selvsagt ikke alle hatt. Slik sett forstår jeg at mange på generalforsamlingen opplever at det har gått for fort i svingende fram mot forslaget om et trossamfunn i regi av NLM.

Formelt sa ikke generalforsamlingen nei til trossamfunn, de ønsket derimot en utsettelse. Men noen få sa et klart og tydelig nei i debatten. Disse ville nok helst stemt for et nei-forslag også, ikke en utsettelse. Men de fleste av dem som stemte for forslaget fra hovedstyrets mindretall understreket at de ba om mer tid. Hvor mange av disse som kan komme til å stemme annerledes om tre år, er det umulig å si. Jeg håper det er mange. Men det er selvsagt avhengig av mange ting, og jeg håper vi kan få en god prosess fram mot neste generalforsamling.

Jeg tok ikke ordet i debatten, men det jeg tror det er viktigst å si for at vi skal få et samlende vedtak neste gang er dette: De som sier ja til et trossamfunn i regi av NLM kan fortsatt være glade i Den norske kirke, stå som medlem i Den norske kirke og både be og arbeide for at kirken blir endret.

Mitt inntrykk er at mange opplevde forslaget fra hovedstyrets flertall som et protestforslag: Dette skal de stemme for som er superfrustrert over Den norske kirke. Jeg tror ikke vi skal gi et slikt inntrykk, og jeg tror heller ikke det er nødvendig.

Tvert imot er mitt viktigste argument for at NLM på sikt oppretter et trossamfunn langt mer positivt: Det handler om å si ja til at dem som ønsker å ha et så sterkt forhold til NLM at de ser på oss som sitt kirkesamfunn, skal få denne muligheten. Jeg synes det ikke er så rart at noen har dette behovet i lys av at vi har søndagsmøter, døper barn og tilbyr et helhetlig opplegg mange steder.

Så er utfordringen å finne en måte å imøtekomme dette behovet på, uten at mennesker opplever at det NLM de er glade i, blir endret fundamentalt.

Gå til innlegget

Når mediene interesserer seg for misjon

Publisert nesten 10 år siden

I dag er Misjonssambandets generalforsamling virkelig blitt en mediesak. Overraskende nok har vår nye misjonsstrategi skapt interesse, og blitt presentert i mange medier.

Vi hadde forventet en del oppmerksomhet knyttet til debatten om hvorvidt organisasjonen bør opprette et trossamfunn, men saken om misjonsstrategi trodde vi det var vanskeligere å skape interesse for. Det var kanskje litt naivt. For det er nemlig ganske enkelt å komme på medienes dagsorden i disse dager hvis temaet er islam og muslimer.

Det var Bergens Tidende som skapte engasjementet med overskriften "Misjonssambandet vil kristne muslimer". Litt senere skrev NTB en sak, og deretter har telefonene fra medier vært mange.

På mange måter er engasjementet flott. Vi ønsker at det vi er aller mest opptatt av, nemlig misjon, kommer på dagsorden. Samtidig vil vi nødig oppfattes som aggressive. Derfor er vi ikke så begeistret for formuleringen at vi vil "kristne muslimer". Det høres så middelaldersk ut. Vi vil gi mennesker en mulighet til å ta i mot Jesus Kristus som sin frelser. Men vi vil også respektere at noen sier nei til det kristne budskapet.

Misjon blant muslimer er kontroversielt fordi det ikke er lett for muslimer å bli kristne. Det må vi ta på alvor. Det er viktig at vi ikke opptrer på en slik måte at vi setter mennesker unødvendig i fare. Samtidig kan vi ikke slutte med misjon fordi vi møter motstand. Vi har et ansvar for at de som ikke har hørt, får en mulighet til å møte det kristne budskapet.

Og så mener vi det handler om religionsfrihet at mennesker ikke blir forfulgt selv om de skifter trol

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
8 dager siden / 5054 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
19 dager siden / 4758 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
8 dager siden / 2677 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
24 dager siden / 2320 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
22 dager siden / 1802 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
9 dager siden / 1767 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
3 dager siden / 1529 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
21 dager siden / 1527 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
14 dager siden / 1390 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
13 dager siden / 1309 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere