Elisabeth Hoen

Alder: 47
  RSS

Om Elisabeth

Født og oppvokst i Oslo. 45 år.
Se CV på Linkedin. Nettsted: http://debatt1.no/














Følgere

Debatt portalen Nye Meninger

Publisert over 6 år siden

`Vi holder nattestengt for nye kommentarer og innlegg fra kl 1600 til 0600 på hverdager og i helgene` står det å lese i Dagsavisens debattportal Nye Meninger. God natt og sov godt, nettledere på Nye Meninger. Men er det `Natta` allerede fra kl 1601? Hva vil folk si til det?

La meg leke litt med alternative formuleringer på Nye Meningers Nye Åpningstider.

- Vi holder stengt i fritiden fra kl 1600 på hverdager og i helgene.

- Vi holder åpent i kontortiden, t.o.m kl 1600 på hverdager.

- Brukere som innehar arbeid i kontortiden, bes poste innlegg i denne kontortiden. NB: Post innlegg fortrinnsvis i lunsjpausen. Følg arbeidslinja.

Vi vil gjerne ha tilbakemeldinger fra deg som bruker og innspill til hvordan vi kan gjøre Nyemeninger.no bedre! –

......står det på Dagsavisens nettside `Om nye meninger`.

Jeg tror jeg kan snakke for absolutt alle som har vært innom NM, når jeg sier at å holde nattestengt fra kl 1600 er en latterlig retningslinje for et debatt- og blogg forum. Åpningstidene bør utvides til å inkludere deler av kvelden. Jeg har full forståelse for innskjerpede åpningstider, men å stenge før folk har rukket å komme seg hjem fra jobben - og i helgene – da folk har fri til å reflektere og engasjere seg i samfunnsdebatten, det er å reservere NM kun for journalister og andre som har skriving som en jobb. `Brukere`, som står omtalt på nettsidene, får så en helt annen betydning enn før.

Men nå har vi en Høyre/FrP regjering. Norge er forandret. Dermed vil kanskje Dagsavisen sikre at avisen snakker politikk framfor å legge til rette for mer nyanserte debatter (med aktiv moderering - ikke overreagering), der begge sider får fremmet sine syn og flere får anledning til å fremme sine syn. Dette gavner demokratiet og får positiv langtidseffekt.

I `min verden` , når jeg nå poster dette innlegget her på Verdidebatt fordi Nye Meninger er stengt, så ville jeg tenke at det er mer naturlig at VD holdt stengt nå - ikke Dagsavisen. Dette viser meg noe interessant: Vårt Lands profil ser ut til å være mer åpen og inkluderende (og derfor settes det inn ressurser på debattforumet) enn Dagsavisens profil. Som for meg, nå, framstår som mye mer politisk enn før.

Gå til innlegget

Senterpartiet - ikke et grønt parti?

Publisert over 6 år siden

Det er nestlederstrid i SP. Om få dager skal det velges ny ledelse. På Dagsnytt 18, den 01.04., i en diskusjon om miljøengasjementet til SV og AP, så kommer Audun Lysbakken med følgende uttalelse: SV var den rødgrønne regjeringens grønne fløy.

Han burde vite hva han snakker om.

I kraft av sin posisjon som olje – og energiminister ledet Borten Moe oss i retning av mer oljeavhengighet. Han var også talsmann for å bore mer i arktiske strøk – ja gjerne helt til nordpolen.

Senterpartiet har likevel en generell, god miljøpolitikk formulert i sitt partiprogram, men i likhet med andre organisasjoner så får de problemer med det personlige ledeskapet og egne mål i partiprogrammene. Senterpartiet er splittet.

I debatten på NrK2 her forleden – i en debatt om matsikkerhet / besetningsstørrelse på levende matproduksjon i Norge – så ble dyrevelferd nevnt av kun en person og det var det SP`s Åslaug Haga som brakte inn. Dette er veldig bra. Ellers så vet vi at når partiprogrammene for alle partiene blir sammenlignet på temaet dyrevelferd, så har SP kommet mest uheldig ut.

Hvilken retning skal Senterpartiet gå framover? Slik jeg tolker Audun Lysbakken så mener han, etter lang erfaring med SP i regjering, at det var SV som utgjorde den grønne fløyen. SP ble ikke nevnt på Dagsnytt 18. Det ser så ut til at Borten Moe innfallsvinkelen til klima, miljø og dyrevelferd (Merk: Borten Moe har sagt: De som ikke vil ha dyr i bur, de tror på disney versjonen av dyr) kan bli stadig mer fremtredende for SP hvis han velges inn i ledelsen.

Dette tror jeg ikke SP er tjent med i det hele tatt.

Gå til innlegget

Abort og Skam

Publisert over 6 år siden

Sigrid Bonde Tusvik skrev et engasjerende og generelt godt innlegg om retten til abort i anledning kvinnedagen nå nylig den 8 mars. (Skam på skambeinet ) Når det er sagt så vil jeg likevel gå inn det som jeg ser er problematisk med innlegget. Det som ikke framstod som like godt i innlegget var det uttalte ønsket hennes, allerede i ingressen, om at abort nærmest ville ha vært verdt det fordi hun da kunne ha fortalt om det i anledning kvinnedagen og til den nye regjeringen. Dette virker provoserende fordi det ufødte barnet – eller fosteret - blir frarøvet sin egenverd.

Det er ikke så lenge siden at Tusvik kom med en enda mer kontroversiell ytring, i september 2013, og mange mente det var en sterk støtende ytring.  Den kom i et underholdningsprogram på TV, i beste sendetid, og den handlet om latterliggjøring og nedvurdering av mennesker med downs syndrom. (`"Fy faen, har du Downs syndrom, eller?" Torsdag kveld fra Nydalen, TV2)  https://www.facebook.com/fordommerfordummer/posts/10151601702326637

Mange med downs syndrom så på dette programmet. Tusvik tok avstand fra dette utspillet senere, men holdt fast ved – og valgte å dele med alle - at det, for hun selv, var uaktuelt å føde et barn med downs syndrom. Hun tok mange tester for dette under graviditeten. 

Innlegget Skam på skambeinet nådde ut til hundretusener av lesere, etter Dagsavisens beregning. Den ble delt på facebook og ja, den nådde ut til enda flere der. Nærmest en ny rekord, på flere måter, for Dagsavisen sin del.

Historier basert på egne erfaringer og gjerne med tabloide / konfronterende innslag i meningsytringene skaper lett klikk og likes for de som er enige i forfatterens innstilling til spørsmålet som tas opp. Det er del av den populistiske trenden som en ikke trenger å bruke særlig tid på fordi det er unyansert det som ytres. Dermed er det lett å like noe på et sosialt medium. Det er her `støtende ytringer` om den andre kommer inn og selv om Skam på skambeinet også har gode og saklige sider ved seg så skjer også det motsatte. Og det på den negative måten da andre blir tråkket på for mye, etter mitt syn, i den hensikt at Tusvik skal få fram eget syn på abort ( forsøkt på en humoristisk måte).

Tusvik sier i innlegget:

`…nesten lei meg for at jeg ikke har tatt abort for da ville jeg gjerne ha snakket om det…`skummelt` (om Solberg og Jensen)…..kobling av segway og abort ….og hun omtaler reservasjonsleger som yberfromme og som legefjols….og til slutt er det banning (faen). 

Det er bra med humorister, men jeg synes ikke det må bli et mål i seg selv å vise at man kan harselere over alt og alle på en slik måte at egen mening direkte går på bekostning av andre. I hvert fall ikke gjennom et seriøst medie som Dagsavisen. Jeg håper ikke at Dagsavisen og Nye Meninger velger å gjøre flere valg for framtiden som påvirkes av det tabloide og det unyanserte. Ja, vi trenger og aktivister fra tid til annen, men forskjellen på et seriøst avisnettsted og et sosialt medie (eller andre personlige blogger) er aviskravet til nyansering og fakta slik at en sprer respekt for og kunnskap til andre. Bare slik kan vi alle bidra til et bedre samfunn med mindre polarisering mellom ulike parter og meningsbærere.

Skam på skambeinet beveger seg i en gråsone i forhold til det jeg forventer fra et seriøst medie som Dagsavisen. Men det passerer. Men hvis det kommer mer av liknende `argumentasjon/assosiasjonssrekker` (tenker her på `Idiotens høyborg`), Idiotens høyborg som er hakket verre, altså enda mer populistisk enn Skam på skambeinet, så kan det bli en fare for at det populistiske får større spillerom på Nye Meninger. Og det er vi ikke tjent med. Når vi trenger slikt slår vi på TV eller hører på underholdningsprogram på radio. Allerede nå markedsføres NM som et debattforum, mens det er få eller ingen forfattere av redaktørutvalgte innlegg på NM som svarer på innspill fra leserne. Så må vi heller ikke få mer av meningsytringer som vi bedre får nytte av gjennom underholdningskanaler. I begge tilfeller er det et slags misbruk av hensikten med et seriøst avismedie og debattforum.

Ja, kvinner føler skam i forbindelse med abort. Dette er det viktig å få fram, noe som Tusvik har fått fram. Men det å omtale andre som fjols og som mørkemenn der regjeringen har vært tydelige på retten til abort, det burde kanskje også få Tusvik til å føle en viss skam.

En humorist bør spre glede, ikke fordommer.

Gå til innlegget

Evaluering av lærerne

Publisert over 6 år siden

Er det et smart og framtidsrettet trekk å la elever få evaluere sine lærere?

Skal eleven ses på som en aktiv deltaker i læringssituasjonen? Må eleven, til alle tider, vise seg bevisst sitt ansvar som elev? Er skolen et sted for " jobb" for elevene?

I utgangspunktet så synes jeg ikke at elevene skal skulle få vurdere en lærers undervisning. Men elevene skal, allerede, kunne vurdere seg selv, sin framgang og hvordan de kjenner om egen kompetanse. Skal de da ikke også kunne få vurdere den undervisningen de får fra lærerne? I tillegg kan dette føre til skjerping og konkurranse blant lærere, noe som kan høyne kvaliteten på undervisningen.

Men er alle elever i stand til å vurdere innholdet i undervisningen? Nei. Har de kunnskap om pedagogikk? Det kan være en fare for at systemet kan minne om pleasing slik en har sett på karakterutslaget på enkelte private skoler. Altså, for å tekkes elevene og sitt rykte så kan en gå i fella å skylde alt på seg selv der det går galt, og ikke dele `skylden` på evnt en elevs unnasluntring av leksene. Jeg tror det beste ville være om - hvis det blir vurdering - at det kun må handle om den menneskelige faktoren bare. Føler man seg ivaretatt, trygg og rettferdig behandlet i klassen?

Å være elev er ingen ordinær jobb. Å pålegge barn og unge evalueringer av seg selv og lærerne, hele tiden, mener jeg ikke er en god ide.

Hva synes du?? :)

Gå til innlegget

Liten aksept for reaksjoner

Publisert over 6 år siden

Kontinuerlig leser jeg debatter i aviser og i samfunnsforums temaet som handler om ytringsfrihet. Veldig bra at dette viktige temaet diskuteres i offentligheten. Det kan være nyttig å ta for seg ytringsformer, en for en. For det jeg registrerer,

uten at jeg har noe fasit på hvordan det kan løses i generelle fora, er at bestrebelser for å forstå reaksjonsytringer er for få. Jeg leser i Klassekampen i dag at Sara A Rassmussen får kritikk for sitt input når det gjelder Freelanceskribentenes stilling i det norske samfunnet. Hun får samtidig skryt for sitt arbeid, og for sine aksjoner, ovenfor Islam og radikal Islam.

Men er ikke hennes type ytringer/handlinger sammenlignbare i begge tilfeller? Det var brenning av burka, nå er det brenning av pass. Det ene hylles hun for (hun er modig), mens det andre blir hun slaktet for. I Klassekampen og blant andre kritikere.

`– Jeg synes Rasmussen bommer veldig i kritikken sin. Hun har rett i at det er store utfordringer knyttet til frilansvirksomhet, men det går for langt når hun uttrykker et hatforhold til Norge, mener Majoran Vivekananthan.` http://klassekampen.no/article/20140222/ARTICLE/140229982

Formidler virkelig Rasmussen et hat mot Norge? Jeg vil si nei. Det er aktivist delen av Rasmussen som brukes, slik hun har brukt den (men viktig å si her, hun har kombinert den med også kunnskapsbaserte inputs) på Islam. Provokasjon er og en del av ytringsfriheten og nødvendig i den offentlige sfæren. Men klart, ikke hele tiden. Rasmussen er heller ikke i media hele tiden og som vi vet, hun er freelance, og har heller ikke det klippekortet som skal til for å slippe til i media hele tida. Slik Kristin Clemet har det. Slik Carl i Hagen har det. Og jeg kunne forsette med en lang liste.

Kritikere til Rasmussen nå, slik en ser det sitert ovenfor fra Klassekampen, vel, jeg undres om hatet til islam er så sterkt blant endel i Norge at da, og bare da, kan vi hylle Rasmussens input. Men ikke når det gjelder situasjonen for freelance skribentene våre. Men hater virkelig Rasmussen Norge og samfunnet her? Nei, dette er en meningstilleggelse som muligens sier mer om den som ytret dette enn det handler om Rasmussen selv.

En ung dansk poet/skribent besøker Norge nå. De fleste mener at selv om han går hardt ut så har han rett til å reagere. P.g.a. sitt liv og sine erfaringer. Det er imidlertid ikke slik at det kun er problemer med kulturell eller religiøs bakgrunn som en har rett til å reagere på her i verden. I tillegg er provokasjon er en livsviktig del av et levende og godt samfunn, ja, noen vil si at noen uttrykk/handlinger kan vi ikke være foruten hvis vi skal overleve. Empati. Si ifra med en gang hvis en blir disrespektert. Osv. osv. Sider ved mennesker som må komme i form av reaksjoner. Kontant. Jeg har ikke svaret på hvordan vi skal klare å respektere reaksjoner mer. Men jeg ser de er nødvendige, jeg ser de er menneskelige, og i Rasmussens tilfelle, hun som har bidratt med og skrevet så vanvittig mye til gavn for samfunnsdebattene som IKKE handler om bare reaksjonsytringer, vel, jeg likte ikke Klassekampens artikkel.

En skal likevel, generelt, vokte seg for å være for negativ mot andre, vokte seg for karakteristikker om andre i ens forsøk på å påvirke og kreve det som en mener er rett. Å stå opp for seg selv uten å tråkke på andre, selv om dette noen ganger er vanskelig da en kan mene at noens handling er direkte årsak til problemet en har, er likevel viktig så det ikke blir kontraproduktivt for saken en vil fokusere på.

Jeg kom på nå, til slutt, den afghanske unge piken, Malala, som var nominert til fredspris. Jeg er glad hun ikke fikk den, fordi hun er altfor ung for slikt, men jeg tenkte da og tenker nå at det ikke er riktig å gi fredspris til en som bidrar provokativt til samfunnsdebatten. De er livsviktige, ja, men fredsprisen bør det ikke bli.

La oss lære å sette pris på reaksjoner i sin alminnelighet. Men en må si fra hvis det går så langt at andre blir tråkket på for mye. For da er vi på ville veier hvis vi ikke har noen anstendighet tilbake. Da blir det skamløshetens tid. Og det er ingen tjent med.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere