Unn Elisabeth Aarø

Alder: 66
  RSS

Om Unn Elisabeth

Kvinne som kom til tro i godt voksen alder. Har alltid vært på reise.
Studerte fra bunnnivå i mange år både i USA og Norge. Jobbet som terapeut i USA, Sverige og Norge.
Gud var alltid den sterkeste gjennom mange omstillinger og (lærer-)Mesteren for det innerste menneske i gode og onde dager.

Følgere

Til mors minne Allehelgens søndag

Publisert rundt 1 år siden - 275 visninger

Evangeliet etter Johannes.

Ordet ble menneske.

1. I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.  Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det.

Gå til innlegget

humanetisk forbund-humanismen

Publisert rundt 2 år siden - 436 visninger

en videreførelse

Humanetisk er på fremmars-husker Ringenes Herre. Først kommer de som  er herre i menneskers hjerner og tanker om alt en forstår.. Det er humanismen -så kommer konsekvensene... de human ETISKE. Hva er forskjellig fra de human etiske og  de vanlige vennlige mennesker uten tilhørighet noe sted? Har humanetikerene en slags ridder drakt i sitt sosiale liv? Hvilke etikk er deres grunnlag og som hever seg over andre snille menneskers etikk? - hva ligger i bunnen av etikken??  Det i seg selv-gode menneske??? Can you please step forward.

Gå til innlegget

OBJEKTIVITET

Publisert rundt 2 år siden - 141 visninger

Tema og tro

Alle har vi vår subjektive virkelighet i det som er sant og virkelig for oss og der vi er i egen utvikling her og nå. Samtidig må vi hele tiden forholde oss til at andre mennesker er på en annen reise, også troende.

I mitt liv har det vært store omveltninger i å skulle forstå andre både i kultur i eget land og andre lands skikker osv Har reist og opplevd mye både på det indre og ytre plan. De lengste og mest vedvarende reiser har handlet om tro og innsikt på det psykologiske og mellomn-menneskelige plan gjennom mange år.

De vanskeligste opplevelsene har vært å forholde seg til en stadig sterkere tro på Gud og samtidig skulle forholde meg til verden og de sekulære som er på en helt annen reise. Den andre problematiske reisen er den som handlet om reisen tilbake i tid til hjembygda og til tida som var en gang. men som står nesten helt stille - i tid og rom. Den hadde i tillegg forandret seg på et heller merkelig vis.. Kjenner meg igjen i del av det Wassmo har skrevet om i sine bøker.

Jeg lærte i USA ( flere omganger) og være objektiv i forhold til inntrykk og kunnskap, og takk og pris for det-for en møter så uendelig mye uforstand i deler av det Norske landskapet. I tillegg mye egensnekra og  koblinger fra mange forskjellige trosretninger i det landskapet.

  Det har også vært viktig i møte med et Norge som ofte har en uproff og manglende håndtering av tema i både det helsemessige og offentige rom. Mange makter ikke å skille mellom sin profesjon og sine subjektive og veldig personlige holdninger i det offentlige og ofte blandes også egne smale holdninger inn i møte med andre,

At vi blir personlige som debattanter her på verdidebatt er jo mere naturlig og tro og grenser er vanskelige tema. Det griper inn i ens identitet og veien en går på et vis. En kan bli både sint og glad, en har mye felles med noen og andre andre opplever en som helt i tåka.

Det er  tema her som jeg vil gå videre med:

De store probemene en kan oppleve i møte med mennesker som har en stor mangel på egen identitet og grenser. Jeg ble veldig klar over dette i min reise tilbake i tid til bygda-hvor omfattende dette egentlig  er. Ikke bare for mennesker med svake personligheter eller usikre ego slik en ofte møter i bykulturen eller i teraptsammenhenger, menneskers usikkerhet er noe vi alle kan møte både i og utenfor tro og tvil. Alle har i tillegg gode og dårlige perioder i livet, det blir ikke lettere av å søke dypere sannheter og innsikter.

På bygda møtte jeg mennesker som som har sin identitet først og fremst i sin familie eller sitt miljø. Mange hadde dårlige grenser og innrettet seg til andres krav eller forventninger -hele tiden.  De ble (blir) da en del av bygdas struktur og mentalitet og av andres oppevelser av hvem de selv var (er). Dette tok også mange med seg til tross for at de flyttet vekk til by eller bygder langt unna og eller seiner flyttet tilbake. De dro med seg egen families - sjel på et vis. Men jeg møtte også der noen som hadde sin idetitet og tro i et nært forhold til Gud, takk og pris.

Det er ikke bare greit og bra for noen uansett god eller mindre god slekt - dette at en har utydelige grenser og svelger kameler hele tiden og hver dag. Noen kanskje tåler det og klarer seg andre har dominerende maktmennekser i sine familier som styrer alt og alle.

Men vi skal jo alle ha vår egen identitet i Kristus ikke i vår mer eller mindre dysfunksjonelle familie-storfamilie (ytterfam. på et vis) eller bygdkultur. Vi skal jo også vite hvem vi selv er i våre innerste rom.

Vi må først utvikle vårt eget ståsted og rydde i alle slags feilaktige påvirkninger - NOE MANGE HER PÅ VERDIDEBATT HAR SKREVET MYE OM DET SISTE HALVE ÅRET -OG GODT ER DET!!! og tilslutt eller kanskje samtidig tilogmed søke hjelp hos vår venn på reisen-Kristus.

Jeg brukte veldig mange år på det objektive landskapet for å holde tunga rett i munnen og psykisk balanse om tro, vitenskap og fornuft i det rasjonelle. Etterhvert så står en ganske støtt og i all kamp og det er jo nærmest et mirakel selv i alle verdens sorger og bekymringer.

Kan  vitne om Guds kraft, lys og overmakt i møte med ondskapen både i og utenfor denne verden. Mystisismen skiver mye om det komplekse i troen, men at en må ha en stabilitet i sinnet for å kunne orke disse tema. Det er en stor belastning for psyken å gå i dybden, og en må ta det over tid.  I tillegg blir jo alle som beveger seg nærmere Gud utsatt for streke åndskrefter-noe også flere skriver om på disse sidene

Det er en enklere reise å bare holde seg i hodet, eller i ytre trygge rom.

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77459 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43491 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34859 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27825 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22451 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22154 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20060 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19067 visninger

Lesetips

Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 8 timer siden / 254 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 8 timer siden / 105 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 8 timer siden / 73 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 8 timer siden / 111 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
2 dager siden / 175 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
3 dager siden / 389 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
3 dager siden / 142 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
3 dager siden / 125 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
3 dager siden / 216 visninger
Les flere

Siste innlegg

Statsfinansiert hatblogg
av
Usman Rana
rundt 4 timer siden / 257 visninger
Menneskers rettigheter
av
Vårt Land
rundt 7 timer siden / 110 visninger
Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 8 timer siden / 254 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 8 timer siden / 105 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 8 timer siden / 73 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 8 timer siden / 111 visninger
En hjelpeløs hånd
av
Ane Bamle Tjellaug
rundt 9 timer siden / 238 visninger
Historisk kirkemøte i Ukraina
av
Alexander Tymczuk
rundt 17 timer siden / 65 visninger
Les flere