Else Lien

Alder: 4
  RSS

Om Else

Medlem i Den Katolske Kirke

Følgere

Åndelig kommunion

Publisert 29 dager siden

Pave Frans formidler at bare Gud forstår hvert enkelt menneske fullt ut

Jeg kan ennå huske den første katolske messen jeg deltok i da jeg var barn. Det var strenge regler for hvordan barn skulle oppføre seg i kirken under messen. Man skulle være stille og bare konsentrere seg om handlingen i messen. Høydepunktet var selvfølgelig kommunionen. Det gjorde stort inntrykk på meg. Senere har jeg lurt på hvorfor kirken kaller det å gå til messe for kirkeplikt og ikke for kirkeglede.

Kristne mennesker er helt alminnelige mennesker, og det er forståelig at det må være en lagdeling også i kirken for at den skal fungere som organisasjon. Bibelen og tradisjonen er grunnlaget for arbeidet i kirkesamfunnene, og vi vet at det er komplisert å tolke innholdet i Bibelen.

Det er diskusjoner i media om hva pave Frans mener om homofili. Tidligere har jeg lest noe av det han har skrevet om mennesker han har møtt. Slik jeg har forstått det, har de levd et liv de selv ikke har hatt herredømme over, - og som strider mot kirkens moralske regler. Han har derfor vært opptatt av å spre budskapet om Guds barmhjertighet til menneskene. Det er bare Gud som forstår hvert enkelt menneskes forhold til Han, helt uavhengig av hva andre mennesker måtte mene.

Slik jeg forstår paven, er Guds barmhjertighet noe som gis direkte til hvert menneske. Ut fra mitt personlige synspunkt kan ingen mennesker kjenne Gud fullt ut, og man kan bare kjenne det åpenbarte budskapet, gitt gjennom Bibelen, kirken og på det personlige plan.

Derfor forstår jeg det som pave Frans formidler, er at bare Gud forstår hvert enkelt menneske fullt ut. Gud kaller også de han vil. Derfor skal vi mennesker ikke dømme andre for lett.  Derfor er det også en trøst for alle at muligheten for den åndelige kommunion finnes for de som søker Gud.

Gå til innlegget

Essens og eksistens

Publisert 6 måneder siden

Den franske filosofen Jean-Paul Sartre belyser i sin filosofi begrepene essens og eksistens. Han mente at et individ skaper sin essens gjennom egne valg og handlinger, ikke av andre ytre faktorer. I hans eksistensielle filosofi mente han derfor eksistensen går forut for essensen. Dette var i motsetning til det grunnleggende syn at mennesket hadde en genuin essens i seg selv.

Vi har nå fått en ny bioteknikk lov. I diskusjonen rundt den nye loven er argumenter i tidligere kvinnesaks- og abortdiskusjoner også brukt. Jeg kan huske fra mange år tilbake at man argumenterte med at fosteret ikke var påvirket av sosiale faktorer og kunne derfor vurderes på en annen måte enn de som var født. Et annet viktig argument var at kvinnen skulle bestemme over egen kropp.

Vi lever i dag i et rikt land hvor kvinners rettigheter og roller i samfunnet er betydelig endret. Kvinner kan i dag ta selvstendige valg med hensyn til utdanning, yrke og økonomisk uavhengighet.

Utviklingen innen fosterdiagnostikk og bioteknologi er også endret, og forståelsen av fosterets utvikling er en annen i dag. DNA testing og annen fosterdiagnostikk er med på å dokumentere det felles menneskelige, slik at tiden er inne for å diskutere menneskets felles essens som en biologisk faktor.  Vi har også fått nye kunnskaper om den normalpsykologiske utvikling de første leveår, og det som er felles på dette område.

I tillegg er det et eksistensielt aspekt alle mennesker har felles, og det er at ingen kan velge sine foreldre. På dette området kan ingen mennesker ta selvstendige, frie valg.

Burde ikke et velstående, demokratisk samfunn som vårt med holdninger om å ta vare på de svake i samfunnet, ha et lovverk som beskytter fosteret bedre enn den nye loven om bioteknologi?

Gå til innlegget

Kirken i Honningsvåg

Publisert rundt 1 år siden

Vårt Land hadde den 25.oktober et bilde av Honningsvåg kirke på forsiden i forbindelse med markeringen av at det var 75år siden Finnmark brant.

Denne kirken er den første kirken jeg kan huske at jeg var i da jeg var barn. Det som sitter igjen i meg fra denne tiden er den troen på Gud formidlet til meg av noen av de menneskene som ble evakuert da Honningsvåg brant. De hadde flyttet tilbake og bygde opp stedet etter beste evne. De hadde ikke noen teologisk utdannelse, men den sterke troen og den tryggheten de hadde i troen, har jeg senere alltid tenkt tilbake på. Det har vært en fin påminnelse om at Guds kraft virker i vår hverdag. Det har også vært en påminnelse om hvor viktig det er å ta vare på hverandre så alle kan overleve.

Polemikk kommer fra det greske ordet polemos som er oversatt med «krigskunst». Det brukes om en type argumentasjon hvor det ikke er et ønske om at målet skal bli en gjensidig forståelse i en diskusjon.

I Aftenposten 23.september i år var det en kronikk «Ord og misgjerninger» skrevet av Philippe Sands, jusprofessor i London. Han beskrev hvordan bruken av ord har endret seg i Storbritannia. Han siterer også Barack Obama som viser til at språket har vært med på å fremskynde det meste av menneskelig tragedie gjennom historien.

Dette en viktig påminnelse om hvor mye vår ytringsfrihet forplikter, ikke minst blant kristne mennesker. Polemikk fører til splittende handlinger. Bildet av kirken i Honningsvåg er en påminnelse på det verste som kan skje.

Gå til innlegget

Om katolsk tro

Publisert rundt 1 år siden

Etter avsløringene av alle de forferdelige overgrepshistoriene i Den katolske kirke, vil jeg fortelle en annen historie. På 1960-tallet gikk jeg på katolsk skole i London. Skolen ble ledet av fransiskanersøstre, og den var basert på Montessori – pedagogikk. Det var strengt, men man la vekt på andre verdier i kirken enn det man kan få inntrykk av når man leser om overgrepshistoriene. Lærerne fortalte at de var imot fysisk avstraffelse. Man vektla begreper som «sociability» og «empathy», dvs. de vektla at barn skulle være sosiale individer og skulle være oppmerksomme på hvordan andre mennesker hadde det. På skolen gikk det barn fra mange land. Ut fra det jeg tidligere har lest om hva norske katolikker har skrevet om katolisismen, var nok praktiseringen av troen «litt kitsch» i norske øyne, og jeg husker at jeg måtte dekke til hodet når jeg skulle til messe i kirken.

 Jeg kan kjenne igjen mye av det jeg lærte i det pave Frans står for. Han er bl.a. opptatt av de fattige, de fengslede og av flyktninger. Jeg kan også kjenne igjen verdier og idealer jeg lærte på Frelsesarmeens søndagsskole i Norge.

På 1990-tallet ga min katolske sjelesørger meg et skriv fra Det annet vatikankonsil om de tre abrahamittiske religioner og grunnlaget de er basert på. Dette har påvirket meg i mitt forhold til muslimer i Norge og min forståelse av Islam. Jeg har hatt mange fine og veldig interessante samtaler med muslimer som bor i Norge. Jeg har f.eks. møtt en muslim som hadde gått på katolsk skole, og jeg har snakket med muslimer som hadde besøkt kristne kirker i utlandet.

Norge er allerede en del av den globaliserte verden, og det må vi forholde oss til. Vi må ikke glemme at grunnlaget for den kristne tro er at alle mennesker har samme verdi uansett. Vi mennesker må heller ikke glemme Guds kjærlighet til oss mennesker, og - at Gud har all makt på himmel og på jord.

Gå til innlegget

Moralens voktere

Publisert nesten 5 år siden

I utgangspunktet er dette et innlegg jeg ikke hadde tenkt å skrive. Årsaken til at jeg velger å gjøre det, er diskusjonen om det moralske alternativ i den pågående saken om medlemsrotet i den katolske kirke. Mitt utgangspunkt i denne diskusjonen er min katolske barnetro.

Tidligere har jeg vært student ved Menighetsfakultet hvor jeg hadde både nytte og glede av å følge undervisningen. Som katolikk var jeg også på forelesning med dominikaneren Paul Murray. I forelesningen nevnte han blant annet at det bare er Gud som kjenner menneskenes hjerter, og det er Gud som skal dømme menneskene. Dette samsvarer helt med min katolske barnetro.

Jeg var ved MF i en rehabiliteringsfase etter en sykkelulykke hvor jeg pådro meg en hodeskade. Før jeg ble syk, hadde jeg avsluttet min kontakt med det intellektuelle miljø i Oslo. Jeg hadde erfart at det ble sagt usanne ting om meg, og jeg forsøkte flere ganger å ta det opp. Imidlertid ble jeg ikke trodd, så jeg forsto at dialog ikke var mulig. Mitt valg ble å trekke meg tilbake fra miljøet og ti stille. Etter dette opplevde jeg å bli fotfulgt av moralens voktere fra dette miljøet i det offentlige rom: I butikker, i katolske messer og også på kantinen på MF. Det var alltid vitner til stede, og det er viktig for meg å fortelle at jeg mener dette ikke er vanlig katolsk trospraksis. Men det endte med at jeg mistet min katolske barnetro, og at min behandlende lege i sykdomsperioden insisterte på at jeg skulle melde meg ut av kirken.

Det har vært artikler på nyåret i Klassekampen og Aftenposten om den katolske kirke i forbindelse med medlemsrotsaken der kildene er anonyme. Det har kommet frem at moral er viktig å diskutere i denne saken.

Ved politianmeldelser er det vanlig å ha kontakt med jurister og følge deres råd. Det handler ikke om moral.  Når det gjelder katolsk moral, håper jeg at alle moralens voktere velger å følge Paul Murrays alternativ.

For øvrig er jeg blitt frisk og er fortsatt medlem i den katolske kirke.

Og nå skal jeg fortsette å tie.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere