Elisabeth Hoen

Alder: 47
  RSS

Om Elisabeth

Født og oppvokst i Oslo. 45 år.
Se CV på Linkedin. Nettsted: http://debatt1.no/














Følgere

Nå er det godt vi har Arbeiderpartiet

Publisert rundt 4 år siden

Stortingsrepresentant og venstre politiker Abid Rajas bidrag til niqab debatten er både usivilisert og polariserende. I VG i går fortalte han om hvordan han føler det når han ser en kvinne i niqab.

Han føler vemmelse, flauhet og han synes synd på kvinnen. Han uttrykker rett og slett sine følelser. Det er det vel ikke noe galt med, vil du nok spørre. Nei, følelser er det ikke noe galt i å uttrykke, men uten at det støttes opp av noe med mer substans så vil leseren også kun sitte igjen med en følelse. Raja anklager Arbeiderpartiet for å være populistisk når de vil forby niqab i læresituasjoner. Men i motsetning til Raja så begrunner Arbeiderpartiet sitt synspunkt. Og da er ikke begrunnelsen vemmelse eller andre negative følelser, men kommunikasjon og samhandling. Det er selvsagt fornuftige svar og gode begrunnelser fra Aps side og kan derfor ikke sies å være  populistisk. En kan kritisere Jonas Gahr Støre for mye, men å si at han spiller på folks følelser – og over enkeltsaker (!) – det er simpelthen helt feil. I Abid Rajas omtale av Aps forslag til forbud, så virker det som om han bare slenger ut et fy ord: populistisk, kun for å sverte Arbeiderpartiet. For det er usaklig og feil det han sier. Videre kaller Raja niqab for et klesplagg og nevner ikke med et ord at det er ansiktet som skal skjules. En har ikke på seg klær i ansiktet – en dekker til ansiktet. Men det passer seg nok ikke å si når en ikke vil forby det nasjonalt. Da passer det å bruke ordet klesplagg.

Når det gjelder burkini sier Raja: ” – Det er synd muslimske kvinner ser seg nødt til å bruke burkini, men vi kan da ikke nekte folk ha på seg det de vil i naturen og på stranden. Burkinien gir kvinnen mulighet til å bade, opplevelser ved stranden og sjøen.” Jeg stusser veldig på at Raja kun snakker om strand og natur. Den norske debatten har handlet om en konkret situasjon og ikke burkini på stranda eller `i naturen`. At han i det hele tatt sier `i naturen`, er totalt uforståelig for meg. Debatten i Norge har handlet om burkini i svømmetimer på skolen etter at en skole i Nord-Norge tillot bruk av burkini i svømmeopplæringen. Mange innflytelsesrike menn, i vårt land Norge, har uttrykt at jenter på skolen ikke må dekke seg så mye til i svømmetimene og noen har til og med nærmest satt som et krav at den norske stat ikke må tilby svømmetrening til jenter som vil dekke til mer av kroppen (enn det som er vanlig) under svømmingen. Mens Raja snakker om strand og natur. Hans betraktninger virker malplassert sett i lys av de diskusjonene som har vært angående burkini i Norge.

Abid Raja ønsker å overlate beslutninger om forbud av niqab til lokalbefolkningen. Dette er et feilgrep. Hva tenker han seg egentlig? At folk skal gå rundt å tenke som han? At bare folk føler nok vemmelse så kan de forby niqab? At mennesker kan bli satt i en gapestokk, ledd av, snøftet til osv. og når de får nok tar de av seg niqaben? Det kan virke slik fordi Raja ikke nevner kommunikasjon, samhandling eller sikkerhet for sin begrunnelse til å tillate niqab.

Et annet argument vi har hørt er at det ikke er nødvendig å forby noe som ikke er et problem. Dette argumentet ugyldig. Det er faktisk mye bedre å fortelle og forklare på forhånd hva som er greit og ikke greit enn å komme etterpå med pekefingeren, for da ender det gjerne opp med  overreasksjoner. Men Raja vil vente. Vente til lokalbefolkninger har fått nok, vente til en praksis har `satt seg` og deretter skal han komme inn og kanskje forby det til slutt. I hvert fall virker det som om dette er konsekvensene av hans syn. Men da kan det være for sent.

Vi trenger virkelig ikke flere politikere som tråkker på andre for å fremme sitt eget syn. Jeg er skuffet over Abid Raja fordi han har utvist så lite innsikt og virket så polariserende i denne debatten. En ikke-polariserende måte å fremme `vårt` syn på niqab er å fremheve samhandling, kommunikasjon og kjent identitet – til trygghet for alle mennesker i vårt samfunn. Tenk om jeg skulle si at Rajas pynteskjegg virker tilgjort og falskt? Hyggelig? Nei. Men jeg føler det. Jeg ville  likevel aldri sagt det i en tenkt situasjon hvor det ble diskutert et forbud mot skjegg og jeg var i en politikerposisjon til å kunne påvirke. Nei, jeg ville løftet fram andre grunner og ikke negative følelser det evnt ville vekke i meg. Det handler nemlig ikke om liv eller død dette. Det gjør heller ikke niqab eller burkini.

Vi ser den mer usiviliserte siden av Abid Raja i denne debatten. Dessverre. Og med ”argumentene” han bruker i VG intervjuet så virker det for meg som han lar seg styre av sine følelser, følelser han nå har brukt sin stortingsrepresentantposisjon til å fremme. Resultatet av dette er at han fremmer mobbing av de enkeltindivider som bruker niqab og de som står dem nær og på den måten vil presse dem til å droppe niqaben. Skam på Abid Raja.

Nå er det godt vi har Arbeiderpartiet.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/venstre/venstre-raja-kraftig-ut-mot-burka-og-nikabforbud/a/23802043/ 

Først publisert på debatt1.no 24/9.

Gå til innlegget

Takk til verdidebatt - På en søndag

Publisert rundt 4 år siden

En viktig side ved religionsfriheten er frihet fra tvang, skriver Njål Høstmælingen i håndboken `Hva er menneskerettigheter`(2005). En stat som vil følge menneskerettighetene kan ikke tvinge sine borgere til en bestemt religion og må tillate at det

blant befolkningen finnes ulike religioner og tro. Vi, befolkningen, ønsker også å strekke oss mot å følge menneskerettighetene, men i det vi blir foreldre har vi også en rett (og en plikt) til å oppdra våre egne barn. Noe må bestemmes. Et overordnet mål må være å unngå at det som finnes av vold- og skremmebilder i hellige skrifter får være med på å danne grunnlaget for den tro eller overbevisning som skal overføres videre til barn.

I menneskerettighetene forklares tro- og religionsfriheten som en følelsesladet frihet i det at den er så personlig og dermed vanskelig å forklare for andre. Jeg har det eksakt på den måten. La meg fortelle kort om hvordan jeg har opplevd det.

Jeg konfirmerte meg borgerlig i 1988, etter endel refleksjon. Jeg tok ikke lett på denne beslutningen, og med tiden som var til rådighet så endte jeg opp med at jeg ikke kunne si, med hånden på hjertet, at jeg var kristen. Jeg var for kritisk. Dermed ble det konfirmasjon i regi av HEF. Jeg var så borte fra spørsmål om tro i mange år, selv om interessen for å lese om religion alltid har vært levende og jeg har et forhold til buddhisme og til islam fra før av. Ja, også til kristendom fordi min bestemor var kristen og vi ba alltid aftensbønn hos henne. Gjennom musikken har jeg også hatt et slags forhold til kirken hele livet. Så kom 2012, og etter tips fra en debattant på Dagsavisens nye meninger besøkte jeg Vårt Land og verdidebatt for første gang. Dette var helt ukjent land for meg og jeg var skeptisk, og den eneste bjellen som ringte ved Vårt Land var at mitt far, for mange år siden, publiserte i en sjakkspalte der. Men verdidebatt åpnet nye perspektiver for meg og min interesse for religion blomstret igjen. Særlig når det kom til kristendom. Jeg er nok, for de som husker meg, kjent for å være noe frempå og insisterende i tråder på verdidebatt (særlig i begynnelsen). Noen ganger har konflikter oppstått mellom meg og HEF reps. Det har uansett vært veldig lærerikt å få lov til å diskutere og skrive fritt på verdidebatt og jeg ønsker å bruke forumet i framtiden også. Jeg kan huske at jeg tidlig merket meg at det var (og er fortsatt) mange reflekterte, rolige, erfarne og kunnskapsrike stemmer på verdidebatt. Jeg er takknemlig overfor mange av personene jeg har møtt i debatter og jeg opplever verdidebatt som et seriøst og veldrevet forum for debatt om verdier, kristendom og religion. Jeg håper Livssyn og Dialog spalten i det nye forumet, debatt1.no kan være et supplement samtidig som spalten tilfører noe nytt.

Personlig kristen eller et personlig forhold til kristendommen?

I 2015 fikk jeg selv et personlig forhold til kristendommen. Det bare kom. Mitt forhold er litt vanskelig å forklare til andre, men jeg kan nok peke på mulige årsaker til at jeg inngikk et forhold. Det var ulike omstendigheter. Jeg hadde lyst. Jeg trengte. Jeg hadde blitt mer interessert. Jeg arvet en bibel og begynte å lese i den. Men fordi jeg fra før av har et forhold til buddhisme og til islam, kan jeg så ha et forhold til kristendom også? Det høres kanskje dumt ut i andres ører. For min del blir det riktigst å formidle at akkurat mitt forhold til tro er et personlig et og ikke noe jeg lett kan bringe inn i politisk debatt fordi tro for meg er komplisert og sammensatt. Verdier kan heldigvis formidles på mange måter slik at flere forstår. Mange verdier er universelle.

Likevel synes jeg tro er viktig og tro kan være så godt at det fortjener en egen hage.

På debatt1 er det rom for å snakke om, dele og diskutere tro. Livssyn og dialog spalten er inspirert av verdidebatt og jeg ønsker å utvide og supplere ytringrommet for tro, og gir derfor en spalte på debatt1. Tro eksisterer side om side med politikk.

Jeg har bevisst valgt navnet på denne spalten som for å skille det fra øvrig på debatt1, og jeg ønsker å legge til rette for dialog. Der religion er direkte relevant for politikk hører det under andre spalter og kategorier på debatt1. Jeg har selvsagt ikke noe i mot en het debatt i i denne spalten så lenge den er konstruktiv og rettferdig, men jeg har et ønske om at vi iblant kan få føle roen som senker seg. Det trenger vi innimellom. Særlig når det er snakk om tro.

Jeg vil avslutte med, på denne søndagen, å sitere noen passasjer fra Bibelen. Det er fra bergprekenen etter Matteus evangelium og er blant mine favoritter. Jeg har valgt 1930 utgaven fordi jeg har en arvet Bibel. Jeg håper det er forståelig for alle!

Jeg ønsker alle der ute en god søndag, god lesning og jeg ønsker alle hjertelig velkommen til livssyn og dialog og til debatt1 og fortstatt god lesning på verdidebatt! 

Fra Jesu` bergpreken etter Matteus` evangelium:

Matteus` evangelium kap 5

Og da han så folket, gikk han op fjellet, og da han hadde satt sig, kom hans disipler til ham.  2 Og han oplot sin munn, lærte dem og sa:  3 Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres.  4 Salige er de som sørger; for de skal trøstes.  5 Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden.  6 Salige er de som hungrer og tørster efter rettferdighet; for de skal mettes.  7 Salige er de barmhjertige; for de skal finne barmhjertighet.  8 Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud.  9 Salige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn.10 Salige er de som er forfulgt for rettferdighets skyld; for himlenes rike er deres.

Matteus` evangelium kap 6

Ta eder i vare at I ikke utøver eders rettferdighet for menneskenes øine, for å sees av dem; ellers har I ingen lønn hos eders Fader i himmelen.  2 Derfor, når du gir almisse, da skal du ikke la blåse i basun for dig, som hyklerne gjør i synagogene og på gatene, for å æres av menneskene; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn.  3 Men når du gir almisse, da la ikke din venstre hånd vite hvad din høire gjør,  4 forat din almisse kan være i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne dig i det åpenbare.  5 Og når I beder, skal I ikke være som hyklerne; for de vil gjerne stå og bede i synagogene og på gatehjørnene, for å vise sig for menneskene; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn.  6 Men du, når du beder, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør og bed til din Fader, som er i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne dig i det åpenbare.  7 Og når I beder, skal I ikke ramse op mange ord som hedningene; for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord.  8 Gjør derfor ikke som de! for eders Fader vet hvad I trenger til, før I beder ham.

 9 Derfor skal I bede således: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; 10 komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden; 11 gi oss idag vårt daglige brød; 12 og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere;13 og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen. 14 

Gå til innlegget

Hijab er en holdning

Publisert over 4 år siden

Er det viktig for din far, din bror og din mann at du fremstår som a-sexuell i møte med andre?Eller er det viktig for deg?

Førsteinntrykket av et menneske bedømmes utfra hvordan det ser ut, hva de eventuelt sier eller gjør når du ser det og evnt hvilken rolle det har når du observerer det. Jeg husker veldig godt hva jeg tenkte når jeg først så bilde av den norske advokaten Mona Høiness. Jeg tenkte at det er rart at hun har så mye sminke på og at det blekede, lange håret hennes er slått ut når hun prosederer i norsk rett. Jeg følte instinkivt at dette var upassende. Hvorfor følte jeg det slik? Jo, fordi i rollen som advokat så er det bevis og argumenter som betyr alt mens utseende ikke har noe betydning i det hele tatt. Som førsteinntrykk så slår det meg altså at det virker useriøst å bruke så mye tid på å se pen og sexy ut i rollen som advokat og jeg lurer på om fokuset hennes virkelig er på rett sted. I ettertid har jeg sett flere bilder av henne hvor hun kjører samme stil og jeg tenker at selv om det for meg fortsatt oppfattes som upassende, så forstår jeg at vi alle har ulike personligheter og at en selvsagt står helt fri til å sminke seg og se ut helt som en vil. Og gjøre en god jobb! Som observatør må en skille utseende fra profesjonelt arbeid, men førsteinntrykk kan ikke et menenske styre. Det samme prinsipp må gjelde for kvinner som har på seg hijab og løse klær for å skjule sine feminine former. Men hvorfor er det så viktig for disse kvinnene å fremstå som aseksuelle, mens det for Mona Høiness er viktig å fremstå som seksuell? Tradisjon og kultur? Familiemessige årsaker? Opplevelser en har hatt i tidlig alder? Religiøse årsaker? Hvis jeg skal tenke noe om hvorfor Høiness pynter seg som hun gjør i sin rolle som advokat så vil jeg tenke i retning hennes personlighet (og kultur). Deretter vil jeg ikke ønske å gå mer inn i det. Ikke min business. Men når det gjelder muslimske kvinner som dekker seg til så vil jeg tenke  mer i retning av at det er min business fordi begrunnelsen til hijabbruk er ikke personlighet, men religion. En religion er samfunnets business fordi det er en kraft med beskyttelse i menneskerettighetene som kan angå oss alle. Mona Høiness tilhører ikke en organisasjon som skal fremme bruk av mye sminke og utslått langt hår i advokatstanden, hun står kun opp for seg selv og er seg selv. Med religion så er det noe annet.

En kvinne uten sminke, med hijab og lange kåper eller løse klær kan sammenlignes med et jentebarn. En person som ønsker å skjule at hun er kvinne. Altså en person som vil fremstå som en aseksuell person. Menn i egen familie har lov til å se henne som en seksuell person, mens fremmede ikke må eksponeres for dette. Å fremstå som en aseksuell person i offentligheten kan ha positive sider. Det blir fokus på hva man gjør og hva man sier og ikke på hvordan man ser ut og hvorvidt en kan følge tritt med motebildet. Dette er bra saker. Jeg husker tilbake fra et av mine arbeidssteder at en kollega av meg sa (når hun skulle tale vår sak til sjefen): jeg tar på meg et lite skjørt og flørter litt, så får jeg han nok på min side. Jeg svarte bare at det er litt spesielt, men inni meg tenkte jeg at slik oppførsel er helt uakseptabel! Eksempelet sier kanskje noe om hvordan ledere i vesten tar avgjørelser? Jeg kjenner kvinnen i mitt eksempel meget godt og hun er utrolig dyktig i sitt fag. Hun er ingen Mona Høiness type i valgt utseende. Ledere kan motiveres av flere ting  - og noen av dem kan være eller er overflatiske. Jeg er selv tilhenger av, generelt sett, at kvinner og menn kler seg rimelig anstendig i sine profesjonelle roller og de fleste gjør det, men jeg kan godt si at i Norge så har enkelte kvinner gått litt for langt i det å kle av seg.  Sagt noe på spissen. Men er aseksualitet noe bedre?  

Hvis folks førsteinntrykk av en muslimsk kvinne med hijab og løse klær uten sminke er at hun er å sammenligne med et barn så er det kanskje ikke så rart at mange ser et undertrykkende element i dette. Som at hun har en formynder og som at hun må spørre noe om lov før hun kan være med å leke. Der kvinner, som mange i middelklassen i Iran, bruker sminke og viser litt hår så vil vi se dem som kvinner, ikke som aseksuelle barn. Men da mener mange at det ikke er noe vits i å bruke hijab fordi det ikke får den effekt den er ment å ha. Men forklaringen her er nok at i Iran er det påbudt for kvinner å bruke hijab og da vil mange opponnere og ta på seg ekstra mye sminke. Ekstrem lov = ekstreme reaksjoner.

Jeg mener at den gyldne middelvei er den mest fornuftige. Jeg har ikke noe i mot at kvinner dekker til håret og at de kler seg sømmelig – det er helt fint og flott. Men det kan bikke over og bli til barnlig aseksualitet og det mener jeg kan ha dypere konsekvenser som ikke er positive i det hele tatt. Det kan fort bli et element av underdanighet og foreldre-barn forhold (begrepet er hentet fra psykologien hvor det sies at ethvert menneske har både foreldre, voksen og barn mentalitet i seg)mellom mann og kvinne. Det er verken bra for mannen eller for kvinnen.

Hijab er en holdning

Når jeg første gang, for lenge siden, søkte etter forklaringer på hijab så er det min oppfatning den mest troverdige forklaringen er: Hijab of the eyes. Hijab er først og fremst en holdning. Det handler derfor ikke nødvendigvis om klær.

Og det gjelder for både kvinner og menn. 

Gå til innlegget

Om å bli kastet ut

Publisert over 4 år siden

Lederen i AUF, Mani Hussaini, har beklaget sin blodbrusende ytring i egen 1.mai tale hvor han kalte Sylvi Listhaug for en kjerring som bør kastes på huet ut av regjeringen. Det er ordet `kjerring` og `kastes på huet ut` som mange har reagert på.

Hussaini sier som en del av beklagelsen at det han egentlig mente å si var at det er partiene Høyre og FrP som bør bli kastet ut av regjeringskontorene og ikke Listhaug, per se. Dagbladet skriver 1.mai at Hadia Tajik tidligere har kritisert enkelte høyrefolk for sine slagord overfor Gro Harlem Bruntland, på 80 tallet, som lød: Bli kvitt`a. Men hva er egentlig den store forkjellen på å si en vil bli kvitt noen og si at en vil kaste noen ut? Hvorfor er det nå kun fokus på `kjerring` og på `huet ut`- og ikke på `å bli kvitt` eller `fjerne`? Det virker på meg som om politikere og journalister nærmest er forelsket i ord som `fjerne` og `kaste ut` når de skal beskrive nedbemanninger, uønskede personer eller holdninger til kongehuset. For å nevne noen eksempler. Jeg har friskt i minnet VGs oppslag om at "Hadia Tajik vil fjerne kongehuset", noe som førte til mange reaksjoner (og ja, til veldig stygg ordbruk) og påfølgende sletting av kommentarer og utestengelse av debattanter. Ja, det var sikkert riktig `å bli kvitt` en del debattanter  (selv om jeg mistenker at tanken om `å fjerne`kommer svært raskt for en del journalister), men den viktigste foranledningen, etter mitt syn, var VG`s egen overskrift.

På et felt som jeg har fulgt mye med på, peldsyroppdrett, er ord som `styrt avvikling`mye mer vanlig å bruke - mens når det gjelder kongehuset så er det visst `å fjerne` som gjelder. Forstå det den som kan. Et annet eksempel jeg husker er fra Dagens Næringsliv. Her kunne en lese om hvordan Bonnier media kaster ut journalister og videre at de skal fjerne mellom 7-10 journalister som lager bladet BO BEDRE. Her ser vi at både ordet fjerne og kaste blir brukt i to påfølgende setninger. http://www.dn.no/etterBors/2015/09/08/1938/Medier/kaster-ut-journalister 

Min konklusjon er at det er journalister og politikere selv som må ta hovedansvaret for eskaleringen en ser når det legges til `kjerring` og `på huet ut`. Hovedproblemet er ordbruken som handler om å kaste ut og å fjerne. Slike ord inspirerer til mer, ja, skal en kalle det verbal krig fordi ord som å fjerne og å kaste ikke inspirerer til dialog men til polarisering. Som jeg har erfart det så klarer de færreste å opprettholde linjen mellom saklighet og personagrep når blodet bruser og engasjementet er på topp. Å fjerne eller å kaste noen er en ytringer som beskriver en handling og veien er svært kort til å si `på huet ut`. Jeg ønsker derfor, med dette lille innlegget, å rette oppmerksomheten mot at det er den utbredte `fjerne og kaste` ordbruken fra journalister og politikere som er det virkelige problemet - ikke følgesord som kjerring og på huet ut. 

Gå til innlegget

Det er verken seriøst eller verdig for en minister bare å vektlegge en faktor når politikk skal utformes på et bestemt område. Per Sandberg har i det siste vært overtydelig på, at når det gjelder fiskerinæringen så er det kun en faktor som gjelder:

at den skal vokse raskt. Forskerne som har fått i oppdrag å gi råd til regjeringen er forventet å være ambisiøse og enige i regjeringens mål: at næringen skal utvides og vokse slik at den kan gi mer inntekter. Løsningsorientert. Vilje til å få det til. Raskt.

Men det er andre hensyn å ta. Det handler om bærekraft og miljø, og ikke en vill utnytting av havnaturen som har vist seg skadelig for vill fisk og annet levende. Det handler også om problemer med den ekstreme utnyttingen og i mange tilfeller direkte misbruk av fisk, for å oppnå høyest mulig gevinst. Slik utviklingen av oppdrettsnæringen har vært de siste tiår så har produksjon av mat ført til overgrep og misbruk av fisk. Avlusninger med ulike omdiskuterte metoder, hjertestress for fisken, oksygenmangel i ventemerder før slakt, fisk som vil kjempe sg ut av merdene, fysiske skader – og sist - men ikke minst - så er det det store antallet fisk i merder som er et kjempeproblem. Som jo fører til lus, samt at adferdsmønstret til fisk blir endret.

Mattilsynet har i flere år på rad i sine årlige mattilsynsrapporter vist til at det er store problemer og utfordringer i fiskeoppdrettsnæringene her hjemme i Norge. Fiskevelferden og fiskehelsen har vært framhevet som en av den største utfordringen de siste år – da det har blitt mer fokus på fiskehelse etter endringen i dyrevelferdsloven. Veterinærforeningen (13.01.11) sa, i forkant av endringen til dyrevelferdsloven som kom i 2010, om nytt grunnlag for regelverk for fiskehelse:

”I Norge har Dyrevernloven vært lovgrunnlaget for dyrevernsarbeid og håndtering av dyr fra 1974 til 2009.

Dyrevernloven gjaldt også for fisk, men inneholdt svært få paragrafer hvor fisk ble omtalt spesielt. Hvordan de

generelle paragrafene er blitt tolket i forhold til fisk og velferd, har blant annet vært påvirket av tidens syn på

fisk og kunnskaper om dens miljøkrav (herunder vannmiljø), sansesystem, smerteoppfatning med mer.

Internasjonalt regelverk vedrørende husdyrhold inkluderer nå fisk mer på lik linje med andre produksjonsdyr,

også på dyrevelferdssiden. Dette er en relativt ny trend sett i lys av Norges lange tradisjon som fiskerinasjon,

hvor fisk ikke har vært definert som produksjonsdyr.

”Dyrevelferdsmeldingen” fra 2002/2003 påpeker at det ikke er tradisjon for å behandle fisk som sansende dyr i

Norge. Stortingsmeldingen foreslår en etisk plattform som skal være førende for holdninger til og hold av dyr i

det norske samfunnet. Den etiske plattformen fastslår at dyr har egenverdi. Man skal aktivt forebygge sykdom,

skader og smerte og ta hensyn til dyrs naturlige behov. Denne tankegangen er videreført i den nye

dyrevelferdsloven.”

Jeg mistenker at Per Sandberg tenker innenfor en mer gammeldags tradisjon hvor fisk ikke teller som et sansende vesen som nå regnes, i norsk lov, som `produksjonsdyr` på lik linje med andre arter vi har i oppdrett, og at det så er innskjerpede regler for fisk i fangeskap. Jeg er skuffet over at jeg ikke har hørt Sandberg snakke om fiskevelferd og fiskehelse, særlig sett i lys av hvor mange og vedvarende problemer fiskeoppdrettindustrien har hatt der fisken tvinges igjennom et intensivt system og hvor dødeligheten ligger på mellom 16 – 25 %. Mattilsynet har påpekt flere ganger at noe må gjøres – behandling for lus på fisk har mange ganger ført til antibiotikaresistans, mens politikere og oppdrettere kun snakker om store kvantum og høy inntjenting.

Fiskeoppdrettnæringen har fulgt samme mønster for oppstart (oppstarten har vedvart i tiår) som pelsdyroppdrettnæringen. Begge næringer ble tvunget igjennom og det med høy kostnad for livene involvert- ødelagte liv for mink, rev og for fisk. Fiskeoppdrett har vært – og er fortsatt - en stygg industri hvor vilt blir til tamt og passivt. Fangeskap som i sin tur har ført til endrede adferdsmønstre for fisk, tap av livsrom, sykdommer, lus, og menneskelige manipuleringer, behandling og håndteringer m.m.

Folk flest har heldigvis fått med seg den kunnskapen om fisk som har framkommet i forskning på fisk i senere år. Fisk sanser, planlegger sine bevegelser og handlinger, de kjenner smerte, de har konstellasjoner sammen med andre - så de bør få noe igjen for å være i produksjon. En skal ikke ta alt fra dem eller å tvinge frem alt. Antallet fisker i merder må gå ned og en bør stoppe opp i produksjonen og komme ned til et nivå hvor fiskehelse og velferdperspektivet for fisk blir tatt på alvor. Jeg har fulgt noe med på Per Sandberg siden han ble fiskeriminister og jeg har ikke hørt han si ett eneste ord om fiskehelse – noe en skulle tro var et av flere sentrale viktige emner Sandberg må ta på alvor i sin rolle som fiskeriminister.

Alt jeg hører er stadig større bokser / merder for fisken som så blir til høyere inntjening. Som kjent er, der en ikke betaler sine arbeidere noe som helst og en heller ikke mener at en fisks liv skal bli tatt på alvor – der tjener en mest penger. Svært lukurativ business. Jeg har likevel tro på at oppmerksomheten omkring fiskehelse/velferd vil øke i blant oss og at det vil bli umulig for oss å akseptere de høye dødstallene for fisk i merder, luseproblemer m.m. i framtiden. Nei, her trengs det å stoppe opp og vurdere også andre sider ved oppdrettsnæringen – som de som ER i oppdrett – og ikke kun oppfordre til vekst, vekst og vekst. Det er ikke en statsråd verdig. Det er for enkelt og for simpelt fordi kun en faktor er med: vekst. Vekst må veies opp mot andre forhold og interesser også – det gjelder da på alle andre samfunnsområder. Hvis det ikke gjør det så er det en part som blir grovt utnyttet.

Så stram deg opp, Per Sandberg. Oppfør deg i takt med tiden og sett deg inn i alle (forsknings) rapporter de siste år som tar på alvor og dokumenterer store problemer i fiskehelse, massedødelighet og andre mangler på fiskevelferd, og lag så en plan for denne delen av fiskeoppdrettindustrien også.

For Frp kan bedre enn dette! FrP scorer ikke like lavt som partiet Høyre i dyrevelferdspørsmål.

FrP pleier å være litt bedre.

Så får vi nå se. Men jeg har mine alvorlige tvil.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere