Espen Ottosen

Alder: 47
  RSS

Om Espen

Jeg er informasjonsleder i Misjonssambandet, noe som blant annet innebærer et redaktøransvar for Utsyn. Jeg har studert journalistikk (ved Mediehøgskolen Gimlekollen), og er utdannet teolog (fra Fjellhaug Misjonsskole og Menighetsfakultetet) og har en mastergrad i filosofi (fra Universitet i Oslo). Jeg er gift med Trine og har tre voksne barn. Det er naturlig for meg å presentere meg som misjonær; selv om det er noen år siden vi kom tilbake fra Peru. Vi fikk tre år med små barn i millionbyen Arequipa. De fleste av interessene mine handler nok om teologi og litteratur -- gjerne i kombinasjon.

Følgere

Ikke enige om det viktigste

Publisert 7 dager siden - 352 visninger

Kristne og muslimer bør snakke sammen, avklare misforståelser – og stå sammen der det er mulig. Men vi bør ikke underslå at kristendom og islam skiller lag i de aller viktigste spørsmålene.

Kanskje ble noen av Vårt Lands lesere litt forvirret av innlegget til Sunniva Gylver 10. august om andaktsboken hun har skrevet sammen med Bushra ­Ishaq. Gylver skriver nemlig at jeg har kritisert boken, men det har jeg altså ikke gjort i Vårt Land. Derimot gjorde jeg det i et intervju i Dagen for noen uker siden.

Korsfestet og reist opp. Gylver understreker at hun ikke underslår forskjellene «mellom muslimsk og kristen tro og teologi» i andaktsboken. Og det er bra. Noe av det Gylver påpeker, kan jeg også slutte meg til. For eksempel skriver hun nyansert om hvorvidt kristne og muslimer tror på samme Gud. Hun understreker at hun tror på «en treenig Gud som ble menneske, korsfestet og reist opp – det gjør ikke Bushra».

Likevel synes jeg Gylver blir for utydelig i møte med mitt hovedpoeng, nemlig at kristen teologi må fastholde at muslimsk lære fører mennesker vill. Det islam sier om Jesus, når de avviser at han døde på korset og deretter oppsto, er i strid med grunnleggende kristendom. Også den ­posisjonen islam gir Koranen, samt profeten Muhammed, må avvises av kristen teologi.

Feilaktig lære. Gylver skriver­ at hun «tror kristendommen står seg godt nok uten at jeg må snakke ned andres veier». Det høres fint ut, men hva betyr det egentlig? Selv tror jeg ikke det går an tydelig å forkynne Jesus Kristus som veien, sannheten og livet uten at det fremgår tydelig at muslimsk lære om Jesus er feilaktig. Dette handler ikke om å «snakke ned» en annen religion, men om å tale tydelig om innholdet i kristen tro.

Kort sagt mener jeg at forskjellen mellom kristen tro og muslimsk tankegang er mer grunnleggende og fundamentale enn alle likheter. Som kristne har vi et særlig ansvar for å bringe evangeliet til de som ikke ­bekjenner troen på Jesus. Da er det noe som skurrer når en prest legger til rette for muslimsk forkynnelse i en andaktsbok.

Prosjektets legitimitet. I utgangspunktet er det imidlertid ikke et problem at en muslim og en kristen skriver en felles bok. Prosjektets legitimitet avhenger av bokens hensikt. Jeg uttalte til Dagen at å utgi en dialogbok ville­ vært ganske uproblematisk. Gylver skriver at hun er «uenig i hele dette utgangspunktet». Hun hevder at «vi har nok bøker som kan opplyse om likhetene og forskjellen på islam og kristendom».

Jeg tenker at det å skrive en felles andaktsbok med en person og å skrive en dialogbok er to veldig ulike ting. En andaktsbok skal hjelpe leseren til å fastholde og vokse i sin tro. Da må det som står der være teologisk holdbart. At Gylver og Ishaq står sammen om «tro, menneskeverd, rettferdighet og nestekjærlighet» gir ikke et tilstrekkelig grunnlag for å utgi en felles andaktsbok. Til det er forskjellene mellom kristen tro og muslimsk tro for store.

Espen Ottosen

Teolog og filosof, informasjonsleder i NLM

Gå til innlegget

For lettvint om Gud som skaper

Publisert 12 dager siden - 2339 visninger

Hvordan kan en god Gud skape gjennom en så blodig og brutal prosess som evolusjonen? Mens jeg mener spørsmålet fortjener et bra svar, velger kommentator Håvard Nyhus å avfeie det på lettvint vis.

JEG ER AV dem som synes det både er interessant og ­vanskelig å vurdere forholdet og sammenhengen mellom teologi og naturvitenskap. Det er jeg ikke alene om. I mine bokhyller har jeg et par meter med litteratur om temaet. Her er mye uenighet og ­varierte perspektiver. De fleste av de som skriver er opptatt av å være ­nyanserte og balanserte.

Øker sannsynligheten. I lys av hvordan Håvard Nyhus skriver om denne tematikken, senest i Vårt Land 8. august, fremstår all slik diskusjon fåfengt. Han fastslår bastant at naturvitenskapens oppdagelser ikke kan bety det minste for å vurdere om Gud finnes. En rekke filosofer, teologer og apologeter mener at det faktum at universet fremstår fininnstilt øker sannsynligheten for Guds eksistens. Nyhus har bare forakt til overs for en slik debatt. Det er visstnok å fange «både troen og naturvitenskapen i ­bokholderiets logikk».

Like uinteressant finner ­Nyhus debatten om det spesifikke forholdet mellom evolusjonslæren og kristen skapertro. Her finnes ingen problemer, ingenting å ­diskutere. Nyhus skriver: «Darwins opp­dagelser byr ikke på ‘visse utfordringer’, slik Ottosen anfører. Tvert om. Gudsbildet skjerpes og utvikles når det avstemmes med et stadig mer opplyst skaperverk.»

Konkret avstemmer. Jeg ­synes ikke Nyhus her ­uttrykker seg særlig klart. På den ene ­siden hevder han altså at teologien ikke trenger å forholde seg særlig til ­naturvitenskapelige ­oppdagelser. I sitt innlegg 25. juni slo han fast at evolusjonslæren ikke har noen «noen ­betydning for tilliten til Guds skaperorden». På den ­annen side vil han altså «avstemme» gudsbildet med et «stadig mer opplyst skaperverk». Da er det vel i orden med en ­diskusjon om hvordan vi konkret avstemmer dette gudsbildet?

Nyhus synes å mene at både Guds eksistens og evolusjons­læren er udiskutable sann­heter. Jeg er nok et mer tvilende ­menneske. Ikke minst forstår jeg de som synes det er vanskelig å fastholde en klassisk kristen skaper­tro i møte med evolusjonslærens prinsipp «survival of the fittest». Kan en god Gud virkelig ha valgt å skape vår ­verden gjennom en så brutal og blodig prosess som evolusjonslæren gjerne fremstilles?

Dette vil altså Nyhus ikke ­reflektere over. Han svarer på autopilot at det ikke finnes «noe sånt som ubeleilige eller beleilige sannheter». Og det har han selvsagt rett i, men det er et god-dag-mann-økseskaft svar. Realiteten er at mange opplever at evolusjonslærens budskap står i konflikt med budskapet om Gud som skaper. Og en slik konflikt må løses. Den kan løses ved å forkaste enten Guds eksistens eller evolusjonslærens sannhet. Eller så går det an å forklare hvordan det kan ha seg at en god Gud har valgt å skape ved hjelp av evolusjons mekanisme. Mange skarpskodde teologer og filosofer har forsøkt å gi et svar. Spørsmålet er om de er gode nok.

Lite å gi. Selv synes jeg det er noe vanskelig å få grep på en del av det Nyhus skriver i sin siste kommentar. Til en viss grad er det kanskje meningen siden ­Nyhus mener at naturen «meddeler seg» på «mystisk og gåtefullt vis». Jeg setter pris på at han tar sterk avstand fra en gnostisk tankegang. Og jeg tror også at «Heipiplerka og løv­sangeren har fremført sin lovsang hele veien, rett utenfor kjøkken­vinduet». ­Likevel mener jeg at ­poetiske formuleringer fra ­Henrik ­Wergeland om «at mosens blege klippefloer saavæl som rosen har sitt sprog», som Nyhus siterer, har lite å gi alle de som opplever at de må velge mellom naturvitenskap og kristendom.

Dermed blir spørsmålet om Nyhus har noe å si til disse. Det er et faktum at kristne forstår Bibelen ulikt. Noen har en forståelse av Bibelen som står i strid med oppdatert naturvitenskaplig kunnskap. Mener Nyhus at disse burde få hjelp til å se at det finnes argumenter for å tro at både naturvitenskap og kristendom er sant (slik kristne apologeter vil), eller mener han at de får best hjelp av poetiske formuleringer om mosen og rosen?

Gå til innlegget

Giftig om politisk ansvar

Publisert 20 dager siden - 2327 visninger

Når terror eller tragedier rammer – og den som står bak har innvandrerbakgrunn – er det ikke sjelden at høyrepopulister fremfører urimelige anklager mot politikere. Det kan skape hat.

Midt i juli skjedde en tragedie i Vadsø. En 17-åring knivstakk og drepte en 18-åring. I en artikkel 15. juli koblet Helge Lurås, redaktør for nettstedet Resett, drapet til innvandringspolitikken. Det skyldes at 17-åringen som drepte var av «utenlandsk, afghansk opprinnelse». 18-åringen ble betegnet som «norsk».

Lurås brukte følgende overskrift: «Nordmenn dør på grunn av innvandringspolitikken. Så hvem tar ansvaret?» I selve innlegget skrev han: «Et menneske blir drept. Og han blir drept på grunn av ‘godhet’ og naivitet. De demografiske endringene i Norge har store konsekvenser, og det er en villet politikk. Noen har åpnet opp for dette, og andre kjemper fortsatt med nebb og klør for at migrasjonen inn i Norge skal fortsette».

Logikken til Lurås betyr å gi storting og regjering et kollektivt ansvar for et ­enkeltstående drap. Ja, slikt kalles for «villet politikk».

Useriøs kritikk. 

Det er greit å ønske seg en annen innvandrings- eller integreringspolitikk. Å gå inn for en stram innvandringspolitikk er ikke høyrepopulisme. Derimot er det useriøs populisme å komme med urimelig kritikk mot politikere når mennesker med innvandrerbakgrunn opptrer kritikkverdig.

Logikken til Lurås er dessverre typisk for høyrepopulister. Da Stockholm i fjor ble rammet av et terrorangrep slo Frp-politikeren Christian Tybring-Gjedde fast på Facebook at den svenske statsministeren «burde i etterkant be det svenske folket om unnskyldning for over tid å ha ført Europas mest uansvarlige, naive og kulturelt utslettende innvandringspolitikk». Innvandringspolitikken var altså en direkte årsak til terroren.

Det er ikke underlig om slik kritikk ­fører til hat. Det viser da også kommentar­feltene til Resett. Under innlegget til Lurås ser en kommentar slik ut: «Ansvaret ligger­ helt og fullt hos politikerne som har tillatt hodeløs innvandring (…) Mitt sinne har nå gått over til hat, et intenst hat mot disse politikere, som har ført en politikk med en konsekvens der nok en flott norsk ungdom blir drept på jobb».

Ved andre tragedier. 

Men kunne ikke drapet i Vadsø vært avverget om Norge hadde en annen innvandringspolitikk? Gjelder ikke det samme når terror utføres av muslimer?

Jo, logikken til høyrepopulistene gir en viss mening. Det er da også legitimt å ­debattere hva som kan gjøres annerledes både i integrerings- og innvandringspolitikken for å redusere terrorfaren.

Likevel bommer høyrepopulistene. Det ser vi hvis vi bruker denne typen logikk på andre tragedier. Uansett hvor restriktive Krf er i alkoholpolitikken: Når noen dør på grunn av fyllekjøring påstår ikke Knut Arild Hareide at slike tragedier er «villet politikk» fra en regjering som tillater fri fly av alkohol. Ingen hevder at en sykkel­ulykke er politikernes ansvar siden de er så hodeløse å tillate salg av sykler i Norge.

Trafikkens tragedier. 

I 2017 døde mer enn 100 personer i trafikken i Norge. Over 600 personer ble hardt skadd. Trafikken sørger altså for langt flere tragedier enn terror og knivdrap.

Drastiske tiltak kunne redusert antallet trafikkulykker. Biler kan monteres med fartssperre (slik noen elektriske biler er utstyrt med). Maksimal fartsgrense kunne vært 70. Motorsykler kunne forbys. Kanskje ville slike tiltak reddet et titalls menneskeliv. Så hvorfor foreslår ikke engang MDG noe slikt? Fordi politikere veier ulike hensyn opp mot hverandre, og ulempene ved slike drastiske tiltak er store.

Også når temaet er innvandring må ulike­ hensyn veies. Høy innvandring kan utvilsomt føre til ustabilitet. Uten innvandring av mennesker med muslimsk bakgrunn ville nok terrorfaren vært mindre. Derfor er en bærekraftig innvandringspolitikk og god integrering viktig.

Men også andre hensyn må tas. Å gi trygghet til forfulgte og fordrevne mennesker er noe bra. De fleste «nye landsmenn» bidrar positivt i det norske samfunnet – og begår ikke vold, drap eller terror. Å nekte tusenvis av lovlydige mennesker å leve i Norge for å hindre en ­enkelt knivstikking ville vært helt urimelig. Å forby all biltrafikk for å unngå at 100 mennesker blir drept i ulykker ville kanskje vært mindre dramatisk.

Trykket i Vårt Land 1. august 2018 i spalten Ideologi. 

Gå til innlegget

Feil om homohat

Publisert 29 dager siden - 610 visninger

I en årrekke har jeg understreket at homofile, som alle andre, er skapt av Gud og elsket av ham. Jeg mener ­homohat er ukristelig. Det er jeg trygg på at kristne flest tenker.

Daniel Skjevik-Aasberg, ­
1. nestleder i Unge ­Høyre, kommer i VL 17. juli med flere ­urimelige utfall mot noen kommentarer jeg ga til Vårt Land om homohat og homohets 12. juli. Han starter med å påstå at jeg «må slutte å late som om det ikke finnes homohat i mange kristne miljøer».

Treffer ikke.

Denne anklagen treffer ikke. Jeg har ikke avvist at det finnes eksempler på homohat i kristne miljøer. For eksempel har jeg selv sett svært respektløs omtale av homofile i avisen ­Dagens kommentarfelt. Slikt vil jeg gjerne ta sterk avstand fra. Så tror jeg ikke at disse eksemplene er representative. Mitt klare inntrykk er at de ­aller fleste kristne ønsker å møte homofile med både respekt og varme.

For mer enn ti år siden skrev jeg boken Mine homofile venner. Den inneholdt syv historier om kristne homofile som fastholdt at homofilt samliv var galt og levde deretter. I det første kapitlet skrev jeg om alle de homofile som «føler seg fordømt og mener at klassisk kristen etikk sier nei til sann kjærlighet». Jeg slo deretter fast at kristne, i lys av slike opplevelser, «må vurdere våre holdninger og veie våre ord».

Avdempet og respekfullt. 

Kort sagt har jeg lenge vært opptatt av at kristne snakker avdempet og respektfullt om homofili og om homofile medmennesker. Ikke minst har jeg understreket at alle mennesker, uansett vår ­seksuelle orientering og våre seksuelle lengsler, både er skapt i Guds bilde og er syndere som trenger Guds nåde. Det er viktig at ikke homofile synder skal sees på som mer alvorlige enn heterofile synder.

Går det an for konservative kristne å fastholde at homofilt samliv er galt uten å få ­beskjed om at vi står for homohat? Ikke hvis vi Skjevik-Aasberg får ­bestemme. Han skriver, uten å begrunne det, at «Ottosen understreker selv ­poenget til Vårt Land ved å fordømme homofilt samliv og ­homoseksualitet». Nei, jeg fordømmer ikke homofile i Vårt Land 12. juli. Jeg fastholder bare helt ­alminnelig kristen samlivsetikk, altså at ­ekteskapet mellom mann og kvinne er eneste ramme for seksuelt samliv.

Kampen mot homohat. 

Jeg står gjerne sammen med Skjevik-Aasberg, og alle ­andre, i ­kampen mot homohat og ­homohets. Det er svært kritikkverdig at homofile utsettes for trakassering og for­følgelse. Jeg har for ­eksempel sterkt kritisert kristne ­grupperinger (som jeg tror har ­minimal støtte i Norge) som ­støter kriminalisering av ­homofile. Men når Skjevik-­Aasberg ­blander sammen homohat med en ­klassisk kristen samlivsetikk, er det nødvendig å ta til motmæle.

Til slutt: Skjevik-Aasberg ­skriver at jeg 12. juli fikk «igjen stå ­uimotsagt i Vårt Lands avis­spalter». Det var en usedvanlig snurrig anklage. Dagen før ­presenterte jo Skjevik-Aasberg sine utfall mot «mange bedehusmiljøer». Jeg gjorde ikke noe ­annet enn å gi respons til unyanserte og ubalanserte ­anklager. Det Skjevik-Aasberg altså gjør er å uttale seg uimotsagt en dag for så å ­anklage Vårt Land for at ­motparten slipper til ­neste dag. Det var et sjeldent klart ­eksempel på å operere med ­doble ­standarder.

Trykket i Vårt Land 21. juli 2018

Gå til innlegget

Uangripelig gudstro

Publisert rundt 2 måneder siden - 6844 visninger

Det kan være fristende å gjøre sin gudstro til noe helt annet enn vitenskap. For da blir troen immun mot mange innvendinger. Problemet er at vitenskapens påstander kan få betydning for ulike sider ved kristen tro.

I en temmelig påståelig (og delvis nedlatende) artikkel fastslår Vårt Lands kommentator Håvard Nyhus at det er uproblematisk å kombinere kristen tro med en aksept for evolusjonslæren (VL 26. juni). «Evolusjonslæren er ikke noe mer eller mindre ‘ateistisk’ enn fotosyntesen og relativitetsteorien», skriver han. 

Jeg mener ikke at Nyhus tar helt feil. Hvordan livet har utviklet seg her på jorda over millioner av år sier lite om hvorvidt det finnes en Gud utenfor vår verden. Det er bare det at kristen tro handler om mye mer enn Guds eksistens. 

Ingen overlapping. 

Kristne bør absolutt vokte seg for å lage en unødvendig motsetning mellom vitenskap og gudstro. I likhet med Nyhus er jeg redd for ideen om at tillit til Bibelen bør kobles til en dyp mistro til naturvitenskaplig kunnskap. 

Den kjente ateistiske vitenskapsmannen Stephan J. Gould er kjent for påstanden om at religion og vitenskap syslet med helt ulike temaområder. Han snakket om «Non-overlapping magisteria», forkortet NOMA. Slik fjernet han muligheten for konflikt mellom vitenskap og religion. 

Det ser ut til at Nyhus følger Goulds tankegang. Jeg tenker noe annerledes. Selv om det er store forskjeller mellom tro og vitenskap, og en del konflikter ikke er reelle, får noe av det naturvitenskapen lærer betydning for religiøs tro. For å si det litt banalt: Å tro at tordenvær har noe å gjøre med guden Tor og hans hammer er vanskeligere i dag enn for noen hundre år siden. 

Problemet med å plassere Gud og vitenskapen i to helt forskjellige sfærer er at Gud raskt reduseres til et slags abstrakt prinsipp som ikke har noen betydning for den verden vi faktisk lever i (og som naturvitenskapen undersøker). 

En designet verden. 

På slutten av 1700-tallet sammenlignet teologen Wiliam Paley Gud med en klokkemaker; slik den som finner en klokke vil forklare dens kompleksitet ved å vise til en designer, vil den som ser naturens kompleksitet se på Gud som en forklaring. 

I boken Den blinde klokkemakeren hevder biologen Richard Dawkins at evolusjonen er forklaringen på at skaperverket ser designet ut. På den bakgrunn hevder han at Darwin gjorde det mulig å være «en intellektuelt tilfredsstilt ateist». 

Jeg mener det blir et god-dag-mannøkseskaft-svar å møte påstanden fra Dawkins med noen ord om at tro og vitenskap (heldigvis) befinner seg i to helt ulike sfærer. Isteden må vi undersøke sammenhengen mellom naturvitenskapens funn og troen på Gud. Hvilke argumenter finnes for at den verden som naturvitenskapen beskriver er skapt av en Gud som står utenfor tid og rom? 

Brutal evolusjon. 

Ikke bare tror kristne at Gud finnes – og at han har skapt verden. Vi tror også at Gud er god. Det gir også visse utfordringer siden evolusjonslæren, i hvert fall ved første øyekast, forteller om en brutal og blodig «skapelse» over millioner av år. Rimer det at Gud har skapt gjennom en prosess som fører til at de minst tilpasningsdyktige skapningene går til grunne? 

Heller ikke overfor dette spørsmålet gir det særlig god mening å avvise at det er noen sammenheng mellom naturvitenskap og gudstro. Tvert imot kan det virke som at ønsket om å harmonere evolusjonslæren med kristen tro vil få betydning for gudsbildet vårt. 

Slik sett overrasker det ikke at Bjørn Are Davidsen og Atle Ottesen Søvik diskuterer dette temaet i boken Evolusjon eller kristen tro. Ja takk begge deler? Blant annet skriver de: «Vi bør si tydelig at evolusjon ikke krever smerte og død for å fungere, eller egoisme eller den sterkeste rett. Det eneste som kreves er at de som tilpasser seg omgivelsene best, får mest avkom». 

Selv er jeg usikker på om Davidsen og Ottesen Søvik forklarer godt nok at en god Gud kan ha skapt gjennom evolusjonsmekanismer. Uansett kommer vi ikke forbi en grundig og balansert samtale om sammenhengen mellom naturvitenskap og kristen tro.

Trykket i Vårt Land 4. juli 2018 i spalten Ideologi.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Magne Kongshaug kommenterte på
Kampen mot polarisering: et gode?
rundt 1 time siden / 46 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 1 time siden / 1111 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 1 time siden / 701 visninger
Robin Tande kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 1 time siden / 1111 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Imran khan gir inspirasjon, motivasjon og håp til en hel nasjon!
rundt 2 timer siden / 153 visninger
Sondre Bjørdal kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 2 timer siden / 3347 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Lutherdommens syn på bilder
rundt 2 timer siden / 686 visninger
Robin Tande kommenterte på
Niqab-bilder gir misvisende fremstilling av muslimer i Norge
rundt 4 timer siden / 545 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Nyprotestantisk revisjonisme
rundt 5 timer siden / 335 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 5 timer siden / 701 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
"The New State Solution" og den norske regjering.
rundt 5 timer siden / 348 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 5 timer siden / 1111 visninger
Les flere