Arne Henriksen

Alder: 45
  RSS

Om Arne

Følgere

Gjenreis Feminine Verdier

Publisert nesten 10 år siden

Slik jeg ser det har tragisk mye mangfold blitt holdt nede eller gått tapt i løpet av en langvarig og undertrykkende patriarkalsk maktpolitikk i Europa. Vi behøver fortsatt innsats for å reise oss samfunnsmessig fra mørketida, til et rikere samfunn, som verdsetter styrker og verdier bla i frie uttrykk av begge kjønn. En del her på forumet ser en slik prosess som sekulariserende og konspiratorisk i forhold til egen religiøsitet, men behøver ikke nødvendigvis å ses slik:

Ett vesentlig eksempel på det er selve visdommen, som var et feminint prinsipp i den hellenistiske antikken, personifisert igjennom gudinna Sofia. Kristendommen skilte seg ut fra det patriarkalske jødiske lovsystemet med fokus på mykere verdier i begrep som visdom og sannhet. Den radikale læren innebar som kjent å bla elske sine fiender, snu det andre kinnet til, å ”dø” fra det patriarkalske styresettet til fordel for åndelig selvrealisering i det kjønnsnøytrale Kristus-begrepet etc. Kontrastene kommer klart frem i Jesu konflikter med fariseere og skriftlærde.

Paulus sa for eksempel (1.Kor 2-6 ) ”Likevel forkynner vi en Sofia for de innvidde. Men det er ikke en Sofia som tilhører denne tidsalderen og denne tidsalderens herskere, de som går til grunne. Nei, vi forkynner et mysterium, Guds skjulte Sofia. Før tidenes begynnelse hadde Gud bestemt at den skulle føre oss fram til herligheten. Denne Sofia har ingen av verdens herskere kjent. Hadde de kjent den, ville de ikke ha hengt herlighetens Herre på en påle.

En bør ha i mente at esoteriske mysteriekulter typisk hadde en lære innad og en annen utad i forhold til rådende makt og andre trusler. Paulus er kjent for enkelte konservative råd, men det er minst like mye som tyder på en radikal likestilling av kvinner for sin tid. Hvor stor dreining læren evt fikk på dette området i overgangen til mannsdominert Romersk statsreligion, og hvor mye av det opprinnelige som viser seg i uortodokse skrifter vi har i dag, er andre interessante spørsmål. Uansett bør man ikke glemme hva det opprinnelig dreide seg om, i blind forsvar av senere undertrykkende mannskultur i sin religiøse tradisjon. Den fortjener å gå til grunne.

Gå til innlegget

Fæle Norske kvinner? Herland rett?

Publisert rundt 10 år siden

Ser Vårt Lands nettavis linker til debattforumet fra denne artikkelen, om Hanne Nabintu Herlands tale på et KRF-møte, uten at noen ser ut til å  turt(?) å starte diskusjonen. Nei vel, så får jeg gjøre det da (tenk Kjetil og Kjartan). Herland sier bla:

Det er på tide å gi opp kvinnekampen. Det er så mange fæle norske kvinner. Noen ganger skal kvinner være stille og gjøre som mannen sier. Jeg forstår godt at norske menn heller vil ha russiske og thailandske koner. De liker i det minste sex og er gode til å lage mat, sier Herland foran den lydhøre, overveiende kristne forsamlingen.

Kristne, norske verdier er på kanten av stupet. Europa er på kanten av stupet, tordner hun.

Herland, hør her!! Kom og delta i debatten du har startet! Jeg godtar ikke denne hit & run stilen din!

Har hun rett? Har vi gidd dem for mye frihet? :)

Gå til innlegget

Hvordan skape et rike i oldtiden

Publisert over 10 år siden

<!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} span.font4 {mso-style-name:font4;} @page Section1 {size:595.3pt 841.9pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

Hvordan skape et rike i oldtiden

Overskriften er selvsagt et tankeeksperiment siden oldtid er fortid, inntil tidsreiser eventuelt er mulig, om ikke annet vha kunstig virkelighet (VR).

Det første man må tenke på er at man må skape en kollektiv samhørighet rundt felles referansepunkt. I Oldtiden var det meste forankret i teologi og mytologi. Stammer og bysamfunn hadde sine guder, naturfenomener og hendelser var uttrykk for gudenes intriger og konflikter etc. Dette var en del av alles verdensbilde, hovedsaklig formidlet via muntlige tradisjoner siden de færreste kunne lese eller skrive. Utfordringen vår blir da altså å forene folks teologiske verdensbilde. La oss ta en titt på hvordan de Bibelske israelittene gjorde det.

Temaet ble diskutert i tråden om Darwin. Israelittene var påvirket av Babylonsk teologi og mytologi. Ny teologi måtte bygge på folks eksisterende verdensbilde. Skapelsesberetninga har blitt nevnt, som følger sine eldre versjoner punkt for punkt. Men jeg velger å heller fokusere på andre kjente fortellinger.

Syndefloden

Den best bevarte leirtavla fra Atrahasis eposet er fra ca 1650 fvt. Eposet starter med å skildre verden før menneskene. Universet var oppdelt i høyere og lavere guder. Anu styrer i himmelen, Enlil på jorda og Enki i havet, foruten 7 herskerguder og lavere arbeiderguder. Enlil lar de lavere gudene grave ut elvene Eufrat og Tigris, for å skaffe mat, klær og hus for de høyere gudene. Etter 3600 års slit blir de lavere gudene lei av slaveriet og streiker. Enki foreslår da å skape mennesker for å utføre arbeidet. Gudinnen Mami skaper menneskene ved å forme 7 menn og 7 kvinner av leire, spytt og blodet fra en gud. Menneskene formerer seg raskt og lever lenge. Det blir et leven av det slik at Enlil ikke får sove på nettene. Derfor bestemmer han seg for å utrydde menneskene. Han forsøker forskjellige metoder, men Enki hjelper kong Athrasis å berge menneskene. Da bestemmer Enlil seg for å oversvømme hele jorden, slik at alle mennesker og dyr drukner. Enki advarer Athrasis, slik at han får bygd en båt med dyr, familie og håndverkere. Etter floden er alt liv unntatt det i båten utryddet. Når gudene innser at arbeidskraften som hadde forsynt dem med mat var blitt borte angret de. Menneskene formerer seg igjen, men dødeligheten blir økt for å hindre overbefolkinga.

Man ser gjennomgående at de rike polyteistiske historiene reduseres til å få med hovedinnholdet inn i en monoteistisk / henoteistisk kontekst. Man blir sittende igjen med løse tråder og spørsmålstegn. Det at man ikke skal forstå fordi bare Gud forstår er blitt Bibelsk teologi i seg selv, som for ukritiske kristne holder som forklaring. Når man først aksepterer blind tro er jo alt mulig, og alt som ikke stemmer med troen er satanske konspirasjoner.

Men for de andre kan det være interessant å vite noe om syndeflodsfortellinga i Gilgamesh eposet om Utnapishtim. Også her bestemte gudene seg for å sende en syndeflod over folket. Utnapishtim får dermed beskjed av guden Ea å bygge et skip og ta med seg spiren til alt liv i skipet. Han bygger skipet, og et enormt uvær kommer. Når uværet har stilnet kan Utnapishtim bare se hav. Skipet strander på fjellet Nisir. Der slipper han ut en due. Den flyr frem og tilbake, men kommer tilbake uten å ha funnet land. Deretter slipper han ut en svale. Det samme gjentar seg.  Tredje gang slipper han en ravn, som ikke kommer tilbake. Da forlater Utnapishtim båten og laver et brennoffer til gudene, som da kommer til ham.

Igjen ser man hovedinnholdet går foran nyanser og tråden i historien. Noah sender ravnen først, som altså var fuglen som fant land i Gilgamesh eoset. Den må dermed drive og fly i rundt til vannet har tørket bort, mens Noah sender ut andre fugl når jorda er dekket med vann igjen, og kommer tilbake uten å funnet land (bevis på at tidsreise ER mulig?). Guds veier er uransakelige.

Edens Hage

Kan også ta med Dilmuns hage, i fortellinga om Enki og Ninhursag. Dilmun er en paradislignende plass skapt av Enlil, der dyrene ikke dreper hverandre, med fult av frukttrær. En elv vanner Dilmun, som deler seg i fire elver, deriblant Eufrat og Tigris. Modergudinnen Ninhursag har fødd åtte gudinner uten smerte, som skaper hver sin plante i Dilmun. Ninhursags bror Enki spiser plantene, som er hennes barn. Hun forbanner Enki for det og påfører ham åtte skader, ett for hvert barn. Men med Enlil og en revs hjelp føder Ninhursag åte nye barn, som helbreder Enkis skader. Barnet som helbreder ribben til Enki er Ninti, som betyr ”ribbensdamen” og ”hun skaper liv”. Eva er det tilsvarende ordet på hebraisk, som betyr levende eller livgiver og Adam betyr menneske.

Det fins også en historie i Gilgamesh eposet om et spesielt tre, som vokste i Inannas hage i Uruk. Inana hadde bestemt seg for å bygge en seng og en trone av treet, men måtte ha hjelp av Gilgamesh, siden treet ble voktet av en slange, en ørn og en demon. I en annen tavle av Gilgamesh eposet, tilbyr den omtalte Utnapishtim å avsløre en hemmelighet som bare gudene vet om for Gilgamesh. Hemmeligheten er at det finnes en plante på havets bunn, som gir evig liv. Gilgamesh finner planten men tør ikke spise den før han har sett effekten av den. Han bestemmer seg derfor å ta den med til Uruk for å prøve den på en gammel mann. Men før han kommer så langt tar en slange den og spiser den opp. Effekten er at slangen fornyer skinnet og holder seg ung.

Igjen ser man forenklingen inn i en monoteistisk / henoteistisk sammenheng. Selvforklarende rike polyteistiske historier blir forenklet til at Gud bestemmer at slik skal det være. Den guddommelige kunnskapen forblir skjult på grunn av en demonisk slange, og andre lidelser er selvfølgelig Guds enerådende straff. Kvinnene dømmes til å bla føde i smerte. Hvorfor? Guds veier er uransakelige…

Det assimilerte riket

Da har man et lite innblikk i hvordan et rike ble skapt via et kollektivt teologisk referansepunkt i Oldtiden. Det hører med i den prosessen at ordet som oversettes til Gud i norske bibler var Elohim, som er flertallsform av El. Følgelig unngikk man konflikt med minnene om at det var snakk om flere guder (El Shaddaj, El Eljon, El Eljon etc. foruten de Babylonske/Sumeriske). Først litt ut i 2. Mosebok blir guden presentert som Jahve (som oversettes til Herren). I 1.Mosebok 1:26 står det for eksempel: Da sa Elohim (Gud): «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss” Ellers var det i første omgang uansett ikke snakk om monoteisme men henoteisme, som innebærer at man setter èn gud foran alle andre. Det er det budet sier. Monoteismen kom senere. Der man hadde polyteistiske intriger kunne Gud videre bare ha en slags underordnet hovedfiende (Djevelen, Satan etc.) i et stadig sterkere dualistisk verdensbilde, ikke minst på grunn av den apokalyptiske sjangeren som kom senere i kampen om makta med inntrengere og uønsket innblanding.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 3214 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
24 dager siden / 2410 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
26 dager siden / 2345 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
12 dager siden / 2333 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1794 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
9 dager siden / 1614 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
25 dager siden / 1480 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
6 dager siden / 1381 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere